Ja halliser på hasj.. Det har jeg faktisk vært borte i. Nokså kraftige, sådan..
Det hele startet med at jeg og en kammerat, vi kaller ham S, tenkte det hadde vært kos å kjøre til et fint sted å slappe av litt. Med "Slappe av" mener jeg røyke oss fra sans og samling. Begge vi to har røyket en god del i det siste, uten at jeg vil kalle det "Heavy". Vi mekker vanligvis 0,5-1g / sigarett.
Vel, vi fikk nå etter litt om og men skaffet oss noen greier. Vi fikk klar beskjed av "dealer" om dette var helt satans ville greier, så vi måtte for guds skyld være forsiktige. Njaa, vi får vel det da, sa vi.
Den beskjeden har vi fått tidligere, men de greiene var ikke SÅ syke.. Så vi tenkte at det sikkert ikke kunne være noe spesielt bedre nå heller. FEIL.
Jeg og S kjørte først til nærmeste bensinstasjon, for å kjøpe oss litt å spise på. Deretter kjørte vi et stykke til et ganske avsidesliggende sted, skrudde av motoren (Vi lot tenningen stå i, vi er glade i musikk!) og fant frem følgende: 1stk hjemmemekket "Jalla-Bong a' colaflaske", 3g "Satans ville greier", 1stk mekkeblekke og 2 lightere. Ja, også tobakk da selvsagt. Vi bestemmte oss for å mekke opp alt i en sleng, for deretter å dele mekket som eventuellt skulle bli igjen.
S, som har fått en mystisk forkjærlighet til mekking, kikket meget stygt på meg idet jeg skulle til å mekke.. Javel da, sa jeg, så mekk du da.. Som sagt, så gjort. S fikk mekket opp et relativt.. Uhm.. Ja, faktisk blei det klumper med litt mekk i. Men her forekom det seg en grov feil.. Jeg fikk det ikke med meg, og S nevnte det ikke. De "satans ville greiene" så ut som om det kom til å koke istykker. Det hadde visstnok boblet og frest, men det hadde ikke S brydd seg noe om.
Så til hele poenget med innlegget mitt!
Vi fikk fyllt opp brønnen på jallabongen (som bestod av en sånn skrudings), S skulle ta første trekket. Rett før han trekker, åpner han bildøren på sin side og setter seg i en meget tenkende / filosofisk stilling. Mens han kikker opp mot stjernene med et farlig alvorlig blikk, uttaler han: Ja! Det er et hard liv. Men noen må gjøre drittjobben!
Deretter trekker han det han er kar om. Ettersom det var mange klumper i mekket, måtte vi trekke opp durabelig bra for å få brent det. S røyker heller ikke fast (tobakk) og de sarte lungene hans vred seg i smerte når han regelrett slukte all røyken fra den nå helt fyllte bongen. Det var et stort trekk, tenkte jeg, som på dette tidspunktet holdt på å ta kvelden av latterkrampe, på grunn av S's tidligere utsagn.
S gir bongen til meg en skjelvende hånd, mens han sier: Seriøst.. Hva faen var det der?
Han var rett og slett helt hvit. Men jeg tenkte ikke så mye over det, ettersom han har reagert lignende før.
Jeg fyllte opp brønnen på bongen, og gjorde meg klar. S satt lent fremover mot den åpne døren, ifall han måtte kaste opp.
Nå skulle jeg trekke. Selve trekkinga er det ikke mye å si om, bortsett fra at det ble et usedvanlig sterk trekk. Noe som fikk meg til undres en smule.. Jeg har ikke akkurat mastergrad i bong, men selv jeg vet at et trekk sjeldent er SÅ sterkt. Menmen. Jeg kjente ikke noe spesiellt med en gang, og S ble bare fjernere og fjernere.. Jeg lente meg litt mot ham, og spurte om det gikk bra med ham. Det jeg fikk til svar, klarer jeg den dag i dag ikke helt å tyde. Han var helt på bærtur.
Etter omlag 10 minutter sier han omtrent noe i denne duren: Fy faen M (Vi kan kalle meg det), dette er det sykeste jeg har opplevd! Jeg kjører bilen!
Dette fikk jo selvsagt meg til å stusse mer enn bare litt. Bilen stod jo helt rolig, på akkurat samem sted som for 20 minutter siden. Tenkte ikke så mye mer over det, og fikset meg ett trekk til. Denen gangen skulle de vise seg å bli bedre.. Eller værre, alt ettersom hvordan man ser på det.
