Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  75 7514
Sitat av LamaLama Vis innlegg
Hei, jeg er 19 år gammel, har jobb, familie/venner jeg elsker og setter stor pris på. Men går konstant rundt med følelsen at det ikke er nok. Skal ikke livet være mer enn å kjempe seg igjennom hverdagen bare fordi man vet at man kommer en dag nærmere helgen?

Jeg skjønner selv at jeg er ung og har hele livet foran meg, men allerede føles det for svart hvit, det føles så flat og rett og slett standard. Og jeg vet at mange har det sinnsykt mye verre enn det jeg har det, så prøver ikke å sutre og klage for mye når jeg er frisk og har mennesker i livet mitt som bryr seg om meg.

Men siden jeg ble 17/18 har dette plaget meg hele tiden. Og hvis det først skulle skje noe moro, si for eksempel en hyttetur med gutta, eller hva som helst egentlig så klarer jeg ikke tenke annet en at alt er over om et par dager også er det tilbake til den kjedelige hverdagen igjen.

Eneste jeg egentlig ville med denne tråden var å få sagt det og hvem vet, kanskje noen av dere har hatt det slik jeg føler det og kan dele deres historie?
Vis hele sitatet...
Du trenger mål som er større enn deg selv.

1.jobb for å gjøre deg selv økonomisk uavhengig
2. Jobb deg frem mot færre arbeidsgaer i uken
3. Ha et gedigent mål i livet som gjør verden til et bedre sted og leve i for andre.
Hei.

Nå er jeg er litt eldre enn deg, men jeg husker før i tida, så var jeg litt på vei inn i samme problemet som deg. Men nå for tida har jeg det generelt fint om dagen. Jeg kan si hva som har funka for meg da. Og så får du bestemme selv om det er noe som høres fornuftig ut. Men jeg har nok og hatt litt flaks med yrkesvalg da, at jeg har truffet noe jeg trives med, uten at jeg egentlig på forhånd visste hva det går ut på. Og at jeg tilfeldigvis er oppvokst på en plass med fjell og natur, som passer bra til å bedrive mine fritidsinteresser.

Først av alt så vil jeg si, at hvis du føler du sliter deg gjenom hverdagen, og bare ser frem til helga, men at den er alt for kort og du bare tenker på at du må på jobb igjen, så har du feil jobb. Min teori da, det er at om du skal ha alminnelig arbeidstid 8-4, 5 dager i uka, så må du ha en jobb du trives med. For min del så hadde det funka dårlig å ha en jobb jeg mistrives i, selv om jeg hadde tjent 100 000 mer i året. Hadde jeg tjent mye mer, og fått MYE mindre arbeidstid, så kanskje jeg kunne tatt en jobb jeg ikke hadde likt så godt

Det høres jo ut som du trives som elektriker. Gjør ferdig fagbrevet ditt, så skal du se du har mange muligheter på arbeidsmarkedet. Elektriker er en jobb som samfunnet ikke klarer seg uten. I dette yrket har du gode muligheter til finne noe som passer din livsstil. Er det slik å forstå at elektriker-yrket er ok, men 8-4 jobb blir litt kjedelig i lengda? Du kan jo prøve å komme deg i nordsjøen på platform etter hvert. Der kan du få noen gode arbeidstider, og du tjener godt med penger. Vet om et par som er 2 uker på jobb, og har 4 uker fri, + masse penger. Da har du jo mulighet til å drive med det du vil i 4 uker, og reise rundt i verden f.eks. Hvis du er evntyrlysten og vil oppleve noe nytt for en periode, så kan du jo prøve å få være med en runde på Jan Mayen eller Bjørnøya, de bruker å legge ut på finn.no når det trengs folk for ett halvår. http://jan.mayen.no/ Eller se om det dukker opp noe midlertidig stilling på Svalbard f.eks. Alltid noe som dukker opp der.
Det som er med elektriker-yrket, er at det står skrevet i skrifter og regler at man må ha fagbrev og vere sertifisert til å drive på med den slags. Og det er mange bedrifter som egentlig trenger en "alt mulig-mann". Det de ofte gjør, er å ansette en elektriker som har sertifiseringa, og så lærer de han opp på andre ting han måtte trenge. Så det kan være en mulighet om du vil spice opp jobben og få litt mer variasjon. Jeg er ikke elektriker, men jobber med noe elektro-relatert, og vi har mange elektrikere. Jeg jobber med antenner og mobilutbygging for telenor. Den jobben her er slik at vi ofte reiser flere timer langt uti gokk, og opp på fjellet med helikopter eller snøskuter. Da nytter det ikke at en elektriker skal komme og gjøre kun elktro-arbeidet som tar et par timer, og så stikke av igjen. Da blir han med på alt. Noen ganger blir man med på antennemontasje 50m oppi ei mast, eller å støpe fundament, eller i blant nesten som en alminnelig snekker og skifte bordkledning, eller å male. Det er akurat dette som er grunnen til at jeg liker jobben så godt, fordi det er så variert, og blir liksom aldrig kjedelig og ensformig.
Jeg vet også at mange av de telecom-bedriftene har folk som jobber over hele landet. Da får du en slik variert jobb, men du reiser rundt all plass, i fra finnmark til sørlandet, og da er du 2 uker (12dager) på jobb, og har 1 uke (9 dager) fri. Om det høres interessant ut.

