Så du tror ikke gjenferd er noe mer sannsynlig, du bare tror at det var et gjenferd?

Er du da helt åpen for at det kan være noe helt annet, med tanke på at du bare tror?

Jeg synes ikke det er en spesielt treffende beskrivelse av vitenskapen. Vitenskap er en slags verktøykasse som gjør at vi kan trekke konklusjoner om omgivelsene våre på mest mulig objektiv måte. Man har metoder som statistikk, hypotesetesting, falsifiserbarhet og peer review som gjør oss mest mulig sikre på at en teori er enten riktig eller gal.

Seriøse vitenskapsmenn (eller -kvinner) er fullstendig klar over at vi ikke vet alt. Hadde vi visst alt, så hadde vi ikke trengt forskere lenger. Det er veldig mye vi ikke vet, men vi har prosessene som best kan finne ut hva de tingene er og hvordan de fungerer. Men når man har en teori om at et fenomen eksisterer, som man etterprøver vitenskapelig et utall ganger og fenomenet aldri viser seg, så kan man trekke konklusjoner om at fenomenet sannsynligvis ikke eksisterer. Klarer noen imidlertid å gjenskape dette fenomenet slik at det kan observeres på en objektiv måte, så stiller saken seg annerledes med en gang – men det har til nå ikke skjedd, på tross av den store hyppigheten av påstander om subjektive observasjoner. Den store mengden logiske selvmotsigelser og pussigheter disse teoriene bringer med seg, er heller ikke noe som bidrar til at aksept skal være hensiktsmessig uten sterke bevis.

Tror det finnes noen tilfeller...
Hørt om kulelyn ? : )

Jeg tror på ånder og spøkelser akkurat like mye som jeg tror på Gud. Altså, ikke det grann!

Hm, ok. Dårlig formulerling av meg. Poenget mitt er at det ikke kan utelukkes med begrunnelse i at vitenskapen per i dag ikke kan bevise at det fins "spøkelser", energier, paranormal aktivitet, hva enn man vil kalle det.
Jeg vil i alle fall ikke la min "undring" begrense seg av det.

Kanskje er det jeg som er litt treg, men jeg skjønner ikke helt hvordan kulelyn bryter med det du siterte meg på.. Det finnes mange vitenskapelige teorier på hva disse lyskulene er, men ettersom de hittil ikke har latt seg reprodusere og de kun observeres sporadisk, så er det vanskelig å si noe sikkert. Mye av diskusjonen rundt kulelyn går også på det rent definisjonsmessige – altså, man har lenge hatt muligheten til å observere slike lyskuler, f.eks. i Hessdalen, men de mest sannsynlige vitenskapelige forklaringene på Hessdalen-fenomenet viser seg å ikke ha noe med "lyn" å gjøre, og man aksepterer det derfor ikke som "kulelyn". Så når man sier at kulelyn ikke er vitenskapelig anerkjent, så betyr ikke det nødvendigvis at man benekter disse lyskulenes eksistens, men at man tror fenomenet/fenomenene skyldes noe annet enn hva man normalt forbinder med uttrykket "kulelyn".

En dag var jeg og en kompis ute å kjørte moped, vi stoppa på veien for å ta en pause. Da hørte vi en bikje bjeffe på en gård langt unna. og 10 sec etterpå så vi en høy ting som gikk veldig fort over jordet, kan ikke vært et menneske eller en elg. jævlig scary

Bigfoot antakelig.

Skal si deg at jeg har aldri klart å sove med beina utenfor senga eller dyna noen gang. Jeg er bare redd for slikt selv om hjernen min sier at det er meget usannsynlig at noe slikt som spøkelser etc. finnes. Jeg vil heller "se" et spøkelse enn å la det ta tak i tåene mine D:

Personlig tror jeg at hjernene til folk bare rett og slett er forskjellige, dermed varierer det hva vi kan forestille oss og "lure" oss selv med. Da velger jeg å tro at de som tror på spøkelser rett og slett har mer livlig fantasi enn de som er skeptiske.
Dette er da grunnen til at det er ekstremt vanskelig å få en skeptiker til å plutselig tro på spøkelser etc, fordi de er rett og slett programmerte.

