Hei! Sitter her alene som vanlig, ser igjennom alle Netflix seriene for 10 gang og venter på.. Hva faen venter jeg på?
Dette har jeg nå gjort i ca 1,5 år.
Noia for kontakt med mennesker, tør ikke åpne døra om det ringer på og er generelt isolasjonsskada.
Det neste er vel at jeg glemmer hvordan man muntlig formulerer setninger.

Tidligere speedfreaker/hva-jeg-kom-over freaker, og alle jeg har kjent siden ungdomsårene er fortsatt på makkastuket.
Jobb har jeg ikke, har ingen interesser eller gleder, da alt er uinteressant uten speed. Drikker heller ikke.
Vurdert universitet, men er redd jeg ikke får kontakt med folk der heller, og faller ut både sosialt og utdanningsmessig.

Sikkert et par her som har sittet i samme dritten.
Hva gjorde dere?

Japp sitter på rehab, har vel hatt hele mitt voksne liv i tungt minusmiljø. Alle jeg kjenner er fra miljøet. Nå er jeg 29 og må begynne helt på nytt. Det er ikke så lett.

Hadde jeg vært yngre hadde skole og idrett vært en arena for å skaffe venner. Men hjernen er så innprega med rus at det er vanskelig å omstille hjernen.

Jeg sitter på rehab for å finne noe å fylle dagene med. Å kanskje få tatt kontakt med gamle venner og sånt som ikke har noe med rus å gjøre. Men jeg har vært i dette siden jeg var 14-15.

Ikke lett

Vi er ca samme alder. Hasj fra 14år og speed fra 16.
Det hender jeg skriver til gamle skolevenner på Facebook, men da har jeg gjerne tatt GHB.
Eneste rusmiddelet jeg bruker en gang iblant.
Mens jeg venter på svar får jeg noia og forsvinner fra Facebook en ukes tid, evt sperrer profilen min, da jeg ikke vet hvordan jeg skal føre samtalen videre.

At du/dere er for gammel til å finne venner via skole og idrett er bare tull. Rett og slett. Er det en plass man kan stifte bekjentskap så er det der. Uansett alder og bakgrunn.

Nå har jeg aldri vært rusmisbruker, men jeg kan med sikkerhet si at det viktigste er å ikke bli sittende inne å råtne. Det gjør alt mye værre.
Man må finne andre måter å stimulere kroppen og hodet på. Det gjør ikke netflix.
Foreslår til å begynne med at du tar på deg joggeskoa (<--hehe) og løper deg sliten annenhver dag. Det klarer du. Ett steg om gangen, implementer sunne rutiner..

Forstod jeg riktig når du skrev at GHB er det eneste rusmiddelet du bruker i dag (en gang i blant) ?

Universitet syntes jeg virker som en god idé! Her legges det opp til mange forskjellige sosiale aktiviteter (Spesielt i starten, så gjelder å være litt på da(?))
Dagene fylles med forelesninger, man kommer i et sosialt miljø hvor du studerer med folk med samme interesser som deg, dessuten så får du nyttig kunnskap innen noe du liker!

Er i akkurat samme situasjon. Har vært yrkeskriminell hele mitt voksne liv. Jeg sier ikke at det er umulig å finne venner men, det er utfordrende. Kjenner meg igjen når du sier det er vanskelig å føre en samtale med "streitinger".

Idrett er vanskelig for meg da minus-kjøret har ødelagt kroppen min til den grad at jeg blir ufør.

Mitt mål er å distansere meg nok til rus sånn at jeg kanskje en gang kan bruke min erfaring med rus til å hjelpe andre. Men dette er snakk om 5år eller mer.

Har personlig rotet litt med rus her og der, i tillegg til alvorlig depresjon. Så jeg er ikke ukjent i det du skriver. Forskjellen er vel at jeg bare er 18 og har en krets med venner. Men har hatt mange uker på rad hvor det var: skole, komme hjem og se på Youtube/spille, middag, mer Youtube/spill, kveldsmat, enda mer spill/Youtube, legge meg.

