Selv om arbeidsgiver plikter å sørge for at ferien avvikles, kan det skje at arbeidstaker avvikler så lite ferie at det resterende ikke kan overføres til neste år. Ferieloven § 11 nr. 2 annet ledd regulerer disse tilfellene, og lyder: «Feriepenger for ferie som hverken er avviklet i løpet av ferieåret eller overført til det påfølgende ferieår, utbetales første vanlig lønningsdag etter ferieårets utløp.» Ordlyden baserer seg på den teoretiske hovedregelen om at feirepenger skal utbetales først når ferien faktisk avvikles. Siden det praktiske i norske virksomheter er at trekket for fridagene gjennomføres i juni, blir den reelle situasjonen at arbeidstaker i disse tilfellene har fått lønn for et lavere antall dager enn vedkommende reelt har arbeidet. I praksis vil det økonomiske oppgjøret ved manglende ferieavvikling løses ved at arbeidstaker får utbetalt lønn for det antallet dager vedkommende har blitt trukket mer enn faktisk avviklet ferie. Selv om loven altså bygger på et grunnprinsipp om at arbeidsgiver skal sørge for at ferien avvikles, fastslår loven at brudd på denne plikten i praksis har minimalt med konsekvenser, da arbeidstaker i disse tilfellene får betalt for faktisk utført arbeid pluss de opptjente feriepengene