Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  20 27756
Psykoaktive Valmuer-og dens bruksområder

Denne artikkelen omhandler
Opiumsvalmuen (Papaver somniferum)


http://media-3.web.britannica.com/eb-media/61/43761-004-A6F5BC79.jpg

Dette er den første artikkelen i samleartikkel serien om valmuer. Det vil komme nye artikkler om andre valmuearter senere.

Innledning

I denne samleartikkelen skal jeg ta for meg de forskjellige psykoaktive Valmuene, gi en liten kort fortelling knyttet opp til hver enkelt aktuell plante, og hvordan stoffene deres påvirker den menneskelige kroppen. Psykoaktive valmuer tilhører plantefamilien Papaveraece, som igjen deles inn i undergruppene Papaver, Eschscholzia, Meconopsis, Glaucium, Argemone, som er de slektene vi får mest av psykoaktive stoffer fra. Jeg kommer ikke til å ta for meg syntetiske og halv-syntetiske stoffer slik som heroin og oxycodin, da jeg er heller av den oppfattning at man skal bruke med måte det som har vokst og evolusjonert seg i naturen.

Utseende på planten

Papaver somniferum er en ett årig plante, som spekuleres å orginalt utviklet seg i den asiatiske delen av Middelhavet, for så å spredt seg østover i det asiatiske kontinent, vest og nordover til det europeiske kontinent, så til sørover til de nordlige deler av Afrika. Planten er en blå-grønn stammevoksende plante, som får sidestammer ved bladfestene. Bladene vokser skrått-oppoverm inntill stammen, og er blå-grønne, med taggete kanter rundt. Stammen på planten har få stive hår, noe som skiller den fra andre øvrige Papaver planter, som har stor vekst av hår oppover hele planten. I startfasen av veksten, vokser det mye blader rundt sentrumet nær bakken, hvor stilken kommer senere. I blomstringsfasen begynner planten å produsere små hengende, avlange "hoder" som skjuler blomsten. Det er ikke uvanelig at en plante produserer rundt ca. 7 slike siderstammer ment for nye blomster. Disse vil etterhvert rette seg opp, og hinnen som dekket blomsten, vil sprekke opp og blomsten vil avdekkes. Denne består av en liten umoden, gulaktig kapsel i midten, med støvbærere rundt sentrum, med delikate enkle kronblader. Kronbladene vil være på kapslen i rundt 2-4 dager, avhengig av sub-versjon. Når blomsringen er avsluttet, vil bladverket begynne å mørkne og visne, og kapslene begynner å ese ut og vokse. Etter en to ukers tid fra kronbladene har falt av, er kapslene modne til å høstes. Om de ikke høstes, vil små avluker på toppen av kapslen åpne seg, og vinden vil riste disse ut gjennom disse hullene. Planten dør kort tid etter, men har nå spredt hundrevis av frø, til neste sessong.

Antikk historie og mytologi [COLOR="Red"]Advarsel! Dette kan være u-interessant for noen.[/COLOR]

Navnet til planten, Papaver somniferum, kommer fra de latiske ordene Papaver (valmue) Somni (søvn) og Ferre (bringende). Dette slått sammen, blir til søvnbringende valmue. Som nevnt ovenfor, antas det at Opiumsvalmuen orginalt utviklet seg rundt den asiatiske delen av Middelhavet. Dette kan underbygges, ved at arkeologiske funn har avdekket innskripter og avbildninger fra bl.a den Mesopotamiske kulturen, det antikke Egypt og det antikke Hellas. Man har ofte antatt at den ville opiumsvalmuen, Papaver setigerum, er stamfaren til Papaver somniferum, men nye genetiske funn viser at setigerum har dobbelt så mange kromosoner, og man har avslått denne teorien. Planten har blitt brukt opp gjennom tidene som medisin, rusmiddel og som et rituellt verktøy i det Euroasiatiske og Afrikanske kontinent. Den spredte seg med kjøpsmenn, fugler, vinden og nomader. Det antas at valmuen spredte seg fra Middelhavet, vestover mot Hellas, Sørover mot Egypt og andre nord-afrikanske land, og østover mot Midtøsten med Mesopotamia (Sumeria, Babylon og Assyria) og Persia.