For min del så hjalp det jo mye at jeg har en god klasse, familie og venner som bryr seg. Men det å gå ut og være med folk var noe av det vanskeligere jeg har gjort hittil i livet. Prøv å snakk med noen du har hatt et godt forhold til. Om det skulle være fastlege, familie, tidligere venner eller andre! Det viktige er at du er den som må fikse livet ditt!

Jeg snudde livet mitt på hodet, timer fra et godt planlagt selvmord til å forsøke å leve "et normalt liv". Finn noe å bedrive tiden med. En jobb på f.eks. butikk (eller lignende), studie, interesser eller noe annet. Netflix, Youtube, videospill, osv. kan enkelt male en dag grå. Avslutt Netflix abonnementet og finn noe å gjøre!

Prøvde å dra ut en helg. Satt meg i et hjørne på et populært sted med en pils og igrunn latet som jeg ventet på noen venner.
Kom flere å satt seg med meg, hilste og de lurte på om jeg ventet på noen. Sa såklart ja, noia som jeg hadde.
Endte da med at jeg "måtte videre" for å finne folka.

Er det så kleint som jeg tror å bare komme clean med at jeg ikke lenger har venner i byen? Hvor mye kan man fortelle, uten å skremme folk? Om jeg hadde fått god kontakt er det leit å starte det hele med en løgn.

Du må slutte å bry deg om hva alle synes. Du er deg. Lev av å vite at du kan -> du vil -> du ønsker -> du oppnår -> du finner. Du lykkes eller finner en løsning. Du er god nok for alle, uansett. INGEN krever en dritt av deg. Vær deg selv, for det holder. Hvis folk kommer til deg på byen, så er du heldig. Mange sitter alene hver eneste helg på byen.

Ser hva dere mener.
Likevel vet jeg ikke ennå hvem "meg selv" er, da jeg har levd mesteparten av livet på amfetamin, benzo, LSD osv.
Ingen av mine historier kan forklares uten å nevne ulovlige rusmidler.

Er heller ikke særlig "ny i byen". Vokste opp en halvtime unna, men har hatt 6 år (fordelt fra 17års alderen til idag) utenbys.

Hadde ingen problemer med venner da jeg flyttet vekk, men da hadde jeg også rusen som gjorde verden mer interessant.

Fuck it, tror jeg skal forsiktig begynne å drikke litt iblant, så jeg finner mine grenser iforhold til alkohol og kanskje kommer meg ut døra Får tåle å være "han creepy duden I hjørnet" en periode.

Kudos for å kutte både bruk og miljø. Respekt. Det er nå kampen starter. Det er endel omprogrammering i hodet som skal skje før ting føles mer normalt og før du føler du klikker blant andre enn de du har sosialisert med de siste 15 årene.

Dette kan sikkert føles skremmende og slitsomt, men det er jo også en mulighet. Nå kan du gradvis bli den personen du ønsker å være, den du alltid har ønsket å være men som har satt fast i en dårlig vane og som har har blitt hengende i et dårlig miljø.

Hvordan kuttet du ts? Har du vært på behandling? Har du oppfølging fra kommunen eller nav?
Om du har oppfølging fra kommunen så har de nok diverse tilbud, alt fra forskjellige kurs, kanskje dagsenter eller turgruppe. Noen kommuner har daghøyskole som tilbud. Kan være en alright måte å få en myk overgang på. Der vil du møte andre i samme båt, kanskje noen som sliter psykisk eller som har fysiske lyter som gjør at de har falt utenfor A4 livet med jobb og sosial krets.

Start i det små, delta på aktiviteter som gjør at du kommer deg ut og gjør noe sammen med andre nyktre mennesker. Om de ikke er helt A4 gjør jo ikke noe. Dere er på den samme veien, og det kan være fine øvingsarenaer å trene på det sosiale i slike settinger.

Sett deg mål. Både kortsiktige og langsiktige. Snakk med noen som kan hjelpe deg å komme igang med å nå dine mål. Når du møter frykten, sosialiserer med nyktre mennesker og snakker om vanlige ting så blir det fort en vane, og du vil få god mestringsfølelse.