Du sier at i barndommen så gleda du deg til å bli voksen, men nå ønsker du deg tilbake til barndommen. Den tanken har streifa meg og. En gang i 20-åra mine så kjeda jeg meg. Sola skinte, og jeg ville gjøre noe ute, men hadde ikke så mye å finne på. Da begynte jeg å tenke på det her. Hvorfor var jeg så gira på å bli voksen da jeg var liten? Jo, det var fordi at når jeg blir voksen, da kan jeg gjøre hva jeg vil! Og så begynte jeg å tenke: hva var det nå jeg hadde så lyst til da jeg var liten? Så kom jeg på at jeg hadde jo alltid hatt lyst å hoppe i fallskjerm da. Og så bestemte jeg meg for å undersøke hvor mye styr det var for å begynne med den slags. Det endte med at jeg meldte meg på paraglider-kurs (som er noe lignende), og har holdt på med det en del år nå. Angrer ikke ett sekund, har hatt mange mange sykt kule opplevelser, som ikke mange andre får oppleve. Men slikt koster jo litt penger, ikke sikkert det så lett når du nå fortsat er lærling. Men husk, om 5 år, når du kanskje begynner å få bedre økonomi til å gjøre ting du vil, så er du ikke mer enn 25, og livet er fortsat langt.
Jeg har også alltid likt snowboard. Nå når jeg er voksen, så trenger jeg ikke foreldre til å kjøre meg over alt. Nå ser jeg på værmeldinga, og reiser dit vær og føre er bra. Så den interessa har jeg tatt til nye høyder.

En annen ting som jeg mener er viktig for å ha det bra, det er å drite i status, og hva slags forventninger andre har til deg, og hva andre synes om deg. Drit i at du må ha merkeklær eller dyr bil, og må ha den nyeste ditt og datt, hvis ikke det er det du faktisk interesserer deg for og synes er viktig. Drit i at andre forventer at du skal vere voksen og ha familie og hus og barn og stasjonsvogn, hvis det ikke er det du vil. Jo fortere du klarer dette, jo fortere blir livet bra. Det blei det værtfall for meg.

Når jeg bare tenker over hva jeg ikke er så fornøyd med her i livet, og funderer litt, og gjør noe med det, så ser jeg at hverdagen kan jo faktisk bli helt ok, selv om det ikke er superspennende hel tiden da. Og av og til når det regner, så er det også helt topp å sitte inne og spise sjokkis og game eller se på film også.
Og for min del, så har jeg ikke trengt å velte om på alt for å få det bra. Jeg har tatt en og en ting av gangen, og fokusert på å fikse den ene tingen før jeg begynner å tenke på noe annet som ikke er bra.

Men nå vet jeg at ikke alle hjerner er kobla på samme måte. Det er ikke sikkert at det som funka for meg, funker for deg. For alt jeg vet, så kan det hende jeg bare gjør det værre med å komme her å forteller om hvor "bra" livet mitt er. Men jeg ville bare dele mine tanker værtfall.
Sitat av Sarv_2 Vis innlegg
Hei.

Nå er jeg er litt eldre enn deg, men jeg husker før i tida, så var jeg litt på vei inn i samme problemet som deg. Men nå for tida har jeg det generelt fint om dagen. Jeg kan si hva som har funka for meg da. Og så får du bestemme selv om det er noe som høres fornuftig ut. Men jeg har nok og hatt litt flaks med yrkesvalg da, at jeg har truffet noe jeg trives med, uten at jeg egentlig på forhånd visste hva det går ut på. Og at jeg tilfeldigvis er oppvokst på en plass med fjell og natur, som passer bra til å bedrive mine fritidsinteresser.

Først av alt så vil jeg si, at hvis du føler du sliter deg gjenom hverdagen, og bare ser frem til helga, men at den er alt for kort og du bare tenker på at du må på jobb igjen, så har du feil jobb. Min teori da, det er at om du skal ha alminnelig arbeidstid 8-4, 5 dager i uka, så må du ha en jobb du trives med. For min del så hadde det funka dårlig å ha en jobb jeg mistrives i, selv om jeg hadde tjent 100 000 mer i året. Hadde jeg tjent mye mer, og fått MYE mindre arbeidstid, så kanskje jeg kunne tatt en jobb jeg ikke hadde likt så godt