Man kan datere den menneskelige bruken av Papaver somniferum helt tilbake til den Neolittiske tiden, grunnet arkeologiske funn i Sveits av rester av frø og opium, rundt gravplasser og bosettninger. Man mener at befolkningen i den Neolittiske tiden anså opiumsvalmuen som symbolet på underverdenen, og man gav den avdøde opiumprodukter til hjelp for reisen til underverdenen. Dette er oppsiktsvekkende oppdagelser, da den Neolittiske kulturen fant sted for 10 000 år frem til 5 500 år siden, noe som tyder på at planten har vært brukt av mennesker i veldig lang tid,

Historien fortsetter, og planten har nå spredt seg over et stort område fra den antatte opprinnelsesstedet, området øst for Middelhavet. Kjøpsmenn har tatt med seg frøene til Mesopotamia, det store og mektige området hvor bl.a Babylon og Sumeria lå. Det er i Sumeria hvor opiumsvalmuens kraft begynte å spre seg. Her ble valmuens egenskaper høyt verdsatt, som de kalte Hul Gil, som betyr urten av glede. Sumerene var de første som nedskrev plantens egenskaper, og det første skriftlige eksemplaret er rundt 4 000 år gammelt.

I det antikke Egypt var opiumsvalmuen også høyt ansatt, faktisk såpass høyt at gravkammerene til faraoene, var dekorert med avbildninger av Papaver somniferum, samt Alrune og den hellige blå vannliljen, Nymphaea caerulea. Det er også en viss enighet om at dronning Cleopatra sin berømte kjærlighets-eliksir innehold en blanding av opium og Alrune, oppløst i palmevin.
I oldtidenens Egypt, ble det nedskrevet en farmasi bok i 3 550 år siden, Ebers Papyrus. I denne medisinske boken nevnes de medisinske aspektene ved bruken av opium, og et av bruksområdene var for å stillne overstadig gråtende barn. Avhengighet i antikken var ikke vanlig, noe som er blitt funnet ut gjennom flere tekster. Det står dog i flere tekster fra ulike kulturer at planten kan gjøre godt, men samt vondt om den brukes feil. Jeg siterer fra Paracelsus:

"All things are poisonous; it is a matter of dosage whether a substance kills or cures"

Videre kommer vi til det antikke Hellas, landet som forgudet planten innenfor medisin og mytologi. Opiumsvalmuen nevnes i alle de antikke greske farmasøytiske skriftene skrevet av de store personene som Dioscorides, Hippocrates, Avicenna, Galen samt fler. Et utdrag fra en av Dioscorides skrifter beskriver prossedyren om hvordan høste inn latexen/melken fra kapslene, og hvordan nyttegjøre den. Her er et sitat.

"Those who wish to obtain the sap (of the Poppy) must go after the dew has dried and draw their knife around the star in such a manner as not to penetrate the inside of the capsule, and also make straight incisions down the sides. Then with your finger wipe the extruding tear into a shell. When you return to it not long after, you will find the sap thickened and the next day you will find it much the same. Pound the sap in your mortar and roll the mass into pills."

Opiumvalmuens mytologiske del i den antikke greske kultur, var sterkt knyttet opp mot de hedenske gudene deres. Valmuen var hellig for søvnguden Hypnos, som ofte er avbildet med valmuekapsler i hendene, rundt hodet og ved inngangen til hans søvnige rike. Mytologien rundt dette var at Hypnos skulle bringre frem profetiske drømmer og lindre den emosjonelle traume smerten mange fikk på den tiden.I det greske tempelet Aesclepius på øyen Kos, ble det utført medisinske ritualer for søvnterapi. De som utførte ritualet/behandlingen, lagde et brygg bestående av opiumsutrekk, for å fremkalle visuelle drømmer som skulle kunne vise hvordan man skulle behandle den syke.

Grunnet den kraftige saften fra opiumsvalmuen som kan både lindre og gi den evige søvn, ble planten også knyttet til underverdnens gud Hades som styrer de dødes verden og symbolet på død, Thanatos. Disse symbolyserer at om opium ikke respekteres, vil det føre til den edelige, og evige søvn. Dette med at Papaver somniferum har dødelig effekt i store doser, viser at flere kulturer, slik som den neolittiske kultur, har hatt, eller til og med adaptert fra hverandre, at planten symboliserer underverdenen. Det er óg en myte om at man kunne lagde en magisk eleksir av valmuekapsler som gjør deg usynelig når du vil, sannsyneligvis p.g.a. At Hades selv hadde en slik usynelighetskappe når han kiddnappet sin ektefelle, Persephone.

