De siste årene har det blitt ekstremt populært med alskens politiserier som : Hundepatruljen Oslo, Nattpatruljen og Lov og orden. Jeg følger selv med på mye av disse programmene og ønsker å dele noen tanker om det.
Jeg er en person som er glad i en joint, gjerne til hverdags og fest. Tar gjerne litt MDMA også skulle anledningen by seg. Er relativt engasjert i rusdebatten og er stor tilhenger av legalisering av bl.a cannabis og psilocybin, lsd og mdma. Forskning de siste årene og legaliseringstendensene rundt omkring i verden er med på å dra debatten fram i lyset og jeg håper flere mennesker åpner øynene og slutter å fordømme oss som bruker litt annerledes midler enn "godkjente" alkohol.
Min mening om disse politiseriene
Det positive med dette er jo at uansett hvordan vi vrir og vender på det så har vi et relativt kompentent politivesen her i landet, selv om det alltid er rom for forbedring. Synes det er interessant og se hvordan oppdrag løses og spesielt dette samspillet mellom hund og fører( med unntak av bikkjene til de to buruglene
Men det er klart, ikke alt er rosenrødt og jeg tenker spesielt på behandlingen av mennesker som enten har brukt, besitter eller kjøper stoff. En uttalelse fra en av hundeførerne ved navn Duncan gjorde meg litt paff. " Det eneste som hjelper, er å være på dem hele tiden". Han snakker da om en kjenning de stoppet med et halvgram speed. Hvis det hadde vært snakk om en notorisk vinningskriminell eller farlig type så ok. Men her får jeg inntrykk av at han snakker om rusmisbrukere som gruppe. Er virkelig holdningene til politiet så lite faktabasert?
Et annet eksempel er fra en nattpatruljen episode der en politimann fra "gokk" området presterer å si at "hasj gjør deg koko i bollen". Hvorfor tåler vi dette? Hvorfor krever vi ikke riktig informasjon? Hvorfor får ikke politiet, med den makten de har, riktig opplæring utdanning? Eller er disse holdningene noe de legger til seg når de kommer ut på gata? Det er i mine øyne enda verre, som kan tyde på en ukultur i politiet der de ser ned på rusbrukere så vel som misbrukere.
Det er nok. Vi vil ha riktig informasjon, ikke straff og fordømmelse
Jeg er en person som er glad i en joint, gjerne til hverdags og fest. Tar gjerne litt MDMA også skulle anledningen by seg. Er relativt engasjert i rusdebatten og er stor tilhenger av legalisering av bl.a cannabis og psilocybin, lsd og mdma. Forskning de siste årene og legaliseringstendensene rundt omkring i verden er med på å dra debatten fram i lyset og jeg håper flere mennesker åpner øynene og slutter å fordømme oss som bruker litt annerledes midler enn "godkjente" alkohol.
Min mening om disse politiseriene
Det positive med dette er jo at uansett hvordan vi vrir og vender på det så har vi et relativt kompentent politivesen her i landet, selv om det alltid er rom for forbedring. Synes det er interessant og se hvordan oppdrag løses og spesielt dette samspillet mellom hund og fører( med unntak av bikkjene til de to buruglene
Men det er klart, ikke alt er rosenrødt og jeg tenker spesielt på behandlingen av mennesker som enten har brukt, besitter eller kjøper stoff. En uttalelse fra en av hundeførerne ved navn Duncan gjorde meg litt paff. " Det eneste som hjelper, er å være på dem hele tiden". Han snakker da om en kjenning de stoppet med et halvgram speed. Hvis det hadde vært snakk om en notorisk vinningskriminell eller farlig type så ok. Men her får jeg inntrykk av at han snakker om rusmisbrukere som gruppe. Er virkelig holdningene til politiet så lite faktabasert?
Et annet eksempel er fra en nattpatruljen episode der en politimann fra "gokk" området presterer å si at "hasj gjør deg koko i bollen". Hvorfor tåler vi dette? Hvorfor krever vi ikke riktig informasjon? Hvorfor får ikke politiet, med den makten de har, riktig opplæring utdanning? Eller er disse holdningene noe de legger til seg når de kommer ut på gata? Det er i mine øyne enda verre, som kan tyde på en ukultur i politiet der de ser ned på rusbrukere så vel som misbrukere.
Det er nok. Vi vil ha riktig informasjon, ikke straff og fordømmelse