Kun en personlig tolkning.

Jeg tror heller ikke på paranormal aktivitet og tror på den vitenskapelige metode, men jeg lurer på en ting i forbindelse med sitatet av Deadlock Radium:

Til de av oss som ikke tror på paranormal aktivitet - tar dere dere selv noen gang i å likevel være litt paranoide eller redde for paranormal aktivitet?

Et eksempel på hva jeg mener: Gå forbi et gammelt "hjemsøkt" hus, og tenke at dit vil du aldri inn, eller se en velprodusert skrekkfilm og ikke helt få den ut av tankene etterpå?

Mye kan vel forklares med barnslig frykt eller frykten for det ukjente, men likevel litt interessant.

Håper jeg ikke sporer tråden off-topic.

Skeptikerne er programmerte? Nei, de er skeptiske. Altså de tror ikke på flygende hekser og troll i skogen bare fordi en fjorten år gammel jente fra Harstad sier: "Jeg så Ronny Røverbakka sitt spøkelse i skogen!"

Jeg tenker omvendt.

Vi var en gjeng som sjekket ut alle slike steder vi fikk vite om her i distriktet.
Alt gikk ut på å oppsøke husene midt på natten for så bare å sjekke hvordan ting så ut.
Det skjedde selvfølgelig ingenting så vi tenkte det var på tide å krydre stemningen med å traske opp på et fjell og fortsatte en god time innover i skogen.
Her skulle det angivelig (i følge lokalavisen skjedde dette for ca 80. år siden) ha skjedd en grusom tragedie hvor to barn og en voksen kvinne hadde gått gjennom isen i forbindelse med aking.
En perfekt plass for hvor alskens tull kunne ha oppholdt seg, men når vi kom opp var det ikke noe mer unikt enn de andre plassene.
Bare et mørkt hus egentlig.

Kom med leiende med et spøkelse i hånden så skal jeg kanskje tro på slikt, men nå?

Niks.

Jeg er litt sånn. Om jeg går forbi et tomt hus liker jeg ikke å se inn vinduet for eksempel og jeg kan bli veldig paranoid i mørket

Mener ikke direkte "programmerte" men at fantasien er mer begrenset, derfor blir det bortimot umulig å faktisk se de spøkelsene som de med litt mer livlig fantasi ser.

Det skal nok mistenkelig mye til for at jeg skal la meg overbevise om at det finnes slikt. Men jeg har jo opplevd diverse jeg ikke kan forklare.


Her er en historie:

Jeg og noen kjeltringer var på Lier Psykiatriske på jakt etter "skatter" og spennende dokumenter en vinterdag i Januar i fjor. Vi var de eneste der for en stakkars gangs skyld, var midt på natta og vi tusla rundt i gangene der.

Dette var vel et av de byggene som ligger lengst oppe i lia, de som liksom er gjemt av skogen.

Jeg gikk en tur ned i kjelleren, og skulle lete der. Da jeg plutselig hørte høyhælte sko skritt i et av rommene. Jeg hørte det tydelig og at det kom ifra et rom med fliser, enten kjøkkenet eller et slags bad. Det var ingen tvil om at det var høyhælte sko som gikk, jeg var sikker på at nå var det politiet som hadde sett at vi var der, så jeg løp ut.

Jeg gikk så rundt hele huset og så over (på utsiden), men det var ingen andre fotspor enn våres egne som var der, så det virket lite trolig at det var noen andre som hadde tatt seg inn. Dessuten så gikk vi flere grupper, og det var alltid en gruppe som gikk like ved den døra vi hadde gått inn (der fotsporene våre var).

Har vært på lier mange ganger etter det, men ikke opplevd det samme igjen.