Gudinnen Dementer var guden som hersket over elementet jord. Valmuer var hellige for Dementer, siden hun lærte menneskeheten jordbruk og hvordan man dyrker fram ulike nyttevekster, deriblandt opiumsvalmuer. Opiumsvalmuene var det perfekte symbol, da de symboliserte fertilitet, p.g.a dens høye frøproduksjon pr. kapsel og svulmende kapsler. Grunnet symbolet på fertilitet, samt opiumens afroditiske virkning, medvirket dette til frukbarhetsritualer til denne gudinnen. Hvert år ble det holdt en invielsesritualer av kulten De eleusinske mysterier for gudinnene Demeter og datteren Persephone i Elusis, hvor det ble servert en hemmelig rituell drikk, som spekuleres av de lærde at opium var en av ingrediensene, men dessverre får vi foreløpig ikke vite med sikkerhet hva denne magiske rituelle drinken inneholdt, da den er en av oldtidens best bevarte hemmeligheter.

Ifølge den antikke greske mytologien, sies det at opiumsvalmuen skal ha kommet fra tårene til kjærlighetsgudinnen Afrodite mens hun sørget over tapet fra hennes kjærlighet Adonis. Mytologien sier videre at Afrodites fødested var Kypros, stedet hvor dyrkingen av valmuen var størst i det antikke Hellas. Det var fra Kypros eksporten av opiumsprodukter og frø første gang ble sendt til Egypt, hvor de utablerte seg og ble en viktig del av deres kultur.

P.g.a kjærligetsgudinnen Afrodites assiasjoner med valmuen, samt den euforiske og afrodisiske virkningen av opium, ble bruken meget populær blandt folkloristikk kjærlighets magi under middelalderen. Under denne tiden var opiumsvalmuer den hoved urten for mange ulike kjærlighets eliksier for sjarmering, og ulike andre emosjonelle tiltrekkninger.
Opiumsvalmuer og dens produkter ble også brukt som et medium i spådomsritualer for å kunne fortelle utkommet av kjærlighets affærer, eller kunne love identieten til til fremtidig ektefelle. Ritualet ble utført ved at personen det gjaldt, skrev et spørsmål på et stykke pergament, for å gjemme lappen inni en valmuekapsel som han/hun la under puten sin for å oppnå en profetisk drøm.


De store frøansamlingene i oppsmvulmede valmuekapslene har som tidligere nevnt hatt et symbol for fruktbarhet og velstand. I den antikke verdenen rundt Middelhavet, spesielt Hellas, disse har man ment har en magisk virkning, For å formidle disse magiske kreftene som en overflodisk hylling for det nye året, var det vanlig blandt befolkningen å lage en type søtt brød, laget av valmuefrø som en magisk rett for nyttårsaften. Alternativt Kunne man lage et halskjede bestående av forgylte valmuekapsler, som skulle bæres med skjarm. Dette var ikke det eneste man brukte valmuefrøene til, interessant nok var at om man gjemte valmuefrø i skoene til en kvinne, ville henne bli ufruktbar, om dette var en slags form for prevansjon vet jeg ikke.

Til slutt på historie og mytologi seksjonen, vil jeg fortelle om et siste ritual med valmuefrø.

I oldtiden ble valmuefrø ansett som en effektiv kur mot å holde vampyrer og demoner unna. Dette var underverdens skapninger, og siden planten ble ofte ansett av flere kulturer som underverdens plante, skaper dette er balanse i det jeg kommer til å fortelle. Når en ond skapning slik som demoner og vampyrer jakter på deg, skulle man kaste en håndfull med opiumsvalmue frø opp i luften på veien bak deg. Ondskapens skapninger ville så stanse opp og glemme byttet sitt ved å føle at den ikke lengre kan forfølge byttet, og begynne å starte å plukke opp frøene og telle dem alle.
Kaktusklan
Dark_Shadows's Avatar
Trådstarter
DEL 2:

Litt om Papaver somniferum

Den mest kjente av dem alle er vel Opiumsvalmuen (Papaver somniferum). Dette er planten mennesket har kultivert og brukt i flere tusen år til å lage smertestillende/søvnindyssende medisiner, frø til mat, og som rusmiddel. Planten er en ett åring plante, som best trives med mye sol og god, drenert sandjord blandet med gjødsel og bark for opptimale vekstresultater. Rotsystemet vokser hovedsakelig vertikalt. Veksttid fra frø til moden plante er ca. 75 dager. Planten får fine, delikate kronblader som varer rundt 1-2 dager, før de faller av og avdekker frøkapslen. Det er denne kapslen man er mest interessert i på planten, da denne delen har høyest konsentrasjon av aktive virkestoffer som morfin, kodein, papaverin, Thebain og fler som er beskrevet i en egen del av artikkelen. Disse stoffene produserer planten som et forsvarsmiddel mot innsekter og dyr som prøver å spise på den.

Varianter

Denne planten er høyt ansett blandt hage interesserte óg, og det er derfor blitt utviklet utallige versjoner av planten til både ornament og farmasøytisk bruk. Dissse har forskjellig vekst, blomst, kapselform og alkaloidinnhold.

