Det er en klar parallell mellom historiens eventyr og dagens trivielle underholdning. Historiene har enkle oppsett og de er laget for å underholde mer enn å opplyse. Denne formen for underholdning er utbredt over hele verden. Forskjellen fra slik det var før til i dag er mer tidsbruk per dag på eventyr og annen triviell underholdning. Mens vi for tusen år siden samlet oss rundt leirbålet for å fortelle eventyr og andre historier ved spesielle anledninger, samler vi oss i dag foran TV mange timer hver dag.

For 40 år var det 2 – 3 timer TV sendinger per dag i en blanding fordelt på nyheter, faktaprogrammer, kultur og lett underholdning. I dag har man mulighet til å velge å se 10 timer såpeoperaer i strekk hvis man ønsker. I tillegg har avisene forandret seg til den nye tabloid stilen vi ser i aviser som BA og Dagbladet i dag. Det er faktisk slik at den største avisen i Storbritannia, The Sun, er en kjendisspalte. Triviell underholdning med Hollywood som verdens sentrum er i større grad blitt verdens hovedbeskjeftigelse. Få er likevel bevisst på hvilke konsekvenser dette fører med seg. (6)

Dersom det er riktig at et sinn blir formet ut ifra de innflytelsene det blir påført fra miljøet rundt seg, bør det være et faresignal at den største innflytelsen på vårt samfunn er nettopp triviell underholdning.

Hvis vi ser nærmere på hvilke utgivelser og programmer som går under sjangeren ”Hollywood-underholdning” eller triviell underholdning så er det lett å trekke likhetstrekk. Såpeoperaer, ukebladlitteratur, Hollywood filmer, ”reality-programmer”, kjendisnytt osv. Hovedtrekkene for alle disse sjangrene er at de er:

· Laget for å underholde.
· Har tilnærmet ingen læringsverdi/nytteverdi. (Kilde nr. 8)
· Opprettholder i stor grad fordommer/tenkesett som deles av store deler av befolkningen. (Kilde nr. 8)
· Har et gitt sett normer som for det meste har utspring i amerikanske vaner. (Kilde nr.1, kapittel 3)
· Bygger opp under begrensninger når det gjelder å vokse og utvikle seg som store deler av befolkningen deler. (Kilde nr.3, side 66)

Triviell underholdning er ikke ment til å provosere, utfordre eller konfrontere. Den er på linje med populær tankegang for å få oss til å føle oss vel. Dette er logisk ut fra at motivet bak et underholdningsprogram er å få mest mulig seere. Det er likevel få som mener underholdning i seg selv er skadelig. Dette mener heller ikke jeg. Så hva skiller underholdning slik det har vært gjennom tidene og slik det er i dag? Det er ikke den trivielle underholdningens natur som er problemet. Likhetstrekkene gjaldt også fortidens underholdning. Forskjellen ligger i mengden.

I dag ser gjennomsnittsnordmannen på TV i to timer og 21 minutter hver eneste dag. Jo høyere utdanning, dess mindre tv-titting, viser en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå. (Kilde nr. 7) Når i tillegg gjennomsnittsbruken av massemedier som radio (91 minutter daglig) og internett (30 minutter daglig) er høy, sier det seg selv at valg av informasjon er vesentlig. Faktisk bruker nordmenn hele 6 timer og 41 minutter daglig på massemedier. Videre viser SSB sine statistikker for 2003 at hovedinteressen blant nordmenn når de bruker massemedia er nettopp underholdning. Noe som igjen reflekter den dramatiske veksten av trivielle underholdnings utgivelser som Se & Hør, Her & Nå, ”Reality” serier og ikke minst såpeoperaer og såkalte situasjons komedier.

Vi bruker med andre ord ifølge SSB(Kilde nr.7) hele 80 % av vår fritid på å underholde oss selv. Grensen mellom underholdning og hjernevasking går kanskje når underholdningen blir hovedbeskjeftigelsen til et helt folk. Hjernevaskingen ikke her styrt av noen statsmakt, men derimot av markedsmaktene. (Kilde nr.5)

En annet faktum i Norge i dag er en økende grad av politisk passivitet. Vi ser over hele den vestlige verden en kommersialisering av politiske kampanjer for å tiltrekke velgere – mens valgdeltakelsen fortsetter å synke. Er politikken i ferd med å bli triviell underholdning? Ja, mener Lewis Lapham ifølge det samfunnsengasjerte tidsskriftet Samtiden (Kilde nr. 6). Pågrunn av den økende interessen for denne typen underholdning – og ikke minst den økende tilgjengeligheten – velger også politiske kanaler å frembringe sine saker som underholdning.

