Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  9 3076
Tom og sliten, kald og lysten på den mørke siden igjen. Hva gjør man? Dag etter dag våkner jeg opp i den samme ekle leiligheten med ingen plan. Ingen som trenger meg noen plass, hvorfor det? Jeg vil bare føle at noen trenger meg til noe, en jobb eller ett eller annet. Men jeg kan ikke jobbe, for jeg har akkurat begynt på arbeidsavklaringspenger.

Så hva gjør man? Jeg har vært flink og holdt meg i 3 uker uten dop, noen dager streifer ikke tanken meg en gang, mens andre dager er så forbanna vanskelig.
Sitat av Wonderland Vis innlegg
Tom og sliten, kald og lysten på den mørke siden igjen. Hva gjør man? Dag etter dag våkner jeg opp i den samme ekle leiligheten med ingen plan. Ingen som trenger meg noen plass, hvorfor det? Jeg vil bare føle at noen trenger meg til noe, en jobb eller ett eller annet.
Vis hele sitatet...
Det behøves alltid hjelp ved frivillige senter.
Her har du et fint eksempel:
http://www.dyrebeskyttelsen.no/nyhet...p#.Unnc5_lLOHg

Det vil alltid være noen der ute som trenger deg Oppsøk alternativer der ute, og få dagene dine til å lyse mer opp Det gjør utrolig godt å kunne være til hjelp for noe eller noen.
Hva med å begynne med noe utdanning eller slikt da? Da kan du jo ihvertfall bevise litt ovenfor deg selv
Sitat av Obster Vis innlegg
Det behøves alltid hjelp ved frivillige senter.
Her har du et fint eksempel:
http://www.dyrebeskyttelsen.no/nyhet...p#.Unnc5_lLOHg

Det vil alltid være noen der ute som trenger deg Oppsøk alternativer der ute, og få dagene dine til å lyse mer opp Det gjør utrolig godt å kunne være til hjelp for noe eller noen.
Vis hele sitatet...
Det har jeg ikke tenkt på faktisk :-) Skal kontakte de her i Bergen, takk for tipset!

Sitat av legalize_it Vis innlegg
Hva med å begynne med noe utdanning eller slikt da? Da kan du jo ihvertfall bevise litt ovenfor deg selv
Vis hele sitatet...
Jeg begynte nå i slutten av august, men jeg skal snart begynne på medisin og har mye timer og avtaler hos psykolog og sykehus, så jeg hadde mye fravær bare på 1 mnd. Men hovedproblemet var vel at jeg mistet motivasjon, jeg var supermotivert en uke og så var jeg dritt lei.
Sær slabbedask
Atal's Avatar
Kanskje dette kan være noe for deg?

Det vil, som Obster påpeker, alltid være noe du kan gjøre for noen.
Bare være der, være en venn, gjøre noen en tjeneste, glede noen!

Vet godt hva det vil si å føle seg overflødig i samfunnet.
Tok tak i det selv, kartla hva som er mine sterke sider,
hva jeg rent konkret likevel kunne gjøre, og satte igang.

Håper du kan finne noe som føles meningsfylt og riktig for deg,
og gir deg livsgleden tilbake!
Sitat av Atal Vis innlegg
Vet godt hva det vil si å føle seg overflødig i samfunnet.
Tok tak i det selv, kartla hva som er mine sterke sider,
hva jeg rent konkret likevel kunne gjøre, og satte igang.
Vis hele sitatet...
Kan du fortelle litt om hvilken oppgave du ga deg ut på?
Ellers gir jeg respekt til både TS og deg for og ville utrette noe her i livet, og ikke bare sitte hjemme som en dass og vente på penger fra staten. Finnes nok av de menneskene, og det må jo bare bidra til at det psykiske knekkes ned enda mer over tid (tror jeg da).
Skal være forsiktig med å feie alle under en kam også, for det finnes de som har så store plager i livet at de i liten grad kan utrette noe for samfunnet også. Men jeg er helt sikker på at alle kan bidra med noe (litt er bedre en ingenting).
Sær slabbedask
Atal's Avatar
Sitat av Obster Vis innlegg
Kan du fortelle litt om hvilken oppgave du ga deg ut på?
Vis hele sitatet...
Yep!

Sitat av Obster Vis innlegg
Ellers gir jeg respekt til både TS og deg for og ville utrette noe her i livet, og ikke bare sitte hjemme som en dass og vente på penger fra staten. Finnes nok av de menneskene, og det må jo bare bidra til at det psykiske knekkes ned enda mer over tid (tror jeg da).
Vis hele sitatet...
Takk, sånn rent bortsett fra at jeg hovedsaklig ligger hjemme, og forsørges av staten...