Noen av disse er:
Afghan Special (versjonen de dyrker mye i Afghanistan, er potent og avgir mye latex/melk)
Laurens grape. (sjelden versjon dyrket frem av en fransk dame)
Danish flag. (potent variant, med røde kronblader og et hvit kors i midten)
Hens & Chicks. ( en variant som har en krans av mange små kapsler rundt hovedkapslen)
Gigantium. (produserer store kapsler på størrelser med et eple, lager mye frø)
Izmir bush poppy (produserer mye latex/melk)
Peony variasjoner. (har dobble sett med blader som holder lengre)
Cherry glow.
Tasmanian (en farmasøytisk variant med høye alkaloid nivåer)
Hungarian Blue
Turkish commercial. (farmasøytisk variant for det globale markede)
Pershian blue/white. (mangler frø-åpninger på toppen av kapslen. Dyrkes i Midtøsten)
Asian OB. (avlange kapsler, som er potente. Er en av de som brukes i Det Gyldne Triangel)
Og mange flere

Ulike dyrkemåter

Papaver somniferum er en lett plante å dyrke fram som ikke krever mye stell, men samtidig finnes det forskjellige dyrkemetoder for de som er ekstra interesserte, eller ikke har muligheten til å dyrke dem i hagen.

Forskning fra India på 1970-tallet, tyder på at varmt, tørt klima med mye nitrogenholdig avfallsstoffer fra planter/dyr, øker morfinprosenten i de farmasøytiske variasjonene. Normalt morfinnivå i de tilgjengelige variantene er på ca. 10%.
Et triks for å få planten til å produsere flere kapsler, er å knipe av den aller første blomsterknoppen som dukker opp blandt bladverket. Ang dyrkemetoder kommer jeg til å gå inn på tre felter.

Vindusdyrking

[COLOR="red"]Viktig![/COLOR] Ved vindusdyrking skal man starte rundt sen Mars måned/April, da dagene blir tilstrekkelig lengre. Valmuer tåler også veldig dårlig å bli transplantert.

Når man sår frøene, vil man helst legge dem forsiktig oppe på jorden du skal bruke under dyrkingen. Valmuefrø trenger sol, oksygen og fuktighet for å kunne spire, så sprikle dem forsiktig over jorden, og dekk med et veldig tynt lag, porøst jord. Jorden i potten skal inneholde 1,5/3 sand, 0,5/3 bark og 1/3 lett jord. Valmuer ar røtter som vokser vertikalt, noe som betyr at man burde bruke en potte som er bred nok. Etter noen få dager til 3 uker maks skal spirene begynne å vokse. Man skal ikke dytte den lange "roten" ned i jorden, selv om man tror det er best for planten. Hvofor man ikke skal dette, er pga råte planten vil utvikle nederst ved bladansamlingen. Ha plantene i et solrikt vindu, når dagene begynner å bli lengre. I startfasen av veksten skal jorden holdes fuktig med en vannsprayer. Senere uti veksten skal valmuer ha moderate mengder med vann. Tilsett ca. Hver andre uke når plantene har vokst seg større, svak næring, helst organisk næring du får kjøpt på
plantasjen.
Når plantene har begynt å vokse oppover med stilk, kan det være nødvendig å ha støtte de opp, da stammene er svake p.g.a at de ikke får vindmotstand i et vindu. Blomstrer når solen står lengst på himmelen.

En video om Vindusdyrking: http://gardenerezine.com/2012/07/ind...ppy-gardening/

Innendørs med lysstoffrør

Samme fremgangsmåte som beskrevet over, men her bruker man en spesiell type lysstoffrør som har 6500 Kalvin eller over, disse kan kjøpes gjennom Designbelysning sine nettsider/eller butikk i skippergata i Oslo. Når du dyrker innendørs med lysstoffrør, er det viktig å ha lysene relativt nærme plantene i startfasen for så å heve dem etter hvertsom de vokser. Dette er p.g.a at plantene vil strekke seg ettter lyset. Når du starter plantene, skal de ha 12 timer lys, når de begynner å bli større og voksne 18/6 timer lys, og tilslutt 24/0 timer lys når de skal blomstre. Altså helt motsatt av Cannabisdyrking. Dessuten er det viktig å huske på at valmuer trives best med varm dag, og en kjølig kveld, spessielt i de første månedene. Dette kan du løse ved å ha dem i en kjeller, og om dagen skrur du på en eller flere varmeapperater. Det anbefales å ha en vifte eller to for å styrke stammene til plantene, slik at de kan bære flere kapsler.

