Jeg er en av de kjipe menneskene som korrigerer andres skrivefeil, dårlige ordvalg, grammatikkfeil og andre språklige svakheter. Mange synes slik oppførsel er slitsom og irriterende, og jeg har prøvd å gjøre slike utsagn på en så konstruktiv måte som mulig. Noen ganger er det artig å bare dra frem en frekk liten "fun fact" og opplyse om at f.eks. et ord brukes feil. Men hva grunner dette i?

Skriftspråket har alltid vært veldig viktig, og i disse dager har skriflige medier en sentral plass i manges liv. Ikke bare tilegner vi oss store mengder informasjon gjennom skriftlige kanaler, men internett er også i stor grad basert på skriftspråk som kommunikasjonsform. Skriftlig kommunikasjon kan ikke brukes likt som f.eks. muntlig kommunikasjon, og det er viktig at teksten du skriver klarer å levere det budskapet du tenkte den skulle. Alle som har hatt litt om informasjon på skolen har lært om sender-budskap-mottaker(e), og forstår at man må tilpasse språket etter disse. Samtidig som jeg er klar over at SMS-er til venner ikke trenger å inneholde perfekt norsk, tror jeg de fleste ville vært tjent med et fokus på å forbedre formidlingen av skriftlige budskap.

Generelt vil jeg påstå at en velformurmulert tekst vil levere budskapet på en bedre måte, uavhengig av mottakerne. La oss ta et eksempel: Du leser en post her på freakforum innen f.eks. religion. Dette er et felt med mange meninger, og begrenset med fakta. Det kommer mange motstridende argumenter, og du gjør deg opp en mening angående temaet basert på disse innleggene (og informasjon du har fra før). Argumentene, og innleggene, vil bli vektlagt forskjellig ut fra hvor seriøs og troverdig du mener kilden er. I mange tilfeller har du ikke mulighet til å sjekke informasjonen som kommer frem, og må stole på brukerens ord. Forskjellige personer vil vektlegge disse postene ulikt, men jeg mener likevel at det er noen viktige faktorer som spiller inn hos alle. Mange brukere har et visst rykte her på Freakforum, og mange vil stole deres utsagn nesten blindt. Jeg trenger ikke nevne eksempler, dere vet alle hvem jeg prater om. Utenom dette vil mange stole mer på et utsagn som er skrevet bra. Dersom en ny bruker skriver "jej har hørt att det ikke er u-farligt å snife benzin", vil du forkaste dette som "oksebæsj". Et velformulert motargument vil vektlegges mye sterkere.

Dette gjelder for min del overalt hvor budskap leveres skriftlig. En dårlig formulert avisartikkel får meg til å ta på de kritiske brillene mine, og troverdigheten til innholdet, forfatteren og avisen synker. Jeg tror ikke jeg er alene om dette, selv om jeg kanskje vektlegger det enda mer enn den ganske nettbruker.

Er det andre her som deler mitt syn på saken, eller er jeg en gretten "spelling-nazi" som henger seg opp i unødvendige detaljer? Jobber dere for å få et bedre språk?

PS.

Jeg er fullt klar over at det sikkert er skrivefeil i dette innlegget, og ting som kunne vært formulert bedre. Formuleringen er kanskje også noe vel formell, men grunnet innholdet har jeg anstrengt meg for å skrive så bra som mulig. Mange av mine andre poster på forumet er skrevet på en helt annen måte. Ingen skriver perfekt norsk, og jeg jobber kontinuerlig med å forbedre meg, noe alle burde av overnevte grunner. Dersom du har tips til hvordan jeg kan forbedre mitt språk, send meg en PM.

Jeg mener du er sær.Jeg bryr meg ikke så lenge jeg klarer og forstå innholdet i teksten.

Jeg er helt enig DumDiDum, posten min er litt vel tung og formell. Det ender fort opp slik når jeg skal skrive om språk, og jeg skriver vanligvis et par hakk mer "avslappet".

