Hei. Håper på råd eller hjelp.

Jeg har en samboer som innimellom får dårlige/deprimerte dager og sliter med paranoide tanker. Dette medfører også irritabilitet.
Han blir bare liggende og kommer seg ikke ut av sengen.

Jeg prøver å være støttende og si at han må si ifra om det er noe som helst jeg kan gjøre. Men det er lite svar å få, tror ikke han vet helt selv.
Han stenger meg på en måte ute.
Jeg sliter selv med utmattelse, smerter og er syk, så kjenner det tærer litt på helsen min også.
Han sliter med vonde mareritt som ofte bilr sittende igjen, eller det kan være småting i dagliglivet som gjør ham usikker, og da tar alle disse vonde tankene over.
Er det noen som har erfaringer eller kanskje noen råd?

Prøver å få ham til å komme ut i stuen for å gjøre noe sammen eller å foreslå frokost og lignende, men ingenting fungerer.
Kan heller ikke presse han for mye, da det kan utløse værre følelser og situasjoner.
Jeg vil så gjerne hjelpe han slik at han kan føle seg bedre og få noe ut av dagen. Vondt å se at den man elsker bare ligger der og har det vondt, men jeg kommer ikke igjennom til ham.
Desperat etter å kunne gi han riktig støtte eller hjelp til å komme seg igjennom dette så han ikke skal føle seg så alene.


Vet ikke om det er verdt å merke, men vi har begge i tidligere år slitt med litt rusbruk. Jeg går nå selv på medisiner for å komme meg igjennom dagene, men da han ikke er diagnostisert med noe så får han heller ikke medisinsk hjelp. Bortsett fra Paralgin Forte pga en skade.

Selv har jeg Sobril og andre smertestillende medisiner. Har vurdert å gi ham, men vet ikke om det vil gjøre vondt værre.

Håper noen har vært igjennom noe lignende og kanskje har gode råd å gi slik at jeg kan hjelpe ham.

Få ham til psykolog (fastlegen er et godt sted å starte).

Du kan ikke fikse dette for ham, og med deres historie virker det som en risikabel ide å satse på selvmedisinering.

Ikke gi han dine medisiner, det er en kortsiktig løsning som vil slå negativt ut for deg. Still et ultimatum og be han velge mellom deg og å fortsatt unngå behandling. Da finner du gjerne ut hvor mye han bryr seg om deg i tillegg.

Jeg ville nok aldri ha gitt han et ultimatum. Skal være der for ham uansett!
Han har tidligere møtt psykologer, men har ikke funnet noe hjelp i det. Men vi har snakket om muligheten for å se en psykolog sammen, og han har vært delvis åpen for det.

Akkurat nå ser jeg nok etter en løsning for hva jeg kan gjøre i dette øyeblikket slik at han kan føle seg bedre og tryggere nå og resten av dagen

Det er jo ikke utenkelig at dette kan ha hatt en innvirkning på vedkommende. Hvilke rusmidler er det dere har hatt problemer med - og er depresjon/paranoid tankegang knyttet til dette?

Har vedkommende eksempelvis paranoide tanker om amerikansk politikk og/eller konspirasjonsteorier - og dette begynte/forverret seg ved bruk av hasj og/eller amfetamin?

Har vedkommende grandiosa tanker om seg selv og egen posisjon - og ser på andres avvisning av dette som tegn på at noen er ute etter h*n - og begynte eller forverret dette seg ved bruk av stimulanter eller psykedelia?

Hvilke type hjelp man trenger er avhengig av alvorlighetsgrad, arvelig mental sykdom, rushistorikk osv. Dette forvanskes ytterligere hvis man skal ta med elementer som om dere har barn sammen e.l.

Jeg tror ikke du kan det, og det er en viss risiko i å ta den oppgaven på skuldrene sine.

Sobril er ikke av de sterkeste benzo medikamentene, men veldig usikker på om de er bra for paranoide tanker! Hadde det vært angst så hadde det vært noe annet

Er mer vanlige ting i det daglige liv om at ting er galt og paranoide tanker ang forhold og slikt tror jeg. Er ikke snakk om noe store verdens problemer. Kan virke mer som litt bipolar problematikk blandet med paranoide tanker. Ingenting er derimot diagnostisert.
Vil gjerne bare finne en måte å roe han ned på og at han skal kunne føle seg trygg.

Og ja, selvfølgelig kan tidligere rusbruk ha hatt en innvirkning på psyken idag, men det er nok ikke hoved problemet her.

Er tydelig at hjelp trengs, og det ser vi på. Akkurat nå som sagt så er det bare å finne en løsning slik at jeg kan gjøre det bedre/lettere for han i de periodene han har det slik.

Det at ultimatumet i seg selv oppstår, har kanskje motsatt effekt.

Tok flere år fra jeg slutta med rus til paranoide tanker ikke styrte livet mitt lenger, men de kommer fra tid til annen fortsatt.
Han bør gå til psykolog og evn begynne på antipsykotikamedisin om det er ille.

Han trenger profesjonell hjelp høres alvorlig ut og det er ikke så mye du kan gjøre annet enn å være støttende og ha forståelse men det tærer jo på deg også