Innendørs grow-logg med lysstoffrør: http://www.shroomery.org/forums/show...1/fpart/1/vc/1

Hydroponisk:

Dette feltet minner veldig mye om seksjonen om dyrking med lysstoffrør, men hovedforskjellen er at du dyrker i en tank med vann som spruter opp næring og fulktighet på røttene i stedet. Man planter frøene i rockwool, som du fukter til frøene spirer. Deretter setter du spirene i rockwool ned i det hydroponiske anlegget. Om man ikke har et slikt selv, kan man lage et relativt enkelt, men som ikke er veldig praktisk. Dette har jeg ikke store erfaring med selv, men jeg kom på denne løsningen:

Egen idé: Du finner fram noen store og små bøtter. I den lille bøtten setter du et lokk oppå, kutter til ønsket størrelse for rockwoolen, for så å kutte ut mange små hull i bunnen av bøtten, slik at vann og næringsstoffer kan fukte røttene. Denne lille bøtten setter du oppi den litt større bøtten, som du har kuttet et hull langt nede til vanningsannlegget. Derretter legger du inn en vanningsslange i det ene hullet, som kan rense ut vannet til det er lavt nok nivå i bøtten når planten/e ikke trenger vann og næring. Vannslangen henger du så oppover for å skape en vannlås. Når det er tid for å vanne plantene igjenn, løfter du den lille potten opp, og fyller på med mer vann. Det totale vannvolumet i den store bøtten bør byttes reglemessig, for å sikre at det ikke danner seg uønskete mikroflora. Jeg anbefaler alikavel ikke denne løsningen, da et sikkelig hydoponisk anlegg er mye bedre. Dette var kun ment som en billig, nødløsning.

Her er en fin grow-logg om hydroponisk dyrkning: https://mycotopia.net/forums/holding...-grow-log.html

Fremgangsmåter for bruk:

Rå-opium
For å høste inn disse psykoaktive stoffene som finnes i den hvite "melken", snitter man som regel tre snitt på 0,1-0,2 mm i kapslene. Da vil melken renne ut og stivne. Denne melken skal ha en bitter og en kraftig "kjemisk" smak og lukt. Denne kan du skrape av etter ca. et døgn når den har stivnet og blitt brun, og du vil da ha rå-opium som du kan enten fordampe, lage te/tinktur ut av, eller videreforedle til morfin, kodein, heroin osv. Inntaksdose for rå-opium er først en klump på størrelse på et fyrstikkhode. Om opiumen skal røykes (fordampe), er den tradisjonelle metoden å ha en pipe i bambus, elfenben, fine bergarter osv med keramikk brønn, som er varmes opp med med en oljelampe. I dag kan man også gå for andre enklere og billigere løsninger, slik som lyspære vaporizeren.

Valmue-te
En annen populær metode er å kappe av kapslene med ca 10 cm stilk, for så å la tørke en ukes tid +. Når det er ferdig tørket knuser du kapslene (føene kan du ta vare på til senere dyrking) og stilkene lett, for så helle dette oppi en elektrisk kaffekverner, for å ende opp med et fint pulver. Videre finner du fram en kasserolle, heller 1-2 kopper vann oppi, klemmer juicen fra en til to hele sitroner oppi, for så å helle over valmuepulveret i kasserollen. Ta på et gjennomsiktig lokk, og la det små koke i 5 min. Skru deretter temperaturen ned, slik at den holder seg varm konstant. Pass på så det ikke begynner å koke, dette vil ødelegge opiat molekylene. Dette lår du stå i 3 timer, for så å legge et tynt håndkle (cheesclooth) over en kanne. Nå skal du helle alt som var oppi kasserollen, over i denne kannen gjennom håndklet. Når all væske har rent gjennom, samle valmuerestene i håndklet, og begynn å klem og tvinn ut hver eneste dråpe. Nå har du opiums-te.
Restene av valmuepulveret fra te-lagingen kan du ta vare på, og putte oppi en pose som du legger i fryseren. Denne gjennbruks teen vil ha omtrendt halve styrken som orginal teen hadde.

Doser (kaplser varierer i størrelse og potens, så pga det kan det variere på antall kapsler)
- nybegynner: 1-3 kapsler
- viderekommen/noe toleranse: 3-5
- for opiat avhengige: 5-8
-----[COLOR="red"]anbefaler alle som leser dette å lese litt på erowid også[/COLOR]----

Pod Putty
Om du har lyst å lage et ekstrakt, enkelt og greit, er det bare å helle over væsken igjen over i kasserollen på lav tempreratur og la det fordampe til du sitter igjen med noe mørkt tykt sirrup i bunnen av kasserollen. Dette kan du skrape av, og rulle til små baller.
Disse ballene er ikke egnet for røyking, men heller til å lage te av, eller spise den.

