Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  8 1608
Anonym bruker
"Klar Brunbjørn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg har prøvd å få utredning lenge nå, men har fysiske problemer også som kronisk forstoppelse og store nerveproblemer. Har ingen smerteterskel. Kjenner meg ikke igjen i egen kropp. Har spurt om anti-dep, benzo eller innleggelse men får ingenting. Klarer ikke å ta vare på meg selv og aner jeg hva jeg skal gjøre. Før hadde jeg panikkangst noen timer, nå har jeg kronisk panikk og klarer aldri slappe av. Psykologen mente jeg kanskje hadde vrangforestillinger, men nå er det jo ikke timer lengre pga lockdown. Vet da faen hva jeg skal gjøre og fortsetter det sånn her er jeg død til sommeren, har allerede fått kroniske skader.
Anonym bruker
"Klar Brunbjørn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Kan også nevne at jeg går på pinex forte på resept nå, men merker ikke noe av det heller. Noe som er himla rart da jeg alltid har følt veldig mye av alt av rus som alko, nikotin etc.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Psykologen mente jeg kanskje hadde vrangforestillinger, men nå er det jo ikke timer lengre pga lockdown.
Vis hele sitatet...
Kan du ikke få videotimer? Eller i det minste telefon? Psykologer har forsåvidt mulighet til å ta imot klienter fysisk nå, med noen forholdsregler.
1. Ha en konsultasjon med din fastlege (selv om det er på telefon) og be legen om å henvise deg til psykiater eller psykolog.
2. Kjøp en pakke multivitaminer fra apoteket så raskt som mulig og start å ta en slik tablett hver eneste dag.
3. Ta en gåtur på kvarters tid hver eneste dag om du kan. Om ikke det så annenhver dag.
4. Ta en skrivebok som er ny. Hver eneste dag skriv en takknemmlighets dagbok hvor du skriver ned 3 positive gode ting du har opplevd gjenom dagen. Og under hver god ting skriver du igjen 3 punkter over hva som var bra og ålreit med den tingen. Dette åpner opp et menneskets mindsett ut av depresjon viser forskningen. Prøv dette ut i minst en måned på rad.

Ellers er det hjelp å få på legevakta, de skal ha akuttmottak for en som sliter psykisk. Nøl ikke med å kontakte dem der. Mas på dem og si alvoret rett ut og si at du må få en behandler så raskt som mulig, og at du sliter med å få hjelp.

Corona går helt sikkert over nå sakte men sikkert, så hold ut. Sommertiden er på vei og dette kommer til å ordne seg.
Sist endret av Oslogutt83; 12. april 2020 kl. 17:44.
Sitat av Oslogutt83 Vis innlegg
1. Ha en konsultasjon med din fastlege (selv om det er på telefon) og be legen om å henvise deg til psykiater eller psykolog.
2. Kjøp en pakke multivitaminer fra apoteket så raskt som mulig og start å ta en slik tablett hver eneste dag.
3. Ta en gåtur på kvarters tid hver eneste dag om du kan. Om ikke det så annenhver dag.
4. Ta en skrivebok som er ny. Hver eneste dag skriv en takknemmlighets dagbok hvor du skriver ned 3 positive gode ting du har opplevd gjenom dagen. Og under hver god ting skriver du igjen 3 punkter over hva som var bra og ålreit med den tingen. Dette åpner opp et menneskets mindsett ut av depresjon viser forskningen. Prøv dette ut i minst en måned på rad.
Vis hele sitatet...
Støtter forsåvidt pkt 1 og 3, men kan du vise meg en link til Forskningen som sier at takknemlighetsdagbok tar deg ut av depresjonen? For det høres litt ut som noe du har lest i KK.

Multivitaminer er forresten helt meningsløst med mindre du faktisk mangler disse vitaminene.
Anonym bruker
"Flirende Sirene"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Tror en skal være forsiktig med å slenge rundt seg generelle råd, som feks den om å skrive ned 3 positive ting hver dag eller å gå tur og tro at det vil være en universalløsning for alle som sliter.

Om en person er skikkelig nede, alvorlig og dypt deprimert så kan det være umulig å finne 3 positive ting å skrive ned. Og heller enn å bli en bok som skal bevise for deg at livet er bra så blir det en bok som beviser det motsatte. Og leses da boken i et mørkt øyeblikk så kan bli tungen på vektskålen i forhold til selvmord. Dette er ikke fantasi, det er lært på den harde måten dessverre. Bare tilfeldigheter gjorde at jeg sitter her idag.
Anonym bruker
"Hylende Sjøtunge"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Å skrive eller tegne hvasomhelst kan være en måte å behandle ting på.
Anonym bruker
"Urolig Piggvar"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Be fastlege om henvisning til dps. Ventetid er det uansett men søker du nå er du hvertfall foran i køen enn de som søker når corona er over.
De har psykolog over skype, eller telefon nå for tiden. Så som nevnt over be om henvisning til det, og ikke minst om ikke legen vil gi deg anti-dep engang så ville jeg vurdert å bytte fastlege. Da det høres ikke ut som det er mye hjelp å få sånn du forteller det. Benzo er en ting og avhengighetsskapende midler, men anti-dep hallo god morn. Vær tålmodig, og ikke ta den "lette" veien, for det finnes mange quick-fixes men de er som regel nettop det quick-fixes der og da, men problemene kommer tilbake. Dette er noe som må bearbeides med rett hjelp. Og den hjelpen finnes der ute, du må bare først hvertfall få en henvisning til psykolog, for det hjelper veldig å ha en upartisk person man kan stole på å prate med som har en viss forståelse for den mennesekelige psyke.

Masse lykke til. Husk at det er folk som er glad i deg, som familie som ville hatt det fryktelig om du skulle forlatt denne verden. Så om du ikke gjør det for deg selv, gjør det for dem. Du har mye mer å tilby enn du selv aner uansett hvor ubrukelig du måtte føle deg. Du har verdi for noen, du trenger bare en dytt i rett retning for å se denne verdien selv.

Hilsen en som har vært i lignende situasjon, men jobber med det og har heldigvis en umenneskelig stahet som nekter å innse at noe slag er tapt. Og ikke minst ei datter jeg nekter å forlate i denne verden og en familie jeg aldri ville satt i situasjonen å måtte sørge mitt tap.