Anbefaler deg å sjekke ut denne podcasten. Veldig interessant og gir deg svar på de spørsmålene du har pluss litt.

Det er rapportert at noen mennesker med afaki (øye uten linse) kan se bølgelengder i UV-spekteret (400-300 nm).

http://en.wikipedia.org/wiki/Aphakia

Sannsynligvis for å få bedre nattsyn, enten for å finne egen mat eller unngå å bli mat.
Visse insekter har IR-syn for kanskje å kunne oppdage skogbranner tidsnok til at de kan unnslippe.

Man kan også snu på spørsmålet: Hvorfor har ikke disse dyrene det vi anser som "vanlig syn" (eller bedre sådan)?
Svaret er kanskje at IR/UV-syn oppfyller det disse dyrene trenger for å klare seg.

Her har du rotet deg, meg og oss inn på ganske avansert fysikk. Og for å forklare noe av dette, må vi bl.a. inn på kvantefysikk, noe som er en ekstremt merkelig verden i seg selv!

Men hvis vi vil og kan spytte inn litt midler, kan vi helt greit lage rent UV-lys. Men dette blir relativt dyrt, og egner seg da lite til kommersielt bruk. Og det at mange lommelykter idag har blått lys, kan ha noe med at vi bruker LED-pærer med hvitt lys. For hvis du ser på slashdot sin figur, så er det det blåe og fiolette lyset som har kortest bølgelengde, eller høyere frekvens om du vil. Og det er bl.a. en lov, som var med å starte kvantefysikk som en egen grein, funnet ut av Albert Einstein. Og denne kalles den fotoelektriske lov. Det er bl.a. denne som forutsa fotoceller, lysdioder og lasere. Den sier kort fortalt at desto høyere frekvens en elektromagnetisk bølge / et foton har, desto mere energi har den. Og da har vi klart å lage LED med blått lys, som faktisk årets nobelpris i fysikk gikk til oppfinnerne av. Og i plastikken rundt er det stoffer som tar disse bølgene og stråler dem ut i lavere energier også. Så vi får "illusjonen" av hvitt lys. Men ettersom så blir dette ofte et blått og kaldt lys, slik som i en lommelykt. Men med moderne teknikk har det også kommet LED pærer med varmt hvitt lys (mindre blått og mer rødt). Men som sagt dette er meget avansert!

Jeg svarer for slashdot, og slik jeg kjenner han, blir han ikke sur for det... Selv om ordet "kjenner" stemmer vel ikke 100%

Det å si noe om evolusjonens gang er ikke bare lett! Da evolusjon i seg selv er nesten 100% kaotisk. For det baserer seg på mutasjoner i kjønnscellene, som er alt fra små til ekstremt store forandringer i DNA. Hvis denne forandringen virker negativt for en organisme i et gitt miljø, så vil denne organismen dø, eller slite mer med å spre sine gener videre. Men de med positive forandringer, så vil disse lettere overleve, og får lettere for å spre sine gener.
Når vi kan si en del om evolusjonen, så er dette noen ganger kunnskap, og andre gjetninger basert på enorme mengder kunnskap. Så jeg vil ikke si noe om hvordan dette har skjedd, for det har jeg rett og slett ikke nok kunnskap til! Men jeg kan heller si noe om dyrene som har disse evnene.

IR (infra rødt)

Det er hovedsakelig to dyregrupper som "ser" IR-lys . Den ene gruppa er blodsugende insekter, da særlig stikkmygg jeg beskriver her. De søker seg mot målet igjennom CO₂ gradient i lufta. For da får dem kurs etter utåndingslufta til en intetanende vert. Når dem setter seg på huden og leter etter en blodåre, så bruker dem IR-lys til å lokalisere blodårene. For blodet i blodårene er litt varmere enn vevet rundt, så vil også disse lyse litt opp i bestemte IR-spektre.

Ellers har du en del slanger også som kan "se" IR-lys. Du har flere slekter og arter innen Viperidae (merk at "huggormfamilien" er ikke noe offisielt norsk navn), som har to groper i trynet. Der hver grop sitter mellom øyet og neseboret. Her kan bl.a. klapperslangeslekta nevnes som eksempel. Og disse kan jakte i stummende mørke, og bite pattedyr meget presist p.g.a. varmestrålingen av byttet alene.
Ellers så har en rekke kvelerslanger noe lignende som artene i Viperidae, men de har disse "organene" på nedkjeven. Her kan pytonslanger og anakonda nevnes. Noe som gjør at disse kan henge fra trær og greiner og fange fugler og dyr i stummende mørke.

UV (ultra fiolett)

Jeg kjenner ikke til andre dyr enn insekter (særlig bier og blomsterfluer), som kan se UV-lys. Men en skal ikke se bort ifra at edderkopper også kan se UV-lys. Så derfor setter jeg leddyr i sin helhet. Men det er sikkert mange undergrupper her, som ikke kan se UV-lys. Jeg mener også å huske at noen planteetende pattedyr også kan se UV-lys, men dette er MEGET USIKKERT.
Jeg mener å huske, at øynene til disse insektene polariserer dette lyset. Så det dannes forskjellige mønstre alt ettersom hvilken himmelretning insektet har, sett i forhold til sola.

Ellers så kan UV- og IR-lys være et fint verktøy for å bestemme plantearter. Og mange ganger kan en også se at plantene peker mot der godsakene er, for insektene med UV-pigmenter. Dette er noe en ikke ser igjennom vårt lysspekter. Noen ganger kan en også se noe som kan ligne landingsbane. Det er en av de beste naturfotografene i Norge, som har drevet å tatt mange plantebilder, der han også har tatt bilde igjennom kun IR- og UV-lys. Og han (og sikkert noen før han) har funnet ut at dette kan være et nyttig verktøy for å skille vanskelige arter. Han driver også å "forsker" litt for seg selv med dette. Der han sammenligner forskjellige mønstre innen hver slekt, og av enkelte underarter. Her er hans hjemmeside, og hans navn er Bjørn Rørslett. Han er også antageligvis den beste i Norge på vannbotanikk (bestemme vann-, sump- og myrplanter), men han er en veldig, veldig habil botaniker ellers også! Og alle bildene her er av han.
Her ser du åkersennep Sinapis arvensis i kun UV-lys, med tilsatt falske farger (tror jeg).
http://www.naturfotograf.com/UV/SINA_ARV_0406271869.jpg
Her ser du at det er tydelig mørkere i sentrum av blomsten, der godsakene er.

Her kan du se forskjellene mellom to arter innen samme slekt:
Krypsoleie Ranunculus repens:
http://www.naturfotograf.com/UV/RANU_REP_I020619762.jpg

Og engsoleie Ranunculus acris:
http://www.naturfotograf.com/UV/RANU_ACR_I030609660.jpg

Disse to artene er enkle å ta med bladene, men de kan være mye vanskeligere å skille kun igjennom blomstene, enn det som er vist her! Ofte er blomstene så og si helt like.