Spise rå

Ferske valmuekapsler fra Papaver Somniferum, kjent som opiumsvalmuen, kan også spises ferske/rå for å oppnå en virkning. Denne inntaksmetoden er lite gunstig, da valmuer inneholder veldig mye fiber, noe som kan i for store doser skape ytterlige problemer med fordøyelsen, i tillegg til alkaloidenes dempende virkning på tarmmusklaturen.
Kaktusklan
Dark_Shadows's Avatar
Trådstarter
DEL 3:

Fysiologiske, psykologiske og farmasøytiske virkninger av opiater i den menneskelige kropp:

Denne delen vil jeg gjerne takke Afasar for mye nyttig informasjon. Det har vært til stor hjelp.

Alkaloidene fra opiumsvalmuen tilhører neurotransmittergruppen kalt opioder. I den menneskelige kroppen vår finnes det kroppslige opioder, slik som peptidet β-endorfin, som blir produsert i Hypothalamus og bukspyttkjertelen. Et annet transmitter opiod er enkefaliner, som kroppen produserer gjennom nerveceller.
Alkaloid-opiodene fra planten har Isokinolin som grunnstruktur, og binder seg til ulike reseptorer i sentralnervesystemet som finnes bl.a. hjernen og ryggmargen.

Vi har følgende opiod reseptorer, og her vil det også beskrives reseptorenes fysiologiske og farmasøytiske virkninger:

δ-opioid reseptor (δ1, δ2)

Beliggenhet:
  • Hjernen
    • -Hjernebroen
    • -Amygdala
    • -hjernebarken
    • -Luktsentere
  • Perifere nervesystem
Funksjon:
  • Anti-depressiv
  • Stimulerende/krampe
  • Fysiologisk tilvenning
  • Respirasjonsdepresjon

κ-opioid reseptor (κ1, κ2, κ3)

Beliggenhet:
  • Hjernen
    • -Hypothalamus
    • -Grå substans
    • -Claustrum
  • Ryggmargen
    • -substantia gelatinosa centralis
  • Perifere nervesystem
Funksjon:
  • Analgetikum
  • Bedøvende/sløvende
  • Miose (Små pupiller)
  • utskillelsedemping av ADH
  • Dysfori

μ-opioid reseptor (μ1, μ2, μ3)

Beliggenhet:
  • Hjernen
    • -Hjernebarken
    • -Talamus
    • -Striosomes
    • -Grå substans
    • -Rostral ventromedial medulla
  • Ryggmargen
    • -substantia gelatinosa centralis
  • Perifere nervesystem
  • Fordøyelsessytemet
Funksjon:
  • μ1:
    • Analgetikum
    • Fysiologisk tilvenning
  • μ2:
    • Respirasjonsdepresjon
    • Miose
    • Eufori
    • Forstoppelse
    • Fysisk tilvenning
  • μ3:
    • Mulig blodåreutvidelse

Nociceptin reseptor

Beliggenhet:
  • Hjernen
    • -Grå substans
    • -Amygdala
    • -Hippocampus
    • -Septal området
    • -Habenula
    • -Hypothalamus



Et utvalg av alkaloidene

Soffene som produseres i planten har Isokinolin som grunnmolekyl, noe som betyr at alle påfølgende alkaloider nevnt er derivater av Isokinolin og dens andre forbindinger. Kodein, samt flere omdannes i leveren til morfin gjennom cytokrom P450-enzymet CYP2D6. I den farmasøytiske verdenen brukes Thebain til å fremstille bl.a syntetisk Kodein, og syntesere til syntetiske opiater som buprenofin og Oxycodon. Det brukes også naturlig Kodein til å fremstille syntetiske opiater slik som Hydrocodone.

Her er en oversikt og molekylstruktur over noen av alkaloidene i Papaver somniferum:

Morfin:
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/33/Morphin_-_Morphine.svg/200px-Morphin_-_Morphine.svg.png

Kodein:
http://www.edinformatics.com/interactive_molecules/3D/codein_structure.jpg

Papaverin:
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7b/Papaverin_-_Papaverine.svg/200px-Papaverin_-_Papaverine.svg.png

Thebain:
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1f/Thebaine_skeletal.svg/200px-Thebaine_skeletal.svg.png

Oripavine:
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3d/Oripavin.svg/150px-Oripavin.svg.png

Noscapine (Narcotine):
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/33/Narkotin_-_Narcotine.svg/200px-Narkotin_-_Narcotine.svg.png

