Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  82 6314
BRITNEYS€GUARDIAN
vindaloo's Avatar
Et år ut i pandemien, hva har vært mest utfordrende å gi slipp på?
Er det noe du ikke burde gjort, men allikevell gjør for å holde ut?
Hva ser du mest frem til om vi retunerer til en "normal" virkelighet?

På meg persnolig har ikke isolasjon hatt så stor innvirknig. Var ganske assosial i fra før.
Var litt skremt i mars/april i fjor når jeg kjørte kolektivt men brukte stort sett munnbind og spritet hender ofte.
Det som har gått mest inn på meg er frykten for at andre jeg bryr meg skal lide under isolasjon eller bli skadet
eller dø av viruset.

En ting som kunne ha begrennset anntall ganger jeg var ute blant folk, men som jeg ikke tok hensyn til
var å oppsøke dealeren min. Jeg bruker kun speed, og kunne i hverstefall ha klart meg relativt greit uten
men jeg valgte å fortsette. Det var min treat.

Hva er deres?
Jeg har klart meg bra, jeg er heldig siden jeg har venner og hobbyer som jeg har kunnet fortsette med. Det er kjipt å ikke få møte nye folk, men samtidig har jeg fått et bedre forhold til bøker og filosofi som er bedre i lengden. Jeg har mistet sosialisering og distraksjon, og dermed fått mer humørsvingninger. Jeg røyker cannabis/tar dop for å veie opp.
Sist endret av Mekkern; 6. mars 2021 kl. 14:04.
Jeg var ikke mye ute blandt folk før coronaen kom, men nå er det blitt enda mindre.
Jeg har et høyt forbruk av weed og har under coronaen bestemt meg for å kutte ut kontakt med dealere for å minimere smitterisiko. Så nå dyrker jeg min egen medisin med god samvittighet.
Har merket minimalt av corona bortsett fra det med munnbind og max antall folk på butikk. Var ikke så mye ute før coronan og mtp jobb har vi vell hatt endel flaks.
R.i.p 23.04.2021
Merket lite til corona ,er ganske usosial fra før så det gjør meg ingenting. Koser meg som vanlig.
Jeg mistet det bitte lille sosiale livet jeg hadde, har vel sett og lest alt av nyheter om corona, og jeg blir skremt.
Har også mistet to turer til varmere land, noe jeg trenger for å fungere.
Nå går det dårlig med daglige funksjoner og bevegelse . Jeg er nesten sengeliggende uten motivasjon til noe som helst.
Dette er kanskje ikke bare Corona sin feil, men absolutt medvirkende.
Jeg ser ingen ende på dette, det tar ikke slutt med det første. Jeg gidder ikke å skaffe meg nytt pass, tror ikke jeg får bruk får det med det første. Meget pessimistisk holdning, ja.
Klem fra Betty
BRITNEYS€GUARDIAN
vindaloo's Avatar
Trådstarter
Sitat av Nurse Betty Vis innlegg
Jeg mistet det bitte lille sosiale livet jeg hadde, har vel sett og lest alt av nyheter om corona, og jeg blir skremt.
Har også mistet to turer til varmere land, noe jeg trenger for å fungere.
Nå går det dårlig med daglige funksjoner og bevegelse . Jeg er nesten sengeliggende uten motivasjon til noe som helst.
Vis hele sitatet...
Trist å høre.
Savner det å harryhandle. Unner meg derfor en tur over over ubevoktet grenseovergang i ny og ne. Holder selvsagt to-meteren og benytter munnbind.
Hadde jobbet hardt for å komme inn på en skole i utlandet slik at jeg kunne komme meg langt til helvete vekk fra der jeg bor. Alt var klart til avreise, skulle flytte inn med en local buddy, og hadde bare å pakke kofferten igjen. Gledet meg så jævlig. Men så kom Korona og bare ødela alt D: I forkant hadde jeg jo også sagt opp jobben, så nå er jeg stuck hjemme, uten jobb, og savner å være mer sosial. Blitt en frynsete og angsty jævel. Gleder meg til å se baseballkamper og rølpe i Seoul igjen.
Det er langt fra oss til Harry land, men vi tok en tur i året, nå er det slutt på det også.
Prøver å hoste opp litt positivitet, men med denne hastigheten på vaksinering tar det sin tid. Vi har kanskje unnet oss litt mere mat og dikke i denne tiden. Vi "sparer " jo litt på sydenturer som ikke ble noe av. Da nedstengningen kom 12. mars i fjor hadde vi booket tur med avreise 18. mars. Vi klarte å få tilbake nesten alt vi hadde betalt, ikke alle var like heldige.
Jeg er lita lei av å høre om dugnad, ordet har ikke noe med dette å gjøre.
Klem fra Betty

