Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  233 31783
Jeg kommer ikke med råd, jeg har ingen tro på at noen som helst med makt til å påvirke en eneste avgjørelse leser dette.
Sitat av vindaloo Vis innlegg
Ikke for å ha en mening, men å komme med konkrete råd som går på tvers av hva det Ukrainske forsvaret selv tenker.
Vis hele sitatet...
Flere eksperter peker på det samme.
Abrams vognene er hovedsakelig symbolsk støtte, og det sa vel Biden rett ut. Det er for å vise at Europa ikke står alene i dette.

Om du leser innlegget mitt litt tilbake så handler det mye om historikken i området, det har vært tyske stridsvogner på Ukrainsk jord tidligere som sloss mot Russland.
Det må uansett være mulig å både diskutere og spekulere uten at det stilles krav til å ha direktelinje til Ukrainas forsvar..
▼ ... over en uke senere ... ▼
Respekt til han her, Sander Sørsveen Trelvik.
Er frivillig ved fronten for å hjelpe sivile og blir
bombet til helvete.

Er ikke så ofte jeg heier på drap, og som mange
har påpekt står det sikkert like ille eller verre folk
i køen, men det hadde vært veldig tilfredsstillende
å plukke ned Putin en gang for alle.
Sitat av vindaloo Vis innlegg
men det hadde vært veldig tilfredsstillende
å plukke ned Putin en gang for alle.
Vis hele sitatet...
Det er vel ingenting som hindrer deg å reise til Russland for å prøve å utføre en attentat på Putin. Hvis du virkelig ønsker å se han død, er det vel bare begynne å planlegge og pakke sakene. Bedre det enn å patetisk dydssignalisere.
Sitat av dåven Vis innlegg
Bedre det enn å patetisk dydssignalisere.
Vis hele sitatet...
Jeg er nok ikke like tøff som deg og i hvert fall ikke like tøff som Sander.
Kampfly må nok til for Ukraina i sin kamp mot terrorstaten-som ser ut å forberede ny storoffensiv nå på vårvinteren. Og det ser ut som England nå vurderer det.
Sitat av hollow Vis innlegg
Kampfly må nok til for Ukraina i sin kamp mot terrorstaten-som ser ut å forberede ny storoffensiv nå på vårvinteren. Og det ser ut som England nå vurderer det.
Vis hele sitatet...
Det er bevegelse her også.
https://www.dagbladet.no/nyheter/apn...erfly/78446265

Men ledende eksperter har andre meninger, kostnadene er enorme og logistikken er et lite mareritt i en krigssituasjon.
De vil nok få bedre nytte av langtrekkende missiler, droner og moderne luftvern.
I praksis er et jagerfly en jævelig dyr og avansert plattform for å avfyre missiler.

I dag finnes det "fire and forget" missiler og droner som kan fly i sirkler over slagmarken i mange timer mens de leter etter russiske mål helt på egenhånd.
Du kan laste opp signaturer for spesifikt utstyr som missilet leter etter.

Dersom Ukraina har bruksområder hvor det vil spille en avgjørende rolle med vestlige fly så kjør på, men for meg virker det mer som symbolpolitikk foreløpig.

https://en.wikipedia.org/wiki/Bofors/Nexter_Bonus
https://snl.no/kryssermissil
▼ ... over en måned senere ... ▼
Sent omsider er Putler endelig blitt hedret med en egen velfortjent arrestordre fra folkedomstolen for krigsforbrytelser og folkemord
https://www.dagbladet.no/meninger/pu...panna/78787229
Russere må nok synes drittlukten fra den mannen begynne å bli kvalmende.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Fullt mulig ukraina får kampfly ifølge Stoltenberg:
https://direkte.vg.no/nyhetsdognet/n...-widget-latest
BRAND ∞ STRONG
Er det sånn det går med kuppmakere?

Det er ikke lett å overbevise meg om at det var et vanlig havari for å si det sånn.

Det har nok vært sett etter en god mulighet til å bli kvitt en håndfull illojale.

Og der dukket den opp.
Alternativet til dette ville vært selvmord med to kulehull i ryggen, mens han hoppet ut av ett vindu..
Det er godt å se at Putin fortsatt er på jobb. Han står på, døgnet rundt. For en helt.
Sitat av vindaloo Vis innlegg
Er det sånn det går med kuppmakere?

Vis hele sitatet...
Jeg er mer overrasket over at det tok så lang tid.
Sitat av Sjefen Sjæl Vis innlegg
Jeg er mer overrasket over at det tok så lang tid.
Vis hele sitatet...
Egentlig ikke. Første de måtte gjøre var å få alle Wagner-soldatene ut av Russisk-kontrollerte områder og langt bort, feks Afrika. Du har ikke lyst på at det skal vandre rundt krigsvante hevngjerrige tropper der viktige ting eller personer er.
BRAND ∞ STRONG
Den Wagner gjengen og den krigserfaringen og kunnskapen den besitter spilte jo en ikke ubetydelig rolle virket det som
både i den innledende fasen og videre der det "rasket" Putin hadde satt inn ellers ville kommet til kort.

Har ikke hørt noe særlig om hvilke konsekvenser det har hatt for de pågående kampene og strategien fremover,
er det helt uproblematisk for Russland at de er trukket ut?
Dersom fly-styrten hadde skjedd umiddelbart etter kupp-forsøket for ett par måneder siden, så ville det blitt enda mer åpenbart.

Og ledelsen i Wagner kunne lettere blitt stemplet som martyrer. Men nå kan vel Russland påstå at det var snakk om "tilfeldigheter" at akkurat dette flyet krasjet.
Sitat av vindaloo Vis innlegg
Den Wagner gjengen og den krigserfaringen og kunnskapen den besitter spilte jo en ikke ubetydelig rolle virket det som
både i den innledende fasen og videre der det "rasket" Putin hadde satt inn ellers ville kommet til kort.

Har ikke hørt noe særlig om hvilke konsekvenser det har hatt for de pågående kampene og strategien fremover,
er det helt uproblematisk for Russland at de er trukket ut?
Vis hele sitatet...
Du sier no der, vindaloo
Om de større globale ringvirkningene av krigen i Ukraina: Fiona Hill holdt under den nylig avholdte “Lennart Meri Conference” i Estland en fascinerende realistisk og utilslørt tale om den globale politiske ståa, som virkelig kan anbefales for dem som ønsker å lese hvordan verdenssituasjonen analyseres av sentrale aktører når de ikke er opptatt med å posere i pressekonferanser. Ekstra interessant er det at den kommer fra en tradisjonell “hauk” som Fiona – hauken hun fortsatt er, jf. "the vital military track".

More than a year after Russia’s invasion of Ukraine, the brutal war Vladimir Putin ignited has transformed, as major regional conflicts often do, into a war with global ramifications. This has not, as Vladimir Putin and others claim, become a proxy war between the United States or the “collective West” (the U.S. and its European and other allies) against Russia. In the current geopolitical arena, the war is now effectively the reverse—a proxy for a rebellion by Russia and the “Rest” against the United States. The war in Ukraine is perhaps the event that makes the passing of pax Americana apparent to everyone.

In its pursuit of the war, Russia has cleverly exploited deep-seated international resistance, and in some cases open challenges, to continued American leadership of global institutions. It is not just Russia that seeks to push the United States to the sidelines in Europe, and China that wants to minimize and contain U.S. military and economic presence in Asia so both can secure their respective spheres of influence. Other countries that have traditionally been considered “middle powers” or “swing states”—the so-called “Rest” of the world—seek to cut the U.S. down to a different size in their neighborhoods and exert more influence in global affairs. They want to decide, not be told what’s in their interest. In short, in 2023, we hear a resounding no to U.S. domination and see a marked appetite for a world without a hegemon.
Vis hele sitatet...
Skrivende fra et helt annet perspektiv, fremhever en tidligere indisk yrkesdiplomat de samme mekanismene:

Simply put, the torrential flow of events in the past year in the situation around Ukraine brought to the surface Russia’s existential struggle vis-a-vis the US, which in turn triggered a tectonic shift in the international landscape, one transformative aspect being the rise of the Global South and its increasingly important role in international politics.

The Biden administration wouldn’t have expected that a polarisation to isolate Russia and China would end up like this. Paradoxically, Washington’s ‘‘dual containment’’ of Russia and China, as enshrined in the Biden Administration’s National Security Strategy marked the beginning of the Global South breaking away from the control of the big powers, repositioning their international status and role, and seeking strategic self-confidence and autonomy.

Saudi Arabia is a stellar example — assuming an independent trajectory in regional hot spots such as Sudan or Syria, calibrating the world oil market through the OPEC Plus format rather than obey the diktats from Washington, and in seeking BRICS membership.

The developing countries are gaining room to manoeuvre in the game of big powers and their political influence has risen rapidly. Their diplomatic independence and strategic autonomy against the backdrop of the Ukraine crisis has accelerated their rise as an emerging force in global politics in a remarkably short period of time.
Vis hele sitatet...
Når det gjelder Russland og Ukraina, har sanksjonene mot førstnevnte vist seg ineffektive (Aftenposten), mens det ser dårlig ut for Ukrainas motoffensiv (som forventet) (The Hill, Washington Post, CNN 1, 2). Nye fly er heller ingen magisk løsning, mtp. de få og sårbare flystripene Ukraina kan operere dem fra, og den nyere generasjonen av fly i Russlands besittelse. Kanskje man burde ha gått frem med forhandlingene i mars ifjor allikevel?

Mye kan dog skje i de femten månedene frem til det amerikanske presidentvalget. Vi får håpe det har noe med fred å gjøre.

Mtp. Prigozhin (hvis statlige "secret service"-beskyttelse var tatt fra ham etter kuppforsøket): Ikke kun han, men betydelige deler av Wagner-ledelsen ble tatt av dage i dette angrepet. Det kompliserer utfordringen av den franske fremmedlegionen i Sahel.
Sist endret av exocytose; 25. august 2023 kl. 17:39. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Meningsløst medlem
Quakecry's Avatar
Sitat av exocytose Vis innlegg
Om de større globale ringvirkningene av krigen i Ukraina: Fiona Hill holdt under den nylig avholdte “Lennart Meri Conference” i Estland en fascinerende realistisk og utilslørt tale om den globale politiske ståa, som virkelig kan anbefales for dem som ønsker å lese hvordan verdenssituasjonen analyseres av sentrale aktører når de ikke er opptatt med å posere i pressekonferanser. Ekstra interessant er det at den kommer fra en tradisjonell “hauk” som Fiona – hauken hun fortsatt er, jf. "the vital military track".



Skrivende fra et helt annet perspektiv, fremhever en tidligere indisk yrkesdiplomat de samme mekanismene:



Når det gjelder Russland og Ukraina, har sanksjonene mot førstnevnte vist seg ineffektive (Aftenposten), mens det ser dårlig ut for Ukrainas motoffensiv (som forventet) (The Hill, Washington Post, CNN 1, 2). Nye fly er heller ingen magisk løsning, mtp. de få og sårbare flystripene Ukraina kan operere dem fra, og den nyere generasjonen av fly i Russlands besittelse. Kanskje man burde ha gått frem med forhandlingene i mars ifjor allikevel?

Mye kan dog skje i de femten månedene frem til det amerikanske presidentvalget. Vi får håpe det har noe med fred å gjøre.