Jeg tror ikke på en eneste en av dagens, eller fortidens, ideer og teorier om paranormale konsepter. Det virker altfor ulogisk at et ellers perfekt, og balansert naturlig system skulle ha involvert ting som spøkelser, gjenferd, engler, sjeler, demoner etc.

Men tror jeg at det er 'noe mer'? Noe som jeg som menneske ikke engang kan begynne å forestille meg, eller forstå, noe som ville virket overnaturlig/paranormalt for et underutviklet lite dyr som meg? Ja, det skal jeg ikke se bort ifra. Men jeg kan jo ikke vite..

Dette er ikke nødvendigvis mine meninger, har tenkt mye, ingen konklusjon:

Verden Som Vi Oppfatter Den, den subjektive virkelighet, er den eneste verden vi kan oppleve. Du hører ingen ting, det kommer ett signal til hjernen som hjernen tolker som at du hører. Man kan aldri være sikker på om man opplever den objektive virkeligheten, eller om den i det hele tatt eksisterer.

Derfor har jeg ingen problemer med å tro på at noen mennesker har sett spøkelser, kastet lyn på fiendene sine, ridd på sopelimer og hatt sex med satan. I deres virkelighet. Men det er mest sannsynlig ikke noe jeg trenger å forholde meg til. Jeg sitter ikke inne med noen overbevisende bevis om at noe av dette er mulig, dermed handler og tenker jeg som om det paranormale ikke finnes. Jeg kan umulig vite om jeg opplever virkeligheten mer eller mindre sannferdig enn andre. Faktisk kan man påstå at vi begge opplever den fulle og hele sannhet, den er bare forskjellig.

Ta en runde med spiritualisme så skal du nok få gjennomgå- og garantert få avklart om det fins eller ikke!
Tip: Ikke gjør det i ditt eget hus.

Nå er det jo en teori som omhandler at det finnes andre dimensjoner enn de vi kan til daglig se. Hvordan naturlovene er for de dimensjonene, hvem, om noen eksisterer i dem, og hvordan alt er oppbygd i dem kan vi nok bare drømme om å finne ut av. Hvis de teoriene viser seg og stemme? Og hvordan kan vi være så sikre på at vi har oppfattet hele og den fulle virkeligheten, når vi nå vet at vi i det daglige ikke bruker stort mer enn 40 - 50 % av hjernemassen våres? Eller så kan man kokke det ned til at vi lever i en objektiv virkelighet befengt med subjektive oppfatninger..

Det er bare en myte (selv om myten pleier å si 10%), og stemmer ikke. Hele hjernen er i bruk.

"Many studies have shown that if the input to a particular neural system is eliminated, then neurons in this system will not function properly."

Men use it or lose it teorien da.. Poenget mitt er at vi til daglig blir bombardert med visuelle synsinntrykk som undertrykker andre neuroner som eller kunne fungert. Greit hele hjernen er aktiv men hvilken del som brukes har dog og noe og si. Lærer man seg opp til og hele tiden bruke hjernen til et formål så "stopper" det opp.. Men for all del. Vi lever i en objektiv verden med subjektive oppfatninger

http://faculty.washington.edu/chudler/tenper.html

veit det er fra neuroscience for kids men..

"Bombarderes med synsinntrykk"? Vi har da det samme synsfeltet og den samme oppbygningen av øyne og synsnerver som de hadde før. Vi mottar også kontinuerlige inntrykk fra de andre fire sansene, så det er jo ikke snakk om at noen områder i hjernen slutter å fungere, med mindre enten sansene selv slutter å fungere eller du nektes en spesiell type sanseinntrykk (lyd, for eksempel) over veldig lang tid – og jeg vet ikke med deg, men jeg kan nok si at det skjer med færreste. Og hvor har du det fra at overstimulering av en sans fører til svinn av funksjon i andre deler av hjernen? Jeg tror nok du har misforstått det du leste.