Sorry for det du måtte offre, du posta før meg
Klem fra Betty
Sist endret av Nurse Betty; 6. mars 2021 kl. 18:53. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
BRITNEYS€GUARDIAN
vindaloo's Avatar
Trådstarter
@Nurse Betty
Vil bare legge til.
Stort sett alle innlegg jeg har sett fra deg har vært varme og oppriktige.

Når du nå i denne tråden forteller at du selv ikke har det så bra, så
setter det du har skrevet tidligere deg i enda bedre lys.

Det skal litt til å ha overskudd for andre hvis har det shitty selv.
Håper du kommer det til syden igjen så fort det lar seg gjøre.
Sist endret av vindaloo; 6. mars 2021 kl. 18:58.
ʇlǝısǝds ǝou ǝʞʞı
Jokkerella's Avatar
Jeg har også vært heldig, klart meg bra og har fokusert en del på personlig bedring. Spesielt da med tanke på fysisk helse, og også en god del psykisk helse. Har blant annet kuttet ut sukker, som føles ganske greit. Også fått kastet av meg noen uvaner, rus. Det jeg savner mest er vel egentlig å ta alt for gitt.
Tusen takk, setter pris på dine gode ord Vindaloo.
Ja, det krever litt å ha overskudd til andre når en ikke har det så bra selv.
Selv om jeg er ganske pessimistisk så ligger det et lite håp på lur. Jeg blir oppriktig glad av å se en liten snøklokke spire under en busk, eller at fuglene har startet med å se etter reirplasser.
I kveld hører jeg musikk og drikker litt øl.
Klem fra Betty
Hva har jeg mistet, lite for å være ærlig, om småbarnsfar var ikke det sosiale livet stort fra før av. Med slutten på hjemme skole ble hverdagen normalisert.

Men etter 30 september 2020 ble det litt annerledes, fikk da hjerteinfarkt, er i slutten av 30 årene. Plutselig var jeg i en risikogruppe og måtte faktisk tenke over hvem og hvor jeg var sammen med folk. Munnbind ble obligatorisk.

Men samtidig så er det lite smitte her og har familie rundt meg. Livsstilsendring er er jeg i full gang med og er litt lettere når det ikke er så mange å forholde seg til, jeg er i en boble med meg og mine nærmeste.

Men gleder meg til å å ta en skokkelignrølpefest og danse med folk jeg ike vet hvem er!
Godt du overlevde hjerteinfarkt. Var du i en risikogruppe, eller bare kom det som lyn fra klar himmel?
Glad jeg slipper hjemmeskole i alle fall.
Klem fra Betty
Ikke i noen risikogruppe, men en kombinasjon av dårlig gener og et ikke ltfor sunt kosthold. Men kom som lyn fra klar himmel, hadde og ingen symptomer bortsett fra vondt i skulderen.

Hadde riktig nok forhøyet blodtrykk, men ikke bekymringsverdig høyt. EKG var fin men troponin var skyhøyt så da ble det både ambulanse og helikopter og masse morfin.