Det høres jo ut som du trives som elektriker. Gjør ferdig fagbrevet ditt, så skal du se du har mange muligheter på arbeidsmarkedet. Elektriker er en jobb som samfunnet ikke klarer seg uten. I dette yrket har du gode muligheter til finne noe som passer din livsstil. Er det slik å forstå at elektriker-yrket er ok, men 8-4 jobb blir litt kjedelig i lengda? Du kan jo prøve å komme deg i nordsjøen på platform etter hvert. Der kan du få noen gode arbeidstider, og du tjener godt med penger. Vet om et par som er 2 uker på jobb, og har 4 uker fri, + masse penger. Da har du jo mulighet til å drive med det du vil i 4 uker, og reise rundt i verden f.eks. Hvis du er evntyrlysten og vil oppleve noe nytt for en periode, så kan du jo prøve å få være med en runde på Jan Mayen eller Bjørnøya, de bruker å legge ut på finn.no når det trengs folk for ett halvår. http://jan.mayen.no/ Eller se om det dukker opp noe midlertidig stilling på Svalbard f.eks. Alltid noe som dukker opp der.
Det som er med elektriker-yrket, er at det står skrevet i skrifter og regler at man må ha fagbrev og vere sertifisert til å drive på med den slags. Og det er mange bedrifter som egentlig trenger en "alt mulig-mann". Det de ofte gjør, er å ansette en elektriker som har sertifiseringa, og så lærer de han opp på andre ting han måtte trenge. Så det kan være en mulighet om du vil spice opp jobben og få litt mer variasjon. Jeg er ikke elektriker, men jobber med noe elektro-relatert, og vi har mange elektrikere. Jeg jobber med antenner og mobilutbygging for telenor. Den jobben her er slik at vi ofte reiser flere timer langt uti gokk, og opp på fjellet med helikopter eller snøskuter. Da nytter det ikke at en elektriker skal komme og gjøre kun elktro-arbeidet som tar et par timer, og så stikke av igjen. Da blir han med på alt. Noen ganger blir man med på antennemontasje 50m oppi ei mast, eller å støpe fundament, eller i blant nesten som en alminnelig snekker og skifte bordkledning, eller å male. Det er akurat dette som er grunnen til at jeg liker jobben så godt, fordi det er så variert, og blir liksom aldrig kjedelig og ensformig.
Jeg vet også at mange av de telecom-bedriftene har folk som jobber over hele landet. Da får du en slik variert jobb, men du reiser rundt all plass, i fra finnmark til sørlandet, og da er du 2 uker (12dager) på jobb, og har 1 uke (9 dager) fri. Om det høres interessant ut.

Du sier at i barndommen så gleda du deg til å bli voksen, men nå ønsker du deg tilbake til barndommen. Den tanken har streifa meg og. En gang i 20-åra mine så kjeda jeg meg. Sola skinte, og jeg ville gjøre noe ute, men hadde ikke så mye å finne på. Da begynte jeg å tenke på det her. Hvorfor var jeg så gira på å bli voksen da jeg var liten? Jo, det var fordi at når jeg blir voksen, da kan jeg gjøre hva jeg vil! Og så begynte jeg å tenke: hva var det nå jeg hadde så lyst til da jeg var liten? Så kom jeg på at jeg hadde jo alltid hatt lyst å hoppe i fallskjerm da. Og så bestemte jeg meg for å undersøke hvor mye styr det var for å begynne med den slags. Det endte med at jeg meldte meg på paraglider-kurs (som er noe lignende), og har holdt på med det en del år nå. Angrer ikke ett sekund, har hatt mange mange sykt kule opplevelser, som ikke mange andre får oppleve. Men slikt koster jo litt penger, ikke sikkert det så lett når du nå fortsat er lærling. Men husk, om 5 år, når du kanskje begynner å få bedre økonomi til å gjøre ting du vil, så er du ikke mer enn 25, og livet er fortsat langt.
Jeg har også alltid likt snowboard. Nå når jeg er voksen, så trenger jeg ikke foreldre til å kjøre meg over alt. Nå ser jeg på værmeldinga, og reiser dit vær og føre er bra. Så den interessa har jeg tatt til nye høyder.

En annen ting som jeg mener er viktig for å ha det bra, det er å drite i status, og hva slags forventninger andre har til deg, og hva andre synes om deg. Drit i at du må ha merkeklær eller dyr bil, og må ha den nyeste ditt og datt, hvis ikke det er det du faktisk interesserer deg for og synes er viktig. Drit i at andre forventer at du skal vere voksen og ha familie og hus og barn og stasjonsvogn, hvis det ikke er det du vil. Jo fortere du klarer dette, jo fortere blir livet bra. Det blei det værtfall for meg.

Når jeg bare tenker over hva jeg ikke er så fornøyd med her i livet, og funderer litt, og gjør noe med det, så ser jeg at hverdagen kan jo faktisk bli helt ok, selv om det ikke er superspennende hel tiden da. Og av og til når det regner, så er det også helt topp å sitte inne og spise sjokkis og game eller se på film også.
Og for min del, så har jeg ikke trengt å velte om på alt for å få det bra. Jeg har tatt en og en ting av gangen, og fokusert på å fikse den ene tingen før jeg begynner å tenke på noe annet som ikke er bra.