Fylla er kanskje ikke den beste arenaen å trene på. Du trenger å trene på det du ikke er god på. Og det er å være nykter rundt andre nyktre mennesker. Kanskje er det noe frivillig arbeid du kan gå igang med?

Lykke til!

Du kan jo se på dette prosjektet Fontenehuset.no

Jeg vil foreslå en lengre reise, slik at du kan møte mange folk i korte perioder, slik at frykt for hvordan du blir sett på, vil være mindre til stede.

Folk som er på reis, er ofte nyskjerrige mennesker, som ofte har mindre fordommer enn folk flest.

Dette er en fin måte å venne seg til folk.

Jeg vil foreslå Asia som en fin plass å reise til, enten India eller Thailand etc. gjerne gjør litt research hvor det passer best til dine preferanser.

Uansett så må du ut på ting og tang for å eksponere deg for situasjoner du ikke er vandt til. Begynn å tren, start ett blues band, meld deg inn i en fuglekikke klubb, boxing, politikk etc. Gjør en lengre innsats om mulig p.g.a dette kommer nok til å bli en lang reise (personlig/ikke nødvendigvis reisen nevt ovenfor).

Du må også være innstilt på å møte mange folk du ikke liker, men slik er det når en begynner på nytt. De nye folka blir ofte ett ledd mellom andre folk, som du muligens har mer til overs for.

Viktigst av allt, er ærlig med deg selv og andre. Om du ikke er ett utspekulert rævhål, så har du minst like mye å komme med, som folk flest.

Om jeg sparer et par mnd har jeg nok råd til å ta danseferja tur-retur.
5000/mnd før regninger.

Jeg sluttet rett og slett ved å sperre meg inn på soverommet og ble der noen mnd.
Med den energimangelen man får av å slutte på speed var det helt greit

Dette er da noen år siden, har røyket hasj iblant for å få tiden til å gå, men har sjelden forlatt boligen.
Nå er også hasjen ute av systemet

Tur grupper er vurdert, men i den som er her i distriktet har en annen tatt plassen. Dvs, vi går så dårlig overens at alle kommunikasjonsmidler er blokkert. Denne personen er aktiv, manipulerende og har et voldsomt temperament, mens jeg tror ikke jeg er rolig, konfliktsky og kan ikke huske sist jeg hevet stemmen.

Som Bhang sier, du har minst like mye å komme med som andre folk.
Du må stille inn hodet ditt til å skjønne det selv også.
Det kan være en lang prosess, ta en dag av gangen.
Meditasjon er bra for omprogrammering av hjerner.

Hvordan går det idag ts? Fortsatt rusfri og alt det der?

Fortsatt rusfri, bortsett fra en kork nå og da, og Imovane (10stk annenhver mnd)

Jobber 100%, så har noe å fordrive tiden med, men har ennå ikke funnet noen å henge med på fritiden.

Hvor bor du da?

Har delt litt for mye til å oppgi dette her:P

Uansett går ting bra!
Det er godt å komme seg opp om morgenen, tjene penger, dra på ferie osv, selv om jeg er alene.

Nylig meldt meg inn i Røde Kors og vurderer å delta på litt div der, om jeg finner det interessant.

Er litt i samme situasjon som deg. Har straks gjennomført ett år i rusbehandling. Akkurat nå er jeg hjemme fire dager i uken og på institusjonen tre dager i uken. Om 2,5 uker flytter jeg helt hjem og har bare litt oppfølging på dagtid et par ganger i uken den siste måneden.

Jeg har én rusfri venn som bor her i byen, pluss et par barndomsvenner som bor både utenbys og utenlands. Så jeg føler meg ganske ensom ja.

Jeg fyller tiden med trening og NA, men jeg trenger definitivt mer. Har alt, alt for mange timer foran TV eller med nesen ned i en bok. Bør komme meg ut i jobb snart etter tre år ute av arbeidslivet, men min psykiske form er så svingende at det er fryktelig skummelt rett og slett. Jeg vil ikke feile. Og jeg aner ikke hva jeg skal jobbe som. Utdanning har jeg allerede, men jeg er ikke frisk nok til å takle den type jobb.

