Det bør også tilføyes at når n00ber kjører i stykker dieselbilen sin, så er det typisk dieselpartikkelfilteret som går tett. Faktisk, det er fristende å omtale hele bilens konstruksjon, design, kjøreoppsett, væremåte og serviceprogram som en forbanna konspirasjon for å få nettopp denne delen ødelagt hos ukyndige (det vil si normale) bilister. Med litt over gjennomsnittet mekanikerferdigheter - dette er ikke helt trivielle operasjoner å utføre - så kan imidlertid et tilsynelatende vrak reddes. I alle fall lenge nok til at man får den EU-godkjent før videresalg... Uten å ha undersøkt saken veldig grundig, så tipper jeg det er en del mer penger i dette enn i de fem grammene platinametaller du som lekmann ikke har noen reell mulighet til å ekstrahere.

Problemet er at disse metallene er vesentlig mer korrosjonsresistente enn kobber. Palladium kan du lett løse i konsentrert og oppvarma svovelsyre, i konsentrert salpetersyre hvis du har god tid, eller til og med i sterk saltsyre hvis du maler det til et fint pulver først. Så Pd er grei skuring. Med platina må du imidlertid til med kongevann. Og ikke engang det biter på rhodium! Det finnes praktiske løsninger her også, så som konsentrert og oppvarma saltsyre tilsatt rikelige mengder med perklorat, men da begynner det å bli heller utrivelig i laben...

Det er helt riktig at elektrolytiske løsninger kan fikse det utroligste, men så vidt jeg har lest må man fortsatt til med ting som cyanider og slikt for å få taket på platinametallene. Da ville det formodentlig være enklere å løse opp alt annet i katalysatoren enn disse, men det er en annen sak. Uansett, så er det litt utenfor komfortsonen til de fleste kjøkkenbenkkjemikere.

Produktet, uansett hvilken fremgangsmåte du velger, er dessverre alt annent enn rent og må gjennom alskens tungmetallraffinering i etterkant med alt det medfører. I industrien blir gjerne metallet smeltet om i flere omganger, og bare dette steget er knotete å gjøre hjemme - disse metallene har smeltepunkter mellom 2000 og 2500 grader celsius, og det er adskillig mer enn vanlige hobbymetallurger må forholde seg til. Og yielden er ikke spesielt imponerende heller, uten at jeg vil kaste ut noen tall jeg ikke kan gå helt god for.

Det er dette jeg sikter til når jeg sier at lekfolk ikke har noen reell mulighet til å ekstrahere de. Få det til, hvis man har litt peil og guts, og bare vil vise frem en hjemmelaget klump med edle metaller til slekt og venner? Sure. Det er noe jeg har litt lyst til å gjøre selv ved en høvelig anledning. Men å få det til på en måte som på noe tenkelig vis er tilnærmelsesvis forsvarlig? Neppe. Og økonomisk lønnsom i tillegg? Nei. Vi snakker om metoder som involverer helsefarlige og miljøskadelige kjemikalier. Arbeidet er tungvint, møysommelig og langsomt. Det er slike ting man kan gjøre for å bevise at man kan, men neppe noe du vil ha som ditt levebrød i kjelleren.

Jeg tar forbehold om feil, for dette er ikke et emne jeg kan veldig mye om. Det kan godt hende det finnes nokså enkle, lønnsomme og trygge metoder som kan gjøres hjemme uten at jeg har fått det med meg. Likevel blir jeg dypt sjokkert om det ikke er mer penger i å
a) bare skaffe katalysatorene og selge de videre til industrielle aktører som lever av å ekstrahere metaller fra de, eller
b) rense katalysatorene litt med såpevann og høytrykkspyler, kjøpe en VW Jetta som knapt går fremover fordi hele skiten er potte tett til 10 løk, skru litt... og så å selge den videre til 50 til en intetanende sucker.