Vel, jeg mistet jo tre venner denne våren selv. Hun ene ble drept i utlandet, og de to andre døde samme helg i to forskjellige ulykker, et voldsomt bilkrasj og en svært mistenkelig overdose.

Hvordan takler man noe sånt? Personlig så takler jeg det relativt greit, for selv om det naturligvis er ubeskrivelig tragisk for de som blir igjen så har jeg egentlig et ok forhold til døden generelt sett.

Det viktigste for folk flest er imidlertid å snakke med og være sammen med venner, gjerne felles bekjente av deg og avdøde. Det må prosesseres på et vis, og jeg tror virkelig ikke valium og alkohol er måten å gjøre det på.

Jo mer man utsetter prosessen jo vanskeligere tror jeg det vil bli å komme gjennom den. I slike situasjoner er gode venner den aller viktigste ressursen man har, og pilleboksen kan du legge bort like godt først som sist. Slike ting er aldri lett, men du kommer garantert gjennom det på et vis, selv om det kanskje ikke føles slik nå..

Vi føler ihvertfal med deg, hva enn det måtte være verdt..

Jeg har selv opplevd å miste en av mine nærmeste, og jeg skal skrive under på at det faen ikke er lett. Jeg har også fått min dose med dritt her i livet med relativt korte mellomrom og i en altfor ung alder. Det finnes ikke noe definitivt fasit svar på hvordan man kan takle dritten du får slengt i fjeset i løpet av livet ditt, og noen takler ting bedre enn andre. Men, som mentalmelt påpeker er gode venner den aller viktigste hjelpen du kan få i slike stunder, forutenom èn ting som jeg setter høyere: Deg selv. Det er i bunn og grunn bare deg selv som kan dra deg ut av et slikt høl, det handler til slutt om deg selv.

Venner og/eller familie kan hjelpe deg godt på vei, støtte deg og være der slik at du kan prate om hvordan du har det. Trøste deg og vise at du blir verdsatt. Men etter det er det kun deg selv som virkelig kan gi det siste sparket for å komme deg igjennom. Jeg vet dette av erfaring, for jeg har sett og opplevd selv personer som har et helvete, men med gode venner som støtter og hjelper. Disse personene har ikke vært sterke nok, og har slitet veldig.

Du kan også tenke det slik: Din gode venn vil nok ikke at du skal la livet ditt stoppe opp på grunn av hans død, og la sorgen og smerten ødelegge for deg. Dessuten, hjelper det virkelig? Hjelper det virkelig å henge seg opp i en slik ting, og ikke komme seg videre? Tenk på livet som en sti du går på. På denne stien møter du mye rart, men en ting er sikkert - du er nødt til å gå den. Så la oss nå si at din kamerats død er noe vondt du ser på stien, f.eks et dødt dyr. Du stopper kanskje opp og blir trist av å se et slikt syn, men du er fremdeles nødt til å komme deg videre på veien. Du drar deg selv opp og fortsetter uten å kaste for mange blikk tilbake, og til slutt har du kommet såpass langt forbi at når du snur deg, ser du ikke dyret lenger, bare husker det.

Det er til en viss grad også slik livet fungerer, når du møter en smell er du nødt til å komme deg videre på veien. For på denne veien finner du så mye godt også, og om du blir ved det dødet dyret kan du ikke se alt det gode livet har og by på, for folk flest ihvertfall. Ikke la en vond hendelse i livet knekke deg, da har du tapt. Det er det siste vennen din vil, det er det siste du vil. Uansett hvor vondt og jævlig det er, så taper du mer på å henge deg opp i det og ikke komme videre. Tenk heller på alle de gode minnene dere har hatt, smil over dem, vær glad du har hatt dem, men aksepter nå at slike fremtidige minner ikke kan oppnås gjennom han. Men tro meg når jeg sier at fremtidige gode minner vil dukke opp gjennom andre mennesker og andre ting, mange.

Så til ære og respekt for din kompis, dra deg videre og gjør deg selv en stor tjeneste. Du gjør deg selv ingenting godt av å stoppe opp, ta heller de gode minnene med deg videre og ikke la smerten du føler over tapet skygge over alt annet. Da jeg var nedi mitt mørkeste hull, og hengte meg skikkelig opp i dette, innså jeg at jeg mistet alle andre gleder som normalt gjorde meg glad. For nå er det sånn at fæle hendelser har en tindens til å skygge over det gode. Det merket jeg da jeg satte meg ned og tenkte litt over situasjonen og forestilte meg hvordan det hadde vært om jeg hadde fjernet det vonde. Da så jeg at min hverdag slettes ikke var noe ille i det hele tatt, men at den faktisk var jævlig bra, men at det vonde skygget over og senket livskvaliteten min. Det var da jeg tok et standpunkt - jeg skulle ikke la meg knekke, det var ikke verdt det. Jeg lot de gode tingene komme frem igjen, slik at det vonde heller lå mer i bakgrunnen. Jeg begynte å leve der og da, isteden for igår.

Lykke til.

Vet ikke om jeg er den eneste som synes, at noen ganger må man forvente et ærlig syn når man åpner seg for en stor folkemengde. Kanskje jeg gav et upolert og brutalt svar, men når førsteposten åpner med å forklare hvor forferdelig ukontrollert forhold den avdøde hadde til alkohol, ligger det virkelig ute for dagen. Hadde ikke TS vært en pårørende til avdøde, men dette var en diskusjon basert på at hendelsen er i alle landets aviser – forøvrig hvor jeg leste om saken og gjorde meg opp samme mening før denne tråden ble opprettet –ville mest sannsynlig enda fler vært enig i at dette er naturlig utvalg.

Beklager hvis du ikke tåler å lese min mening på noe, men all den tid dette er et diskusjonsforum og ikke en blogg eller et forum som tillater listetråder for å samle sympatiske kondolanser syns jeg vitterlig det er på sin plass at vi diskuterer hva som faktisk har skjedd, og ikke gjenlattes følelsesliv.

Men nå handler jo tråden om hvordan man kommer seg gjennom en slik opplevelse som pårørende. At du ikke har sympati for folk som dør i fylla er da helt ok, men det har ingenting med topic å gjøre..

Nei, det er jammen mye rart man finner her under vanlig diskusjon som ikke ligger konkret definert i noen forumbeskrivelse. Det er vel også derfor dette underforumet har en såpass åpen og inkluderende tittel?

Men så er det heller ikke åndelig plastring det er snakk om her, men generelle råd om hvordan man kan takle en vanskelig situasjon som alle mennesker uansett må gjennom i løpet av livet. Innholdsløse kondolanser kan dere vel bare slette, eller hva?

Jeg kan ihvertfal ikke se noen grunn til at crew skal komme og endre topic bare fordi de ikke har noe relevant å bidra med selv.

Javel, føler du at ditt første innlegg her skal kunne legge opp til en fornuftig debatt?


"edit-siste del av innlegget mitt var off-topic."