Nå er jeg i en prosess med å flytte til en bedre plass å bo. Håper på å ha funnet meg ny plass før vinteren. Etter det må jeg for alvor finne ut av hva jeg skal gjøre.

Jeg som deg har tenkt på Røde kors. Kanskje det kan være en plass å finne nye bekjentskaper.

Det eneste jeg vet er to ting; Jeg skal IKKE tilbake til rusen, men slik livet mitt er nå er det ikke levelig i lengden. Så jeg må finne en bedre vei å gå på. Det må jeg bare.

hei, opplever samme problemet. Noia, deprimert, angst.. det er ikke lett nei, har suttet nå å røyke men røyket mellom 2 og 5 gram daglig ca 2år. har følt jeg har sotte å venta på noe skal skje. men nå har jeg lært mere av feilene mine har vert lengere inne i miljøet men endelig klarer jeg å holde meg unnna det. grunnen er att jeg har funnet meg en drivkraft som hjelper meg daglig. jeg har begynnt å trene og tar mere vare på megselv.
når jeg ruser meg bryr jeg meg ikke om megselv og kroppen.. er viktig å lytte til kroppen sin og ha en rutine på ting hvis ikke er det lett å havne tilbake..

rusen for meg var for å få tiden til å gå fortere, (tidsfordriv). det beste man kan gjøre for å ignorere rusen er å ha noe i verdagen du kjemper for. eks: Trening, jobb, skole, videospill.. hva som helst du trenger for å få tankene av rusen. vet hvor vanskelig det kan være og jeg ble bare så lei av det livet.. druknet nesten i gjeld og hadde selvmordstanker daglig.
familier og venner har prøvd å hjelpe men det viktigste er att en hjelper seg selv og er klar for det. er ikke bare å slutte, er en lang prosess psykisk før man klarer å slippe taket på rusen.

jeg har pleid å ha tanken om att det bare er sånn jeg er, men det er ikke sant.. men er den man vil være. du har ett valg og det er ingen andres.

sliter fortsatt litt med deprisjon og angst, men en ting er sikkert og det er att jeg har kommet meg mye lengere og det håper jeg alle dere i samme knipa også gjør

Hei ja hvor skal jeg starte. For å kunne oppmuntre ts og andre i samme situasjon.

Litt bakgrunnshistorie om meg og mitt rusliv. Jeg er nå 30år. og er på mitt 5år rusfri.

Jeg har litt over 10år med aktiv rus bak meg.

Jeg var selv 15år når jeg oppdaget jeg hadde et rusproblem. Da med hasj dette drev jeg med noen år. Med litt kjøp og salg. Litt mye penger Som førte til en ikke så sunn livsstil dette holdt jeg på med til jeg var 18år. Da hadde dette blitt så stort at jeg prøvde å slutte og inn på rehab. (Klarte ikke å slutte) men klarte å dra på meg avhengighet av benso i tillegg. For uten hasj ble angsten så ille at benso måtte til. Først fikk jeg dette fra lege på resept. Noe som fort gikk over til illegalt bruk.

Holdt på som dette til jeg var 20år da havnet jeg i en stygg motorsykkel ulykke og fikk 7stk stygge brud i kroppen. Som førte til at jeg møtte min godevenn morfin.

Vi kan si det sånn at jeg våknet en dag å da hadde avhengighet fått en helt ny betydning for meg. Ingen avhengighet har gjort jeg har tapt stort på det før jeg møtte herr morfin.

Jeg mistet boligen min. Jeg mistet forloveden min. Jeg mistet barnet mitt. Ja jeg mistet alt.

Og ikke lenge gikk det før sprøyta satt plantet i hånden min. Og etter dette var det ingen vei tilbake.

Jeg husker en sommer hvor det var tørke på morfin på hjemplassen min hvor jeg med vitene vilje satte meg på nattbussen til oslo. Jeg skulle bare hente litt minus å reise hjem. Men jeg reiste ikke hjem igjen.

5år seninere sitter jeg fortsatt på gata i oslo og er bare en av mange slaver for minusen! 25år gammel det var da jeg hadde fått nok nermere 30 overdoser. Hepatitt ned slitt på et sprøyterom. Da bestemte jeg meg nok er faen meg nok.