Det er en temmelig sær myte det der, som jeg aldri riktig har forstått meg på. Den kan ikke være skapt av noen med kjennskap innen nevrologi, ihvertfall. Det virker som opphavsmennene og tilhengerne av myten tror at hjernen utelukkende virker som en sentralstasjon for det kognitive. Men det stemmer jo ikke i det hele tatt, da store deler av hjernen arbeider med ubevisste funksjoner som vi har lite eller ingen bevisst kontroll over, som f.eks. over organsystemene i kroppen.

Provo: Det er en viss konkurranse mellom de forskjellige delene av hjernen som bearbeider sanseinformasjon. Hvis en sans undertrykkes, vil områder knyttet til andre sensoriske systemer forsterke sin funksjon. Et eksempel er blinde. De får en sterkt nedsatt funksjon i synsområder, mens auditive og somatosensoriske (deriblant kinestetiske) forsterkes. Likevektssansen må basere seg på annen sensorisk input enn hos dem med synet i orden.

Ja, det vet jeg, men forutsetter ikke dette en mangel på inntrykk fra andre sanser – som for eksempel hos de med sterkt nedsatt syn eller hørsel? Sett nå at vi faktisk inntok ekstra mange sanseinntrykk (jeg regner med at RESpekt siktet til mer blinkende lys, mer og flere intense farger o.l.) gjennom synet i forhold til for noen generasjoner siden, så ville vel ikke det medført at andre deler av hjernen svekkes i sine funksjoner? Slik jeg har forstått det krever "use it or lose it"-prinsippet at deler av hjernen mister eller får kraftig redusert input for å kunne miste eller få redusert/redefinert funksjon, men jeg kan jo selvfølgelig ha misforstått.

Så med andre ord, hvorvidt en del av hjernen – for eksempel den delen som har med auditiv prosessering – får sin funksjon svekket er ikke bare avhengig av dens egen mengde input, men også mengden input til andre deler av hjernen – da for eksempel den som har med visuell prosessering?

Jeg synes det er litt rart, ettersom tap av funksjon i hjernedeler så vidt jeg vet er tilknyttet celledød hos de understimulerte nervecellene, nettopp på grunn av mangel på elektrisk stimuli (som blant annet nevnt her). Med andre ord skulle man tro at så lenge det auditive senteret tar i mot signaler fra hørselsnerven så vil senteret for auditiv prosessering unngå celledød og påfølgende svekket funksjon.

I denne sammenhengen er det også verdt å nevne at det kun er de som mister en sans i tidlig alder som beviselig får en kvantitativ forbedring av andre sanser, og med andre ord har en fysisk forskjell i de hjernesenterne som behandler andre sanseinntrykk, og forbindelsene mellom de, i forhold til personer med alle sanser i behold. Litt mer om dette her.

Jeg tror ikke på noe overnaturlig, og det inkluderer alt av spøkelser, guder, fenomener, julenissen osv. Når det er sagt så benekter jeg ikke at det finnes, men jeg velger å ikke tro ettersom ingen klarer bevise noe som helst, noen gang. Jeg syntes likevel det er latterlig at folk benekter noe de ikke strengt tatt vet, likefullt som det er latterlig å tro på noe fordi alle andre gjør det. Ser ikke noe poeng i å ta et veldig bastant standpunkt egentlig.

Hvis det i heletatt er noe sånt, så har jeg faktisk, tenkt tanken hvis det heletatt er så må det være en dimensjon som vi ikke er vitenskaplig klar over.

Menske hjernen er noe unikt og hele tiden leter etter en måte og forklare ting, og kansje basert 99.09% er Basert på at folk har ingen måte å forklare en "mystisk ting", eller noe de har sett så de fleste relaterer til enten "spøkelse" eller noe lignende som "ufo" er populært i USA.

Akkurat som hvis du tenker deg senarioet der f.eks du var et meneske som levde for 2000 år siden og skulle forklare et fly. Det hadde vært vanskelig for deg og utrykke deg til andre så du ville relatert til noe "gudomlig" eller "overnaturlig"

Hva er det du vil fram til egentlig?

