Jeg har ikke sett videoen, men korttenkt sirkelargumentasjon og hissigpropperi fortjener uansett en kommentar..
Sitat av
adiabatic
Hvor er de empiriske bevisene?
Anekdotiske bevis teller i mange vitenskapelige grener som antydende bevisføring, og har som hensikt å danne grunnlag for videre forskning. Så lenge videre forskning ikke blir gjennomført i stor grad, vil dette være den eneste formen for empiri tilgjengelig, og mengden anekdotiske bevis rundt dette er enorm.
Dobbel-blind-studiene? Hypotesene? Teoriene? I det hele tatt noe som helst som kan gi dette vitenskapelig troverdighet?
Poenget til trådstarter var nettopp at det
ikke foregår forskning på dette, men at det absolutt burde blitt forsket mer på, på bakgrunn av de enorme mengdene anekdotiske bevis. Det du sier, er altså at den manglende forskningen på området fratar området retten til å bli forsket på? Kløktig.
Og hvis du ikke har fått med deg de millionene av forskjellige teorier og hypotesene rundt disse fenomenene, så lurer jeg på hva slags bakgrunn du har til å kritisere i utgangspunktet. Hvorvidt teoriene og hypotesene er i de aller fleste tilfeller søkte, er en annen sak.
Feltet parapsykologi ér og forblir pseudo-vitenskap på høyeste nivå. Hvis det faktisk var et legitimt fagfelt ville det også bli forsket på. Men ingen er villige til å kaste bort penger på ville fantasier.
Hvorvidt det er fantasier eller ikke, kan kun bekreftes eller avkreftes av vitenskapelige undersøkelser. Hittil har det vært gjort kun enkelte relativt store undersøkelser med solid vitenskapelig grunnlag, og mens enkelte av de konkluderer med at de ikke finner bevis for fenomenene, konkluderer andre med det motsatte. Her har du altså flere empiriske bevis.
Det må ha en viss integritet før noen er villige til å bruke millioner av kroner av forskningressurser som kunne vært brukt på langt viktigere ting.
Og her er vi i ferd med å skli ut. Du kommer bedre ut av det hvis du lærer deg hva ordet "integritet" betyr.
(Les: Utvikling av flygende tepper, jeg tror vi er nærmere et gjennombrudd der enn ved ESP)
Og der falt vi nok helt ut av det, ja.
Å sammenligne hjernen med en radio og si at man ikke kan finne artistene i radioen fordi den er en mottager, og påstå at hjernen fungerer på samme måte, er et postulat uten noen form for vitenskapelig bevisføring og er så aksiomatisk på jordet at det ikke finnes ord. For ikke å nevne den grafiske fremstillingen av bevisstheten...
Og nå bare driter du deg ut. For det første ser det ikke helt ut som du egentlig vet hva fremmedordene dine betyr. "Postulat uten vitenskapelig bevisføring"? Smør på flesk, anyone? Og "
aksiomatisk på jordet"..? Skjerpings.
For det andre kunne du byttet ut alle de flotte ordene dine med fullgode vanlige norske ord uten å miste presisjon eller argument i påstanden din, noe som bare viser at du er tom for argumenter og prøver å snakke over hodet på den du argumenterer med. Og det er ikke alle du kommer over hodet på.
En ting det har blitt forsket veldig lite på, er hvorvidt vi er i stand til å oppfatte ting underbevisst gjennom de vanlige 5 sansene vi har. Sannheten er at vi oppfatter voldsomt mye underbevisst som gir oss et inntrykk av situasjoner vi ikke innhear bevisste argumenter for å innta. Noen ganger vet du at en person ikke kan stoles på, uten at du vet hvorfor. Noen ganger vet du at du har glemt noe, men ikke hva, noe som hadde vært et paradoks uten underbevisst oppfattelse. Dette kan være nært beslektet opp mot det vi kjenner som "parapsykologiske" hendelser, selv om dette pr. def. går på inntrykk og kunnskap som
ikke er tatt opp gjennom sansene. Alle som mener de reagerer allergisk på lavfrekvent (under UV) elektromagnetisk stråling, er også anekdotiske bevis på at det kan være enkelte ting vi ikke vet om våre egne sanseapparater.
Ta hunder, for eksempel. I utallige år ble folk ledd av når de sa at hunden deres reagerte på det som senere viste seg å være kreft. Nærmest hele den etablerte vitenskapen avfeiet det som det reneste tøv, fordi "kreft ikke har noen lukt". Mindre, og overbeviste forskningsgrupper startet likevel forsøk med minimale midler, og det her senere blitt akseptert at hunder kan lukte blandt annet hudkreft, lungekreft og brystkreft. Faktisk er det et eksempel hvor en kvinne hadde pustet ett eneste pust gjennom et rør med et finvevd filter i, lagt det i en vanlig ikke-lufttett matboks i garasjen og dødd av brystkreft noe tid etterpå. I forbindelse med et forsøk om hunder og lunge-/brystkreft ble dette røret funnet igjen i den samme boksen i garasjen 5 år etter kvinnen hadde pustet i det, og gjennom en dobbelblindtest markerte hunden tydelig og utvetydig på røret. Dette skal i følge antatt og hittil etablert vitenskap være umulig, og dette var en labrador uten spesielt god luktesans til hund å være, og hadde 2 uker opplæring (Kilde: BBC-dokumentaren "Can dogs smell cancer").
Grunnen til at jeg nevner dette er for å påpeke at etablert vitenskap har en tendens til å bli bråkjekke og høye på pæra, og avfeier alt de selv ikke har konkludert frem, samtidig som alt de har konkludert med er urokkelig i etterkant. Med mindre noen kommer og dytter det i trynet deres, slik som i denne saken. Dette, slik som en del parapsykologiske fenomener, får ikke forskningsmidler fordi det strider mot det vitenskapen allerede har bestemt, og vitenskapen er jo ufeilbar.