Laudanosine:
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a8/Laudanosine.svg/200px-Laudanosine.svg.png

Narceine:
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/fc/Narceine.svg/220px-Narceine.svg.png

Protopine:
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a8/Protopine_structure.svg/200px-Protopine_structure.svg.png

Scoulerine:
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/d7/Scoulerine.png





Her er en interessant artikkel om komplett innhold av alkaloidene i flere valmuearter, ser ut som at Papaver Soniferum ikke er der, men alikavel meget spennende: http://www.iupac.org/publications/pa.../7404x0557.pdf

Effekter på den menneskelige kropp:

I planten Papaver somniferum inneholder det en rekke stoffer kalt opiater. Disse stoffene binder seg til de fire opiat-reseptorene våre i sentralnervesystemet, og det perifere nervesystem i hjernen, rygg og kropp. Som nevnt tidligere binder de seg til disse reseptorene: δ-opioid, κ-opioid, μ-opioid og Nociceptin, hvor μ-opioid resptoren er den viktigste i forhold til både smertelindring og rus.

Når reseptorene blir stimulert, foresaker det en hovedsakelig dempende effekt, samt små stimulerende virkninger på nervesignalene våre.
Somatiske effekter:
De somatiske (kroppslige) effektene resulterer i at man blir sløv/søvnig, får eufori, får dårlige reflekser, nedsatt reaksjonsevne og mer. Sansyligvis skyldes kløen mange opplever, stimulering fra μ-opioid reseptorene i det perifere nervesystemet. Stimulering av opiod reseptoren μ2, foresaker en dempende effekt på nerveforbindelsene i tarm musklaturen, noe som oftest gir forstoppelse i fordøyelseskanalene.

Når μ2 opiod reseptorene som skaper eufori, og μ1 reseptorene som skaper analgetikum stimuleres, vil dette gir en intens, varmende lykkefølelse som for mange føles ut som å sveve på en eng. P.g.a δ-opioid, μ1-opioid og μ2-opioid reseptorenes dempende virkning på pustesenteret i hjernen, senkes hosterefleksen og pustesekvensen blir svakere og tregere, noe som ved overdosering kan føre til død som følge av respirasjonssvikt. Grunnet den overstadige flommen av signalstoffer til δ-opioid reseptorene og μ2 opiod reseptorene, trekker pupillene seg sammen (miose) til knappenål størrelse. Dette reduserer nattsynet til en som bruker et opiater.

Tilslutt vil jeg avslutte med at dette var første del av en serie som tar for seg psykoaktive valmuevekster. Neste artikkel vil omhandle mest sannsynlig Rød Kornvalmue.
Håper denne artikkelen ikke har vært for tungt å lese, med mye skrivefeil, da jeg har drålig syn som påvirker min skrivemåte.

Takk for meg
Veldig flott og informativ tråd! Her synes jeg du fortjener all skryt du kan få. Ser frem til ytterligere bidrag fra deg!
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Raskere en vinden
P-freak's Avatar
Svært bra skrevet, dark shadows. Credz til deg! Jeg kan ikke skjønne at en tråd med slik kvalitet har fått så lite oppmerksomhet. Så jeg tar meg friheten til å bumpe denne litt jeg, så dem som evt ikke har fått muligheten til å se den nå kan få muligheten.
Flott tråd har du noen personlig erfaring med Opium Ts? Veldig nysgjerrig på å prøve opium. Er det veldig annerledes enn andre opiater som Kodein og Oksykodon?
Kaktusklan
Dark_Shadows's Avatar
Trådstarter
Sitat av Ole2005 Vis innlegg
Flott tråd har du noen personlig erfaring med Opium Ts? Veldig nysgjerrig på å prøve opium. Er det veldig annerledes enn andre opiater som Kodein og Oksykodon?
Vis hele sitatet...
Har personlig erfaring ja; både i inntaksform av å "røyke", samt oralt i form av å lage kapsel-te samt lage tinkurer og pod putty. I opium er det jo det fulle spektrumet av naturlige opiater tilstede under inntak, men jeg vil si effekten av det er en varm følelse i kroppen, lettelse, drømmetilstedeværelse følelse, eufori, en form for stimulering fra bl.a thebainen samt den sederende effekten fra hovedsakelig morfin, kodein o.l.