Når vi bruker mesteparten vår fritid på å underholde oss selv med nedbrytende og fordomsfulle eventyr, så er ikke den intellektuelle og åndelige stimulansen optimal. En kan derfor, uten å spekulere for mye på de nedsløvende konsekvensene, si at rent tidsmessig er den trivielle underholdningen den dominante stimulansen vi får. Den mer utviklende litteratur og lignende har en relativt liten andel i vår hverdag sett i forhold til det totale informasjonsopptaket. En kan tenke seg at dette har en ond sirkel effekt og over tid fører til intellektuell og åndelig nedsløving av samfunnet.

Noe å tenke på neste gang du slår på TV'n...

Bra skrevet.

They load the clip in omnicolour
Said they pack the 9, they fire it at prime time
Sleeping gas, every home was like Alcatraz
And mutha fuckas lost their minds
Rage Against The Machine - Bullet in the head

Grunnen til at vi i vesten ser mer på TV nå enn vi hørte på eventyr før er jo det at vi har mer fritid og ikke er avhengig av at bestemor har tid til å fortelle fortellinger lengre.

Det interessante spørsmålet er hvorfor TV-sirkuset er kommet inn i det mønsteret en ser i dag. Jeg tror at siden alt på TV er menneskapt og til for å underholde mennesker, vil all TV-virksomhet i fremtiden spille på vår mest primitive natur.

På den andre siden så er de edukerende kanalene blitt veldig populær de siste årene (jfr. Discovery).

Godt innlegg ja.

Det handler jo om hva makta vil at vi skal se og bedrive tida vår med. Man stapper de største avisene full av møkk og idioti, promoterer underholdningsprogramer mer enn faktaprogrammer og debattprogrammer og gjør debattprogrammene mer og mer underholdningsrettet for å få nok seere og dermed mere reklamespenn.

Tror ikke innlegget er skrevet av trådstarter, men poenget i teksten er bra. Amused to death.

jeg kan bekrefte at dette er skrevet av trådstarter. Han er en god kompis av meg..

Finner det artig at det er nettopp deg som skriver dette, Santiago. Som du forsåvidt selv påpeker er det kapitalismen som har "ansvar" for at populærkulturelt innhold i mediene er blitt mer og mer utbredt, spesielt i Europa, i USA har det i større grad vært et fokus på underholdning i TV siden mediets fødsel. Siden TV ble introdusert i Norge (hovedsaklig fra 1960 av) var det i begynnelsen et fokus på at det nye mediet skulle brukes til opplyse folk om aktuelle temaer og problemer, og ellers utdanne folk til å bli gode og nyttige medborgere. Man hadde selvfølgelig også fjersynsteater og film, men rene underholdningsprogrammer ble sett på som unyttige og sløvende, og ville derfor ikke bidra til å oppfylle statens målsetninger med TV.

Etter liberaliseringstrenden fra 70-tallet var det bare et spørsmål om hvor lenge statsmonopolet på kringkasting kunne fortsette, og på 80-tallet fikk vi fikk kabelkanaler som f.eks TV3 og TVNorge. Dette åpnet for mer "triviell" underholdning på TV, og siden USA allerede skiltet med ekspertise på appellerende underholdning grunnet sin rent kapitalistiske drift av TV-kringkasting, fikk vi en mye større andel av amerikansk underholdning\hjernevasking\kall-det-hva-du-vil på tv.

Jeg synes man skal være litt forsiktig med å slenge dritt etter underholdning på TV, å mene at såkalt "høykultur" er generelt overlegen "underholdning" blir fort åndssnobberi, vi må huske på at grunnen til at disse programmene er blitt så populære er rett og slett at folk flest liker dem, og finner glede av å se på dem, noe som det i og for seg ikke er noe galt i. Ikke alle leser Hamsun og Dostojevski, og det gjør dem ikke nødvendigvis dårlige mennesker.

Huff, er for seint til at jeg orker å kommentere det du skriver om hjernevasking og politisk passitivitet, tar det i morgen. Interessant at du tar opp dette forresten, hvilken bok er det du refererer til?