Men nå vet jeg at ikke alle hjerner er kobla på samme måte. Det er ikke sikkert at det som funka for meg, funker for deg. For alt jeg vet, så kan det hende jeg bare gjør det værre med å komme her å forteller om hvor "bra" livet mitt er. Men jeg ville bare dele mine tanker værtfall.
Vis hele sitatet...
Tusen takk for bra innspill, jobbe på plattform/offshore er noe jeg har tenkt på før, som jeg definitivt skal undersøke når fagbrevet er i boks! Jobbe for eksempel 14 dager og 14 dager fri er noe jeg ville trives med.

Rett i at det er å jobbe til 8-1600 hver dag som gjør det kjedelig, så et annet oppsett hadde nok vært midt i blinken. Har heller ikke noe problem med å være borte hjemmefra for å jobbe.

Helg
Sist endret av LamaLama; 13. november 2020 kl. 19:19. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Hvis du ønsker deg et sjukt spennende liv med masse mening, må du skape deg det sjøl. Hadde jeg vært deg ville forsøkt å dyrke en interesse i politikk eller noe humanitært. Meld deg inn i et politisk parti du sympatiserer *litt* med, også kan du se om det bygger seg no derfra. Eventuelt begynn med noe mer spesifikt, kanskje du vil jobbe frivillig i noe du liker.
Sitat av soppsialisme Vis innlegg
Hvis du ønsker deg et sjukt spennende liv med masse mening, må du skape deg det sjøl. Hadde jeg vært deg ville forsøkt å dyrke en interesse i politikk eller noe humanitært. Meld deg inn i et politisk parti du sympatiserer *litt* med, også kan du se om det bygger seg no derfra. Eventuelt begynn med noe mer spesifikt, kanskje du vil jobbe frivillig i noe du liker.
Vis hele sitatet...
Nå er det helg, så jeg har det bra

Personlig har jeg aldri hatt noe politisk interesse, hvertfall ikke når jeg bor i et land som Norge, hvor jeg er relativt enig med tankegangen til de partiene som styrer landet. Kanskje hvis jeg hadde vært uenig i utgangspunktet så kunne det vært noe for meg.
Hei, du høres ut som meg da jeg var omkring 20. Skal sies jeg også gikk i psykolog-timer grunnet nedstemthet over akkurat dette temaet, pluss litt konspirasjonsteorier som det føltes uendelig å gi slipp på, om hvordan verden styres av enkelte mennesker med en politisk agenda. New World Order, hehe. Har ikke tid til å tenke så mye på det mer, heldigvis.

Nå er jeg 28, og rusa meg kraftig i noen år, dro på rehab i 6mnd, kom ut og rusa meg litt til. Også fikk jeg meg kjæreste, så jobb, også en kid. Kidden er snart 2 år. Hun lærer stadig noe nytt, uke for uke. Noe ord nærmest daglig. Når jeg skriver dette får det meg til å smile, fordi hun er så nysgjerrig og flink.

Høres ut som du ikke liker tanken om A4-livet, og ønsker mer spenning og mening med livet. Du sier at livet er å glede seg til helg. Tror meningen med livet er hverdagene, og at du er fornøyd med dem. Det er tross alt flest hverdager her i livet.

"Livet
Alla dessa dagar som kom och gick,
inte visste jag att det var livet.

Stig Johansson"

Du må nok prøve og feile litt, for å forstå hvor "skapet står". Ryk på en ordentlig fyllekule du angrer, oppleve damer på godt og vondt, ta et oppgjør du har tenkt på med et familiemedlem/en venn etc... For det er nok bedre å angre, enn å aldri ha hatt guts til å gjøre.
Plutselig er du ordentlig etablert, og har ikke like store marginer til å feile ordentlig.

Ble muligens litt rotete, men er iallefall godt ment.
Sitat av instinktinnsikt Vis innlegg
Hei, du høres ut som meg da jeg var omkring 20. Skal sies jeg også gikk i psykolog-timer grunnet nedstemthet over akkurat dette temaet, pluss litt konspirasjonsteorier som det føltes uendelig å gi slipp på, om hvordan verden styres av enkelte mennesker med en politisk agenda. New World Order, hehe. Har ikke tid til å tenke så mye på det mer, heldigvis.

Nå er jeg 28, og rusa meg kraftig i noen år, dro på rehab i 6mnd, kom ut og rusa meg litt til. Også fikk jeg meg kjæreste, så jobb, også en kid. Kidden er snart 2 år. Hun lærer stadig noe nytt, uke for uke. Noe ord nærmest daglig. Når jeg skriver dette får det meg til å smile, fordi hun er så nysgjerrig og flink.

Høres ut som du ikke liker tanken om A4-livet, og ønsker mer spenning og mening med livet. Du sier at livet er å glede seg til helg. Tror meningen med livet er hverdagene, og at du er fornøyd med dem. Det er tross alt flest hverdager her i livet.

"Livet
Alla dessa dagar som kom och gick,
inte visste jag att det var livet.

Stig Johansson"

Du må nok prøve og feile litt, for å forstå hvor "skapet står". Ryk på en ordentlig fyllekule du angrer, oppleve damer på godt og vondt, ta et oppgjør du har tenkt på med et familiemedlem/en venn etc... For det er nok bedre å angre, enn å aldri ha hatt guts til å gjøre.
Plutselig er du ordentlig etablert, og har ikke like store marginer til å feile ordentlig.

