Jeg har slitt med tankekjør hele livet, og er nå voksen. Etter at broren min nylig fikk påvist ADHD så har jeg vurdert utredning for dette selv.

Jeg har tatt test hos psykolog siden hun mistenkte ADHD (uten at jeg hadde nevnt noe om broren min) via. et spørreskjema hun gikk igjennom sammen med meg, og hun sa at jeg scoret innenfor kriterier for ADHD. Men før jeg begynner en lang utredningsprosess for dette så tenkte jeg at det kunne være nyttig å teste ADHD-medisin først, sånn at jeg slipper å bruke masse tid på dette dersom det ikke fungerer.

I dag så har jeg testet 50mg Aduvanz, og for å være helt ærlig så merker jeg nesten ingenting. Jeg føler meg litt mer urolig i kroppen, dersom det har en effekt på tankekjør så er i så fall veldig subtilt. Jeg har definitivt ikke mer tankekjør, det er muligens litt mindre, men igjen så er dette så subtilt at det kan hende jeg kun inbiller meg at jeg merker det. Den eneste tingen jeg klart merker er litt mer uro i kroppen.

Så her er spørsmålet, er denne reaksjonen et tegn på at jeg mest sannsynlig ikke har ADHD? Fordi når jeg snakket med broren min så fortalte han at han ble veldig rolig (mentalt og kropslig) når han testet første tabletten. Eller blir det feil av meg å prøve å tolke dette i det hele tatt?

Det er vanskelig å si folk reagerer forskjellig. Jeg har ikke ADHD og blir roligere i kropp og hodet av det meste av amfetaminpreparater.

Aduvanz er jo kjent for å ha en sær oppbygging som gjør slik at folk tar til seg litt forskjellig dose av stoffet og noen får ikke effekt i det hele tatt på grunn av manglende enzymer for nedbrytning i leveren.

Det er ikke alle med ADHD som får effekt av sentralstimulerende.

Jeg presiserer jo det meste av dette selv. Og jeg har aldri argumentert noe for amfetamin sånn spesielt, jeg har skrevet sentralstimulerende.

Ved de fleste sykdommer/tilstander vil det være noen som ikke har effekt av medisiner som virker for de fleste. Jeg kjenner et par med ADHD som ikke fikk ønsket effekt etter å ha prøvd alle tilgjengelige s
sentralstimulerende. Dvs de merka effekt som bivirkninger, mer energi etc, men ikke bedre husk, konsentrasjon etc som var det som viktig for dem.

I starten av opptrappingen fikk jeg ganske god effekt av 50mg, supergod konsentrasjon, dårlig apetitt og svettet mye/ varme I kroppen. Går no på 90 mg fast hver dag og merker ingenting til noe av dette, har kun merkbar bedre konsentrasjon

Adhd medikamenter har en prøve seg frem rang for å finne den som gir deg best effekt, man kan ikke bare plukke opp 50mg og tenke at det skal gjøre underverker.

Som regel så må man først teste ritalin, den eldste og mest brukte, har den uheldige effekter eller ingen funk så går man videre.

Viktig å understreke her at en prøve periode vare i minimum 3 uker ofte lenger hvis ikke bivirkningene er for store.

Metylfeldiat, samme test regime

Aduvanz, elvanse samme testregime

Så til slutt attentin med samme regime.

I tillegg til de forskjellige medikamentene er det jo ting som dosestørrelse som må justeres.

Det er en grunn til at man gjør dette i samarbeid lege/psyk. Virkning vs bivirkning. Du kan få god virkning av medikamentet, men hva hjelper det hvis bivirkningene er for store.

Så fortsett utredningen din og selv om du scorer på adhd testen er det ikke nødvendigvis svaret.

Det er flere grunner til tankekjør, blant annet d vitamin mangel, bare for nevne en, som jeg selv har erfaring med. Holdt på å kjøre meg selv inn i depresjon.

Men igjen så er leger/psyk det du vil ha og burde gå igjennom, det vil ta tid og selv utprøvning vil ofte trenere det ikke hjelpe det.

Så atomoxetin (Strattera), hvis sentralstimulerende ikke fungerer eller tolereres bra nok. Der er opptrappingen lengre, det er et stoff du må gå på jevnt hele tiden for at det skal fungere.

Detetter finnes det guanfacin, som fungerer postsynaptisk og har en litt motsatt bivirkningsprofil enn sentralstimulerende på en del ting. Det er egentlig brukt mot høyt blodtrykk, så hvis andre medisiner gir deg for mye sånne bivirkninger så er guanfacin et alternativ.

Dersom man ikke tolererer noen medikamenter i tilstrekkelige doser, så går det an å kombinere f eks atomoxetin og et sentralstimulerende.

Og så er det noen som ikke får effektiv hjelp av medisiner. Men det er altså en del alternativer å prøve.

Når du starter opptrapping sammen med psykiater/overlege, så ville ingen av de starta medisinering med sentralstimulerende på 50 mg. Hvis det er noe kvalitet på den som starter medisineringa, starter man på minste dosering, og trapper opp med 10mg pr uke. Du fyller ut skjemaer ved oppfølging, sånn at dere kan komme frem til optimal fungering. Hvis doseringa er for høy eller for lav hjelper det lite. Man må finne optimal dosering for å finne ut hvor mye nettopp du trenger.

Det er også høyst individuelt om du tåler Ritalin, Concerta, Anduvaz eller strattera best. Jeg funker godt på Ritalin (her er jeg i mindretall blant de jeg kjenner), men da jeg prøvde Concerta var det akkurat som om den skrudde i taket alt Ritalin roa ned. Det tar tid å finne riktig medisin og dosering, så du kan absolutt ha adhd selv om det ikke funker når du igangsetter medisinering selv xD

Sidenote; de aller fleste jeg kjenner med adhd (meg selv inkludert), tviler på at de har det.

Ikke alle som får effekt av typ. Ritalin nei (og de i dn kattegorien). Meg inklusivt. ADUVANZE derrimot.. a.k.a lisdeksamfetamin. Personlig føler jeg meg "rolig" av det. Enklere å fokusere og samle tankene, mindre indre uro og kan fokusere energien min mer hvor jeg ønsker å putte den. Mer emosjonell stabil. Ikke noe jeg merka over natta etter én dose, må nevnes. I guess folk kan reagere ulikt på stoffet men kan ikke skjønne at det finnes mennesker som ikke får noen form for effekt av amfetaminpreperater. Adhd eller ei.

De fleste får effekt av amfetaminpreparater men det spørs bare hvilken effekt. Tar jeg et dropp på 50mg sovner jeg stort sett alltid, men om jeg tar f. eks 200mg så blir jeg rolig og mere fokusert, ingen ADHD heller.

Spørsmålet er vel om man må opp i doser der bivirkningene slår inn før de får virkning.

Det jeg har hørt om lisdeksamf er at det ofte ikke føles som du har effekt før du prøver å ikke ta det. Det slår jo ikke så brått inn og ut som metylfenidat.

Alle får jo en form for effekt, men spørsmålet er om du får ønska effekt/symptomlindring, eller om bivirkninger overgår positiv effekt.

En annen ting med lisfeksamfetamin er at kroppen må bryte ned den ekstra biten på amfetaminmolekylet før det kan passere blod/hjerne-barrieren. Det varierer hvor effektivt man gjør det.

Det finner du ikke ut av å ta en kapsel en gang. Er en grunn til at leger øker dosen over tid. Bivirkninger kan også avta.

Enig i det