Santiago: Kan du ikke gi oss kildene også? Skulle gjerne sett.

eneste jeg ser på tv er 24, og lost og pimp my ride epuisodene jeg laster ned :P

Vel.

At du ikke ser at eventyr er like mye undervisning som underholdning skyldes at du ikke leser mellom linjene. Prøv.

Og herr Jante. Jeg er stolt over å ha skrevet en oppgave som ble såpass omfangsrik, og etter manges mening veldig god. Hva er det med "smartinger" som hele tida skal prøve å dra deg ned i en eller annen sølepytt så fort man fremmer litt selvtilfredshet?

Alle disse samfunnskritiske innlegga du spammer forumet med fortida oser av selvtilfredshet. Over å ha sett virkeligheten slik den egentlig er, og ha avslørt hele jævla systemet. Ikke glem at du allikevel kun ser din egen virkelighet. Du gir deg ut for å ha en objektiv virkelighetsoppfatning. Fremmer sannheter om samfunnet og rakker ned på dem. Hever deg selv. Jeg oppfatter ditt engasjement som en ego-greie. Ikke som et forsøk på å endre noe som helst.

Hva er det du prøver å oppnå med skriveriene dine?

Beklager for at jeg trakker deg på tærene Gilgamesj. Jeg mente forøvrig ikke å rakke ned på oppgaven din, jeg synes det er flott at du kan dedikere deg så mye til en slik oppgave.

Hva gjelder innleggene mine ellers er jeg svært aktiv politisk og trives derfor med å skrive om temaet. Jeg prøver ikke å heve meg selv, men liker svært godt å diskutere med oppegående mennesker og kan derfor virke arrogant i noens øyne hvis jeg ønsker respons. Jeg innser at jeg ikke vil endre mange med innleggene her. Likevel er det gøy og lærerikt

Jeg er fortsatt ung og har langt ifra låst meg i mine nåværende meninger. Håper du forstår at jeg er ydmyk for de svarinnleggene jeg får, så lenge de ikke hetser meg alt for åpenlyst...

Hva er så dine tanker rundt hvorfor dette skjer?

Kan du si at det er noe som helst mer oppegående over romantiske bøker fra Narvesen over et dokumentarprogram på TV? Mediet er irrelevant - et medie i seg selv formidler ingenting.

[/i]Elitism is a belief or attitude that an elite— a selected group of persons whose personal abilities, specialized training or other attributes place them at the top of any field (see below)— are the people whose views on a matter are to be taken most seriously, or who are alone fit to govern. Thus elitism sees an elite as occupying a special position of authority or privilege in a group, set apart from the majority of people who do not match up with their abilities or attributes[i]

Wikipedia

Med en gang du begynner å diktere hva som er smart og ikke smart begynner du å bli selvutnevnt elitist. Det er så enkelt - en som mener at hans levemåte er bedre enn alle andres vil med en gang tro han er bedre av de samme grunnene. Det er en enorm selvmotsigelse i at du er liberalist og faktisk vil diktere hva folk skal like. Jeg trodde grunnprinsippet i et liberalistisk marked er supply and demand, tilbud og etterspørsel, nå? Og ikke "what the leader demands is supplied to the people" slik det gjerne var i Sovjetunionen.

Media har negative effekter hvor folk blir opplært til forskjellige ting, men du har ingen mer rett til å bestemme hva folk skal hate eller elske. Du kan ikke styre andres liv og justere deres dømmekraft etter hva som er "intellektuelt" og ikke. Det er litt ironisk at du skriver disse tingene, for du følger faktisk et aldri så lite mønster. En andel av alle ungdommer ender opp med å få en oppvåkning hvor de i enten et år eller resten av livet har funnet sin sannhet. Det kan gjerne være religion, men som oftest er det knyttet til politiske synspunkter og verdenssyn. Jeg synes det er rart du ikke har blitt popvenstre slik de fleste blir, men jeg antar det er for mainstream for de fleste nå. Uansett spiller det ingen rolle hva man ender opp som: Problemet er absolutt tro på en teori, og desto verre; Troen på at man er "opplyst" fordi man har funnet denne troen. Du følger et pattern jeg har sett i hundre mennesker, meg selv inkludert. Hat mot ignorante mennesker er alltid det første som kommer - ser ingen andre enn deg samfunnet for det det er?

