Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  5 1151
Anonym bruker
"Særegen Valp"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Dere som sliter med alkoholmisbruk/rusmisbruk,hvordan klarer dere å leve med alt dere har sakt til familie og venner, eller ting dere sier eller gjør ute blant kjentfolk/bekjente?

Jeg har vert en oppegående, aktiv, sosial, godt likt og snill jente som liker å bry meg om de som sliter og vil at alle mennesker i samfunnet skal føle seg inkludert.

Helt til jeg forsvant fra alle pga en alvorlig sosial angst, og etterhvert mye andre psykiske lidelser

Ble kjæreste med en rusmisbruker som levde av rus, og jeg slet med alkoholmisbruk før det, og det ble blandingsmisbruk med piller, og ikke minst amfetamin..som har påvirket psyken min utrolig negativt! Har hatt perioder der jeg har vert helt ødelagt og paranoid med vrangforestillinger og helt på bunn..pga amf og hasj. Tok alt av rus som var å se rundt. Har ingen grenser heller. Tar det jeg får. Idiotisk.

Jeg bor en liten plass og kjenner veldig mye folk i alle aldre fra tiden før jeg begynte å slite, er så heldig at jeg har mange som fortsatt venter på at jeg skal bli frisk etter så mange år og ikke gir meg opp.. men etter 2 år med heftig rusmisbruk føler jeg at alt er ødelagt uansett om nå er jeg på en god vei fremover mot et rusfritt liv iforhold til bare et halvt år/år siden.

Fra å vær godt fungerende til å slite så mye med psyken og rus, det er tøft.. synest jeg. Jeg skjemmes.

Jeg har nettopp komt ut av noen uker/måned der jeg var helt ute av meg, tror jeg har hatt abstinens på benzo (har det enda, helt jævelig) og fått vrangforestillinger av hele greia.. kan også være fordi jeg røyka hasj en del ganger når jeg ikke fikk tak i amfetamin, men jeg har sakt jeg aldri skal røyke mer fordi jeg tåler det ikke! Men jeg måtte ha noe..

Er flau.. vet jeg har vært helt ute en stund å sikkert hatt syk rar oppførsel.. har tenkt og vert overbevist om så mye som jeg ser nå er helt meningsløse men for meg der og da viste jeg alt som foregikk og fant ut alt og følte hele verden var imot meg og at jeg var grunnen til alt vondt i verden..

Skulle nesten fortelt om hvor ute jeg har vert, mye spennende men mest skremmende, trist og ensomt.

Jeg bare en dag våknet og alt var normalt og jeg skjønte jeg hadde vert helt ute å kjøre, uten rus også..

Men slo hodet mitt for litt siden og nå er det noe som går tregt i hodet mitt.. noe er veldig galt, tror jeg har fått en seriøs skade i hodet, veldig merkelig.. ble skubbet rett i bakken… av en jeg såvidt vet hvem er..jeg er en tynn jente og han høy og kraftig skubba meg så jeg fløy bortover bakken og slo hodet, noen andre fortalte dette, det var helt uten grunn, skulle ha det gøy på byen..og jeg bare går helt normalt og det kommer noen helt i en voldsom fart plutselig er jeg i bakken, alt går treigt har vansker for å skrive ord og har fått en høy piping i øret.. trist når jeg var på bedringens vei.. får ikke sove.. trengte å lufte tankene til dere freaks som forstår mye..

Jeg skal bli rusfri.. orker ikke mer rus.. det ødelegger så mye for meg og familien og vennene mine som jeg er så glad i.. vet ikke hvordan jeg skal hondtere sorg og psykiske lidelser , traumer osv uten rusen.. har ikke peiling hvordan jeg skal overleve

Er stressa over slaget i hodet. Jeg har slått hodet flere ganger når jeg har vert full men selv ikke av andre slik tror jeg. Jeg glemmer ord og hva jeg skal skrive. Dette er ikke noe psykisk greier merker jeg men hodet mitt virker skadet etter slaget i bakken? Får ikke sove.. høy piping og klarer ikke lys eller lyd.. glemmer nesten ordet før neste ord i setningen kommer
Anonym bruker
"Sub-tropisk Helhest"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Har du tatt noe siste 24 timer?
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Dere som sliter med alkoholmisbruk/rusmisbruk,hvordan klarer dere å leve med alt dere har sakt til familie og venner, eller ting dere sier eller gjør ute blant kjentfolk/bekjente?

Jeg har vert en oppegående, aktiv, sosial, godt likt og snill jente som liker å bry meg om de som sliter og vil at alle mennesker i samfunnet skal føle seg inkludert.

Helt til jeg forsvant fra alle pga en alvorlig sosial angst, og etterhvert mye andre psykiske lidelser

Ble kjæreste med en rusmisbruker som levde av rus, og jeg slet med alkoholmisbruk før det, og det ble blandingsmisbruk med piller, og ikke minst amfetamin..som har påvirket psyken min utrolig negativt! Har hatt perioder der jeg har vert helt ødelagt og paranoid med vrangforestillinger og helt på bunn..pga amf og hasj. Tok alt av rus som var å se rundt. Har ingen grenser heller. Tar det jeg får. Idiotisk.

Jeg bor en liten plass og kjenner veldig mye folk i alle aldre fra tiden før jeg begynte å slite, er så heldig at jeg har mange som fortsatt venter på at jeg skal bli frisk etter så mange år og ikke gir meg opp.. men etter 2 år med heftig rusmisbruk føler jeg at alt er ødelagt uansett om nå er jeg på en god vei fremover mot et rusfritt liv iforhold til bare et halvt år/år siden.