Sitat av Obster Vis innlegg

Finnes nok av de menneskene, og det må jo bare bidra til at det psykiske knekkes ned enda mer over tid (tror jeg da).
Skal være forsiktig med å feie alle under en kam også, for det finnes de som har så store plager i livet at de i liten grad kan utrette noe for samfunnet også. Men jeg er helt sikker på at alle kan bidra med noe (litt er bedre en ingenting).
Vis hele sitatet...
Riktig.

Jeg er særdeles lite mobil, delvis lam fra livet og ned,
og har fått ryggen ødelagt av sykdom og feilslåtte operasjoner.
Å sitte, stå og gå er uhyggelig smertefullt, selv på medisiner som ville slått ut en hest.
Derfor er mine muligheter stort sett begrenset til det jeg kan gjøre fra seng og sofa.

Hva kan jeg fortsatt, og hva gjør jeg?

Lese, tenke, prate, ringe, skrive litt.
Smile, klemme, tøyse, erte, leke - vise omsorg og omtanke for andre.

Utdanner meg innenfor interesseområder der jeg igjen kan bruke kunnskapen til å hjelpe andre.
Juss, medisin, hest, hund mm.
Bruker det ved å formidle det (ofte komprimert) til andre.
De som har lite tid, lite kunnskap, lite evne, er langt nede, eller sliter med å lese.

Vi har alle styrker og svakheter.
Min største mangelvare er evne til å bevege meg.
Min største styrke nå? Mye tid...
Du handler for meg, jeg skriver Nav-søknader for deg.

Dette hjelper meg å beholde selvrespekt og egenverdi, og gir meg livsglede.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Vil bare si takk til Atal som deler sin ståpåvilje og bekrefter at ytelse er et av de viktigste grunnlagene for god selvfølelse og livsviktig mestringsfølelse. Spesielt med en sterk fysisk reduksjonsevne er det vanskelig å motivere og holde oppe psyken, men du har klart det viktigste vi har å lære her; nemlig å hjelpe andre med det DU kan, så kan de hjelpe deg med det DE kan

Annonserer du etter kunder på nett eller er det stort sett bekjente?
Hvordan har NAV forholdt seg til hva du gjør av aktivitet/jobb i forhold til støtten du har fått/får derifra?
Du skriver også at du utdanner deg innenfor forskjellige interesseområder du har,
er dette enkeltfag, eller komplette studier?
Jeg er oppriktig interessert i svar på disse spørsmålene, da jeg selv sliter med sykdom som holder meg mye sengeliggende og husbundet, og selv bekymrer meg mye for min økonomiske framtid og personlige utvikling på planet der det blir nyttige for andre også (og ikke foreksempel bare et spill eller en bok med tema jeg liker).

Og til trådstarter så er det ganske åpenbart at du bør slutte å røyke. Alle "stonere" føler det sånn, og ingen av oss skjønner det før vi faktisk slutter. Jeg var alltid blandt de som mente jeg hadde kontroll og at det ikke påvirka meg negativt. Jeg røyka kun på kveldstid og følte meg utrolig flink. Samtidig var jeg dypt deprimert, helt tom, og de gangene jeg faktisk følte noe så var det en enorm frustrasjon som enten førte i brutale sinneutbrudd, eller desperate gråtende hyl på bakken. Slutta å røyke fast og etter halvannen måned-to måneder følte jeg meg fantastisk mentalt og har heller ikke like mye humørsvingninger. Å ha noe å stå opp til og gjøre i hverdagen som gir mening er også utrolig viktig. Hva liker du å gjøre? Hva i nærheten av deg finnes det av ting, steder eller aktiviteter som du kan gå til hvis du plutselig får lyst? Kanskje du kan henge opp en lapp på nærbutikken at du kan hjelpe til med lufte hunder i nabolaget, så har du noe som drar deg ut av senga? #1 Finn det du har lyst til å gjøre, som gjør deg glad! Prøv nye ting om du ikke har funnet det enda.