Men nå er dette altså 5år siden. Redningen min var å komme meg så langt i fra miljøet som mulig. Jeg flyttet til en tilfeldig plass i landet. Var i behandling i 6månder. Fikk oppstart i LAR. Og bosatte meg i en liten bygd hvor jeg ikke hadde tilknytning.og begynnte på null. Traff sakte men sikkert venner. tvingte meg selv ut på fest selv med dårlig selvtillit. Å angst som var helt jevlig. Jeg traff omsider en jente (min nåværende samboer) jeg har tatt opp hobby med biler/motorsykkel å skruing. Så nå deler jeg verksted med to venner!

Jeg vet ikke hva jeg kan si for å hjelpe andre som prøver å endre livet. Men kom dere vekk fra alt som har med ditt gammle miljø å gjøre. Tving deg selv ut i aktivitet ingen dame/venner finner deg innelåst i en leilighet. Men ut blandt andre rusfrie folk. Å utsette deg for det man er redd for er beste medisin det er viktig for tilfriskningen også!

Ja det kan føles ensomt. Trist/umulig men jo mer man er ute å møter folk jo bedre er det. Og hobby er en perfekt arena for å få nye bekjente. Kjæresten min er veldig flink til å tvinge meg ut å jeg trenger det.

Lykke til ts jeg håper du finner noe av dette nyttig. Du må bare ikke gi opp å gå tilbake til miljøet. Det finnes så mange bedre mennesker der ute som er sunne for deg. Og som ex misbruker så ka du tilføre mye fint til nykteren folk også.

Jeg blir så glad når jeg møter folk i bygda som har sett meg rundt om fra jeg først flyttet hit tynn å utslitt og nå når jeg møter di ut så sier alle at di synnes det er flott å se folk klarer det. Det gir selv respekten jeg jakter på og er med på å viske ut den dårlige selvfølelsen vi har med oss fra ruslivet

Mvh Raymond

Jeg ville startet med trening, men å starte med å gå turer for meg selv på kveldstid er noe som har hjulpet meg veldig når jeg føler livet har stoppet opp. Plutselig for du mer klarhet i tanker og evt målsettinger som skjermen hindrer deg i å reflektere over. La etterhvert kropp og sjel venne seg til å finne energi fra andre kilder enn rus. Om du klarer å skape en rutine i det, skal du se at både generell motivasjon og livskvalitet øker, men viktigst av alt er kanskje at du beviser for deg selv at du klarer å oppnå noe uten rus. Andre ting som å lese bøker, evt skrive eller på andre måter bruke kreativiteten og interessene du kanskje har glemt at du hadde.

Dette er noe av det som har hjulpet meg når jeg sluttet med rus. Det er ekstremt viktig å ha noe å gjøre når man distanserer seg fra rus og vennene som bruker det. Styrketrening var det eneste som ga meg lykkefølelse og ga et lite pusterom mot angst og depresjon.

Du ødelegger deg selv ved å kun sitte inne med dystre tanker. Fyll dagene med noe. Ta kontakt med NAV og hør om de kan hjelpe til med et jobb tiltak, så kan man fylle kveldene med trening/gåtur/sykle etc.

Det sosiale krever trening. Jeg kjenner meg faktisk litt igjen i det at det kan være vanskelig å snakke med "streitinger". For min del blir det fort kjedelig da jeg ikke kan være meg selv 100% i et helt streit miljø.

Jeg ville begynt å trene, og kanskje tatt meg noen turer ut på byen i helgene for det sosiale. På byen er det lett å komme i kontakt med mennesker om man kler seg greit og ikke ser shabby ut og det lyser rusmissbruker/uteligger.

Du sier du ikke har jobb? Det kan jo være en ide å studere noe et sted. Det er mye sosialt som skjer på skole, og på høyskole er folk flest så voksne at man blir ikke fryst ut osv. Jobb kan også være greit mtp det sosiale.

Drit i at ting kan føles meningsløst og kjedelig nå, du må pine deg litt før ting blir bedre. Sosial angst osv er noe drit, men du må jobbe i riktig retning og ikke gi opp/ruse deg.