Hei. Jeg er/var i et langdistanse-forhold med ei dame som jeg virkelig likte. Men i dag fikk jeg en lei beskjed. I natt har hun knivstukket faren min. I den ene lungen, i magen, armene og hendene...Dette har skjedd i fylla. Hun skrev til meg på Messenger at hun skulle "drepe faren min og det skal bli bra".
Så jeg ringte henne og ba henne ta det rolig, men hun var veldig full og oppkavet. Etterpå skrev hun at alt var OK. Men rundt klokka 3 i natt knivstakk hun faren min flere ganger i overkroppen, armene og hendene. Han er 69 år gammel og går med rullator, kjæresten min er 35. Men han klarte å overmanne henne tross flere knivstikk og holde henne under kontroll til politiet kom!
Angrer som fy på at jeg ikke ringte politiet når jeg fikk meldinga om at hun skulle drepe faren min, men jeg trodde jo bare at det var noe fylle-vrøvl....Faren min er på sykehus og det går etter omstendighetene bra med han, har snakket med han og han er heldigvis ikke alvorlig skadet til tross for knivstikk i både den ene lunga og magen.

Vet ikke hva jeg skal gjøre nå. Er helt tom i hodet, klarer knapt å ta inn hva som har skjedd. Synes også vanvittig synd på kjæresten min, for en angst hun må ha nå...Samtidig som jeg er jævlig forbanna på henne for at hun prøvde å drepe faren min. Håper hun får en lang fengselstraff. Ser ikke på henne som kjæresten min lengre, og når hun kommer ut fra fengsel tror jeg ikke at jeg vil ha noe mer med henne å gjøre!

Alt dette er bare ei suppe som jeg knapt forstår. Hva skal jeg gjøre? Beklager feilskrivinger og formulering, er i dårlig form akkurat nå.

Heldigvis befinner jeg meg på en rus-institusjon for alkoholmisbruk, så jeg får beroligende medisiner og støtte fra personalet. Men vet allikevel ikke hva jeg skal gjøre...Ei dame som jeg stolte på og anså som kjæresten min prøvde å drepe faren min. Hvor sykt er ikke det??

Og om 9 dager skal jeg hjem...Synes så synd på faren min, har mista kjæresten og skal hjem til et liv i ensomhet. Hva skal jeg gjøre?

kjæreste?

nei vettu, du har ikke mista noen i det hele tatt.
du skal se til å få henne dømt, fortell alle andre psyk utbrudd hun har hatt til politiet også, jo mer jo bedre.

åsså skal du aldri tilgi henne.

er du oppriktig bekymret for at hun våkner opp med angst?
jeeezus

Får vel se det slik selv om det er vanskelig. Hadde ikke forventa dette av henne. Har kontaktet politiet og fortalt om meldingene hun sendte meg, de skal ringe meg imorgen og ta et telefon-avhør med meg. De vil også ha meldingene og bildene hun sendte på Messenger, vet ikke hvordan jeg overfører disse til politiet, men politiet sa det kunne ordnes. "Kjæresten" min og faren bor i Sverige, derfor blir det telefon-avhør.
Tilgi henne må jeg nok gjøre, for ellers kan jeg ikke gå videre. Men jeg kommer ikke til å glemme.

Ikke noe muffins, de bor ikke sammen. Men faren min er alkoholiker, skrøpelig og dårlig til beins. Hun bruker å hjelpe han med ting som handling av matvarer, husarbeid osv.

Selvfølgelig kjenner jeg faren min. Og han er ikke en voldelig person i det heletatt. Han lå og sov da hun gikk til angrep på han.

Kutt all kontakt med denne sinnssyke dama og hjelp far din framover. Kan hende det blir bra (situasjonen tatt i betraktning) for deg å komme ut og fokusere på familie? Ville også bedt om oppfølging fra institusjonen eller helsevesenet etter du er skrevet ut så du slipper å stå i dette alene.

Igår var det faren din. Imorgen ville det blitt deg.

Du er i sjokk og bør kontakte akuttlegevakt på 116117 for å få psykologisk oppfølging og traumestabiliserende behandling asap. Bare ring å fortell hva du har opplevd så får du umiddelbar hjelp og evn innleggelse for å ha noen rundt deg om du trenger det.

Gjerningspersonen må du overlate til politiet/rettspsykiater og aldri snakke med igjen samme hvor mange spørsmål du har!

Litt av et par dager du har måttet hatt. For en bragd å klare å overmanne henne, når han bruker hjelpemidler for å kunne gå.
Du har virkelig fått forandret livet ditt betraktelig på en kort tid. Det kan kanskje se ut som et stort uoverkommelig fjell nå, men folk tilpasser seg store forandringer hele tiden.
Et av mine favorittsitater sier at mennesker takler motgang forbausende godt, mens vi ser ut til å ha store vansker med å takle velstand. (Prosperity.)
Har du slektninger som besøker faren din?
Bra at du har fått snakket med han da. Håper han kommer seg. Sa de noe om hvor lenge han ville komme til å bli på sykehuset? Litt tidlig til det kanskje.
Det er vel ikke så mye du kan gjøre. Faren din blir tatt vare på der han er. Det samme med din ex. Det er sikkert ikke enkelt, men prøv å gjøre det du kom der for. Å kutte ut alkohol.