Legger denne i undergrunn da jeg ikke vil poste med nick.

Men er det noen her med denne diagnosen? Jeg har nettopp fått beskjed at jeg har den. Regnes den som alvorlig? Kan man miste samtykkekompetansen?

Ligner jo litt på schizofreni, det er jo en psykose-lidelse, så vil kalle den alvorlig ja.

Jeg fikk beskjed av psykologen min om at jeg scorer høyt på schizotyp, men at jeg ikke får diagnosen fordi jeg ikke er plaget av symptomene mine. Hadde jeg derimot vært plaget av symptomene og det jeg tror på, så hadde jeg vært "syk".

Snedig det der, jeg var egentlig "hypokonder" men siden jeg ikke var til legen ofte nok fylte jeg ikke kravene selv om jeg sa jeg ikke turte å dra til legen fordi jeg ikke ville få vite at jeg skulle dø om 2 dager.

Interessant det at du skriver at du er schizoid og har en kompis fordi jeg har alltid trodd at de med schizoid ikke hadde noe behov for eller så noe nytte av å ha venner. Er ikke det det som er lidelsen? Hva tenker du om det?

Jeg syns schizotyo og schizoid diagnosen er sær, for det er veldig mange normale mennesker som har de trekkene uten at det er noe galt med dem.

Det er for eksempel ikke uvanlig å tro på overnaturlige ting eller alternative teorier, konspirasjoner og rare sammenhenger (å være helt vrangforestilt er noe annet), ikke uvanlig å være usikker sosial og tolke ting personlig eller negative sammenhenger som ikke nødvendigvis er sånn om man har litt dårlig selvbilde, angst eller erfaringer med å bli mobba/baksnakka, ha lite tillitt til eller være mistenksom til andre hvis man har vært uheldig å blitt utsatt for venner, partnere eller familie som ikke er til å stole på før (for ikke å snakke om hvis man har vært så uheldig å hatt med en manipulerende narsissist eller psykopat å gjøre som kun har utnyttet en men fremstod som sjelevenn før det), trekke seg tilbake fra andre mennesker, ikke være så interessert i nærhet og sex om man ikke har vokst opp med nærhet og omsorg eller for eksempel er deprimert, har dårlig selvbilde, sosial angst eller lignende, være kald følelsesmessig i dybden av samme grunn eller redd for å bli såret, og at man kler seg rart gjør mange friske normale folk og, og det fins garantert mange schizotyp som ikke kler seg rart.

Nei jeg liker ikke dette labelet av en diagnose!
Med mindre du har ofte psykoser er det ingen fare for at du mister retten til å styre eget liv og hvis du hadde hatt masse psykoser hadde det vært schizofreni og ikke schizotyp så tror du er all good sånn sett.

Nå kan jeg kun snakke for meg selv, men det stemmer til en viss grad. Jeg har 3 venner, min beste venn er kona, den neste er min yngre bror og siste er han som er schizotyp og 20 år eldre enn meg.

Og jeg har egentlig ikke behov for mer enn 1 venn og 1 partner. Og jeg kan få mye ut av et vennskap, men det krever endel, ikke bare av meg, men av personen som sitter på andre siden.

Det er nok hovedgrunnen til, at i alle fall jeg, har få venner, men på en god andreplass over grunner så tror jeg ikke det er rom for alt for mange venner, om man virkelig skal kjenne de ut og inn, og det er de eneste relasjonene jeg finner verdi i.

Og det er vel nettopp derfor de 3 vennskapene jeg har fungerer, vi er 98% ærlige med hverandre, ingen blir fornærmet når man graver i de innerste og dypeste tankene. Ingen stikker under en samtale selv om det kan gjøre vondt å bli konfrontert med ting man helst ikke vil se.

Ingen ville noen gang løftet en hånd eller ty til frekke eller sårende kommentarer, ja med mindre det er sannhet i de, og alle ville stilt opp på timen om det var nødvendig.

Når jeg ser folk er venner, eller på vennskap generelt så kan ikke det sammenlignes, i mitt hodet, med det jeg har. Jeg trenger ikke noen å gjøre ting med, eller noen å dele interesser med, det jeg trenger er en bror i krigen, for det er hva vi har felles først å fremst, at livet er en kamp.

Det er når kulene har flydd som værst og man har måtte legge livet sitt i en annens hender at mine 2 vennskap, som ikke er kona, har oppstått.

At jeg har dannet et vennskap med 1 av mine 4 søsken har mye å gjøre med at vi faktisk er søsken og hvilke veier vi har valgt å gå i livet... Mitt vennskap til mr. schizotyp kom av at jeg var i et forhold og han var sammen med mora til den jeg var sammen med... Vi bodde sammen og begge de damene var gærn, vi snakker vold, psykisk terror og manipulering hentet ut fra alle kaninkokerfilmene..

Altså, mine vennskap bare skjedde, det var ikke et ønske eller noe jeg trengte. Så hva tenker jeg om det? Jeg tenker at den delen av diagnosen som omhandler: "få eller ingen nære relasjoner" er sann.

Kan legge til at, min bror bor 10 min unna og vi møtes kanskje 10 ganger i året og den andre som bor 4 timer med fly har jeg ikke sett på flere år, men vi skriver omtrent daglig.

Det ble sikkert mye unødvendig her, men det er vanskelig å koke ned til en gitt grunn uten å fortelle om ingeriensene

Hvorfor er det så få med schizotyp

Ifølge nett så skal 5% av befolkningen ha den personlighetsforstyrrelsen.

Jeg ville gjerne snakket med noen andre og hørt hvordan de opplever diagnosen