Hva skjer med denne filmen egentlig? Jeg så den en dag jeg også. Drittfilm. Holdt på å kjede vettet av meg da jeg så den. Skikkelig søppelfilm, ikke litt skummel en gang.

Hjernen min har spilt puss med meg, sedd masse rart, ikke spøkelse da, men uansett, ekte? er nok ikke det, men spiller det noen rolle, ikke for meg, for meg var det ekte der og da, dem va der, for jeg så det så for meg er det "ekte", det er det jeg tenker.

Er det noen som har sett noen bilder av det paranormale som faktisk kan virke troverdig? Jeg har sett massvis, og med litt research så viser det seg i 90% av tilfellene at det er snakk om falske fotografier?


Her er et bilde tatt av Greencastle Mansion for noen år siden.

Jeg kan si at jeg ikke tror på noe av det en ikke ser. men kan også si at jeg merker at en kan bli påvirket av stemninger. f.eks etter en har sett en bra ekkel film, og en går ut en tur i totalt mørke, og det blåser og ja. En går kanskje litt fortere en vanlig:P men tror jeg vil si det er underbevistheten som spiller en et puss.

Litt skeptisk på spøkelser men overnaturlige ting kan være så mangt; alt annet en det som er ''naturlig''. Jeg tror alle stråler ut en energi som ikke mange er klar over, det er et velkjent begrep med god og dårlig energi men ikke mange tror på det. Begynte å tro på dette etter at en healer hjalp meg med noen smerter i korsryggen, hun holdt hendene der og jeg ble etterhvert ufattelig varm i området hun hadde hendene, akkurat som hun overførte vanvittig mye energi bare ved å holde hendene der. Jeg har alltid vært skeptisk og en realist, men etter denne opplevelsen har jeg blitt veldig interressert i spirituelle ting også.

Placeboeffekt?

Nei. Your brains are playing games with you.

Nei. Eller jo, begynte å tro på det da jeg så en musikkvideo fra Justin Bieber. Det var noe av det verste jeg hadde sett, og naiv som jeg er trodde jeg det var bare jeg som så slkt tull. Det neste jeg vet er at gutten faktisk eksisterer.

Forutenom er jeg egentlig åpen til det meste. Det ville ha vert arogant å tro at mennesket vet alt.

Jeg tror på det! Har trodd på det før denne hendelsen skjedde meg, men jeg har alltid villet se det med mine egne øyner!

Hadde den sykeste opplevelsen i natt! Vi hadde hvert på fest, så dro jeg til en kompis for å sove der til neste dag. Da jeg hadde lagt meg fikk jeg en syk merkelig følelse pluss at jeg så for meg en man. Han så skummel ut, men så plutselig forsvant ham. Da hadde jeg plutselig 3 kniver i hånden å de mistet jeg rett på siden av hodet mitt med spissen ned. Det så ut som de skulle treffe meg midt i ansiktet.

Jeg så også en veldig rar skygge inn på rommet, men jeg lukket øynene min veldig raskt for å ungå å bli mere skremt. Skyggen så ut som det var en mann inn på rummet som sto å så på meg.
Huset jeg lå i var på en gammel gård.

Jeg vet ikke om dette var ett marerit eller hva det nå var. men det er det skumleste jeg har opplevd. Tror ikke det var mye alkohol i blodet når det hendte. Har ikke hatt mareritt på flere år, så det er litt rart hvis det var det.

Var bare alkohol å nicotin fra snus og røyk

Jeg veit ikke hva det var men det var helt forferdelig rart!

Har aldri tatt noe narkotisk stoffer!

Har hatt mange guffene og merkelige drømmer, noen ganger er det nesten så jeg har lurt på om det var en drøm, da det hele føltes så virkelig, men har aldri opplevd at det har vært noe annet.

hehe, har hatt det sånn noen ganger jeg også

jeg vet at det finnes ånder og et paranormalt liv....