Mtp. Prigozhin (hvis statlige "secret service"-beskyttelse var tatt fra ham etter kuppforsøket): Ikke kun han, men betydelige deler av Wagner-ledelsen ble tatt av dage i dette angrepet. Det kompliserer utfordringen av den franske fremmedlegionen i Sahel.
Vis hele sitatet...
Kun Ukraina skal bestemme når det er fred. Når dem sier det er nok så er det deres valg å ta. Inntill det skjer burde Ukraina støttes med alt som støttes kan.
Sitat av Quakecry Vis innlegg
Kun Ukraina skal bestemme når det er fred. Når dem sier det er nok så er det deres valg å ta. Inntill det skjer burde Ukraina støttes med alt som støttes kan.
Vis hele sitatet...
Det er helt legalt av deg å synes det. Du vil sikkert ha interesse av å lese innleggene jeg linker til ovenfor også, spesielt Fiona Hill sin tale/forelesning.
Vært der, gjort det.
La meg stille TS som på en ny formulering:

Vinner Ukraina, Russland eller er en 3 verdenskrig bestående av bombing med atomfaenskap mer reelt?
Sitat av exocytose Vis innlegg
Om de større globale ringvirkningene av krigen i Ukraina: Fiona Hill holdt under den nylig avholdte “Lennart Meri Conference” i Estland en fascinerende realistisk og utilslørt tale om den globale politiske ståa, som virkelig kan anbefales for dem som ønsker å lese hvordan verdenssituasjonen analyseres av sentrale aktører når de ikke er opptatt med å posere i pressekonferanser. Ekstra interessant er det at den kommer fra en tradisjonell “hauk” som Fiona – hauken hun fortsatt er, jf. "the vital military track".



Skrivende fra et helt annet perspektiv, fremhever en tidligere indisk yrkesdiplomat de samme mekanismene:



Når det gjelder Russland og Ukraina, har sanksjonene mot førstnevnte vist seg ineffektive (Aftenposten), mens det ser dårlig ut for Ukrainas motoffensiv (som forventet) (The Hill, Washington Post, CNN 1, 2). Nye fly er heller ingen magisk løsning, mtp. de få og sårbare flystripene Ukraina kan operere dem fra, og den nyere generasjonen av fly i Russlands besittelse. Kanskje man burde ha gått frem med forhandlingene i mars ifjor allikevel?

Mye kan dog skje i de femten månedene frem til det amerikanske presidentvalget. Vi får håpe det har noe med fred å gjøre.

Mtp. Prigozhin (hvis statlige "secret service"-beskyttelse var tatt fra ham etter kuppforsøket): Ikke kun han, men betydelige deler av Wagner-ledelsen ble tatt av dage i dette angrepet. Det kompliserer utfordringen av den franske fremmedlegionen i Sahel.
Vis hele sitatet...
Godt innlegg, tusen takk. Var navn og kilder der som er nye for meg.

Bet meg merke i 'Det kompliserer utfordringen av den franske fremmedlegionen i Sahel' - kan det tyde på at det ikke nødvendigvis var FSB?
Sitat av SteinFlopp Vis innlegg
Bet meg merke i 'Det kompliserer utfordringen av den franske fremmedlegionen i Sahel' - kan det tyde på at det ikke nødvendigvis var FSB?
Vis hele sitatet...
Det kunne jo tyde på det, det er i alle fall en del av det større bildet, men det er naturligvis ikke nok til å trekke noen konklusjon. Sannheten er at vi ikke vet.

Legg for øvrig merke til at det er en konspirasjonsteori å hevde at vestlige aktører står bak, mens det ikke er en konspirasjonsteori å hevde at russiske aktører står bak. Selv om begge er en teori om en konspirasjon med dødelig resultat, uten bevis.

Er det mer nærliggende å hevde at russiske aktører står bak attentatet på Prigozhin? Muligens. Men det betyr ikke nødvendigvis at det er FSB som står bak, eller “Putin”.

Putin er ingen Stalin, selv om visse aspekter ved hans styre kan sies å ha stalinistiske trekk, som Slavoj Zizek påpeker. Maktstrukturen – og medielandskapet – er heller ikke så monolittisk som i Kina. Det er et “gangstervelde” (de såkalte oligarkene; også kalt filantroper i Vesten), med Putin som krumtapp og bæresøyle. Han har en betydelig grad av støtte i det russiske samfunnet, fordi levestandarden har blitt betydelig bedre under hans styre (forventet levealder for menn er 15 år høyere enn under Jeltsin), med en oppslutning vestlige statsledere bare kan drømme om.

Presidenten i Russland har vide fullmakter som (ikke lenger og ennå ikke) har noen parallell i Vesten, men det er verdt å huske på at den sterke presidentmakten i dagens Russland går tilbake til Jeltsin og “kuppet” i 1993, som fikk bred støtte av vestlige statsledere.

Grunnen til at vi – du og jeg – ikke liker Putin, er dog først og fremst at han er hakket bedre i det realpolitiske spillet enn sine samtidige vestlige motstykker, og ikke danser etter deres pipe. Han er ikke verre enn f.eks. Pinochet, eller andre høyreekstreme diktatorer vi ikke har store problemer med eller direkte har hjulpet til makten.

Poenget er imidlertid at det er mange aktører, også i Russland, som kan tenkes å stå bak et slikt attentat. Uten at Putin av den grunn var involvert.


Sitat av SaerDnAX Vis innlegg
La meg stille TS som på en ny formulering: Vinner Ukraina, Russland eller er en 3 verdenskrig bestående av bombing med atomfaenskap mer reelt?
Vis hele sitatet...
Mearsheimer synes det ser mørkt ut. Jeg er ikke nødvendigvis enig med ham, men hans analyse er verdt å lese.
Sitat av exocytose Vis innlegg
Om de større globale ringvirkningene av krigen i Ukraina: Fiona Hill holdt under den nylig avholdte “Lennart Meri Conference” i Estland en fascinerende realistisk og utilslørt tale om den globale politiske ståa, som virkelig kan anbefales for dem som ønsker å lese hvordan verdenssituasjonen analyseres av sentrale aktører når de ikke er opptatt med å posere i pressekonferanser. Ekstra interessant er det at den kommer fra en tradisjonell “hauk” som Fiona – hauken hun fortsatt er, jf. "the vital military track".



Skrivende fra et helt annet perspektiv, fremhever en tidligere indisk yrkesdiplomat de samme mekanismene:



Når det gjelder Russland og Ukraina, har sanksjonene mot førstnevnte vist seg ineffektive (Aftenposten), mens det ser dårlig ut for Ukrainas motoffensiv (som forventet) (The Hill, Washington Post, CNN 1, 2). Nye fly er heller ingen magisk løsning, mtp. de få og sårbare flystripene Ukraina kan operere dem fra, og den nyere generasjonen av fly i Russlands besittelse. Kanskje man burde ha gått frem med forhandlingene i mars ifjor allikevel?

Mye kan dog skje i de femten månedene frem til det amerikanske presidentvalget. Vi får håpe det har noe med fred å gjøre.

Mtp. Prigozhin (hvis statlige "secret service"-beskyttelse var tatt fra ham etter kuppforsøket): Ikke kun han, men betydelige deler av Wagner-ledelsen ble tatt av dage i dette angrepet. Det kompliserer utfordringen av den franske fremmedlegionen i Sahel.
Vis hele sitatet...
Din og dine meningsfellers unike evne til å få alt til å handle om USA, og stedvis, vesten, er nesten beundringsverdig. Ingenting kan være akkurat som det ser ut som, og alt må egentlig være en eller annen master plan fra Russland. Mengden mental gymnastikk som gjøres er helt utrolig.
Sitat av Deezire Vis innlegg
Din og dine meningsfellers unike evne til å få alt til å handle om USA, og stedvis, vesten, er nesten beundringsverdig. Ingenting kan være akkurat som det ser ut som, og alt må egentlig være en eller annen master plan fra Russland. Mengden mental gymnastikk som gjøres er helt utrolig.
Vis hele sitatet...
Det er ikke meningen å være selvsentrert. Poenget med innlegget mitt var nettopp å vise til perspektiver i resten av verden.

Fiona Hill er ikke akkurat en meningsfelle av meg (hallo?), ei heller Bhadrakumar (at jeg og en indisk diplomat skulle være meningsfeller, gir knapt mening). At politikk består eller utspringer av diverse “master plans” er noe nær det motsatte av hvordan jeg ser på tingene, og det heller ikke det Fiona Hill sier. Kanskje du skal se på hva hun sier?
Jeg leste det du siterte av henne og Bhandrakumar, og som alltid er jo bare kvasi-intellektuelt oppgulp uten substans. Vesten går under, tredje verdenskrig er her allerede. Bla bla bla. Det er utrolig at de kan bruke så mange ord på å si så lite av substans. Det er totalt uinteressant og er klassisk svada som du alltid kommer med som gjør at vi må bruke masse tid på å ettergå absolutt alt du sier. Det er en asymmetri i tiden det tar å ettergå alle påstandene dine og din evne til å bare alltid komme med nye påstander, uten å svare på kritikken du får. Jeg har lest akkurat det samme som du sier på pro-russiske nettforum tusen ganger allerede, det du driver egentlig bare med low-effort klipp og lim av det du finner på Reddit og andre diaspora.

Snork!
Så fordi Deezire på freakforum sier at det er "kvasi-intellektuelt oppgulp uten substans", så skal ikke jeg eller noen andre ta noen notis av ordene til en indisk toppdiplomat eller en presidentrådgiver, ledende forsker i the Brookings Institution og etterspurt foredragsholder i vestlige tenketanker.

Den tidligere ambassadøren og den tidligere presidentrådgiveren begrunner sine påstander i solide og mangefasetterte analyser – om forhold Deezire vel burde merke seg –, som bygger på deres erfaringer fra tiår i det politiske etablissementet, men Deezire liker ikke det han hører, så det stemmer ikke.

Jeg – eller noen andre – skal i hvert fall ikke forholde oss til eller basere vår vurdering på merittene i det de skriver (f.eks. spådde Bhadrakumar at Russland kom til å invadere Ukraina) – og balansere bildet med analyser andre steder fra. Vi skal ikke lese det: det er kvasi-intellektuelt oppgulp uten substans (og selvfølgelig klipp-og-lim fra russiske reddits). Men Deezire – som har tatt feil i alle sine påstander og spekulasjoner omkring krigen hittil – er ukjent med kvasi-intellektuelt oppgulp og propaganda. Han hever blikket.

Og jeg er arrogant? Fnis!
Du har aldri vært interessert i en diskusjon, det har du vist så mange ganger nå at det nesten blir for dumt. Det er ikke et balansert syn du fremmer, det er det klassiske "nøytrale" synet som er enkelt fordekt pro-russisk propaganda som du ikke engang evner å gjenta på en skikkelig måte. Jeg lo godt da du snakket om at Jens Stoltenberg var en hardliner. På akkurat samme måten som du omtaler Fiona Hill som en hauk. Jeg vet nøyaktig hvor du henter dine talking points fra. Og det er helt tydelig at det aldri har vært en unike tanke i det du snakker om, absolutt alt er mer eller mindre verbatim kopi fra pro-russisk propaganda.

Skal vi kanskje se på når Bhadrakumar kom med spådommen om at Russland kom til å invadere Ukraina. Såvidt jeg kan se var det i slutten av Januar, på et tidspunkt hvor absolutt alle utenom sittenden regjering i Kyiv og Kreml sa at det kom til å skje. Det er en sånn klassisk påstand som du slenger ut, som om det liksom skal legge noe mer troverdighet bak det han sier. Men når vi ettergår det så viser det seg jo å være en nothing-burger.

