Jeg er ikke den som er mest heavy på rus (holder meg til drikking og cannabis en gang iblant), men har prøvd LSD og sopp 5 ganger på kanskje 12 år.
Men det et eller annet som virkelig fascinerer meg ved rusen/opplevelsen man har på psykedelisk, og jeg tenker på min siste tripp jeg hadde på sopp for 3 år siden omtrent daglig. Jeg føler absolutt ikke at jeg har "klikka" eller noe, da jeg ser på meg selv som oppegående med full jobb, samboer osv., og det er ikke slik at jeg sitter i timesvis og tenker heller. Men noen sekunder, evt. minutter unner jeg meg til å reflektere over opplevelsen jeg hadde den gangen. Hva skjedde egentlig, og hvordan kan man føle seg så "klar" samtidig som man loker som aldri før. "Spaca greier" er vel en fin måte å si det på.
Jeg er i utgangspunktet ikke av den oppfatning av noe magisk/spirituelt har skjedd engang, men jeg føler likevel at jeg nå har blitt mer åpen og innsett at eksistensen i seg selv er en rar greie, og at vi som mennesker egentlig ikke har filla peiling på hva som skjer, selv om jeg som mange andre har opplevd å få noen definitive "svar" på trippen, som jeg selvsagt sliter med å sette ord på i ettertid.
Er det flere som tenker ofte på dette, selv om dere ikke har trippa på lenge? Og det er jo ikke bare trippen i seg selv jeg tenker på, men kanskje mer hvor merkelig eksistensen er. Jeg regner ikke med å finne noen svar mens jeg lever og det er nok ikke meningen heller, men må si jeg til tider nesten føler meg overveldet over universet og alle dens mysterier.
Og det er jo litt rart at mennesker generelt (i hvert fall i Vesten) virker så lite interessert i dette. Og jeg var heller ikke så opptatt av dette før jeg trippa, men det har forandret seg nå. Det kan jo også sikkert skyldes alderen, men er ganske sikker på at psykedelisk skal ha mesteparten av æren for at jeg nå undres mer over slike ting.
PS! Sorry langt innlegg, men jeg sitter i karantene og har mye fritid om dagen
Men det et eller annet som virkelig fascinerer meg ved rusen/opplevelsen man har på psykedelisk, og jeg tenker på min siste tripp jeg hadde på sopp for 3 år siden omtrent daglig. Jeg føler absolutt ikke at jeg har "klikka" eller noe, da jeg ser på meg selv som oppegående med full jobb, samboer osv., og det er ikke slik at jeg sitter i timesvis og tenker heller. Men noen sekunder, evt. minutter unner jeg meg til å reflektere over opplevelsen jeg hadde den gangen. Hva skjedde egentlig, og hvordan kan man føle seg så "klar" samtidig som man loker som aldri før. "Spaca greier" er vel en fin måte å si det på.
Jeg er i utgangspunktet ikke av den oppfatning av noe magisk/spirituelt har skjedd engang, men jeg føler likevel at jeg nå har blitt mer åpen og innsett at eksistensen i seg selv er en rar greie, og at vi som mennesker egentlig ikke har filla peiling på hva som skjer, selv om jeg som mange andre har opplevd å få noen definitive "svar" på trippen, som jeg selvsagt sliter med å sette ord på i ettertid.
Er det flere som tenker ofte på dette, selv om dere ikke har trippa på lenge? Og det er jo ikke bare trippen i seg selv jeg tenker på, men kanskje mer hvor merkelig eksistensen er. Jeg regner ikke med å finne noen svar mens jeg lever og det er nok ikke meningen heller, men må si jeg til tider nesten føler meg overveldet over universet og alle dens mysterier.
Og det er jo litt rart at mennesker generelt (i hvert fall i Vesten) virker så lite interessert i dette. Og jeg var heller ikke så opptatt av dette før jeg trippa, men det har forandret seg nå. Det kan jo også sikkert skyldes alderen, men er ganske sikker på at psykedelisk skal ha mesteparten av æren for at jeg nå undres mer over slike ting.
PS! Sorry langt innlegg, men jeg sitter i karantene og har mye fritid om dagen