Jeg har sett mange som argumenterer mot bra språk med argumenter som at vi som lesere forstår innholdet allikevel. Dette er riktig i endel tilfeller, men langt fra alltid. Det er mange eksempler på utsagn her på forumet som har blitt misforstått, eller ikke forstått i det hele, grunnet elendige formuleringer. Skriv klart og tydelig, og ikke bruk for lange setninger dersom du ikke behersker setningsoppbygning og komma godt nok.

Et annet tilbakevendene problem er mangelen på kroppspråk, tonefall og lignende for å få frem det bakliggende budskapet. Ironiske poster har mange ganger blitt mistolket på grunn av dette, og er noe å ha i bakhodet.

Samtidig så har High-on-life et lite poeng. Jeg liker å flisespikke endel på småting som 99% av norges befolkning ikke ville reagert på, men det har etterhvert blitt en liten hobby for meg å prøve å luke ut slike feil. Jeg har blitt flinkere å holde dette for meg selv, selv om jeg fortsatt kommenterer det dersom venner av meg bruker "dedikere" dersom de mener "dedisere". Samtidig er det en umulig oppgave å skrive "perfekt", og fokuset bør nok heller ligge på lesbarhet og forståelse enn hvor korrekt alt er.

For meg handler det om brukervennlighet. Språkfeil ødelegger flyten når jeg leser. Kan føre til at jeg dropper å lese noe.

Hvis man sitter og irriterer seg over skrivefeil på nettet, så burde gå ut av huset oftere og kanskje få deg et par med venner.

Har du statistikk som tilsier at man har mange venner?

Enig med ts.

Og det er en ting jeg ikke greier å skjønne. Folk som skriver "Skjempe" og "Skjøttkaker" "Hvem cd" "Hvordan film" osv. Hvordan er det mulig og ikke se at dette er helt horribelt latterlig feil?

Selv om muligens ikke du har det, kan jeg bekrefte at jeg har et stort sosialt liv utenfor tiden som benyttes her.

Det er mange man ikke skulle tro hadde kommet seg gjennom barneskolen. Jeg vet om utlendinger som kan skrive bedre enn de fleste her.

Har en liten fun-fact her: På norsk bruker vi sjevroner som anførselstegn, altså « og ». Disse doble apostrofene du bruker skjønner jeg ikke hvor du har fra.

Måtte tenke litt der. Du sikter altså til forskjellen på " og ''.
" Er anførselstegn og '' er dobbel apostrof. Jeg bøyer meg i støvet. Grammatikkdebattens minste flis nå er blitt spikket.

Jeg er enig med TS.
Jeg skriver kanskje noe feil selv, men irriterer meg grenseløst over dem som har gjentatte ganger helt åpenbare skrivefeil.

Orddeling er noe av det som irriterer meg mest.

Skal dog ikke pirke for mye på dem som har dysleksi.

Kan vi bruke denne tråden til å fortelle om de grammatiske feilene som irriterer deg mest?

Det er alt for lenge siden jeg hørte noen si "skutt" i stedet for "skyti". Det irriterer meg voldsomt. Ofte sier nyhetsoppleseren det riktig, "en mann ble skutt og drept kl24 natt til lørdag...", så kommer reportasjen med innslag av f.eks talsmann fra politiet, "vi kan bekrefte at mannen ble skyti like over etter kl24 på stortorget...". Argh!

Det har vel litt med dialekt og personlige preferanser å gjøre. Tror forresten ikke at denne tråden lever særlig lenge hvis folk skal ramse opp irriterende skrivefeil.

Jeg er helt enig med TS. De som sier at dette ikke har neon betydning har mest trolig et dårlig skriftspråk.
Det er helt umulig å lese en post som hverken inneholder komma eller punktum, og om man prøver kommer man til å miste pusten.

Folk her inne skriver jo som voldtatte aper på speed uansett, og hvis man noengang spør de om de kan renskrive noe sier _alle_ "LOL JEIJ HARR DISKOLYSI", hver eneste gang.

Signaturen min sier vel det meste.