For alle andre uinnviede i exocytose debatteknikk: Han kaster ut en mengde påstander som løst tegner et bilde av at det han sier har noe som helst substans bak seg, men hvis du ettergår nesten hva som helst så vil du se at det enten er en halvsannhet, totalt tatt ut av kontekst eller rett og slett ikke sant. Det er ikke vits å debattere med han, han er ikke interessert i ditt synspunkt, han er kun interessert i å fremme sitt ekstremt forvrengte syn på verden. Det eneste du gjør ved å gå i dialog med han er å hjelpe han å spre mer kvasi-intellektuelt oppgulp som enkelte ikke like lett ser igjennom.
Sist endret av Deezire; 26. august 2023 kl. 14:35.
Altså, vi kan vel være ærlige her, og si at grunnen til at jeg merker meg disse artiklene, mer f.eks. enn av andre som sikkert snakket under Lennart Meri-konferansen, er at de overrasker meg ved å tangere oppfatninger jeg allerede har. Sånn fungerer vi jo.

Men Fiona Hill er ikke en hvemsomhelst, og her tangeres hun i sin analyse interessant nok av en analytiker som skriver fra et helt annet perspektiv. Hun sier også i forelesningen sin (den filmede) at hun allerede hadde sett tilløp til og varianter av sin egen analyse i flere av panelsamtalene under konferansen. Jeg må også si at hun brakte en analyse som løste en del floker jeg selv har hatt vanskeligheter med å få til å gå opp.

Jeg bringer dem ikke som Svaret eller Sannheten i en akse hvor den andre polen er “Propaganda”, men fordi jeg kan tenke meg at de ikke er den slags analyser folk her på bruket leser mest av (og de er gode), og fordi jeg tenker de er en viktig del av en helhetsforståelse. Jeg har faktisk googlet meg frem til analyser som understøtter påstander du har kommet med i andre diskusjoner, og tatt poengene deres med meg videre, f.eks. om dollarens styrke og status (som jeg ikke vet mye om og derfor aldri har påstått noe om heller). Jeg er ikke primært interessert i å "vinne", disse diskusjonene er ikke for meg mål og mening, men først og fremst å forstå – dog svarer jeg på tiltale, og på det jeg oppfatter som useriøse tåpeligheter.
Sist endret av exocytose; 26. august 2023 kl. 15:03.
Når diskusjoner omkring mulig tapende vestlig innflytelse i diverse regioner i verden (som Afrika, Midtøsten), eller økonomiske nedgangstider for Vesten, eller diskusjoner omkring mindre lure politiske valg av vestlige politikere, eller vestlige forbrytelser, eller bare et oppriktig forsøk på å ha et nøytralt eller analytisk blikk på politiske begivenheter, selv om man erkjenner at man ikke har tilgang på den hele og fulle sannhet, og forsøker å holde øynene åpne for egen bias, alt sammen er “russisk propaganda” og “talking points”, gjør man det vanskelig for seg selv. I mine øyne har man avskåret seg fra å forstå det som rører på seg i verden, og det er betegnende at en slik retorikk alltid er sterkt affektpreget, med paranoide undertoner, om det så er om allestedsnærværelsen av “fiendens” innflytelse, eller om motdebattantens motiver.

Jeg kan igjen anbefale Fiona Hills artikkel til alle intelligente og nysgjerrige mennesker, og mer enn de to første paragrafene som jeg klippet ut til tråden. Dette er skarp og substansiell analyse av en som vet hva hun snakker om, som kan anbefales uansett politisk ståsted (selv må jeg sies å stå temmelig langt unna henne), for dem som ønsker å forstå de betydelige og ofte forvirrende (synes jeg selv) geopolitiske bevegelsene i kjølvannet av Ukraina-krigen. Hun taler med vestens, og spesifikt Ukrainas, interesser i sikte, hvis det er viktig for en, som det jo for så vidt er nærliggende at det er for dette forumets brukere, inkludert meg (som bare har sympati for den ukrainske befolkningen, og null sympati for den russiske kommandostrukturen). Ikke er den så lang heller! Her er forelesningen på YouTube, hvis man foretrekker det.

Når det gjelder trådens tema, smalere sett, kan David Ignatius i Washington Post fortelle oss at USA fortsetter å stå standhaftig ved sin støtte til Ukraina (Mearsheimers artikkel, som jeg linker til ovenfor, forklarer hvorfor):

As Biden administration officials assess Ukraine’s slow progress in this summer’s counteroffensive, they have been candidly discussing with Kyiv what they see as “lessons learned.” The bottom line for the administration is that this war will probably grind into next year — and that the United States and its allies must remain steadfast in helping Ukraine keep pushing forward.

I heard this same sentiment across all levels of the U.S. government in recent days. The summer has been frustrating and, in some ways, disappointing for Ukraine and its Western backers. But rather than look for a quick diplomatic exit ramp, most senior U.S. officials appear more convinced than ever of the need to stand fast with Kyiv. The United States, in their view, cannot be seen to abandon its ally.
Vis hele sitatet...
For å se på den mer materielle siden av konflikten, er dette tilstanden til amerikansk og russisk produksjon av ammunisjon:

A recent Royal United Services Institute (RUSI) report estimates that Russia fired 12 million artillery shells in 2022 and estimated the military would discharge seven million in 2023. This could indicate that Soviet-era stockpiles are thinning out. Still, the report notes that Russia is producing 2.5 million shells a year, in addition to munitions imports from North Korea and Iran.

In stark contrast, the Center for Strategic and International Studies (CSIS) estimated in January that the United States could only produce 93,000 155mm shells a year, all of which go to training exercises. If the military achieves an accelerated production schedule, it will produce 240,000 shells yearly, still less than 10 percent of Russia’s current production. Ukrainian artillery fires 8,000 rounds daily, consuming an entire month of current U.S. munitions production. Even if the Pentagon achieves its stated goal of manufacturing 90,000 shells a month by FY 2025, it still is only half of Russia’s current production level.

Other NATO members are in even worse shape. In June, the German Bundeswehr discovered that only 20,000 155mm shells remained in its entire arsenal. The United Kingdom cannot produce high-caliber gun barrels for tanks and artillery. Vast amounts of the equipment NATO has sent to Ukraine have been ill-maintained junk, calling into question the quality of the arsenals left behind. Meanwhile, at least 20 percent of the frontline equipment that the West scraped together for the Ukrainian counter-offensive was destroyed in the first week alone.
Vis hele sitatet...
Når det gjelder tap av menneskeliv, frykter amerikanske tjenestemenn at Ukraina har blitt "casualty averse":

American officials say they fear that Ukraine has become casualty averse, one reason it has been cautious about pressing ahead with the counteroffensive. Almost any big push against dug-in Russian defenders protected by minefields would result in huge numbers of losses.

In just a year and a half, Ukraine’s military deaths have already surpassed the number of American troops who died during the nearly two decades U.S. units were in Vietnam (roughly 58,000) and about equal the number of Afghan security forces killed over the entire war in Afghanistan, from 2001 to 2021 (around 69,000).
Vis hele sitatet...
Sist endret av exocytose; 28. august 2023 kl. 21:52.
Intressant artikkel fra New Statesman, hva om Ukraina taper krigen? https://www.newstatesman.com/world/e...ses-war-russia

Videre åpner Zelenskiy for valg hvis EU/USA tar regningen: https://www.reuters.com/world/europe...ps-2023-08-27/
Sitat av exocytose Vis innlegg
Når det gjelder Russland og Ukraina, har sanksjonene mot førstnevnte vist seg ineffektive (Aftenposten), mens det ser dårlig ut for Ukrainas motoffensiv (som forventet) (The Hill, Washington Post, CNN 1, 2). Nye fly er heller ingen magisk løsning, mtp. de få og sårbare flystripene Ukraina kan operere dem fra, og den nyere generasjonen av fly i Russlands besittelse. Kanskje man burde ha gått frem med forhandlingene i mars ifjor allikevel?
Vis hele sitatet...
Rubelen har krasjet totalt, etter at Russland-tilhengere i lang tid jublet over den "sterke" rubelen som "bevis" på at sanksjoner ikke fungerer.

Sanksjonene fungerer. Men Russland brukte store ressurser på å prøve å pumpe opp Rubelen med den tro at det ville ordne seg selv med en kort krig. Det ble ikke en kort krig. De klarte ikke lenger å manipulere rubelen.

Når de gjelder motoffensiven så er den på ingen måte feilslått. Ukraina har gjort viktige taktiske bevegelser, og Russland er under stort press. Det går ikke raskt akkurat nå, men Ukraina er systematiske og nådeløse. Russland taper langt mer personell og utstyr enn Ukraina.

F-16 vil definitivt bidra til å påskynde motoffensiven og gjennombrudd.

Fredsforhandlinger med Russland er nytteløse. Russland bruker bare slikt til å forberede seg til neste gang de invaderer, og da vil de ikke gjøre samme feilene som første gangen. Dessuten blir det ingen fred for ukrainere i okkuperte områder, siden Russland fortsetter med tortur og massedrap på ukrainere der.

Og selvsagt er det opp til Ukraina om de ønsker å forhandle med Hitler eller ikke.

Sitat av exocytose Vis innlegg
Grunnen til at vi – du og jeg – ikke liker Putin, er dog først og fremst at han er hakket bedre i det realpolitiske spillet enn sine samtidige vestlige motstykker, og ikke danser etter deres pipe. Han er ikke verre enn f.eks. Pinochet, eller andre høyreekstreme diktatorer vi ikke har store problemer med eller direkte har hjulpet til makten.
Vis hele sitatet...
Nei, vi liker ikke Putin fordi han er en imperialistisk massemorder.

Og din Gish Gallop hjelper dessverre lite når påstandene dine ikke henger sammen med virkeligheten.
Sist endret av hemmeligegreier; 29. august 2023 kl. 12:38.
Sitat av hemmeligegreier Vis innlegg
Rubelen har krasjet totalt
Vis hele sitatet...
Du må gjerne forsyne oss en kilde eller to. Jeg kikker gjerne på dem.

Sitat av hemmeligegreier Vis innlegg
, etter at Russland-tilhengere i lang tid jublet over den "sterke" rubelen som "bevis" på at sanksjoner ikke fungerer.
Vis hele sitatet...
Heiagjenger er ikke interessant.

Sitat av hemmeligegreier Vis innlegg
Sanksjonene fungerer.
Vis hele sitatet...
Ekspertene Aftenposten har snakket med ser ut til å være uenige med deg. Naturligvis har de en virkning, men man kan stille seg spørsmålet om de alltid virker etter hensikten. Slike sanksjoner, iverksatt utenom FN-systemet (sikkerhetsrådet) er også tvilsomme ifølge internasjonal lov (kommentaren gjelder Cuba, Venezuela og Iran). Vi bryr oss kanskje ikke så mye om det, men det gjør resten av verden.

Sitat av hemmeligegreier Vis innlegg
Russland taper langt mer personell og utstyr enn Ukraina.
Vis hele sitatet...
Det er litt pussig med tanke på misforholdet i artilleri, sannsynligvis et sted mellom 5:1 og 10:1, som har betydning i en slik "war of attrition" som utkjempes i Ukraina. En ukrainsk soldat påstod i forbindelse med forsvaret av Bakhmut at 90 % av deres tap skyldtes artilleri. Jeg har ikke full oversikt, så gjerne en kilde eller to igjen. Jeg har nesten gitt opp å få oversikt over dette spørsmålet, da jeg finner tapstallene til både den ukrainske og russiske siden lite plausible.