Ble muligens litt rotete, men er iallefall godt ment.
Vis hele sitatet...
Kunne ikke vært mere enig i det du sier. Problemet er at jeg hver dag prøver å vise engasjement, utforske og gjøre ting jeg synes er morro. Har selv en nevø på 2 år som jeg passer mye på og synes det er morro og se ungen lære nye ting. Men det er akkurat det som irriterer meg, prøver hver eneste dag å bryte ut av denne sirkelen, men ingenting hjelper, ingenting nytter. Alt blir monotont, a4 og rett og slett flatt og følelsesløst.
Sitat av LamaLama Vis innlegg
Kunne ikke vært mere enig i det du sier. Problemet er at jeg hver dag prøver å vise engasjement, utforske og gjøre ting jeg synes er morro. Har selv en nevø på 2 år som jeg passer mye på og synes det er morro og se ungen lære nye ting. Men det er akkurat det som irriterer meg, prøver hver eneste dag å bryte ut av denne sirkelen, men ingenting hjelper, ingenting nytter. Alt blir monotont, a4 og rett og slett flatt og følelsesløst.
Vis hele sitatet...
Hei igjen. Kanskje problemet er at du prøver? Ting bør vel helst føles naturlig. Men igjen, i tidlig 20-årene er det vel typisk at man prøver hardt... Prøver hardt enda jeg, som 28-åring. Husker at jeg følte mye på det at jeg gjorde alt for andres skyld, og ikke for min egen... F.eks julemiddager, lønningspils, min egen bursdag... Alt dette var for å gjøre andre glade, og ikke meg selv. Jeg selv syntes det var gørr kjedelig og krevende, fordi jeg helst ville sitte alene med musikk/gaming eller narkotika og samle energi og "være meg selv".

Kanskje du er introvert? =) Erfaringsmessig vil jeg påstå at følgende utsagn/fakta er ganske viktig oss unge, skjøre/følsomme menn...

Introverte personer samler energi når de er alene, ekstroverte personer samler energi blant andre mennesker.

Innadvente personer liker å holde ting inni seg, utadvendte folk liker å dele .

Det er forskjell mellom å være introvert/ekstrovert og innadvent/utadvent.

Jeg personlig er introvert, men utadvent. Det vil si at jeg liker å dele ting med kollegaer, og det å ha et "ord i samtalen". Men det koster meg mye.
Når jeg kommer hjem, er jeg relativt utmattet av sosial kontakt.

Skal ikke si du er som meg, men. Kanskje du til og med er motsatt? Ekstrovert, men innadvent? Samler energi ved å være med folk, men holder ting innvendig og deler lite.
Sitat av Dreamliner91 Vis innlegg
Jeg føler det samme. Jeg er 29 da. Men har vært deprimert siden jeg var 16. Når jeg var 19 var min lykke å feste.. jeg gikk på skolen, gjorde leksene. men uka var kjedelig..fest var det beste. Så gikk nå årene, opp og nedturer. Men mitt liv har vært stabilt slik sett at jeg alltid har vært nedfor, følt meg misslykket. Men tror ikke mye penger, egen leilighet og mye materialistisk hadde gjort meg mer lykkelig. Et sted å høre til er min utfordring.
Vis hele sitatet...
Det å finne et sted man hører til er noe av det viktigste å priotere, ihvertfall slik jeg ser det.

Jeg er i starten av 30-årå og har en godt betalt jobb innenfor helse, som jeg trives veldig bra med.

Fritiden er full av adrenalinfylte aktiviteter som klatring, paragliding og dykking. Noe som inkluderer mange interessante og engasjerte mennesker.

Men det er en forskjell på kule mennesker og ordentlige venner man faktisk klarer å slappe av med. I fritiden min synes jeg ofte det er anstrengende å være rundt de folka jeg omgis med. Og jeg savner mine gode venner fra barndommen og studiet, som jeg nå er flyttet bort fra.

Sett fra utsiden sier folk at jeg har alt - økonomisk trygghet og frihet, status, utseende, venner, damer, og mange interessante hobbyer og prosjekter. Folk synes jeg er morsom (og rar). Men helt ærlig så føler jeg meg ofte ensom, og frykter at jeg med tiden blir så rar at folk anser meg som ødelagt. Så man kan si at jeg strever litt med å være glad i meg selv.

Uansett så er poenget mitt at vi alle er sosiale apekatter, og vi trenger andre mennesker. Og det å bosette seg en plass hvor man finner venner som gir mer energi enn de tar, er noe av viktigste i min bok.

Men i disse koronabefengte og sosialt innskrenkede dager, så er det vel bare å smøre seg med tålmodighet hvis man er på utkikk etter ny omgangskrets.

For min egen del, så vet jeg i alle fall en ting, og det er at jeg skal flytte hjem. De til folka som jeg slapper av med, som ordentlig kjenner meg, og som aksepterer meg for den jeg er. For den siste biten der trenger jeg hjelp med.