Jeg bruker Oxynorm mot smerter, og vil si at effekten opium v.s. oksykodon er noe anderledes, da jeg selv oppfatter oksykodon som et anelse mer stimulerende stoff (sikkert p.g.a. at det er et thebain dervirat). Forskjellen ligger i at opium inneholder langt fler pskykoaktive stoffer, noe som gir en mer fler spektret rusopplevelse. Men igjen, jeg råder ingen til å missbruke denne planten, samt vise den stor respekt ved inntak for å unngå å innta en lethal dose.
Håper dette svaret dekket dine spørsmål, hvis ikke er det bare å spørre/si i fra :-) beklager om noe evt. er skrevet feil, siden jeg er ganske trøtt i dette øyeblikk
▼ ... over en uke senere ... ▼
Bra skrevet. Er det greit for deg om jeg poster det på bloggen min?(narkopolet.tumblr.com)
Denne tråden fikk meg akkurat til å plante noen Black Peony som jeg hadde liggende.
Bra samleartikkel! Jeg har jo (selvfølgelig) god kunnskap om farmakologi/farmakognosi-delen, og det var mye bra innhold der! I tillegg var det kult å få lest om historie, mytologi, dyrking etc. Altså; veldig bra :P
Kaktusklan
Dark_Shadows's Avatar
Trådstarter
Sitat av skytouch Vis innlegg
Bra skrevet. Er det greit for deg om jeg poster det på bloggen min?(narkopolet.tumblr.com)
Vis hele sitatet...
Ja, det er helt greit at du poster denne artiklen på bloggen din, det bare gleder meg :-) Setter stor pris på om du tar med at den er skrevet av meg

Sitat av Vargas Vis innlegg
Bra samleartikkel! Jeg har jo (selvfølgelig) god kunnskap om farmakologi/farmakognosi-delen, og det var mye bra innhold der! I tillegg var det kult å få lest om historie, mytologi, dyrking etc. Altså; veldig bra :P
Vis hele sitatet...
Tusen takk for gode tilbakemeldinger! Det jeg har savnet på rusmiddel forumet når det lages tråder, er at de ofte ikke inneholder/går dypere inn på slike seksjoner som mytologi, historie osv. Som det står skrevet, er dette en samleartikkel, hvor jeg kommer til å lage flere slike tråder/artikkler om ulike valmuer, men har desverre mye foregående fortiden, så neste har blitt utsatt/er fortsatt litt forsatt utsatt.

Så en liten avstemmning: Neste artikkel tenker jeg å skrive om en annen valmueplante, hvilken ønsker dere skal komme først? California valmue, rød kornvalmue, glaucium flavum, pigg valmue eller nepalsk valmue?
Skriv om Papaver bracteatum :-)
Har røket masse opium.

Bruker da å varme opp en ståltråd med gassbrenner får så å være såvidt borti opiumen så det blir røyk, og suge røyken gjennom sugerør el lignende.

Blir en slags kose sosial prosess der man sitter på gulvet.

Eneste kjipe er at man seff blir hekta etter ei stund.
Herlig tråd. Veldig informativ. Har savnet en skikkelig god tråd her på rusmiddelforumet, men dette var verdt ventinga =)
▼ ... over en måned senere ... ▼
Det kan være verdt å vite at varianten Tasmanian Purple er den mest potente.
Da fikk jeg endelig postet denne på bloggen min. Krediterte deg i introduksjonen

http://narkopolet.tumblr.com/post/54...-opiumsvalmuen

Gleder meg til fremtidige artikler.
▼ ... mange måneder senere ... ▼
Noen som vet hvor man får kjøpt frø til P. somniferum?
Ungodly freak
Mexxy's Avatar
Sitat av Sunny-Den-Lille Vis innlegg
Noen som vet hvor man får kjøpt frø til P. somniferum?
Vis hele sitatet...
http://www.bogrontrom.no/papaver-somniferum-valmue/
Sitat av Sunny-Den-Lille Vis innlegg
Noen som vet hvor man får kjøpt frø til P. somniferum?
Vis hele sitatet...
Stikk til din nærmeste blomsterforhandler. Har funnet disse frøene i ~alle forretninger jeg har handlet blomster.
Hvorfor gidde å prøve å lage opium? De opiumsvalmuene du lovlig får kjøpt (frø til), inneholder svært lite morfin ++, men mye annet ubehagelig. For det er 2 underarter av opiumsvalmue; den du får dyrke i hager er Papaver somniferum ssp. setigerum (Papaver setigerum), mens den som blir brukt til opiumfremstilling er Papaver somniferum ssp. somniferum. Og det er P. s. ssp. setigerum det er bilder av her, og du får kjøpt frø av. Altså bortkastet! Antageligvis ender du opp med et solid spysjau og lite rus, om du røyker noe særlig med "opium" av disse.
▼ ... flere år senere ... ▼
Gammel tråd med godt innhold, som ga meg inspirasjon til å teste Valmuer. Nå er det like før��