Men på arbeidsavklaringspenger som du skriver du skal gå på nå, så er det såvidt jeg vet et program man må følge for å få støtten. Det er et program du lager med lege+nav+deg selv, som inneholder aktivitetsplan enten med forpliktelser utenfor hjemmet (som en arbeids/avlastningsplass innenfor bestemt tidsrom som et "veien tilbake" tiltak) eller innenfor hjemmet (som ukesplan med tid når du skal stå opp, når du skal ta klesvasken, når du skal gå på butikken, når du skal skuffe snø, når du kan hvile middag, når du skal være sosial osv. Hvis NAV ikke har snakka med deg om noe sånt, bør du ta opp bekymringene dine om at du vil ha lite/ingenting å gjøre hjemme og du ikke ser på det som spesielt rehabiliterende eller yrkesretta, så vil de sette igang rehabiliterings/helse eller studie/jobb tiltak for deg avhengig av hva det er du trenger.
Sist endret av vacant; 16. november 2013 kl. 08:17.
https://www.coursera.org/ - Har gratis og 35$ kurs fra universiteter over hele verden, bla Berkley. Det er nettkurs, og noen kan man betale for (35$) ok få kursbevis i tillegg, som du kan ta med i CV'en. Kurs-emnene er mange og svært varierte, lag en bruker og se! Det er noen av kursene som er greie å følge fra starten.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Sær slabbedask
Atal's Avatar
Beklager så mye til deg vacant, jeg har helt glemt å svare i denne tråden!

Jeg har ingen betalende kunder, og har heller aldri forsøkt å få noen.
Det går i familie og bekjentskapskrets, og er aldeles gratis. For meg er dette nyttig tidsfordriv, så jeg ikke føler at jeg kaster bort hele dagen på fjas.
Og det er min måte å takke samfunnet på, fordi jeg blir ivaretatt i en vanskelig livssituasjon.
Foreløpig har jeg ingen formell utdannelse, men vurderer å gjøre noe med det på sikt om jeg får bedre smertebehandling.
Det jeg har gjort hittil, er å lete opp informasjon på nett og over telefon, sortere og komprimere eller forenkle den etter behov,
og så presentere den skriftlig eller muntlig til den som trenger det.

Hva Nav mener om at jeg bruker tiden min på slikt gir jeg faktisk en lang f...i.

Hadde jeg vært friskere, hatt mindre smerter og kunnet fungere på jevn basis noen timer i uka kunne jeg godt tenkt meg å jobbe med slik rådgiving.
Men jeg vet aldri hvordan dagen blir når jeg våkner, og mangler totalt alt som heter konsentrasjonsevne når smertene blir heftige nok. Og det er dessverre ofte.
Føler da at det blir helt feil å skulle kreve betalt for en jobb jeg ikke vet når eller om jeg kan fullføre.
Nå kan jeg ta det når jeg har ork og mulighet, og uten tidspress og dårlig samvittighet.

Noen kan for eksempel ha behov for hjelp ved plutselig sykdom, og har ofte nok med å takle sjokket det er å bli syk, og det å takle hverdagen.
Da kan jeg kartlegge slikt som dette: '

Hva har man i vente økonomisk?
Hvilke undersøkelser bør gjøres?
Hvilke medisiner og behandlingsmuligheter finnes?
Hvilket behandlingssted har best resultater?
Hva kan arbeidsgiver gjøre?
Hvilke hjelpetiltak kan settes inn i hjemmet og i forhold til evt. barn i familien?
Hva dekkes evt.av helseforsikringen man har?
Hva sier loven om frister og rettigheter?
Hvor klage om man må?

Dette er en gedigen mengde muligheter og informasjon som ligger spredt rundt på nett, og hos etater og i institusjoner,
og det tar ofte veldig lang tid finne om man ikke vet hvor lete, eller hvem som kan gi gode svar på hva.
Her kan jeg hjelpe ved å samle trådene, trekke ut det som er mest aktuelt/relevant og servere det ferdig på fat.


Har holdt på med hest og hunder i mange år, og har fortsatt begge deler.
Bor sammen med familie som deler dilla, og får derfor hjelp med det jeg ikke klarer selv.
Problemhester har vært hjertebarna mine i mange år, og de har gitt meg mye kunnskap jeg nå kan dele med andre.
Borttrening av adferdsproblemer hos hest er et område jeg har hjulpet andre med.
Hvordan lære hest og hund å adlyde kommandoer med positiv innlæring er et annet.
Veterinærmedisin og diagnostisering av sykdom er også en spennende utfordring.
Særlig hva angår hest, de de skjørt konstruert, og viser ofte bare små subtile symptomer når de er syke eller skadet.

Jeg tror det viktigste man kan gjøre er å finne noe å engasjere seg i,
og prøve å være nyttig for de man bryr seg om utfra de forutsetninger man har. Da bevarer man psyken og egenverdet en smule.

Økonomi er ikke alltid så lett når man lever på stønad eller trygd.
Men man kan bo og handle utfra lommeboka, og det er vel det beste rådet jeg har å gi der.
Her i huset er ikke alt nytt og flott, men funksjonelt.
Det er viktigere for meg. Og jeg prioriterer dyreholdet mitt fremfor kulturliv og fin bil.