Selvsagt, det skjer ut av ignoranse fra din side også. Sånn sett er internett kjekt, man får litt oversikt over alle de forskjellige samfunnsengasjerte menneskene på en helt annen måte enn man gjør i nærmiljø med en lærer som er låst fast i et gammelt spor og belønner elevene for å følge det

Kudos til Olav for et tankevekkende innlegg.

Du tar det liksom for gitt at du tråkka meg på tærne, du, Santiago. Elitisten i deg tok det for gitt.

Jeg har også vært en av dem som hater ignorante mennesker. Så fant jeg ut at det var jeg som var den største ignoranten av dem alle. At kjempefine mennesker ble fratstøtt av måten jeg behandlet tankene og utsagnene deres på. At jeg var en frekk faen som trodde at jeg kunne diktere hva andre skulle si og mene. Jeg var verdensmesteren som mente at alle andre måtte slutte å oppføre seg som verdensmestre.

Du kan ikke forandre verden hvis du ikke har respekt for menneskene du vil forandre den til det bedre for. For å forandre verden må du elske mennesker, ikke deg selv.

Så hvordan står det til med «tema og tankene» til denne tråden.... Nå i 2021?

Er det noen som tror på at det går an å aktivere oppegående og reflekterte mennesker til politisk aktiviteter ved å ta i bruk massemedier som TV og radio.... eller er det utelukkende interentt som nå gjelder?

Vi har alle fått med oss hvordan sosiale medier kan brukes til å aktivere folk, men er den typen "politisk aktivitet" (som vi har sett i USA) noe man ønsker mer av i Norge? Hvordan henger dette sammen med "the daily show effekten" som jo var underholding, dog muligens ikke det trådstarter mener med triviell.

Men la oss først gå tilbake til eventyr.

Jeg er stor fan av eventyr, da dette var noe som betydde mye for meg da jeg vokste opp. Det var noe som jeg hadde med meg på tur i skogen eller når jeg sprang rundt som Askeladden å fylte lommene med ting jeg kunne få bruk for. Jeg er videre enig med Gilgamesj i at eventyr var noe mer en underholdning, og jeg tror videre at alle som leser denne tråden er enige i dette. Er det vider slik at vi tenker at det ikke er mulig å lære tilsvarende via dagens TV, serier, filmer? Eller er problemet mer at det kun er enkelte program som har slike pedagogiske poeng, og at så lenge «hjernevaskerene» styrer mediastrømmen er sjansene små for at folk lærer hva som er «rett og viktig» ?

Jeg har dessverre også en elitist holdning (som jeg vet er problematisk) om at Realty-tv og brorparten av søppelet som sendes på TV er middelmådig og «skadelig» om man ønsker en opplyst befolkning.

I 2021 har vi jo en ganske annen medieverden enn i 2005, men de fleste eksponeres likevel for ulike former for «hjernevasking» som de muligens ikke er helt bevist på. Er det en nødvendighet at folk blir bevist på medienes «hjernevaskings» for at endring kan skje? Og mener vi at dette er viktig fordi det kun er individet som skaper en ønskelig endring, og at de ikke kan få til dette via massemedienes kanaler?

Er det noen som tror på at individuell ansvarstaking kan føre med seg reelle samfundsendringer? Og hvordan tenker vi på dette opp mot kildesortering, slacktivism, kortreist mat, karbonavtrykk osv... Det er enkeltidividet som må gjøre endringer, men kan disse individuelle endringene få [noe] annet til å skje?

Er det videre problematisk om denne ansvarstakingen kommer pga "hjernevasking" via massemedier? (Fordi vi vet at dette [noe] som de sprer egentlig er negativt for det "frie mennesket"?

Jeg synes for øvrig Santiagos innlegg var meget reflektert mtp hans alder i 2005, og jeg tror gjerne det er en god ting at man tidlig får en sterk personlig «sannhet», slik at man tror man kan og vet (alt)...…Jeg tror ikke man blir reflektert om man ikke tar egne standpunkt og forsvarer og tror på disse... Men det kan ikke stoppe her, å man bør gjerne utvikle seg videre i [noe] som minner om en sokratisk tradisjon, hvor man erkjenner at man ikke kan eie den ene «rette» sannheten... osv