Hadde jeg vært deg ville jeg prøvd å fått skaffa noe hasj først, det kan være ganske psykedelisk hvis du går inn for det.

Du skriver flere saker som jeg tror det kan være verdt for deg å gå mer i dybden av før du tar en endelig avgjørelse om hva du ønsker å gjøre. Først dette med psykisk helse:

Det er vanskelig å si nøyaktig hva som er normalt og unormalt å oppleve av psykiske fenomen i din alder. I den sammenhengen må det påpekes at det som oftest først er nå og i årene som kommer at mani, bipolaritet, depresjon, angstlidelser eller psykoselidelser tilkjennegjør seg og skiller seg fra det som er normale opplevelser i det å vokse opp. Det er med andre ord for tidlig å si noe om din psykiske tilstand. Dessuten, spesielt for deg, er det verdt å merke seg at de med aspergers er utsatt for depresjon, angst og psykoser, og at dette kan tre frem eller forsterkes gjennom bruk av psykedeliske stoffer. Så hva vil det si at du har "vokst ut av det"? Her er noe fra norske Wikipedia:
Jeg har fremhevet det jeg tenker er av spesiell interesse. Jeg vet nesten ingenting om aspergers syndrom, men jeg vil tro at dette er ett av flere viktige spørsmål for deg som skal ta et valg som i stor grad kan påvirke din fremtid. Det er ikke mulig å ta en informert avgjørelse om bruk av psykedeliske stoffer om du har slått deg til ro med at man har vokst ut av aspergers syndromet uten å vite hva det i praksis betyr. I tillegg må du huske at selv uten komplikasjoner i forhold til aspergers syndrom kan du fortsatt oppleve å bli sittende igjen med en eller flere psykiske lidelser som følge av bruk av psykedelia. I noen tilfeller forstår vi ikke årsakssammenhengen til at mennesker får psykiske lidelser, men i andre tilfeller synes psykiske lidelser å gå i arv, og det kan derfor være lurt å forhøre seg om ens familiehistorikk for å få en ide om hva slags risiko en utsetter seg for.

Så vil jeg si noe om dette med alder. Pedagogen tok opp et viktig poeng som jeg er redd ble avfeid for fort. Om 2 år vil du forstå mer enn du gjør nå, akkurat som du nå forstår mer enn du gjorde når du var 15 år. På den ene siden sier du at du tror du er så klar som du får blitt, på den andre sier du at nysgjerrigheten og tålmodigheten spiller en stor rolle for din avgjørelse om å ta dette nå. Sistnevnte gjør at det for meg virker som om førstnevnte var et noe uærlig anslag av hvor klar du er for dette. Det er ditt valg og det trenger ikke ha negative konsekvenser, men helt alvorlig: Nysgjerrighet og manglende tålmodighet som kontrollerer deg mer enn du kontrollerer dem sier mye om ens alder. Enda viktigere er det faktumet at manglende tålmodighet er et veldig dårlig utgangspunkt for å ta viktige avgjørelser. Som mange andre kommer antakeligvis du til å se tilbake på deg selv om 2 år og forstå dette, og forhåpentligvis kommer du også til å kunne tenke at du har vært veldig heldig.

Til sist, dette med at du ønsker å oppleve hva psykedeliske substanser kan gi deg. Er du ute etter å ruse deg, bli frelst, oppdage universets hemmeligheter eller løse opp dine psykiske knuter? Hva er dine egne tanker om hva LSD eller sopp kan gi deg, og er de realistiske?

Go for it.

Bare gjør nødvendige forbredelser først.
Trygge omgivelser, en sitter, fred og en ikke så altfor stor dose første gang.

Jeg var visst ikke så tydelig. Det jeg skriver er at dette er spørsmål du må stille deg selv. Du trenger ikke forsvare dine valg ovenfor meg, og ikke ønsker jeg å skulle bli satt til å bedømme dem heller.

Hva vil trygge omgivelser si? Stilles det noen krav til en sitter og hvordan kvalifiseres man?

Dette besvares veldig bra og omfattende i boken:
The psychedelic explorer`s guide av James Fadiman
kapitten 1 og 2.

Anbefaler alle som, skal trippe hardt eller er nye brukere/sittere, å lese disse to kapittelene.