(Advarsel: Langt innlegg)
For å ha det sagt først; Har ingen økonomisk utdannelse, bare mine tanker.
Veldig interessant og velformulert spørsmål, gulunderstrek. Her prøver jeg å tenke litt på hele samfunnet, ikke bare asylsøkere, men det er en god innledningsvinkel.
1: Jeg har en grunnleggende tro på at hvis alle hadde lært i skolen fra tidlig av hvordan alt reellt og faktisk hang sammen økonomisk, og om sosial- og personlig psykologi, så hadde alt blitt så mye bedre for alle. Det hadde blitt mindre sykemeldinger, bedre miljø på arbeidsplassene, og samfunnet hadde gått bedre. Og jeg har en liten djevel i meg når jeg tenker på hvor mye informasjon staten og media holder tilbake fra den store folkemengden, jeg lurer på hvorfor - jeg tror det er en sterk regulering av hva slags informasjon som kommer ut i mediene, fordi det er et ønske om å kontrollere folkemengdene. Men dèt tror jeg er en selvødeleggende tankegang. Det er ikke bærekraftig i lengden.
2: Har også en sterk tro på at dette skaper svært mye unødig stress i arbeidslivet. Hvis alle hadde samarbeidet om å tjene penger, i stedet for å konkurrere hverandre ut, så blir det plass til alle. Hvis alle jobber 50% saktere, så kan 100% flere få jobb, og naturressursene varer lenger. Vi har så utrolig mye mer enn vi trenger, søppelbergene vokser, (kjede)restauranter kaster mengder av maten de ikke får brukt. Kapitalisme er aldri bærekraftig for noe. Jeg har en tro på at det er -noen få- som forstår disse tingene, og det er -de- individene som klarer å skape de mest bærekraftige arbeidsplassene, og de arbeidsplassene med best miljø, fordi målet er ikke å konkurrere ut alle andre, men å skape en følelse av trygghet og bærekraftighet. Da yter folk bedre og man -vil- møte opp på jobben, fordi man ikke presses til det ytterste hver dag.
3: Økonomi og lett psykologi burde vært lært om i skolene - vi læres for det meste opp til å bli roboter og apekatter (satt på spissen), gjøre oppgaver, ikke tenke selv. Vi skal bare følge reglene, ellers blir vi stemplet som mistilpasset og sykeliggjort på alle mulige måter. Klart, vi må lære å lese, skrive, regne og oppføre oss blant folk, men dette behøver ikke å ta 13 år. Det er mye unødvendig lærdom som kunne blitt brukt bedre. Ja, det er viktig å lære litt om historie, men jeg mener det kunne vært spesialisert for de som hadde interesse for det, fra mye tidligere av. Det er svært mye talent som går til grunne fordi det kveles i lange timer av kjedsomhet. Alle har hørt historien; "Den som stirrer ut av vinduet er mistilpasset", eller noe i den duren. Jeg undres mye over hvorfor samfunnet er lagt opp sånn som det er, og hvordan det blir i fremtiden.
4: Informasjonen vi får i media og skolen (staten) er etter min mening svært misvisende, og all økonomisk lærdom er det vi lærer av foreldre: Jobb hardt, spar og knip på penger, gå igjennom ild og vann for å tjene penger, behold jobben selv om det omtrent tar knekken på deg. Å tenke litt utenfor boksen blir møtt med stor skepsis. Vi skal slåss for hver smule. For meg er mange jobber kun lagt opp til at vi bare skal ha et tidsfordriv, som ikke fører til noe annet enn å betale skatt, hvor forskjellen på om man jobber eller får uføretrygd er ørsmå.
5: Dette tror jeg er skapt av staten (blant annet igjennom media, men spesielt i skolene) i form av indoktrinerte normer og regler, hvor man spiller på menneskets grunnleggende behov og vaner. Man skaper en følelse av knapphet, sånn at folk skal ha mistillit til hverandre og yte 150%. Dette er nok en gang for meg en selvødeleggende tankegang. Hvorfor ikke gi folk all den informasjonen? Er det for å holde populasjonsveksten i sjakk, sånn at det ikke blir overbefolkning? At kun "de sterkeste" skal overleve? Vil ikke det ende i despotisme?
6: Hvem er det som lærer oss opp til at det er sånn det burde være? Hvem er det som sitter og bestemmer og tviholder på at samfunnet skal være lagt opp sånn som det er i dag? Hvor stor er den gruppen?
7: Hvilke regler ligger til bunn når banker skal printe ut mer penger? Det samme lurer jeg på når de skal destruere penger? Hvem eller hvor mange er det som til syvende og sist kontrollerer hele markedet?
8: Når et individ starter en bedrift, så skal de tjene penger. Disse pengene kan komme fra det private markedet, det offentlige, fra innland eller utlandet. Hvis de kommer fra det offentlige, så betyr det at det er staten (våre skattepenger) som betaler. Jeg husker en artikkel fra e24 hvor -to- menn alene hadde startet en bedrift, hvor de tjente *hundrevis av millioner* på å ta betalt for å forenkle søknadsprosesser for individer og bedrifter som var i en eller annen kontakt for staten (mener sterkt det var sånn). Så leste jeg en kommentar i kommentarfeltet som traff meg: "De har kjent lukten av penger, og følgt den".