Håper du finner din vei.
Sist endret av gwalskar; 14. november 2020 kl. 00:19.
Ja.. har ruset meg på det meste siden 16års alderen. Levd ganske hardt. Fengsel psykiatri og behandlinger over 70 turer tilsammen. Har vært klemt mellom ett ønske om å få til det gode livet. Hva er det, egentlig. Tenker flere av dere her klager på hverdagen og muligens litt mangel på variert stimuli. Som kriminell stadig på jakt og fart i meg var det ingen ro. Hallo. Har dere jobb utdanning og kontroll ellers skal dere prise dere lykkelig. Forutsigbarhet trygghet og stabilitet er alt ved siden av jobb kjærlighet. Invister6 i familien ofte finn på noe feks trening hobbyer. Vi sitter alle for mye på ræva og venter på noe. I dag har jeg vært rusfri i noe år. Får aldri dette livet disse dagene tilbake helt men er bedre enn på lenge.. soner de siste mnd etter år i tvungen psykisk helsevern.. jeg vet at disse dagene som går er livet. Livet er jo når du leser dette kos deg vær smart rusfri og snill med deg selv å andre... husk at vi alle sliter litt med kvart. Det e fan med deilig. Ikke sant...
Livet er totalt meningsløst og fullt av smerte
Dra på eventyr. Følte på det samme i tidlig 20 åra og reiste da masse, dreiv som backpacker, reiste i India og Midtøsten og land fjernt fra det vanlige. Surra også rundt på div studier uten mål og mening. Det er meninga med 20åra. Finn seg sjøl og surre rundt - iallefall for meg. Begynte å studere seriøst i slutten av 20åra, og nå har jeg høy utdannelse, dame og barn og ee strålende fornøyd med det og hverdagen. Mye av min rotløshet skyldtes også åndelig lengsel. Jeg studerte mye filosofi, men fant ut at intellektuell forståelse ikke gav ekte tilfredshet, og d var først når jeg begynte seriøst med meditasjon at ting falt på plass for meg angående rotløshet og ro med livets meningsløshet.

Bra du ikke er fornøyd og ikke slår deg til ro med det du tenker er kjedelig, lytter du til denne dragning kan du få mange eventyr og et spennende liv.

Du er ung og det betyr nada om du finner på noe sprell og feiler. Bare rock opp hele livet og hverdagen og du vil føle du virkelig lever (på godt og vondt). Jeg har aldri angra på sureinga mi i 20årene, og følte med mine skoleflinke og seriøse medstudenter som på slutten av studiet (i midten av 20åra) følte på meningsløshet da noen innså at dem nå var fanga i jobb og forhold og følte på at ungdomstida hadde seila dem litt forbi.
Sist endret av Bearass; 14. november 2020 kl. 09:26.
Nå har ikke jeg lest så nøye i tråden her. Men først, så blir livet til det en gjør det til. Jeg er kanskje ikke skoleeksemplet i så måte, men jeg har nå fått til noe allikevel. Dette "noe" er noe, som gir mening til meg og ikke mange andre i min omgangskrets. Noe kan jeg takke flaksen for, jeg er klar over det.

Men altså jeg har vært interessert i astronomi, steiner, mineraler, dyr, planter, legeurter, kjemi og toksikologi hele livet egentlig. Jeg syntes slikt som slanger var kjempekule som liten gutt, desto giftigere, desto kulere. Planter og til dels sopp også synes jeg var kult. Husker jeg fant smørsopp da jeg var omtrent 7–9 år gammel, og kunne skille rogn fra rødhyll da jeg var omtrent 10. Nok om det.

Men jeg vokste opp på 70– og 80–tallet, og mine foreldre hadde ikke god råd. Så diverse litteratur var det heller dårlig med. Men jeg fanget opp noe her og der. Jeg husker jeg jublet, når sir David Attenborough kom ut med en ny serie. Sammen med at jeg leste en del i andre sine bøker (besteforeldre o.l.). På slutten av 1984 fikk jeg penger til Guinnes Rekordbok (1985 versjonen), som jeg leste flittig i. Jeg kjøpte et par urtebøker for konfirmasjonspengene. Der 'Våre medisinske planter' fra Det Beste og 'Nyttevekster i farger', der særlig Våre... ble fryktelig mye lest. Brukte den nesten som flora. Når jeg begynte på VGS, så kjøpte jeg med floraer o.l. også. Men jeg kunne en solid brøkdel allerede da (la oss si 1/4). Hadde også hund, som jeg gikk mye tur med. Fant jeg en ukjent plante, så tok jeg ofte hjem et eksemplar, og gjorde et forsøk på å bestemme den. På VGS så gikk særlig kjemikunnskapene men også biologi og andre fag i været. Jeg leste mye i gamle kjemibøker, og så det med strukturformler o.l. Sammen med, at vi lærte om dem på skolen. Etter dette ble det militæret, der jeg havnet i saniteten, og jeg lærte litt medisin der også. Sammen med ABC-vern (A = atom–, B er biologiske– og C = kjemiske våpen). Jeg klarte selvsagt ikke unngå, og sluke en del om C-våpen, og kombinerte dette med det vi hadde lært i biologien om nerveceller, nevrotransmittere, biologi o.l.