Fra å vær godt fungerende til å slite så mye med psyken og rus, det er tøft.. synest jeg. Jeg skjemmes.

Jeg har nettopp komt ut av noen uker/måned der jeg var helt ute av meg, tror jeg har hatt abstinens på benzo (har det enda, helt jævelig) og fått vrangforestillinger av hele greia.. kan også være fordi jeg røyka hasj en del ganger når jeg ikke fikk tak i amfetamin, men jeg har sakt jeg aldri skal røyke mer fordi jeg tåler det ikke! Men jeg måtte ha noe..

Er flau.. vet jeg har vært helt ute en stund å sikkert hatt syk rar oppførsel.. har tenkt og vert overbevist om så mye som jeg ser nå er helt meningsløse men for meg der og da viste jeg alt som foregikk og fant ut alt og følte hele verden var imot meg og at jeg var grunnen til alt vondt i verden..

Skulle nesten fortelt om hvor ute jeg har vert, mye spennende men mest skremmende, trist og ensomt.

Jeg bare en dag våknet og alt var normalt og jeg skjønte jeg hadde vert helt ute å kjøre, uten rus også..

Men slo hodet mitt for litt siden og nå er det noe som går tregt i hodet mitt.. noe er veldig galt, tror jeg har fått en seriøs skade i hodet, veldig merkelig.. ble skubbet rett i bakken… av en jeg såvidt vet hvem er..jeg er en tynn jente og han høy og kraftig skubba meg så jeg fløy bortover bakken og slo hodet, noen andre fortalte dette, det var helt uten grunn, skulle ha det gøy på byen..og jeg bare går helt normalt og det kommer noen helt i en voldsom fart plutselig er jeg i bakken, alt går treigt har vansker for å skrive ord og har fått en høy piping i øret.. trist når jeg var på bedringens vei.. får ikke sove.. trengte å lufte tankene til dere freaks som forstår mye..

Jeg skal bli rusfri.. orker ikke mer rus.. det ødelegger så mye for meg og familien og vennene mine som jeg er så glad i.. vet ikke hvordan jeg skal hondtere sorg og psykiske lidelser , traumer osv uten rusen.. har ikke peiling hvordan jeg skal overleve

Er stressa over slaget i hodet. Jeg har slått hodet flere ganger når jeg har vert full men selv ikke av andre slik tror jeg. Jeg glemmer ord og hva jeg skal skrive. Dette er ikke noe psykisk greier merker jeg men hodet mitt virker skadet etter slaget i bakken? Får ikke sove.. høy piping og klarer ikke lys eller lyd.. glemmer nesten ordet før neste ord i setningen kommer
Vis hele sitatet...
Har du snakket med lege om mulig hodeskade? Hvis ikke ville jeg begynt der.
Anonym bruker
"Overrasket Hest"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Du burde absolutt gå til lege og forklare at du har slått hodet og fortelle nettopp det du skriver her til legen.

Så forteller du også historien din om rus og be om hjelp.

Vil du virkelig slutte med drugs så kan en ruspsykolog kanskje hjelpe deg den veien du vil.
Kjære deg, håper du får hjelp til å nå målet om å bli rusfri <3
Where there's a will there's a way..
Gå til lege med hodet umiddelbart! En kraftig hjernerystelse f eks, kan vare skikkelig lenge og krever at du er forsiktig til det er bra igjen. Du må få dette undersøkt før du eventuelt gjør skaden verre.

Det gjør vondt å lese om hvordan du skammer deg. Det er kanskje den verste følelsen man kan ha. Samtidig gjør den ærlige beskrivelsen din at i alle fall jeg får lyst til å inkludere og akseptere deg. Jeg tror ekthet og sårbarhet har den effekten på folk flest. Jeg tror altså ikke at det stemmer at du har ødelagt sjansene dine til å komme tilbake igjen, selv om du har gjort mye dumt. Hvis du virkelig har gjort noe som har såret eller skadet noen, så er å reparere det et godt sted å begynne.

Ta imot den hjelpen familien og vennene dine ønsker å gi deg. Du trenger kanskje mer profesjonell hjelp også, hvis det er sorg og traumer som har gjort at du ruset deg. Jeg tror en tur til fastlegen er stedet å starte, både med hodeskaden og alt det andre inni hodet.
Anonym bruker
"Sjokkert Ørn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Har et godt råd til deg som jeg selv fulgte.

Når (jeg sier Når fordi du høres ut som en som har vilje og styrke til å klare å komme deg ut av dette) du har kommet deg såpass mye på bena igjen at du føler du har kontroll og vet du ikke kommer til å havne utpå igjen. Så flytt.

Det gjorde jeg. Jeg bodde på et sted hvor alle kjenner alle og kjent de siden barnehagen. Jeg klarte bare ikke alle ryktene som Gikk om meg, uvissheten om hva folk hadde sett/ikke sett. Ble lei av den Stakkarsdeg-minen alle hadde mot meg når jeg pratet med de.

Alt ble bedre når jeg flyttet. Jeg var 110 % rusfri og ingen visste noe om meg eller dømte meg. Det var det som måtte til for å få fri fra all skammen jeg følte ovenfor meg selv og klarte tilgi meg selv for hvordan jeg hadde behandlet meg selv.