Sitat av hemmeligegreier Vis innlegg
Fredsforhandlinger med Russland er nytteløse. Russland bruker bare slikt til å forberede seg til neste gang de invaderer, og da vil de ikke gjøre samme feilene som første gangen.
Vis hele sitatet...
Kan godt hende. Det samme gjelder tydeligvis oss, jf. hva Merkel og Poroshenko har sagt om Minsk-avtalene, at de kun inngikk dem for i ly av dem å kunne ruste opp.

Sitat av hemmeligegreier Vis innlegg
Dessuten blir det ingen fred for ukrainere i okkuperte områder, siden Russland fortsetter med tortur og massedrap på ukrainere der.
Vis hele sitatet...
Jeg klarer heller ikke å se for meg en god tilværelse for ukrainere i okkuperte områder. Tilværelsen ser mørk ut for Ukraina i sin helhet. Som Mearsheimer beskriver det:

Unsurprisingly, the Russians are working to Russify and erase Ukrainian culture in the areas that Moscow has annexed. These measures include issuing Russian passports, changing the curricula in schools, replacing the Ukrainian hryvnia with the Russian ruble, targeting libraries and museums, and renaming towns and cities. Bakhmut, for example, is now Artemovsk and the Ukrainian language is no longer taught in schools in the Donetsk region.

Ukraine was in severe economic and demographic trouble before the war began last year. The devastation inflicted on Ukraine since the Russian invasion is horrific. Surveying events during the war’s first year, the World Bank declares that the invasion “has dealt an unimaginable toll on the people of Ukraine and the country’s economy, with activity contracting by a staggering 29.2 percent in 2022.” Unsurprisingly, Kyiv needs massive injections of foreign aid just to keep the government running, not to mention fighting the war. Furthermore, the World Bank estimates that damages exceed $135 billion and that roughly $411 billion will be needed to rebuild Ukraine. Poverty, it reports, “increased from 5.5 percent in 2021 to 24.1 percent in 2022, pushing 7.1 million more people into poverty and retracting 15 years of progress.” Cities have been destroyed, roughly 8 million Ukrainians have fled the country, and about 7 million are internally displaced. The United Nations has confirmed 8,490 civilian deaths, although it believes that the actual number is “considerably higher.”

Ukraine’s future looks bleak in the extreme. The war shows no signs of ending anytime soon, which means more destruction of infrastructure and housing, more destruction of towns and cities, more civilian and military deaths, and more damage to the economy. And not only is Ukraine likely to lose even more territory to Russia, but according to the European Commission, “the war has set Ukraine on a path of irreversible demographic decline.” To make matters worse, the Russians will work overtime to keep rump Ukraine economically weak and politically unstable. The ongoing conflict is also likely to fuel corruption, which has long been an acute problem, and further strengthen extremist groups in Ukraine. It is hard to imagine Kyiv ever meeting the criteria necessary for joining either the EU or NATO.
Vis hele sitatet...
Sitat av hemmeligegreier Vis innlegg
Og selvsagt er det opp til Ukraina om de ønsker å forhandle med Hitler eller ikke.
Vis hele sitatet...
Ja ...

Sitat av hemmeligegreier Vis innlegg
Nei, vi liker ikke Putin fordi han er en imperialistisk massemorder.
Vis hele sitatet...
Fair enough, mange har det vel på den måten med Bush & Blair. Jeg kan bare undre meg iblant over de sterke følelsene i dette tilfellet (det er jo ikke som om de bunner i Norges og Ukrainas dype bånd), men det er vel closer to home - en parallell til hvordan man i andre deler av verden sier til oss: “Dette er deres konflikt”.

Og selvfølgelig at Russland og spesielt Putin og deres nefariøse innflytelse i mange år nå er blitt brukt som forklaring på inkonsistenser i vestlige demokratier i dag, helt fra Hillary Clintons valgtap og “Russiagate”: vi projiserer inkonsistensene og svekkelsene ut, som undergravelse. Snart kan man ikke stole på sine egne tanker (f.eks. er mine som kjent “blottet for noe originalt og bare pro-russiske talking points”, selv om jeg rent faktisk ikke har sagt noen av de tingene som jeg er blitt beskyldt for; det bare “ligner”), og må forlate seg på offisielle kommunikeer. Det er også tryggest sosialt, hvem vil vel bli beskyldt for å spre “russisk propaganda”? Kanskje kan man til og med miste jobben på grunn av noe sånt? Fordi man sier noe som ligner, som minner, eller fordi man har sett noen av enkeltelementene i andre sammenhenger, i de gale sammenhengene? Som Fiona Hill, som sprer russisk propaganda (haha!)? Hvis du er usikker på om en spesifikk vaksine faktisk beskytter mot smittespredning, så tror du kanskje også på chemtrails? Kanskje denne “skepsisen” og “kritiske tenkningen”, som du smykker seg med, egentlig bare er en del av “narrativer” smuglet inn i den offentlige debatten av den russiske staten? Hvor starter det og hvor slutter det?

Det kollektive hylet da denne demoniske aktøren (“Hitler”) gikk til skrittet å sende bomber og landstyrker inn i et europeisk naboland reverbererer fortsatt, og det er neppe noen ende på det. Den kollektive diskursen i vestlige land i dag er i økende grad et ekkokammer (utenfor er jo kun propaganda, ikke verdt å lytte til), som ikke akkurat vil bli mildere i en tid av økonomisk nedgang og tiltagende trykk av klimaproblemer. Eller kanskje Fiona Hill allikevel er verdt å lytte til?

Sitat av hemmeligegreier Vis innlegg
Og din Gish Gallop hjelper dessverre lite når påstandene dine ikke henger sammen med virkeligheten.
Vis hele sitatet...
Ingen kommentar. Jeg regner med at du kommer til å lese sidene jeg linker til før du svarer neste gang.

PS: Det handler btw. ikke om å “få alt til å handle om USA og Vesten eller russiske ’master plans’”, det er en uforstående lesning av et analysenivå som fokuserer på stormaktenes dynamikk i geopolitiske spørsmål, og er alminnelig i den realistiske skolen av internasjonal politisk analyse, som jeg såvidt berørte her. Den er ikke uten svakheter, men har også verdifulle perspektiver. Jeg er litt usikker på hvor doktrinen om at “ting er akkurat som det ser ut som” har sin opprinnelse. Den naive skolen av internasjonale relasjoner? Det er et interessant hermeneutisk utgangspunkt.
Sist endret av exocytose; 29. august 2023 kl. 22:24. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Okkupanten taper terreng i Ukraina https://www.dagbladet.no/studio/nyhe.../5?post=144921
Historien viser at motstand og frihetsvilje lønner seg.

Samtidig søker Putleren trøst og våpen hos Nord Korea- en logisk utvikling?
Sitat av exocytose Vis innlegg
Du må gjerne forsyne oss en kilde eller to. Jeg kikker gjerne på dem.
Vis hele sitatet...
Virkelig? Bare skriv "convert dollar to ruble" inn i Google-søkefeltet så ser du.

Heiagjenger er ikke interessant.
Vis hele sitatet...
Vel, det er jo det du gjør her.

Det er litt pussig med tanke på misforholdet i artilleri, sannsynligvis et sted mellom 5:1 og 10:1, som har betydning i en slik "war of attrition" som utkjempes i Ukraina. En ukrainsk soldat påstod i forbindelse med forsvaret av Bakhmut at 90 % av deres tap skyldtes artilleri. Jeg har ikke full oversikt, så gjerne en kilde eller to igjen. Jeg har nesten gitt opp å få oversikt over dette spørsmålet, da jeg finner tapstallene til både den ukrainske og russiske siden lite plausible.
Vis hele sitatet...
Nei, det er ikke pussig i det hele tatt. Ruserne spammer med artilleri fordi de har dårlig treffsikkerhet. Ukrainerne er langt mer treffsikre.

Kan godt hende. Det samme gjelder tydeligvis oss, jf. hva Merkel og Poroshenko har sagt om Minsk-avtalene, at de kun inngikk dem for i ly av dem å kunne ruste opp.
Vis hele sitatet...
Nei, det gjør ikke det. Russland brøt Minsk fra første dag, og Ukraina skjønte at de måtte forberede seg på å forsvare seg.

Jeg klarer heller ikke å se for meg en god tilværelse for ukrainere i okkuperte områder. Tilværelsen ser mørk ut for Ukraina i sin helhet. Som Mearsheimer beskriver det:
Vis hele sitatet...
Mearsheimer er dessverre inkompetent og uærlig. Poenget er at ukrainerne ikke får det bedre av å overgi seg. For å slippe å bli torturert og drept av Russland, så må de kjempe videre.

Det kollektive hylet da denne demoniske aktøren (“Hitler”) gikk til skrittet å sende bomber og landstyrker inn i et europeisk naboland reverbererer fortsatt, og det er neppe noen ende på det. Den kollektive diskursen i vestlige land i dag er i økende grad et ekkokammer (utenfor er jo kun propaganda, ikke verdt å lytte til), som ikke akkurat vil bli mildere i en tid av økonomisk nedgang og tiltagende trykk av klimaproblemer. Eller kanskje Fiona Hill allikevel er verdt å lytte til?
Vis hele sitatet...
Jeg gidder ikke engang å sitere og svare på det meste av det du skriver her fordi det gir null mening. Jeg vet ikke hva du prøver å si. Men noe ekkokammer er det ikke i vestlige land.

PS: Det handler btw. ikke om å “få alt til å handle om USA og Vesten eller russiske ’master plans’”, det er en uforstående lesning av et analysenivå som fokuserer på stormaktenes dynamikk i geopolitiske spørsmål, og er alminnelig i den realistiske skolen av internasjonal politisk analyse, som jeg såvidt berørte her. Den er ikke uten svakheter, men har også verdifulle perspektiver. Jeg er litt usikker på hvor doktrinen om at “ting er akkurat som det ser ut som” har sin opprinnelse. Den naive skolen av internasjonale relasjoner? Det er et interessant hermeneutisk utgangspunkt.
Vis hele sitatet...
Det er ingen reell analyse i innleggene dine.
Tråden er søppel. Det kastes ut påstander over en lav sko. Føler at dette fører til mer misinformation, en det informer.
Om man faktisk ønsker å lære noe kan jeg anbefale å søke på Perun's sine time lange powerpoints på YT, får å få en viss forståelse av hva som foregår.
Men noe ekkokammer er det ikke i vestlige land.

Virker som at du sitter midt i ett.
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Her er det vanskelige konseptet: noen ting ser ut som ekkokamre når man selv er langt nok ute på viddene. Putin-apologisme er ikke interessant for så veldig mange.
Sitat av hemmeligegreier Vis innlegg
Virkelig? Bare skriv "convert dollar to ruble" inn i Google-søkefeltet så ser du.
Vis hele sitatet...
Hvis jeg googler så kan jeg ikke være sikker på at jeg finner det du mener og anser som autoritativt! Jeg leser gjerne kildene du vil gi oss.

Sitat av hemmeligegreier Vis innlegg
Vel, det er jo det du gjør her.
Vis hele sitatet...
Nope. Det at du tror det, illustrerer problemet i dagens informasjons- og medieklima jeg har snakket om i noen sammenhenger nå. Jeg legger merke til, skjønner dere, at dere ikke leser det jeg skriver, men reagerer som om det står noe annet.

Sitat av hemmeligegreier Vis innlegg
Nei, det er ikke pussig i det hele tatt. Ruserne spammer med artilleri fordi de har dårlig treffsikkerhet. Ukrainerne er langt mer treffsikre.
Vis hele sitatet...
Jaha, er det så enkelt, altså? Kan du belegge det?