Etter dette, så ble det en del uår med meg og kunnskap. Men i 1999 så fikk jeg jobb som hjelpemann for en pensjonert botanikkprofessor, og vi gikk mye i sammen i flere sommere og kartla floraen i hjemmekommunen. Han ga meg de beste naturopplevelsene jeg har hatt! Og jeg vil for alltid savne han!

Men noen år etter 2010 begynte jeg å kjøpe bøker om giftplanter, et tema jeg har syntes å være interessant. Jeg har senere kjøpt flere, og bøkene har med mye kjemiske strukturformeler, mye kjent botanikk og mye annet. Som sagt jeg har lest i de bøkene mye, og kunnskapen min har økt. Sammen med, at jeg har sett på utrolig mye dokumentarer om mye rart.

Men dette ender opp med en sær nisje, som jeg tydeligvis fyller. Toppen av kaka kom høsten 2016 eller 2017, da jeg fikk en e-post fra en annerkjent biologiprofessor, som lurte på hvor giftig en bestemt plante er. Husk at i litt eldre bøker, så er det en del myter, når det gjelder planter og giftighet. Nå er det faktisk flere, som spør meg om hvor giftig div. planter og slikt er, og hvordan dems gift virker. Jeg synes dette gir en del mening i livet. Jeg hjelper faktisk noen, med å gi dem kunnskap.

Det er akkurat dette som gjelder deg også. Jeg vet ikke hvilke interesser du har. Men om de er en del sære, så kan du faktisk glede andre med å hjelpe dem om de lurer på noe innen feltet ditt. Ellers så er det stort sett verdt strevet med å lære seg noe nytt. Kunnskap er alltid en lett, men nyttig bør å bære igjennom livet. Sammen med at livet blir stort sett ikke mere, enn det du gjør det til selv.
Så nydelig innlegg Aluminiumflorid.
Kjenner meg mye igjen i det du forteller om deg selv. Vi har nok mange av de samme interessene vi to
Når det gjelder å finne meningen med livet så kan det være vanskelig. Jeg satt på sengekanten med min 15 år gamle sønn, han skjønte ikke vitsen med å leve. Han var ikke deprimert eller suisidal på noen måte, lurte bare på hva som er vitsen, lissom.
Det var ikke lett å gi noe godt svar, tror jeg svarte at han kunne være god mot seg selv og andre. Han fikk folk til å le, var flink til å spille og synge, parodiere kjendiser m.m. Det viktigste er å kunne se seg selv og andre.
Noen liker seg best alene og andre trives i medmenneskers selskap. Å finne sin veg er ikke enkelt, det er en prosess som varer hele livet. Mitt håp er at jeg kan glede en annen person denne dagen.
Klem fra Betty
Takk for hyggelig tilbakemelding Sykesøster Betty!

Ellers så vil jeg tilføre en liten ting. De som går en del i skog og mark kjenner igjen denne bokstavelig, men den gjelder innen det meste i livet.
Altså det er ofte, at veien som ser ut til å være den letteste å gå, som er den beste å gå.
Tenk litt over denne.
Litt av forklaringen er, at selv om det virker enkelt da, så kan det bli mye verre etterpå. Dette gjelder arbeid og mye annet.

Og hvis du synes livet går i "motbakke" hele tiden. Så husk det, at der i motbakker det går oppover!
Takk tilbake.
Å være i naturen er uvurderlig, det gir så mye både fysisk og psykisk. Når jeg er ute og går i skogen tenker jeg ikke på andre ting en hvordan komme over denne lille " elven", hva er beste sti for å komme seg videre. Ofte har jeg med litt niste og vann. Maten smaker så mye bedre etter en litt strabasiøs tur. Jeg er i dårlig form og jeg har mange såkalte helse utfordringer, blandt dem benskjørhet. Derfor må jeg være ekstra forsiktig så jeg ikke faller. Fikk to ribbeinsbrudd for en måned siden, men nå er det snart ut på tur igjen.
Vi mennesker har fjernet oss så mye fra naturen, men våre gener har ikke endret seg så mye. Et godt råd for å få det bedre med seg selv er å finne litt natur og gå der. Du trenger ikke gjøre det hver dag, å komme seg ut i fri luft er viktig.
Klem fra Betty
Sitat av LamaLama Vis innlegg
Nå er det helg, så jeg har det bra

Personlig har jeg aldri hatt noe politisk interesse, hvertfall ikke når jeg bor i et land som Norge, hvor jeg er relativt enig med tankegangen til de partiene som styrer landet. Kanskje hvis jeg hadde vært uenig i utgangspunktet så kunne det vært noe for meg.
Vis hele sitatet...
Da ville jeg enten forsøkt å skape meg den interessen. Du kan for eksempel melde deg inn i Auf eller Unge høyre og se hva som skjer og heller melde deg ut igjen hvis du aldri får gnisten tent, eller så ville jeg jobbet med noe frivillig som ikke er direkte politisk. Det kan være alt fra å bli speiderleder til å begynne å redigere på wikipedia til å begynne med veldedighetsaktivisme.

