Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  6 649
Anonym bruker
"Rede Gris"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
For at års tid siden hadde jeg en helt vill syretrip. Kort tid etter dette bestemte jeg meg for å begynne å meditere, jeg lastet ned en app og satte i gang. Jeg kom relativt fort inn i det og klarte lett å koble av i en tilnærmet "zen state", og jeg hadde daglige meditering i 6-7 måneder.

Men så dabbet det litt av, og det gikk lenger tid mellom hver gang. Jeg har prøvd det sporadisk etter dette, men jeg får aldri helt den samme indre roen som jeg fikk rett etter trippen. Sikkert fordi man glemmer litt hvordan trippetilstanden er etter en stund, i tillegg til at hodet til tider går i 150 km/t med bekymringer om fremtiden, grubling over fortiden osv. Sånn som folk flest holder på, og det hjelper lite med at jeg er permittert pga. korona om dagen (det er vel hovedstressfaktoren). Så den indre roen jeg ønsker å få, sliter jeg mer med nå om dagen.

Men er det flere som synes meditering blir kjedeligere om dere ikke har trippet på en stund? Jeg vet det krever år med øvelse for å bli god på det og jeg kunne sikkert klart det, men jeg merker bare at jeg var mye mer motivert til å meditere når jeg hadde trippen friskt i minnet.

Hadde vært interessant med noen synspunkter på dette
Tror endel av hemmeligheten med meditasjon er å ikke prøve å oppnå noe. Tankespinn, bekymringer og manglende fokus er endel av pakka, og hemmelighet til suksess er å fortsette å meditere.

Jaget etter zen feeling eller andre former for feelings kommer i veien for det egentlige målet (og er egentlig er hinder som sniker seg inn på utallige måter) - som er å godta virkeligheten slik den er her og nå. Dette er selvsagt vanskeligere i down perioder - men down perioder vil fortsette å komme gjennom hele livet og gjennom meditasjon kan man lære seg balanse med livets ups and downs.

Sånn sett er det egentlig mye mer viktig å meditere i dårligere perioder i livet enn i mer balanserte (dog klassisk at man da også gir faen i slik type oppbyggelig praksis)

Til spørsmålet. Jau. Psykedelika kan hjelpe deg å komme i kontakt med essensen og er sånn sett sjelens medisin som kan gi ny inspirasjon. Mange seriøse meditatører begynner å meditere etter å ha snubla inn i noe transendentalt i en tripp.

Bare husk at meditasjonen din er IKKE er dårlig fordi det popper opp mye tanker eller mer ubehagelige feelings. Det er bare litt mer dritt på linsa og å dusje (meditere) er kanskje enda viktigere enn når man er mer ren (for å komme med en slags metafor)
Anonym bruker
"Forbannet Tumler"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg har ikke opplevd noen sammenheng med tripp men det kan høres ut som at du forventer meditasjon som noe annet enn det er. Meditasjon er kjedelig og man skal ikke forvente at det er kult og underholdende. Som Bearass sier handler det om å roe tankene, tømme hodet og å eksistere i nuet, og ikke om å bruke nuet til å fantasere om trippy ephiphanies.

I meditasjon skal man ikke presse seg til å oppnå noe annet og heller ikke presse seg selv til å oppnå ro. Da blir de forventningene bare et stressmoment for underbevisstheten som ødelegger. Jeg så en on point illustrasjon en gang med to stykker som mediteterte, den ene satt å tenkte "Nå må jeg oppnå zen snart, nærmer jeg meg nå, nå da, ååh hvorfor skjer det ikke" osv. Mens den andre hadde en helt tom tankeboble. Jeg tror kanskje jaget ditt og forventningen din, savnet ditt over det du har oppnådd før saboterer for deg.. I tillegg til generelle bekymringer og uro man har i et materielt liv som du er inne på forhold til corona-bekymringer og tankespinn.

Den indre roen er ikke noe man får eller finner, det er noe man trener på.
Anonym bruker
"Rede Gris"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Takk for svar, begge to. Kanskje jeg har misforstått hele konseptet litt. Jeg begynte bare med det og merket at jeg lettere klarte å engasjere meg og holde mer fokus like etter jeg trippet, men kanskje jeg bare trenger en ny innfallsvinkel på det hele.

Jeg skal prøve litt til, og være litt mer tålmodig. For det var veldig behagelig i starten

TS
Anonym bruker
"Forbannet Tumler"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Takk for svar, begge to. Kanskje jeg har misforstått hele konseptet litt. Jeg begynte bare med det og merket at jeg lettere klarte å engasjere meg og holde mer fokus like etter jeg trippet, men kanskje jeg bare trenger en ny innfallsvinkel på det hele.

Jeg skal prøve litt til, og være litt mer tålmodig. For det var veldig behagelig i starten

TS
Vis hele sitatet...
Ja det kan høres ut som at du var mer motivert og mer positiv til meditasjon etter trippen. Man kan jo få følelsen av å endre livet sitt, fortsette søken etter "sannheten", og være i mer kontakt med seg selv og naturen som et slags kall etter en tripp. Istedet for at trippen var årsaken til at du syns mediteringa gikk bedre da så vil jeg heller se det som at det mindsettet jeg beskriver var årsaken. Og noe som er et mindset langt unna corona stress og kjedsomhetsfrustrasjon. Du kan finne tilbake til det mindsettet uten å trippe men ved å lære deg å akseptere at ting er kjedelig for deg akuratt nå og flyte deg gjennom det uten å analysere det. Lykke til Hjernen er en muskel som må trenes over tid som andre muskler før man merker endring.
Kan være fordi du datt ut av rutinen. Meditasjon er fra erfaring veldig veldig vanskelig å komme inn i, men om man mediterer hver dag, så finner man "tilstanden" ganske fort.
Sist endret av OnoEko; 1. november 2020 kl. 18:38.
Synes ikke for min del at meditasjon er kjedelig i seg selv, det har fungert som ett jævlig godt virkemiddel for å sentrere en ellers altfor aktiv hjerne ved miksede episoder i hodet mitt, noe som skjer mer og mer i disse corona-dager. Tripping er forsåvidt ikke bra for meg da det gjerne først trigger mani og etter en ukes tid depresjoner. Det kan vel ha noe å gjøre med behovet ditt for meditasjonen?

Er det slik at du føler du må gjøre det for å roe ned, eller en slags hobby er det kanskje lettere å falle ut?

Men så dabbet det litt av, og det gikk lenger tid mellom hver gang. Jeg har prøvd det sporadisk etter dette, men jeg får aldri helt den samme indre roen som jeg fikk rett etter trippen.
Vis hele sitatet...
Kanskje du følte såpass med ro at du ikke lengre hadde et like stort behov for å fortsette? Tenk tilbake på når du begynte, hva fikk deg inn i det? Nysgjerrighet? Et genuint ønske om å balansere hode og kropp?