Sitat av hemmeligegreier Vis innlegg
Nei, det gjør ikke det. Russland brøt Minsk fra første dag, og Ukraina skjønte at de måtte forberede seg på å forsvare seg.
Vis hele sitatet...
Personlig tror jeg både Putin, Merkel og Macron og var seriøse om og håpefulle i forbindelsene med Minsk-avtalene. Merkels helomvending etter krigens utbrudd virket på meg som en litt klossete politisk-retorisk manøver, og ikke helt sannferdig. Jeg tror Merkel og Macron var veldig oppsatte på å forhindre at konflikten brøt ut i en storkrig, mer enn Storbritannia og USA – de to sistnevnte har i hvert fall utvist en mer nonsjalant holdning. Alt i alt er det snakk om en diplomatisk fallitt. Russiske offisielle uttalelser etter Merkels "avsløring" var i sin tone rasende og desillusjonerte, og utstrålte en fundamental mistro til noen form for fremtidig tillitsbasert kompromiss – selv om de selvfølgelig også brukte anledningen til å spinne uttalelsene til egen fordel. Både Russland og Ukraina brøt Minsk-avtalene. Hele affæren er idiotisk og sjokkerende uansvarlig. Diplomatiet er dødt.

I motsetning til USA har ikke Tyskland eller Frankrike hatt noe ønske om å innlemme Ukraina i NATO, som man kan skjønne. USA har også gjort det også klart for Zelensky at Ukraina ikke kommer til å bli med i NATO ("the response was very clear, you're not going to be a NATO member, but publicly, the doors will remain open"), så det er et merkelig spill man spiller. Retorikk trumfer politikk, noe som i seg selv kastrerer en diplomatisk tilnærming fordi man prinsipielt gjør seg avskåret fra å forholde seg til et plan av realistiske og tangible interesser.

Sitat av hemmeligegreier Vis innlegg
Mearsheimer er dessverre inkompetent og uærlig. Poenget er at ukrainerne ikke får det bedre av å overgi seg. For å slippe å bli torturert og drept av Russland, så må de kjempe videre.
Vis hele sitatet...
Alle som sier noe du ikke liker å høre er inkompetente, uærlige eller lignende. Vi har hørt det nå. Innleggene dine består stort sett av "jo", "nei" og negative karakteristikker.

Sitat av hemmeligegreier Vis innlegg
Jeg gidder ikke engang å sitere og svare på det meste av det du skriver her fordi det gir null mening. Jeg vet ikke hva du prøver å si. Men noe ekkokammer er det ikke i vestlige land.
Vis hele sitatet...
Det er – kort sagt – min påstand at noe har endret seg de siste årene.

Det er ikke vanskelig å observere at i en polarisert medievirkelighet – som den jo er, spesielt etter valget av Donald Trump og den sterkt affektpregede "woke"-retorikken, forsterket under pandemien, og på steroider etter krigens utbrudd – vil man på hver side få et mer nonsjalant forhold til kjensgjerninger og logisk stringens, ettersom man, samme hva sannhetsgehalten er i den foreliggende og partikulære affæren, vet at man har rett, overordnet sett. Ennvidere føler man seg overbevist om at den andre sidens synspunkter er skadelige, og ignorerer altså også for deres vedkommende deres eventuelle sannhetsgehalt og logiske holdbarhet. Den sfæren eller den leiren synspunkter tenkes å "tilhøre", blir det avgjørende, og ikke deres eventuelle selvstendige meritter.

Jeg vil videre si at denne plutselige og økende oppfatningen av dissens og alternative synsvinkler som skadelige eller undergravende (uansett hvilken side det gjelder) først og sist er en projeksjon som dekker over det faktum at de modellene vi i, la oss si et halvt til et helt århundre, har vært vante til å orientere oss etter, ikke lenger fungerer, og at de systemene vi lever i på grunn av indre forfall og indre inkonsistenser er i ferd med å gå i oppløsning, og vi ikke klarer å konseptualisere hva som vil komme etter.

(Den stadig mindre overensstemmelsen mellom befolkningens behov og vilje og politikken som føres, venstresidens kastrering og fremveksten av ytre høyre-politikk (“populisme”) som (paradoksal) begrensning av asosial liberalisme, den galopperende økonomiske ulikheten, globaliseringens bakside for egen industriell base og i de senere år nødstvungne reversering, den kommende klimakatastrofen og allerede pågående kollapsen av næringskjeder, umuligheten av – reelt – å kunne bevege seg bort fra fossile brensler – er noen få eksempler på dette.)

Jeg sier ikke at jeg har rett i alle spådommer eller alle analyser. Men hvis vi tenker etter, vet vi alle at noe har endret seg det siste tiåret. De kloke vil vite at det skyldes en nødvendig tilpasning til den økende innflytelsen og trusselen fra “regimer” som Russland og Kina (på samme måte som “The War on Terror” og “PATRIOT Act”). Men det kan være verdt å stoppe opp et øyeblikk og forsøke å tenke over om veien vi går egentlig er av det gode.
Sitat av hemmeligegreier Vis innlegg
Det er ingen reell analyse i innleggene dine.
Vis hele sitatet...
Sitat av robhol Vis innlegg
Her er det vanskelige konseptet: noen ting ser ut som ekkokamre når man selv er langt nok ute på viddene. Putin-apologisme er ikke interessant for så veldig mange.
Vis hele sitatet...
Skal vi ta og se litt igjen på hvor ute på viddene jeg er, i forbindelse med mine tidligere utsagn i tråden:

Sarang Shidore skriver i Foreign Affairs om Det globale sørs økende innflytelse og autonomi på den globale arena. Det er enda en artikkel som – hvis det i det hele tatt var nødvendig å kommentere en så selvinnlysende absurd påstand – gjør nonsens av påstanden om at Fiona Hill og Bhadrakumar kommer med “kvasi-intellektuelt oppgulp uten substans”, eller at blokkdanneelser som BRICS er en “fantasi” og at landene i “den tredje verden” interessert i å delta “står på bar bakke, idet Vesten ikke er interessert i å fortsette å finansiere dem”.

The Return of the Global South:

Russia’s war in Ukraine has reminded Western observers that a world exists outside the great powers and their core allies. This world, predominantly comprising countries in Africa, Asia, and Latin America, has resisted taking clear sides in the conflict. The war has thus shone a spotlight on the global South as a major factor in geopolitics. Indeed, Foreign Affairs recently devoted a magazine issue to understanding the motivations of the “Nonaligned World.” Today’s geopolitical landscape is not just defined by the tensions between the United States and its great-power rivals China and Russia but also by the maneuvering of middle powers and even lesser powers.

The countries of the global South contain the vast majority of humanity, but their desires and goals have long been relegated to the footnotes of geopolitics. In the second half of the twentieth century, groupings such as the Non-Aligned Movement and the G-77 at the United Nations sought to advance the collective interests of poorer and decolonized countries in a world dominated by formerly imperial powers. Their solidarity was substantially grounded in ideals and a sense of shared moral purpose that did not always produce concrete results. Even before the end of the Cold War, the moralism that motivated these states to band together began to dissipate. The unipolar decades after the end of the Cold War seemed to have sidelined the global South for good as a clear force.

Today, however, the global South is back. It exists not as a coherent, organized grouping so much as a geopolitical fact. Its impacts are being felt in new and growing coalitions—such as the BRICS group, which may soon expand beyond its original members, Brazil, China, India, Russia, and South Africa—but even more through the individual actions of its states. These actions, driven by national interests rather than the idealism of southern solidarity, add up to more than the sum of their parts. They are beginning to constrain the actions of the great powers and provoke them to respond to at least some of the global South’s demands.
Vis hele sitatet...
Fra innledningen til den i forrige sitat nevnte “magazine issue” The Nonaligned World:

It was supposed to be a moment of solidarity, the “free world” standing as one against brutality and aggression. “The democracies of the world are revitalized with purpose and unity found in months that we’d once taken years to accomplish,” U.S. President Joe Biden said shortly after the start of Russia’s war in Ukraine. The months since have in many ways vindicated such proclamations: the United States and its allies in East Asia and Europe have demonstrated remarkably deep resolve and minimal dissension in their support of Kyiv.

But elsewhere, it’s another story. The unity among Washington’s closest partners has made clear just how differently much of the rest of the world sees not only the war in Ukraine but also the broader global landscape. Governments and populations across much of the developing world have met gauzy “free world” rhetoric with a series of increasingly vehement objections: about Western double standards and hypocrisy, about decades of neglect of the issues most important to them, about the mounting costs of the war and of sharpening geopolitical tensions.

In the essays that follow, policymakers and scholars from Africa, Latin America, and South and Southeast Asia explore the dangers, as well as the new opportunities, that the war and the broader return of great-power conflict present for their countries and regions. Whatever the merits of the individual arguments—on Ukraine, on geopolitics, on the international system—leaders cannot afford to disregard the resentments and interests animating them. If unaddressed, they will become a source of even greater challenge and disorder in the years ahead, no matter what happens on the ground in Ukraine.
Vis hele sitatet...
En annen artikkel i Foreign Affairs, How Russia Globalized the War in Ukraine, diskuterer også noen av de fenomenene Fiona Hill analyserer:

Putin’s invasion of Ukraine has tarnished Russia’s reputation in Europe and the United States, raising doubts about his regime’s competence. But the war has not isolated Russia from the world. Instead, the war has signaled a new chapter in Russia’s global orientation. Styling itself as a David to the Western Goliath, Russia has cultivated a wartime soft power that resonates. Many countries perceive the West as focused on the Ukraine war to the exclusion of other urgent challenges. They contend that the United States, having fought wars of aggression in Vietnam and Iraq, falls short of its purported standards and principles. Some governments, including those of Brazil, Syria, Venezuela, and Zimbabwe, parrot the Kremlin’s line about the West’s aggressive and arrogant policies toward Russia, blaming the war on the West. Moscow invokes these sentiments in the UN Security Council, at the diplomatic gatherings it convenes (such as the Russia-Africa Summit held in St. Petersburg this past July), and at the summits of the BRICS grouping, which brings together Brazil, Russia, India, China, and South Africa, and will soon be expanded to include six other nations. Time and again, Russia argues that Ukraine and the West—not Russia—are out of sync with the global majority.

The durability of Russia’s economy illuminates the war’s global context. The West has not knocked Russia’s economy substantially off balance, and many major economies ranging from India’s to South Africa’s are either continuing or expanding their commercial ties with Russia. The war has shifted Russia’s trade and technology transfers, whether it be drones supplied by Iran, microchips smuggled through the “roundabout trade,” or emerging energy markets in Asia. Although the West initially assumed that the threat of sanctions would deter Russia from invading or that sanctions themselves would prevent Russia from waging a long war, the conflict has thus far shown otherwise.
Vis hele sitatet...
Kun en person som prinsipielt gjør seg ute av stand til å danne seg noen form for oversikt, idet vedkommende relegerer alt han ikke liker å høre til en dårlig definert, men omfattende og sterkt stemplende sfære av “pro-russisk propaganda” eller "Putin-apologisme", kan unngå å oppfatte betydningen til disse perspektivene, og det sentrale i at de beveger seg fra et retorisk til et handlingspolitisk plan.

Hvis vi overhodet skal komme oss fremover og videre og finne manøvreringsrom i en raskt skiftende verden, må vi legge vekk slike uvaner overfor andre og motstridende synspunkter, selv hvor personlig animositet er involvert (som igjen Fiona Hill påpeker om de større sammenhengene).