I tillegg skriver jeg under på Bearass sitt innlegg
Hadde det vært så enkelt å finne Gud.
Selv har jeg en bitte liten tro som kommer og går. Den er ikke stor og sterk slik den mine foreldre hadde. De var ikke redde for å dø, hadde en visshet om å møte Jesus når døden kom.
Dette er ikke en tråd om tvil og tro, så ikke argumenter i mot tro, vær så snill.
Klart det kan gi mening i livet å ha troen på noe større, men de fleste må nok skape sin egen mening i tilværelsen.
Vanskelig å gi råd, men å være noe for andre, lese, bidra i lokalmiljøet, komme seg ut i naturen, ta en telefon, skriv et kort/ e Mail , gjør noe litt overraskende, klem er vel litt på vent, listen blir lang.
Vær god med deg selv og andre
Klem fra Betty
Døyr fe; døyr frendar; døyr sjølv det same. Før i tiden tok man dette litt mer med ro:

"Non fui, fui, non sum, non curo," som det heter på den epikureiske gravskriften.

"Først var jeg ikke. Så var jeg. Nå er jeg igjen ikke. Så hva raker det meg?"


Eller som det heter i en annen bok, også en del av vår kulturbakgrunn:

"For det går mennesket som det går dyrene, den ene som den andre: Begge skal dø, samme livsånde har de alle. Mennesket har ingen fortrinn framfor dyrene. For alt er forgjengelig.

Det er bedre å være to enn én; de får god lønn for sitt strev. For om de faller, kan den ene hjelpe den andre opp. Men stakkars den som er alene! Faller han, er det ingen som kan reise ham opp. Når to ligger sammen, blir de varme, men hvordan kan den som ligger alene, holde seg varm?

Så gå og spis ditt brød med glede, og drikk din vin med glede i hjertet! For Gud har allerede godtatt det du gjør. Ha alltid hvite festklær på, la oljen flyte over ditt hode! Nyt livet med kvinnen du elsker, alle dine flyktige levedager, de som Gud gir deg under solen, ja, alle dine flyktige dager. For dette er din lodd i livet, midt i ditt strev og ditt arbeid under solen. Alt dine hender kan gjøre, gjør det med den kraften du har. For i dødsriket, dit du går, er det verken gjerning eller tanke, verken kunnskap eller visdom."


Og så går folk og snakker om fortidens menneskers "dødsangst" ... Mon ikke det er det moderne menneskes jeg-fiksering som avler denne?
Sist endret av tertiusmotor; 16. november 2020 kl. 19:55.
Folk siterer ikke forkynneren ofte nok i hverdagssamtaler.
Sitat av hasj Vis innlegg
finn gud !
Vis hele sitatet...
Først så får du demonstrere (les bevise) gudens eksistens, før du foreslår å lete etter en. Ellers hvilken gud mener du? Balder var jo en kjekk og kunnskapsfull kar, kanskje jeg bør gå for han? Eller hva med Odin? Kanskje Poseidon? Eller Zevs? Hades er kanskje litt kjedelig? Ra og Anubis er kanskje kule? Hva mener du? For du er vel klar over, at disse gudene er like godt bevist som hvilken som helst annen gud?
finn kjærlighet !
Skap nye opplevelser og minner ved å gå utenfor den stabile boblen du "trivest" i. Gjør noe random, spontant, spennende, flaut og kom deg utenfor komfort sonen. Før du vett ordet av det sitter du igjen med latter, glede og adrealin til å gjøre flere spennende ekspriment

Jeg satt akkurat som deg og følte meg deprimert når jeg var yngre. Sa til meg selv, hva har du lyst til å gjøre i stedet for å sitte her og sippe? Jeg dro meg selv ut av sofaen, kjøpte fiskestang, stakk oppi fjellet og fisket mens jeg la planer. Fisking er noe jeg aldri hadde bedrevet tiden med før. På fjellet la jeg reiseplaner og fullførte dem. Ofte alene rundt om i verden. Livet blir så mye bedre når du bruker hverdagene til å gjøre ting som ikke er standard rutine.
Sitat av aluminiumfluorid Vis innlegg
Først så får du demonstrere (les bevise) gudens eksistens, før du foreslår å lete etter en. Ellers hvilken gud mener du? Balder var jo en kjekk og kunnskapsfull kar, kanskje jeg bør gå for han? Eller hva med Odin? Kanskje Poseidon? Eller Zevs? Hades er kanskje litt kjedelig? Ra og Anubis er kanskje kule? Hva mener du? For du er vel klar over, at disse gudene er like godt bevist som hvilken som helst annen gud?
Vis hele sitatet...
Om ikke bedre bevist
Jeg er en Snøfreser
Cobra1's Avatar
En quote fra boka the subtle art of not giving a fuck

The desire for more positive experience is itself a negative experience. And, paradoxically, the acceptance of one’s negative experience is itself a positive experience