Fortiden min ringte og spurte etter råd vedrørende heroinavhengighet i forbindelse med operasjon og narkose. Siden jeg aldri går i stykker, ikke har sett fastlegen på 8 år og aldri har vært innlagt på sykehus så vet jeg faktisk ikke svaret.
(Faen så fet jeg er.)
Og jada, selvfølgelig er det "riktige" svaret å ubetinget oppfordre til å opplyse om det. Alltid best å holde seg på den sikre siden, legene har taushetsplikt, vil bare ditt beste og bla bla bla. Fastlegen er allerede klar over at vedkommende har et omfattende rusproblem, dog kanskje ikke helt hvor omfattende. Det er med andre ord ikke et problem i seg selv at helsevesenet vet om det.
Det jeg derimot kan se for meg er at tilgjengeligheten på smertestillende etter operasjonen påvirkes, men i hvilken retning? Er det føringer på dette? Om det kompenseres for toleransen er det jo et argument for å si det. Er det derimot en skjønnsvurdering kan man plutselig ende opp med at ansvarlig lege er en selvhøytidelig kødd med moralske kvaler rundt det å bidra til en avhengighet. Uansett ikke det viktigste:
Den ytterste konsekvens er jo nedprioritering og potensielt sett utsettelse av operasjonen.
Mitt siste møte med helsevesenet var nettopp med en idiotlege som var mer opptatt av å passe på sin egen ræv enn å gi meg det jeg hadde et medisinsk behov for. Grunnen var at jeg hadde brukt steroider, noe han så for seg kunne gi synergisk effekt. Han visste rett og slett ikke, og han var heller ikke interessert i å vite. At heroinavhengige har blitt operert utallige ganger uten at det har ødelagt noe er det ingen tvil om, ei heller er det ingen tvil om at heroinavhengige (i andre land ihvertfall) har mistet både rettigheter, prioriteringer, medisiner og i noen tilfeller hele operasjonen.
Det som får meg til å spørre dere er selve narkose-fasen. Hva er ytterste, ikke helt latterlig usannsynlige konsekvens?
Andre innvendinger, erfaringer?
TILLEGG: Operasjonen er ifbm brudd i lem, så det er med andre ord ikke problematisk mtp blodets koagulering, organers reaksjon eller andre vitale funksjoner.
(Faen så fet jeg er.)
Og jada, selvfølgelig er det "riktige" svaret å ubetinget oppfordre til å opplyse om det. Alltid best å holde seg på den sikre siden, legene har taushetsplikt, vil bare ditt beste og bla bla bla. Fastlegen er allerede klar over at vedkommende har et omfattende rusproblem, dog kanskje ikke helt hvor omfattende. Det er med andre ord ikke et problem i seg selv at helsevesenet vet om det.
Det jeg derimot kan se for meg er at tilgjengeligheten på smertestillende etter operasjonen påvirkes, men i hvilken retning? Er det føringer på dette? Om det kompenseres for toleransen er det jo et argument for å si det. Er det derimot en skjønnsvurdering kan man plutselig ende opp med at ansvarlig lege er en selvhøytidelig kødd med moralske kvaler rundt det å bidra til en avhengighet. Uansett ikke det viktigste:
Den ytterste konsekvens er jo nedprioritering og potensielt sett utsettelse av operasjonen.
Mitt siste møte med helsevesenet var nettopp med en idiotlege som var mer opptatt av å passe på sin egen ræv enn å gi meg det jeg hadde et medisinsk behov for. Grunnen var at jeg hadde brukt steroider, noe han så for seg kunne gi synergisk effekt. Han visste rett og slett ikke, og han var heller ikke interessert i å vite. At heroinavhengige har blitt operert utallige ganger uten at det har ødelagt noe er det ingen tvil om, ei heller er det ingen tvil om at heroinavhengige (i andre land ihvertfall) har mistet både rettigheter, prioriteringer, medisiner og i noen tilfeller hele operasjonen.
Det som får meg til å spørre dere er selve narkose-fasen. Hva er ytterste, ikke helt latterlig usannsynlige konsekvens?
Andre innvendinger, erfaringer?
TILLEGG: Operasjonen er ifbm brudd i lem, så det er med andre ord ikke problematisk mtp blodets koagulering, organers reaksjon eller andre vitale funksjoner.
Sist endret av Tøffetom; 13. august 2015 kl. 16:20.