Nå som jeg har svart også på dette, tror jeg det er tydelig hvordan de nærmest injurierende (i dette lille økosystemet) påstandene om min diskusjonsmetode faller på sin egen urimelighet. Faktisk er jeg den eneste som i disse diskusjonene (uoppfordret) har forsynt linker og kilder for mine påstander, og at det står noe annet i dem enn det jeg sier det gjør, er en direkte løgn.

For å avslutte med en nylig sak i Klassekampen:

Håpet svinner i Ukraina.

- Vi befinner oss i en slags bakrus, sier Volodymyr Artiukh, en ukrainsk aktivist og postdoktor ved universitetet i Oxford.
Han mener mangelen på gjennombrudd i offensiven, kombinert med høye tapstall og flere store korrupsjonsskandaler, har gjort at mange ukrainere føler seg villedet, forvirra og motløse.

- Det er en utbredt desillusjon. Ikke bare i befolkningen som helhet, men kanskje mest påfallende i militæret, sier han.

- Noen rekruteringskontorer oppga midt på sommeren at mindre enn tjue prosent av dem som ble innkalt møtte opp frivillig. Nå er det antakelig enda færre. Dette vitner om sviktende moral både i samfunnet og hæren.

- Det pågår også en massiv kampanje for å reevaluere dem som tidligere ble vurdert uskikket til å slåss. Dette betyr at myndighetene anerkjenner at det er veldig høye tap, sier Artiukh.
Vis hele sitatet...
Det er helt jævlig. Dette må slutte nå.

Avtalen fra i fjor mars ville ha vært himmel på jord i forhold til dette. Jeg vil ha Russland til helvete vekk derfra. Spørsmålet er hvordan dette kan oppnås. At Russland skulle rulle alt tilbake og trekke seg helt ut bare fordi vi virkelig virkelig vil det, har ingenting med realisme eller bakkekontakt å gjøre. Russland trenger sikkerhetsgarantier vis-à-vis NATO. Det er sånn verden fungerer. Stormaktspolitikk av dette slaget har ikke noe med gode og onde sider å gjøre – det er storskala kynisme og morderisk menneskeforakt, til dels til og med profittdrevet, om det er ødeleggingen av Ukraina eller ødeleggingen av Irak eller gjensidig opprustning krigsindustrien tjener penger på (som vår egen hjemlige Kongsberg Gruppen, som våre kjære stortingspolitikere gjerne setter sine aksjer på).

Aggressiviteten dette humane og forholdsvis balanserte synet blir møtt med, av diverse “tastaturkrigere” som kun tolererer kritikk av den andre siden og blind, endog innstendig logisk inkonsistent (Nord Stream, Fiona Hill) tillit til vår egen (helt parallelt med situasjonen i Russland, er det enn variasjon i graden og sanksjonene), er rett og slett nifs.
Neida-okkupanten ble oppring flere ganger av Selenski som ville forhandle da invasjonen startet -total taushet i den andre linjen.
Her skulle det koloniseres.
Sitat av exocytose Vis innlegg
Skal vi ta og se litt igjen på hvor ute på viddene jeg er, i forbindelse med mine tidligere utsagn i tråden:

Sarang Shidore skriver i Foreign Affairs om Det globale sørs økende innflytelse og autonomi på den globale arena. Det er enda en artikkel som – hvis det i det hele tatt var nødvendig å kommentere en så selvinnlysende absurd påstand – gjør nonsens av påstanden om at Fiona Hill og Bhadrakumar kommer med “kvasi-intellektuelt oppgulp uten substans”, eller at blokkdanneelser som BRICS er en “fantasi” og at landene i “den tredje verden” interessert i å delta “står på bar bakke, idet Vesten ikke er interessert i å fortsette å finansiere dem”.

The Return of the Global South:



Fra innledningen til den i forrige sitat nevnte “magazine issue” The Nonaligned World:



En annen artikkel i Foreign Affairs, How Russia Globalized the War in Ukraine, diskuterer også noen av de fenomenene Fiona Hill analyserer:



Kun en person som prinsipielt gjør seg ute av stand til å danne seg noen form for oversikt, idet vedkommende relegerer alt han ikke liker å høre til en dårlig definert, men omfattende og sterkt stemplende sfære av “pro-russisk propaganda” eller "Putin-apologisme", kan unngå å oppfatte betydningen til disse perspektivene, og det sentrale i at de beveger seg fra et retorisk til et handlingspolitisk plan.

Hvis vi overhodet skal komme oss fremover og videre og finne manøvreringsrom i en raskt skiftende verden, må vi legge vekk slike uvaner overfor andre og motstridende synspunkter, selv hvor personlig animositet er involvert (som igjen Fiona Hill påpeker om de større sammenhengene).

Nå som jeg har svart også på dette, tror jeg det er tydelig hvordan de nærmest injurierende (i dette lille økosystemet) påstandene om min diskusjonsmetode faller på sin egen urimelighet. Faktisk er jeg den eneste som i disse diskusjonene (uoppfordret) har forsynt linker og kilder for mine påstander, og at det står noe annet i dem enn det jeg sier det gjør, er en direkte løgn.

For å avslutte med en nylig sak i Klassekampen:



Det er helt jævlig. Dette må slutte nå.

Avtalen fra i fjor mars ville ha vært himmel på jord i forhold til dette. Jeg vil ha Russland til helvete vekk derfra. Spørsmålet er hvordan dette kan oppnås. At Russland skulle rulle alt tilbake og trekke seg helt ut bare fordi vi virkelig virkelig vil det, har ingenting med realisme eller bakkekontakt å gjøre. Russland trenger sikkerhetsgarantier vis-à-vis NATO. Det er sånn verden fungerer. Stormaktspolitikk av dette slaget har ikke noe med gode og onde sider å gjøre – det er storskala kynisme og morderisk menneskeforakt, til dels til og med profittdrevet, om det er ødeleggingen av Ukraina eller ødeleggingen av Irak eller gjensidig opprustning krigsindustrien tjener penger på (som vår egen hjemlige Kongsberg Gruppen, som våre kjære stortingspolitikere gjerne setter sine aksjer på).

Aggressiviteten dette humane og forholdsvis balanserte synet blir møtt med, av diverse “tastaturkrigere” som kun tolererer kritikk av den andre siden og blind, endog innstendig logisk inkonsistent (Nord Stream, Fiona Hill) tillit til vår egen (helt parallelt med situasjonen i Russland, er det enn variasjon i graden og sanksjonene), er rett og slett nifs.
Vis hele sitatet...
Disse tastaturkrigerne og selvutnevnte 'ministry of truth'-personene er ansvarlige for at folk som gjerne ellers har et midt-i-mellom-syn på ting og søker kompromiss jages ut på enten høyre- eller venstresidene.
Sitat av exocytose Vis innlegg
Jeg vil ha Russland til helvete vekk derfra.
Vis hele sitatet...
Men selvfølgelig på russlands premisser...


Russland trenger sikkerhetsgarantier vis-à-vis NATO. Det er sånn verden fungerer..
Vis hele sitatet...
Hvem faen bryr seg om hva de trenger? EU har 3x befolkningen og 10x økonomien. Og atomvåpen som de har råd til å vedlikeholde.
sindre@puse.cat:~$
Synderen's Avatar
Sitat av exocytose Vis innlegg
Avtalen fra i fjor mars ville ha vært himmel på jord i forhold til dette. Jeg vil ha Russland til helvete vekk derfra. Spørsmålet er hvordan dette kan oppnås. At Russland skulle rulle alt tilbake og trekke seg helt ut bare fordi vi virkelig virkelig vil det, har ingenting med realisme eller bakkekontakt å gjøre.
Vis hele sitatet...
Problemet er at det ikke er mulig å inngå en avtale med Russland, for det finnes jo en rekke avtaler med Russland fra før 2014 som helt klart definerer Ukrainas grenser og selvstendighet. Kan vi ikke bare bruke en av de avtalene istedenfor å lage en ny en? Russland har jo ovenfor Ukraina brutt eksisterende avtaler, og alt tyder jo på at de vil gjøre det igjen, det er ikke bare i Ukraina det har skjedd [1][2]. At en slik avtale vil være levedyktig, har ingenting med realisme eller bakkekontakt å gjøre.

Neste gang Russland bryter en slik avtale, hva skal reaksjonene være? Vi ser jo idag en av de få reaksjonene man på slike avtale brudd, sanksjoner og støtte til den berørte parten. Neste steg vil jo være direkte militær støtte, er det det du ønsker? At Europa samlet skal gå til krig mot Russland? Det er jo det enste som gjenstår når vi viser igjen og igjen at vi ikke klarer å hjelpe stater som lider av Russisk imperialistiske ambisjoner. Lærdommen resten av verden kommer til å sitte igjen med etter denne krigen er at de må enten bli medlem av NATO, eller starte et atomvåpen program.

I dag er vi dessverre der at en den beste løsningen for en langvarig slutt på denne konflikten, og eventuelle fremtidige (Taiwan) er at vi må fortsette å støtte Ukraina. Å gi Russland en premie ved å la de annektere deler eller hele Ukraina er ikke en realistisk langsiktig løsning på konflikten.

Sitat av exocytose Vis innlegg
Russland trenger sikkerhetsgarantier vis-à-vis NATO.
Vis hele sitatet...
Her viser du litt kunnskapsløshet, det er ikke mulig å få sikkerhetsgarantier fra NATO, og dette er rett og slett tale punkt fra Russisk propaganda for å fabrikkere argumenter for krigen. Det nærmeste man kan komme en sikkerhetsgaranti fra NATO er ved å bli medlem, igjennom artikkel 5 som kun gjelder ved forsvar. Eventuelle sikkerhetsgarantier må Russland individuelt forhandle frem med medlemmene av NATO, noe de allerede har med mange av de europeiske medlemmene [3], men den avtalene har Russland allerede brutt. Hvorfor vil noen av NATO landene ønske å inngå nye avtaler av den typen når Russland gjentatte ganger har brutt like avtaler?

Sitat av exocytose Vis innlegg
... om det er ødeleggingen av Ukraina eller ødeleggingen av Irak eller gjensidig opprustning krigsindustrien tjener penger på (som vår egen hjemlige Kongsberg Gruppen, som våre kjære stortingspolitikere gjerne setter sine aksjer på).
Vis hele sitatet...
Slike "militær-industrielle komplekset" argumenter er så dårlige at jeg er sikker på at om du selv hadde tenkt litt på det, så hadde du sett det selv. Ja Kongsberg Gruppen tjener på krigen, men så godt som resten av økonomien taper på det. Resten av økonomien er betydelig større, og har MYE mer penger de kan gi til lobbyister som kan tale mot krig. Hovedvekten av økonomisk press er MOT krig, selvom vi har en liten del av økonomien som direkte tjener på krigen.
Sitat av exocytose Vis innlegg
Hvis jeg googler så kan jeg ikke være sikker på at jeg finner det du mener og anser som autoritativt! Jeg leser gjerne kildene du vil gi oss.
Vis hele sitatet...
Herregud. Det er snakk om valutakurs. Drit i Google da, bare finn frem en hvilken som helst side som viser valutakurs.

Alle som sier noe du ikke liker å høre er inkompetente, uærlige eller lignende. Vi har hørt det nå. Innleggene dine består stort sett av "jo", "nei" og negative karakteristikker.
Vis hele sitatet...
Nei, de som beviselig lyver og tar feil og ikke har peiling på hva de snakker om er de nevnte tingene.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Beklager sent svar. Safari kræsjet i det avgjørende øyeblikket, og da gadd jeg ikke. Det pågående folkemordet i Palestina ga meg dog lyst til å prøve igjen.