Er det så enkelt for alle å bli rike? Kan alle bare lære å "følge lukten av penger", og deretter "håve inn millioner"?
9: Et samfunn trenger alt grunnleggende, som mat, husly (håndtverkere), dagligvare- klær- og "altmulig"butikker. Alt utover dette blir mer eller mindre overfladisk og er mer sårbart og mottakelig for svingninger i det økonomiske (globale) markedet, Norge er så vidt jeg vet ganske åpen for handel med andre land.
10: Derfor lurer jeg på det samme som trådstarter: Når et nytt menneske kommer inn i den økonomiske samfunnsmodellen, når alt det grunnleggende er på plass - selv om dette individet ikke jobber - blir det ikke bare da et nytt verdiskapende ledd av en stor "kjede"? Så lenge pengene brukes på de nyttige tingene, så ser ikke jeg problemet med dette. Det eneste som burde ligge til grunn for en jobb, er livsgleden det fører med seg, ikke pengene.
11: Spiller det egentlig noen rolle om folk får ytelser som uføretrygd, aap, arbeidsledighetstrygd og diverse, så lenge det er nok folk som vil ta de grunnleggende jobbene? Samfunnet går jo rundt, og penger bare sirkulerer tilbake til staten som gulunderstrek skriver, før eller siden? Det eneste som kan skape problemer for dette, så langt jeg kan se, er om folk bruker pengene de har etter skatt til å sende til utlandet, og deretter brukes til kriminell aktivitet. Dette bør det være ekstremt streng kontroll med. Men så igjen, så kan (og det gjør de vel) bare bankene printe ut mer penger? Og de destruerer de igjen når det blir "overflod" av penger igjen?
12: Informasjonen vi får i media og skolen (staten) er etter min mening svært misvisende, og all økonomisk lærdom er det vi lærer av foreldre: Jobb hardt, spar penger, gå igjennom ild og vann for å tjene penger, behold jobben selv om det omtrent tar knekken på deg og du er omringet av psykopater. Vi skal slåss for hver smule. For meg er mange jobber kun lagt opp til at vi bare skal ha et tidsfordriv, som ikke fører til noe annet enn å betale skatt, hvor forskjellen på om jobben eksisterte eller ikke er ørsmå.
13: Jeg mener at det som kan undergrave et samfunn, er når folk mister troen på og forståelsen for hvordan det økonomiske henger sammen, og folk begynner å gjøre opprør fordi de ikke ser hvordan framtiden blir. Det er jo rent på grunn av at denne informasjonen tilbakeholdes, og vi "styres" dit staten vil at vi skal. Her mener jeg mye av det grunnleggende for psykologiske problemer oppstår, og det er et overgrep at ikke vi lærer om disse tingene i barne- og ungdomsskolene. Det skaper mye harme. Et eksempel er hvordan mediene nå går ut og skaper så mye dramatiske overskrifter om at det vil bli en STOOOR mangel på sykepleiere og håndtverkere i fremtiden.
Da lurer jeg på: Hvorfor er det da så stor konkurranse om arbeidsplassene? Hvorfor er det så mye vikariater i sykepleien, så mange som blir utslitte og sykemeldte? Hvorfor reguleres ikke det svarte håndtverksmarkedet mye sterkere sånn at flere blir motivert til å jobbe med det og tilliten fra kjøpere økes? Det er jo av og til artikler hvor håndtverkere selv klager på at det er omtrent umulig å drive, fordi det er så mye svart arbeid. Men det gjøres lite. Dette skaper jo mistillit til bransjen. Og samtidig maser staten og media om at det vil bli mangel på håndtverkere i fremtiden? Hva er egentlig sannheten?
I alle jobber jeg har hatt i livet mitt (butikk, lager, trucksjåfør, selger, håndtverker), så har det -alltid- stått 10 eller flere klare til å ta jobben min. Jeg tror dette gjelder for de aller fleste, bortsett fra svært krevende stillinger. Hvorfor går da staten ut og legger skylda på de arbeidsledige? Hvorfor ikke endre utdanningsløpet i barne- og ungdomsskolen, sånn at individer læres opp til å -skape- arbeidsplasser, og ikke bare jobbe for andre og slåss for jobbene? Det må da være mer hensiktsmessig og skånsomt å gjøre det på den måten?
Disse tankene skremmer meg litt, for det leder meg til å tenke at staten mener det er for mange av oss, og det er ikke plass til alle.
14: Jeg har en sterk tro på og følelse av at dette kommer til å forandre seg i fremtiden, siden vi lever i informasjonsalderen. Mennesker kommer til å lære hvordan alt henger sammen, og alt vil derfor balansere seg ut mer, både økonomisk, spirituelt, emosjonelt, og psykologisk. Et ordtak jeg lærte i et spill beskriver alt dette bra: "Free flow of information is the only safeguard against tyranny".
Ønsker bare svar på det leseren vil svare på, ikke alt. Og beklager lengden. Dette engasjerer veldig, for det påvirker så mange mennesker.
