Hei. er det noen snille sjeler her inne som vet litt om hvordan det er å gå på disse medisinene? Hva gjør de med følelsene? På forhånd takk.
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang.
Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
|
11
5644
|
Ok. Du skjønner at samboer begynnte på disse medisinene etter en innleggelse på dps for noen mnd siden. Og nå har han plutselig ingen følelser for meg mer, virker is kald og bare flyttet ut. Skjønner ingenting..
Kan altså denne medisinen være årsaken til at han ikke har noen følelser igjen ? Eller er det bare dumt av meg og tro det? Leiter vel bare desperat etter er grunn. Er helt knust akkurat nå.. Ikke går det an å snakke med han om det heller, han blir bare sint.
Kan altså denne medisinen være årsaken til at han ikke har noen følelser igjen ? Eller er det bare dumt av meg og tro det? Leiter vel bare desperat etter er grunn. Er helt knust akkurat nå.. Ikke går det an å snakke med han om det heller, han blir bare sint.
Sist endret av Minnie; 11. juni 2017 kl. 18:15.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
På større doser med Seroquel blir følelsene på en måte "bedøvd". Man føler seg ofte skikkelig "bakfull" ved store doser dagen lang. Man kan risikere sovne stående, er det feilmedisinering. Men samtidig er det en god medisin ved lavere doser mot f.eks. angst. Stopper mye av tankekjøret som ofte de med psykiatri sliter med.
Ja, det kan dempe mye på følelser ved store doser. Man burde bli fulgt opp godt av både lege og psykiater ved store doser Seroquel. Blodprøver burde være noe man tar fast ca. hver 3 mnd. pga bivirkninger. Stor økning i vekt er en av de ved store doser. Diabetes noe annet.
Hadde tatt en telefon til hans kontaktperson innen psykiatrien. Rådført meg der, har du mulighet til det.
Ja, det kan dempe mye på følelser ved store doser. Man burde bli fulgt opp godt av både lege og psykiater ved store doser Seroquel. Blodprøver burde være noe man tar fast ca. hver 3 mnd. pga bivirkninger. Stor økning i vekt er en av de ved store doser. Diabetes noe annet.
Hadde tatt en telefon til hans kontaktperson innen psykiatrien. Rådført meg der, har du mulighet til det.
Takk for svar. Ja jeg kan ringe behandlingsstedet hans kanskje. Han byttet fra serouqel til abilify pga vekt oppgang. Vet ikke hvor store doser han tar, men vil anta at det er litt høye doser iom at han har vært psykotisk. Ellers virker han normal og glad, og har empati og omsorg for sønnen vår heldigvis. Men han sier "batteriet" er flatt ovenfor meg, og vil bare at jeg skal gå videre. Plutselig trenger han meg ikke mer, og det er sårt.
Det er ganske "store" doser når man har vært/er psykotisk. Mot angst brukes alt fra 100-400 mg. De som er har vært/er psykotiske tar opp mot 1000 mg. Jeg skal ikke si at han tar store doser, da det kan bli regulert nedover etter at man har landet etter en psykose.
Det kan jo rett og slett være at han ikke har følelser ovenfor deg lengre. Må ikke ha med medisinen, da han fortsatt viser god omsorg for deres barn. Det er alltid sårt med brudd. Spesielt for den som ikke nødvendigvis vil at det skal gå den veien.
Det kan jo rett og slett være at han ikke har følelser ovenfor deg lengre. Må ikke ha med medisinen, da han fortsatt viser god omsorg for deres barn. Det er alltid sårt med brudd. Spesielt for den som ikke nødvendigvis vil at det skal gå den veien.
Vil som flere anbefale deg å ta kontakt med behandleren hans. Info fra familie, venner, etc kan være til stor hjelp for behandlingen.
Vil også nevne at jeg kjenner flere som bruker Seroquel eller Abilify og har prøvd begge selv også. Jeg følte meg koblet av, rolig men ikke helt tilstede. Var veldig trett i hodet om enn noe mindre i kroppen.
Kanskje det er lettere for ham å ha det kjekt med sønnen siden det er en helt triviell/automatisk og "ufarlig" situasjon? Mens det å prate med sin partner, spesielt om dette temaet, er noe ganske annet. Det krever rett og slett mye mer av ham.
Et annet forslag er å bli med ham på en time dersom han selv ønsker eller ser nytten av det.
Lykke til
Vil også nevne at jeg kjenner flere som bruker Seroquel eller Abilify og har prøvd begge selv også. Jeg følte meg koblet av, rolig men ikke helt tilstede. Var veldig trett i hodet om enn noe mindre i kroppen.
Kanskje det er lettere for ham å ha det kjekt med sønnen siden det er en helt triviell/automatisk og "ufarlig" situasjon? Mens det å prate med sin partner, spesielt om dette temaet, er noe ganske annet. Det krever rett og slett mye mer av ham.
Et annet forslag er å bli med ham på en time dersom han selv ønsker eller ser nytten av det.
Lykke til
Sist endret av Jazza; 15. juni 2017 kl. 22:46.
Synes det er tøft og fornuftig av deg å sette ord på dette og vil anbefale deg å ta opp dette med din fastlege. Kanskje kan du få et lavterskel tilbud for å få større innsikt i hans problemer (pårørende gruppe feks) eller et tilbud hvor du prioriterer deg selv og den forvirringen og tristheten du nå går og bærer på.
Jeg vet at min familie har hatt veldig tunge stunder når jeg har vært som sykest. De er redde for å spørre for mye, spørre for lite, osv. Er vanskelig for pårørende å finne de riktige grensene når man kun gjetter seg frem.
Jeg vet at min familie har hatt veldig tunge stunder når jeg har vært som sykest. De er redde for å spørre for mye, spørre for lite, osv. Er vanskelig for pårørende å finne de riktige grensene når man kun gjetter seg frem.
Tusen takk dere, for svar:-) Det er litt greit å få litt innsikt i hva han har å slite med. Veldig nyttig og få høre litt fra noen som har erfart dette selv. Jeg skal til legen til uken, da vil jeg høre om muligheten for å få litt hjelp til meg selv. Det har vært en heftig karusell tur i 8 år. Innser nå at jeg er litt avhengig av at han trenger meg på en måte. det er et tomrom inni meg:-(
▼ ... noen uker senere ... ▼
Heisann godtfolk:-) fortsetter denne tråden litt og lurer på om noen har noen innspill? Har ikke hatt kontakt med eks i en mnd snart, bortsett fra akkurat det som har med barnet vårt å gjøre. Har vært krangling de få gangene vi har snakket fordi jeg ikke har klart og slutte å spørre om hva som skjedde mtp at følelsene hans bare ble bort. (ikke lurt, jeg vet..) Men i dag ringte han og var blid og fornøyd, sa han skulle på fest til broren i helgen, men jeg trengte ikke bekymre meg for noe.. Lurte på hvorfor jeg ikke hadde lagt han til på snap? Hva skjedde liksom? Tester han meg? Nå som jeg endelig har klart og få han litt på avstand.. arrg. Nesten så jeg lurer på om han kan ha begynnt å ruse seg igjen siden humøret forandrer seg sånn.. Og nå tenker jeg megg grønn og blir sjalu pga den festen han skal på.. Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre for å komme meg helt videre.. Synspunkter på dette anyone?
|
|