Sitat av hollow Vis innlegg
Neida-okkupanten ble oppring flere ganger av Selenski som ville forhandle da invasjonen startet -total taushet i den andre linjen.
Her skulle det koloniseres.
Vis hele sitatet...
Det var også taushet og avvisning de russiske traktatforslagene til USA og NATO ble møtt med i desember 2021 før krigens utbrudd. Det er, som du ser, et gjensidig og langvarig problem.

Sitat av Prof. Vrøvel Vis innlegg
Men selvfølgelig på russlands premisser...
Vis hele sitatet...
Ja, Russland vinner krigen (samme hva våre tabloide medier feil, igjen, og igjen skriver (når begynte Russland å gå tom for missiler igjen? midten av mars ifjor?)) så for hver dag som går vil fredsbetingelsene i økende grad defineres på Russlands premisser. Ukraina kan ikke, og har aldri kunnet, vinne noen krig mot Russland – i det høyeste oppnå et og annet irriterende nåleangrep med varierende symbolsk verdi, som Russland har massive eskaleringsmuligheter i møte med. (Som man sier det i amerikanske maktsirkler for tiden: Miller had a point)

Gjør det meg til Russland-apologet å påpeke dette? I så fall er man banal – en parallell, kan man si, til den økende og kontraproduktive tendensen til å politisere etterretning (det performative, bilde-over-faktum-aspektet jeg snakker om nedenfor), som kanskje forklarer noe av våre lederes dårlige håndtering av denne krisen og krigen.

Sitat av Prof. Vrøvel Vis innlegg
Hvem faen bryr seg om hva de trenger? EU har 3x befolkningen og 10x økonomien. Og atomvåpen som de har råd til å vedlikeholde.
Vis hele sitatet...
Diplomater bryr seg om denslags. Ikke minst for selv å lykkes, som en viss Sun Tzu sa et eller annet om en gang. Det er derfor den amerikanske ambassadøren til Russland William Burns 1. februar 2008 (et par måneder før NATO erklærte at Ukraina skulle få bli medlem) sendte en konfidensiell rapport til daværende amerikanske nasjonale sikkerhetsrådgiver Condoleezza Rice hvori det står:

Ukraine and Georgia's NATO aspirations not only touch a raw nerve in Russia, they engender serious concerns about the consequences for stability in the region. Not only does Russia perceive encirclement, and efforts to undermine Russia's influence in the region, but it also fears unpredictable and uncontrolled consequences which would seriously affect Russian security interests. Experts tell us that Russia is particularly worried that the strong divisions in Ukraine over NATO membership, with much of the ethnic-Russian community against membership, could lead to a major split, involving violence or at worst, civil war. In that eventuality, Russia would have to decide whether to intervene; a decision Russia does not want to have to face.
Vis hele sitatet...
Dog ser vi hva diplomatiet formår i Vesten i våre dager. Henry Kissinger skrev også om dette (i 2014):

Far too often the Ukrainian issue is posed as a showdown: whether Ukraine joins the East or the West. But if Ukraine is to survive and thrive, it must not be either side’s outpost against the other — it should function as a bridge between them.

Russia must accept that to try to force Ukraine into a satellite status, and thereby move Russia’s borders again, would doom Moscow to repeat its history of self-fulfilling cycles of reciprocal pressures with Europe and the United States.

The West must understand that, to Russia, Ukraine can never be just a foreign country. Russian history began in what was called Kievan-Rus. The Russian religion spread from there. Ukraine has been part of Russia for centuries, and their histories were intertwined before then. Some of the most important battles for Russian freedom, starting with the Battle of Poltava in 1709, were fought on Ukrainian soil. The Black Sea Fleet — Russia’s means of projecting power in the Mediterranean — is based by long-term lease in Sevastopol, in Crimea. Even such famed dissidents as Aleksandr Solzhenitsyn and Joseph Brodsky insisted that Ukraine was an integral part of Russian history and, indeed, of Russia.

The European Union must recognize that its bureaucratic dilatoriness and subordination of the strategic element to domestic politics in negotiating Ukraine’s relationship to Europe contributed to turning a negotiation into a crisis. Foreign policy is the art of establishing priorities.

The Ukrainians are the decisive element. They live in a country with a complex history and a polyglot composition. The Western part was incorporated into the Soviet Union in 1939 , when Stalin and Hitler divided up the spoils. Crimea, 60 percent of whose population is Russian , became part of Ukraine only in 1954 , when Nikita Khrushchev, a Ukrainian by birth, awarded it as part of the 300th-year celebration of a Russian agreement with the Cossacks. The west is largely Catholic; the east largely Russian Orthodox. The west speaks Ukrainian; the east speaks mostly Russian. Any attempt by one wing of Ukraine to dominate the other — as has been the pattern — would lead eventually to civil war or breakup. To treat Ukraine as part of an East-West confrontation would scuttle for decades any prospect to bring Russia and the West — especially Russia and Europe — into a cooperative international system.

Ukraine has been independent for only 23 years; it had previously been under some kind of foreign rule since the 14th century. Not surprisingly, its leaders have not learned the art of compromise, even less of historical perspective. The politics of post-independence Ukraine clearly demonstrates that the root of the problem lies in efforts by Ukrainian politicians to impose their will on recalcitrant parts of the country, first by one faction, then by the other. That is the essence of the conflict between Viktor Yanuxkovych and his principal political rival, Yulia Tymoxshenko. They represent the two wings of Ukraine and have not been willing to share power. A wise U.S. policy toward Ukraine would seek a way for the two parts of the country to cooperate with each other. We should seek reconciliation, not the domination of a faction.

Russia and the West, and least of all the various factions in Ukraine, have not acted on this principle. Each has made the situation worse. Russia would not be able to impose a military solution without isolating itself at a time when many of its borders are already precarious. For the West, the demonization of Vladimir Putin is not a policy; it is an alibi for the absence of one.
Vis hele sitatet...
Det er ikke noen tvil om at slike sikkerhetsgarantier er viktige for Russland. Det har de alltid vært. Stoltenberg selv sier dette, selv om han selvfølgelig vinkler det i overensstemmelse med sin rolle som generalsekretær i NATO (og la meg nevne for de yngre leserne her inne at det slett ikke alltid har vært innlysende at militær NATO-konsensus skal være allmenn konsensus):

Then lastly on Sweden. First of all, it is historic that now Finland is member of the Alliance. And we have to remember the background. The background was that President Putin declared in the autumn of 2021, and actually sent a draft treaty that they wanted NATO to sign, to promise no more NATO enlargement. That was what he sent us. And was a pre-condition for not invade Ukraine. Of course we didn't sign that.

The opposite happened. He wanted us to sign that promise, never to enlarge NATO. He wanted us to remove our military infrastructure in all Allies that have joined NATO since 1997, meaning half of NATO, all the Central and Eastern Europe, we should remove NATO from that part of our Alliance, introducing some kind of B, or second class membership. We rejected that.

So he went to war to prevent NATO, more NATO, close to his borders. He has got the exact opposite. He has got more NATO presence in eastern part of the Alliance and he has also seen that Finland has already joined the Alliance and Sweden will soon be a full member.
Vis hele sitatet...
Sitat av hemmeligegreier Vis innlegg
Herregud. Det er snakk om valutakurs. Drit i Google da, bare finn frem en hvilken som helst side som viser valutakurs.
Vis hele sitatet...
Jeg klarte ikke å finne noen bekreftelse på at “rubelen har krasjet totalt" og dette som et bevis på at sanksjoner fungerer. Kan du hjelpe meg?

Sitat av hemmeligegreier Vis innlegg
Nei, de som beviselig lyver og tar feil og ikke har peiling på hva de snakker om er de nevnte tingene.
Vis hele sitatet...
Ah!
Synderen:

Det var mulig å inngå avspennende avtaler med Sovjetunionen. Det er selvfølgelig fullt mulig å gjøre det med Russland. Det er i begge siders interesse, tross jerntepper og ekstreme ideologiske forskjeller, da som nå.

Russland under Putin er utvilsomt en utspekulert og kynisk internasjonal spiller, og Putin, sammen med mange andre i russiske politiske og akademiske sirkler, ser ut til å ha ambisjoner og forestillinger om en russisk “sivilisatorisk sfære” som helt rimelig skaper uro hos en del av dets ekssovjetiske mindre nabostater. Men hvis jeg kan tillates å rette søkelyset mot noen av blindsonene på denne siden av muren igjen:

Problemet er også langt på vei at Vesten i ren hybris ikke vil inngå noe kompromiss med Russland, et Russland som under Putin ikke lenger ligger med brukken rygg forsvarsløs mot plyndring, og tror at vi kan oppnå våre mål ved innett retorisk arroganse og demonisering (jf. Kissinger ovenfor). Dagens vestlige politikere ser ut til å tro at de kan oppnå det de vil bare ved å ville det, og gjenta slike “talking points” (som jeg skjønner er et populært begrep nå til dags) igjen og igjen. (Samt selvfølgelig de mange kortsiktige og planløse militære intervensjonene vi har sett siden 2001.)

Politikken og retorikken av i dag fremstår altså i økende grad som rent performativ. Lite gjøres med at pensjonister sitter og fryser i hjemmene sine på vinteren, at folk mister husene sine, at matkøene øker. Det er pinlig tydelig hvor lite agens våre valgte politikere har eller velger eller tør å ta på seg i møte med økonomiske og politiske (nyliberale) endringer av en viss størrelsesorden. Fokus blir da på å kontrollere narrativet (“winning the day», som det het i Blairs og hans spinndoktor Campbells terminologi), om det så går på bekostning av å utrette noe reelt, hvorfor alternative synsvinkler og analyser i samme omgang betegnes “skadelige”, som “konspirasjonsteorier” og lignende.

Dette så vi ikke minst under den forvirrede sikksakken under pandemien, da den etablerte strategien for pandemihåndtering av uransakelige årsaker tidlig var blitt forkastet. Forskjellige tiltak ble erklært å ha en funksjon (selv om de ikke alltid hadde dekning av faginstanser som FHI), pandemien ble på et tidspunkt erklært å være over, og mens det var lite av substansielle, langsiktige tiltak som faktisk å øke antall sengeposter (idet den strukturelle New Public Management-nedbyggingen av helsevesenet fortsatte, og fortsetter, ufortrødent), fortsatte vi videre fra tablå til tablå av tiltak i påvente av en magisk løsning (vaksinene) som det var, og delvis fremdeles er, anathema å betvile effektiviteten til, i det minste offentlig. Å holde sammen var det viktigste, idet det åpenbart ble vurdert at man ikke kunne “risikere“ å “innrømme“ at det faktisk foregikk faglige diskusjoner og iblant uenigheter mellom instanser som FHI og Helsedirektoratet. Image – og samhold – var alt, som iblant fikk komiske utslag da “faktasjekkere“ i sosiale medier sensurerte anerkjente medisinske tidsskrifter. En ganske latterlig og usunn affære, idet mistilliten blant enkelte segmenter som tilnærmingen selv var med på å generere ble brukt som argument for den, og det er få tegn til at det pågår substansielle og strukturelle endringer som en forberedelse på neste gang. The Telegraphs “The Lockdown Files“ gir et innblikk i det parallelle sirkuset i Storbritannia.

Et annet eksempel er klimatoppmøter, som bak fasaden koker ned til “vi nedruster når dere nedruster”.