Helt enig i at folk bør prøve å skrive så god norsk som mulig. Jeg tar debattanter med et godt ordforråd og god rettskriving mye mer seriøst enn de uten. Er nok orddelingsfeil som irriterer meg mest også. Typisk er ord som kjempe kul eller drit bra.

Både "å/og" regelen, og dobbel konsonant regelen er forholdsvis enkle regler å lære seg.

Enkel/dobble konsonant kan forklares så enkel som at er lyden lang på konsonanten, så er den enkel, er den kort på konsonanten er den dobbel.

For eksempel:

Å spise mat -> Enkel konsonant på spise.
Å spisse blyanten -> Dobbel konsonant på spisse.

Orddeling er også fint å lære seg.

Skrivefeil kan alle le av, men talefeil er liksom helt greit å ha?

Jeg hater talefeil og klarer ikke ta mennesker som f.eks ikke klarer å uttale R veldig seriøst. Jeg unngår de skal jeg være ærlig. Folk som stammer unngår jeg også.

Men det er bare slemt av meg ikke sant??

Du tuller nå ikkesant?

Wow, bra oppsumert.

Er ganske enig med trådstarter. Man bør skrive så rett man kan å gjøre det så forståelig som mulig, men småfeil osv synes jeg bare er slitsomt å få bemerkninger på.

Skjønner du ikke det? Nettet og dataverdenen. Korrekte norske anførselstegn er mye mer klønete å skrive på en datamaskin enn "", og de aller færreste vet i det hele tatt hva som er det korrekte –hvis de i det hele tatt har tenkt over at det er noen forskjell. Selv om jeg er en typografinerd av de store irriterer det der meg ikke i det hele tatt så lenge det er på nettet det brukes – jeg gjør det tilogmed selv. Er det på trykk (og da selvsagt spesielt i "profesjonelle" trykksaker) er saken en helt annen.

Å/og-feil blir noe annet, der er det ingen som helst god grunn til å ta feil, det er bare idioti.

Jeg er veldig enig med tråstarter her, og prøver selv å vere bevist på hvordan jeg formulerer meg.
Er veldig mye dårlig skriving her inne, og jeg mener det er dumt for brukeren som skriver innlegget som vanskeligjør det for oss andre.

Slik jeg leste det så ser det ut som " skal er erstattes med «.

Og her er kjernen i problemet, folkens - du skal ikke dra "få dæj ett livv" også?

Å IKKE faktisk...

Ja, quotes burde omskrives, ordrette quotes er så 1999.

Det han har i signaturen er et sitat. Man retter ikke skrivefeil i sitater.

Personlig så gir jeg egentlig blaffen om det er rett eller ikke. Jeg irriterer meg ikke over andre sine skrivefeil, for jeg vet jeg gjør massevis av feil selv. Det jeg derimot irriterer meg over er folk som jager andre og som gjør samme feil.

Det blir som å gå rundt og banke personer, og deretter klage over at mennesker er dumme som sloss.

Setningen det ble pirket på var vel denne "For å ikke snakke om 'søplepose' og 'boksemat'".

Det korrekte her blir vel "For ikke å snakke om 'søplepose' og 'boksemat'".

Jeg har aldri helt skjønt problemet. Helt siden jeg var liten har jeg alltid kunne "høre" hvordan ord skal bli skrevet korrekt. Jeg har dårlig setningsoppbygning, men å skrive et ord korrekt har jeg aldri hatt problemer med og det til tross for at jeg aldri har skjønt meg på konsonanter, adjektiv, verb og alt det der med kjønnsbøyninger. Jeg suger i det "teoretiske" med rettskriving, men jeg klarte fortsatt å ende alle mine skoleår med 5'er i norskfagene av den enkle grunn at jeg hører når noe er feil. Hvis jeg mot formodning er et geni i rettskriving så skal det med andre ord ikke være så jævlig vanskelig å klare å skrive korrekt. Jeg ser dog at det kan være vanskeligere for personer med en litt mer "heavy" dialekt da de ikke bare kan skrive ordet slik man sier det. Dysleksi har jeg heller aldri sett på som en skikkelig sykdom. Jeg har mange venner med dysleksi som fortsatt klarer å skrive like bra som meg, de må bare konsentrere seg litt ekstra og bruke litt lengre tid på hvert ord. Jeg vet det er forskjellige grader av dysleksi, men allikevel, bruk heller litt ekstra tid på å lese over teksten før du poster istedenfor å irritere alle disse språknazi'ene. Men igjen så vet jeg ikke helt hvordan dysleksien funker, så jeg skal ikke uttale meg så altfor mye om det.