Jeg fyllte opp brønnen, og trakk akkurat som sist. Men denne gangen smallt det.. Og da mener jeg, det SMALLT!
Det var helt sinnsykt! Til å begynne med hadde jeg absolutt null kontroll, og forstod heller lite av noe som helst. Jeg bare satt der og gapte og klarte ingenting, bortsett fra å gjenta lavt for meg selv "Fy faen.. Fy faen.. Hva i HELVETE har vi fått i oss?!" Slik satt jeg og måpte i omlag 10 minutter. Først da begynnte å gjenvinne kontrollen over meg selv, i allefall nok til å kunne bevege meg litt.
S, som fremdeles var helt borte, satt nå og kikket ut av vinduet, men hendene på rattet. Han var ganske vill i blikket faktisk, å rykket av og til spasmisk i rattet. Jeg fikk summet meg litt, og spurte om hva i alle dager han egentlig drev med. S så plutselig veldig redd ut, og snudde seg raskt mot meg og spurte hvor vi var. Jeg svarte så som så, at vi var der vi var, og at vi akkurat hadde røyket noen jævlig drøye greier. Da slappet S litt av, og fortalte at han i noe som virket som flere timer for ham, hadde sittet å kjørt bilen rundt. Han hadde trodd at han var på veien, og kjørte mot Oslo.
Så begynnte mine halliser å kicke inn.. Mens han satt og fortalte dette, la jeg plutselig merke til at bilen faktisk beveget seg! Først sakte fremover.. Så litt bakover. Deretter bar det fremover igjen, i høyere tempo denne gangen. Jeg tenkte at det helt sikkert bare var fordi jeg var pottefjern, så jeg brydde meg ikke så veldig mye om det til å begynne med. Det var først når jeg var 100% sikker på at bilen faktisk var i hurtig bevegelse, og at den nå hadde sving innpå veien at jeg kikket med bekymmret mine bort på S, og spurte om han egentlig var i stand til å kjøre noe sted enda..
S kikket bare rart på meg, og sa at vi fremdeles stod helt rolig, på nøyaktig samme sted som i stad. Motoren stod jo ikke på engang! Da fikk jeg snappet meg selv tilbake, og roet meg betraktelig.
Vi snakket litt frem og tilbake, og fant ut at vi kanskje burde ha vært litt mer forsiktige. De "satans ville greiene", viste seg å faktisk være Satans Ville Greier.
Etter en liten stund bestemte vi oss for å fyre opp litt mer. Betraktelig mindre, denne gangen. Først meg, så S.
Uten at jeg skal gå så mye inn på det, fikk vi nå i oss sakene. Vi kjente med en gang at vi skulle ha tatt enda mindre, for vi ble helt på trynet så fort vi hadde fått det i oss. Vi satt vel bare å loket med Alborosie på et behagelig volum i omtrent 10 minutter, før jeg registrerte noe ytterst besynderlig. Vi fløy. Høyere og høyere.. Jeg pirket bortpå S, og spurte om han så det samme. Det gjorde han. Dette gjorde oss faktisk ganske redde, ettersom begge to så nøyaktig det samme! Da var det jo en mulighet for at dette faktisk skjedde. Etter en del om og menn fikk vi mannet oss opp nok til å åpne en dør på gløtt, for å se om bakken faktisk var 100 meter nedenfor. Det viste seg at den ikke var det, og dette resulterte i jubel fra både meg og S.
Det er langt, langt mer å fortelle om denne hendelsen, men dette ble plutselig mye lengre enn jeg egentlig hadde regnet med. Totalt satt vi der i omlag 6 timer, og tok ett trekk til hver litt utpå. Det hele endte med at vi "lærte å kontrollere flyvingen". Altså, vi satt i en bil 100 meter oppe i luften og gled sakte rundt i den retningen vi ville. Maten glemte vi helt.
Så, til alle dere naysayers: Det er FULLT mulig å få hallusinasjoner av hasj. All in all var dette egentlig en helt fantastisk opplevelse. Vi sitter fremdeles og diskuterer og reflekterer denne bemerkelsesverdige natten.
Jeg tok også noen bilder av oss den kvelden, men slettet dem dagen etterpå. (Av logiske grunner.)
Edit: Det hører også med i historien at jeg, i min fjernhet, presterte å søle bort resten av mekket på gulvet i bilen. Sjakktrekk.
Sist endret av Lille Nikotin; 8. oktober 2009 kl. 23:20.