En slik politisk korrekthet korrelerer direkte med tap av makt og innflytelse, eller la oss si evne, samtidig som den inherente dydsposeringen underminerer politisk fleksibilitet, som vi ser nå med de kontraproduktive sanksjonene. Denne beskrivelsen er ikke en apokalyptisk fabel om “Des Untergang des Abendlandes”, heller ikke en støtteerklæring til eller overvurdering av andre maktfaktorer i verden, det er bare en observasjon av et system som blir mer og mer rigid og sklerotisk. Fiona Hills oppfordring om å ” lytte til røster i “resten av verden” burde være velkommen, selv om vi må svelge en temmelig oppblåst selvfølelse i prosessen bestående av utsagn som “Vi skal ikke snakke med Russland”, “vi diskuterer ikke med diktatorer”, som for alle å se hyklersk, selvsmakende, historieløs, kontraproduktiv posering, og har ingenting med politikk å gjøre, kun fraværet av en, like impotent som det er arrogant – som nettopp diskuteres av Fiona Hill og de Foreign Affairs-artiklene jeg linker til ovenfor, og som mottar en skarp respons i “resten av verden”. Jeg sier ikke at maktbalansen i verden er dramatisk skiftet over natten, men det er en trend langs mange akser som vestlige tenketanker åpenbart finner at de ikke har råd til å ignorere.

(The Institute of Art and Ideas var stolte over å kunne bringe en panelsamtale med blant andre Fiona Hill om den skiftende verdenspolitiske ståa, og den kan jo den interesserte kikke på hvis han eller hun vil. Den er fra juni, i likhet med Foreign Affairs’ «magazine issue» og Fionas forelesning, andre av artiklene jeg brakte ovenfor nå fra august og september, og det kommer vel sakte til å krype inn i debatten her til lands også. Da er det verdt å huske på at man trekvart år tidligere ville ha betegnet perspektivene “russisk påvirkningskampanje“ og “talking points“.)

Du begår med andre ord en påfallende og avslørende brøler når du snakker om “lærdommen resten av verden kommer til å sitte igjen med etter denne krigen”. Bla litt opp, og du vil finne utførlige diskusjoner om hvor “resten av verden” står i dette spørsmålet (hint: det er ikke NATO de ser til).

Hvorfor tror du forresten Nord-Korea har et atomvåpenprogram?

Hva gjelder Taiwan-spørsmålet, er det en intern kinesisk konflikt, et uavsluttet kapittel i Kinas borgerkrig. Ikke en uavhengig stat som trues av en annen. Regjeringene på Taiwan og i Fastlandskina er begge like ivrige på gjenforening, de er bare uenige om hvem som skal utgjøre det legitime styret i den forente nasjonen. Hvorfor du bringer Taiwan inn som en parallell og fremtidig konflikt (Ukraina er tross alt i Europa), og tror det er et viktig emne eller en konflikt som angår oss, er, hvis du tenker over det, ganske pussig, med mindre du da har en idiosynkratisk forkjærlighet for amerikanske hangarer i sørkinahavet (hva nå enn de har der å gjøre).

Hvis du leser en historie om intervensjonisme de siste femti eller par hundre år, fremstår retorikken overfor Kina – som du øyensynlig har internalisert – nokså biased. Ikke at jeg selv er noe særlig glad i det kinesiske styresettet (ei heller arbeidsforholdene alle tingene vi gjerne fyller hjemmene våre med er laget under), og jeg tror heller ikke noe særlig – tross den relativt høye graden av ikke-intervensjon – på at Kina eller Russland utgjør noen realistisk motstand mot eller omformulering av en verdensorden hvor de sterke (som en amerikaner uttrykte det) “pick up some small crappy little country and throw it against the wall, just to show the world we mean business“, selv om jeg ser at mange “multipolar verden“-optimister tror nettopp det.

Uansett nekter jeg å gå med på at tidligere NATO-generalsekretær Anders Fogh Rasmussens (sinnssyke) vei, om at “konfrontasjon er uunngåelig“ og “alle land må velge side“ (3. verdenskrig) er den eneste tilnærmingen overfor voksende maktfaktorer. Rasmussens skarpt dikotomiske retorikk er for så vidt allerede kommentert, men for å gjenta: Et påfallende trekk som har skutt fart etter invasjonen (bemerkelsesverdig nok) er at utenfor den vestlige boblen – hvorav mange land har vært ofre for verre grusomheter begått av Vesten enn dem som nå begås i Ukraina – møtes den selvforherligende og demoniserende manikeiske plapringen om “demokrati“ overfor “autokrati“ en kald skulder og høylytt protest. Jf. kildene. Kan man for øvrig tenke seg et mer slående eksempel på propaganda? Hvordan passer man de to i lang tid nære allierte av USA, apartheid-Israel og Saudi-Arabia, inn i et slikt bilde?

Ja, hører jeg allerede, selvfølgelig er han “Kina-apologet“ også. Get it? Reaksjonen når man begynner å rulle opp eget syndsregister, når man egentlig vil snakke om andres, er karakteristisk. Det er “whataboutism“: Man stenger ørene for hva som kommer frem; samme hvor omfattende og beviselig det er, gjør det ikke noe inntrykk, men avskrives som tendensiøs argumentasjon. Selv om det har direkte relevans for diskusjonen, som er det internasjonale politiske systemet vi har vært med på å skape, de geopolitiske bevegelsene i dag, Ukrainas skjebne, og veien frem for Vesten selv. Og hvis man ikke tror meg, kan jeg kun oppfordre til å lese forelesningene og artiklene jeg linker til ovenfor, som diskuterer nettopp dette.

/“[h]ow most states and commentators feel about the United States is their prism for assessing Russia’s actions.“/

Selvfølgelig kan man få sikkerhetsgarantier fra NATO, for eksempel om NATO-ekspansjon. Det vil i bunn og grunn si forhandlinger med USA, som NATO ikke er noe uten, og som er en dominerende stemme i utformingen av en konsensus blant NATO-medlemmene – f.eks. har de, mer enn europeiske medlemsland, vært pådrivere for å utstrekke medlemskap til Ukraina. Du har rett i at NATO, i motsetning til f.eks. EU, ikke kan inngå traktater, og selvfølgelig rett i at avtalene, både om utformingen av en europeisk sikkerhetsarkitektur, og en fredsavtale mellom Russland og Ukraina, vil måtte bli forhandlet med og signert av enkeltlandene som tar del i dem. Faktisk vil de måtte bli godkjent av parlamentene i de individuelle statene, og veien til en fredelig løsning vil være lang og vanskelig. Hva er dog alternativet? Atomkrig? Selv en Korea-lignende våpenhvile/frossen krig vil være detrimental for Ukraina. Allerede et opphør av krigshandlinger kan godt sannsynlig virke øyeblikkelig destabiliserende for interne ukrainske forhold, og skape en kløft mellom den ukrainske og vestlige regjeringer – samtidig som Ukraina vil være et land som kun holdes i live av vestlig bistand, med en populasjon i fritt fall. Russland vil heller ikke på noen måte godta at “freden” brukes til å bygge opp det ukrainske militæret igjen til neste runde, og vi har ingen måte å tvinge dem til det. Vestlige land vil med andre ord måtte gjøre store konsesjoner når tiden kommer. Deres politiske evne (“æda-bæda Ukraina kan bli med i NATO, ikke sånn på ordentlig, men vi kan si og gjøre hva vi vil”) står til strykkarakter, og de oppfører seg nå som en flokk hysteriske høns. Gud hjelpe oss.

Da Lavrov løp rundt i desember 2021 med sine traktat-forslag, skulle Vesten ha kommet med motforslag. Startpunktet for eventuelle forhandlinger er nå enda dårligere. Men hva, igjen, er alternativet? Holde det gående på lavt bluss og vente på et mirakel? Problemet med det er at Russland leder og vinner det industrielle militære kappløpet med god margin, som jeg brakte en kilde til ovenfor. Og en annen liten ting: ukrainske mennesker.

Det kulturelle mordet på ukrainere og den konstante kverningen av ukrainske (og russiske) menneskeliv ved frontene er motbydelig. Det er en ytterlighet, et resultat av tiår med gjensidig mistillit, demonisering og katastrofal politikk – jeg ønsker ikke at det skal bli verre, som det blir dag for dag og år for år, og som i mine øyne alle sider, i kraft av et hatets og mistenksomhetens og ensrettingens momentum, for tiden bidrar til at det blir (det handler med andre ord ikke om å "premiere" noen; det er som å si at man ville premiere terrorister hvis man trakk en annen lærdom av 9/11 enn å lansere den selvinnlysende kontraproduktive og massivt destruktive Global War On Terror). Vår egen politikk overfor Russland (og Kina) er en oppskrift på katastrofe

Det er også vår politikk overfor Israel:

There is no question that Hamas committed grave war crimes in its brutal attacks on Israeli citizens, and it should be held accountable. But there is also no question that the collective punishment of Gaza, through blockades and bombing and the forced displacement of its population, represents grave war crimes. Here, too, there should be accountability—or, better yet, respect for international law.

Although these rules may not trouble Israeli leaders, they pose a significant strategic challenge to the United States in terms of its other highest priorities. It is difficult to reconcile the United States’ promotion of international norms and the laws of war in defense of Ukraine from Russia’s brutal invasion with its cavalier disregard for the same norms in Gaza. The states and peoples of the global South far beyond the Middle East will notice.
Vis hele sitatet...
Sitat av Synderen Vis innlegg
Slike "militær-industrielle komplekset" argumenter er så dårlige at jeg er sikker på at om du selv hadde tenkt litt på det, så hadde du sett det selv. Ja Kongsberg Gruppen tjener på krigen, men så godt som resten av økonomien taper på det. Resten av økonomien er betydelig større, og har MYE mer penger de kan gi til lobbyister som kan tale mot krig. Hovedvekten av økonomisk press er MOT krig, selvom vi har en liten del av økonomien som direkte tjener på krigen.
Vis hele sitatet...
Som var det jeg skrev: til dels til og med profittdrevet. Hva som i overordnet grad styrer et lands utenrikspolitikk, er jeg ærlig talt usikker på (f.eks. nyrealistene mener det er sikkerhetspolitikk, men det er finnes mange perspektiver. Hva mener du?). Den relative makten og dominansen til det "militær-industrielle komplekset" (som president Eisenhower kalte det) er et interessant spørsmål, men ikke noe jeg har et svar på.

Uansett var det en beskrivelse – som du kan være uenig i – ikke et "argument". Og her må jeg bare spørre: Om hva? I hvilken sammenheng? Hva mente du jeg "argumenterte" for? Hvem snakker du med? Hele denne tråden igjennom er full av denne slags reflekser: “noe som hadde noe med dette å gjøre har jeg hørt om i en eller annen no-no sammenheng en gang” pakket inn i en besynderlig affektladet “ikke prøv deg”-holdning. Resultatet er blottet for logikk og sammenheng.

Forumsyke, kanskje, men det virker dessverre mer utbredt og mer nevrotisk enn som så
sindre@puse.cat:~$
Synderen's Avatar
Wow her var det mye tekst og lite innhold. Jeg har egentlig bare et spørsmål som jeg har stilt tidligere. Hva skal reaksjonene være neste gang Russland angriper Ukraina?
Ja det går så det suser i russernes kampanje. Det kastes bort tusener på tusener av liv uten at de klarer å verken ta nytt territorie eller beholde det de allerede har tatt. Pussig å kalle det å vinne.
Sist endret av Hilbert; 16. oktober 2023 kl. 02:09.