Problemet er ikke dysleksi. De som har det har et reelt problem, og klarer ofte å formulere seg langt bedre en latsabbene, som er det reelle problemet.

Jeg er helt enig i at man bør etterstrebe en viss kvalitet på skriftspråket, selv i mer uformelle sammenhenger. Det finnes ganske mange mellomting mellom det helt formelle språk, og det å skrive som om man har tre i promille. Arnulf Øverland var i Riksmål, landsmål og slagsmål (1956) inne på det samme.

I mine øyne trenger man dermed ikke hakke på den minste feil som skulle dukke opp, så lenge det er tydelig at man har prøvd å føre et noenlunde fornuftig språk. God språkbruk er så mye mer enn bare rettskriving, og jeg gidder derfor ikke ta meg bryet med å hakke på annet enn de mest graverende feil. At folk har forskjellige forutsetninger er også helt greit, men du skal være temmelig flink skal du overbevise meg om at eksempelvis "lol hvem bil sjører du" er et resultat av noe annet enn latskap og uvitenhet.

For øvrig heter det fortsatt særskriving, ikke orddeling. Skal vi først hakke på noe, kan vi i det minste bruke riktige begreper. Orddelingsfeil forekommer selvsagt, men sær- og samskrivingsfeil er mye mer utbredt.

Jeg prøver alltid å se bak det ytre og forstå hva som egentlig blir sagt. Det gjelder å være kritisk og ikke bøye seg i støvet og slenge respekt til folk som fremstår som autoriteter pga. måten de fremstår på. Dette gjelder også rettskriving. Jeg er derimot enig i at folk bør prøve så godt de kan, og er skyldig i å bli irritert over andres skrivefeil (selv om jeg prøver hardt å overse det). Hvis man havner i diskusjon med en som bruker hersketeknikker og ellers fremstår som svært manipulerende, bør man selvfølgelig opptre på nøyaktig samme måte (ved å benytte seg av samme teknikker, rettskriving og forsøke å holde seg saklig og logisk.) Leksa er: Ikke respekter folk blindt ut i fra hvordan de fremstår.

Back to topic: Språket er i konstant utvikling, så noen ting kan man rett og slett ikke unngå. Slik som "ann" med to n-er, ettervert uten h og i et ord, " « feil osv.

Slurvefeil henger jeg meg ikke noe særlig opp i, men jeg reagerer på mye annet. Mer graverende feil som dårlig setningsoppbygning eller manglende stor borkstav etter punktum, ødelegger flyten når jeg leser.

Jeg leste en artikkel hvor de nevnte at mange i 30-års alderen finner ut at "nå er språket perfekt", og at alt etter dette er dumme ungdom som ikke kan skrive. Har selv følt det slik en god stund, men har innsett at jeg for det meste bare er vanskelig. Å skrive "jeg skal ha sørvis på bilen i dag", virker for meg helt uttenkelig. Samtidig skriver jeg "sjåfør", og synes ikke "chauffeur" er noe å skrive. Samtidig som vi må regne med en viss naturlig utvikling, er det noen ting som bare er i forfall. Genitivs-S tror jeg nok blir lovlig etterhvert, mens jeg håper særskrivingsreglene blir fastholdt i det uendelige. Jeg er ikke tilhenger av førstnevnte heller, men jeg har akseptert at det er for sent å gjøre noe med det. Men dette er egentlig en annen diskusjon.