Så første del av pandemien var jeg egentlig ikke så nøye, men nå følger jeg anbefalingene. Men fremdeles så har ikke selve pandemien påvirket meg så mye.
Savner mest sporadisk festing, utvilsomt. Ett lite år er ikke nok til å lengte utenlands fordi jeg hadde en bra sommer i fjæra når alle turistene dro til Trollstigen osv. Tror ordentlige venner, friluftsliv og trivsel i eget selskap bidro til at jeg ikke merka noen skikkelig nedtur før det var gått ett år uten ordentlige festligheter.

Unner meg trygt samvær med nærkontakter og stygge blikk og overdrevent negativt kropsspråk når folk kliner seg oppi andre, hoster eller nyser offentlig.

Føler sympati med de eldste og yngste blant oss. Formative eller kjipe perioder hvor man allerede gjerne lever ganske restriktivt. All respekt til osloboere som gjør en bevisst innsats. Spør du meg er dette selve definisjonen på dugnadsånd.
Jeg har ikke skrevet hva jeg unner meg. Jeg unner meg et lavere tempo. Hvis det skal komme noe godt ut av det her, så må det være at jeg, kanskje vi, greier å finne roen i at ting står litt stille. Det har vi ikke vondt av.

Jeg har objektivt sett mistet lite. Jeg bor et sted som har vært relativt trygt det meste av tiden, jeg har ikke vært permittert og jeg har mennesker rundt meg. Jeg synes sånn sett det er riktig at mer belastede områder får vaksine før oss.

Det er lett å peke på fester som ikke ble noe av, folk man ikke har kunnet treffe, reiser man måtte droppe, men det er bagateller. Den største enkeltbelastningen for meg har vært hjemmokontor/hjemmeskole, og at jeg mistet en del behandling. Men det jeg egentlig tror sliter på meg og mange andre er mangelen på normalitet. Alt er annerledes, alt er "gleder med til dette hvis ikke", "har lyst til dette men burde kanskje ikke", "dette kan vi få til men vi må tilpasse". Det er slitsomt, særlig hvis man prøver å håndtere andre belastninger, at alt er uforutsigbart. Ikke veldig mye, men hele tiden.
Sist endret av Dodecha; 7. mars 2021 kl. 10:46. Grunn: Fikset.
Sitat av *pi Vis innlegg
Alt er annerledes, alt er "gleder med til dette hvis ikke", "har lyst til dette men burde kanskje ikke", "dette kan vi få til men vi må tilpasse". Det er slitsomt, særlig hvis man prøver å håndtere andre belastninger, at alt er uforutsigbart. Ikke veldig mye, men hele tiden.
Vis hele sitatet...
Det tankesettet er vel nå blitt normalisert. Er det slik fremtiden blir selv i fraværet av en pandemi? Muligheten for at noe nytt dukker opp er vel uunngåelig.
Sitat av Etos Vis innlegg
Det tankesettet er vel nå blitt normalisert. Er det slik fremtiden blir selv i fraværet av en pandemi? Muligheten for at noe nytt dukker opp er vel uunngåelig.
Vis hele sitatet...
Jeg tror ikke det. Vi tilpasser oss hva nå som blir den nye normalsituasjonen. Så tar vi det for gitt.
Sist endret av *pi; 7. mars 2021 kl. 10:19.
har stort sett mistet ting som ikke var bra for meg. Ble nødt til å ta det mer med ro siden alt er stengt og det var ubehagelig de første månedene men nå er det faktisk fint.
Har fått bedre kontakt med venner. Ble liksom slike ting som ble viktig når ting står i stampe.

Har et voldsomt savn etter konserter og muligheten til å treffe nye mennesker uten å bruke an app.
Sist endret av KnutAnkhAton; 7. mars 2021 kl. 10:35.
Har følt på pandemien mest fra media, har blitt svært lite påvirket. Noe smittevernstiltak på arbeidsplassen har det blitt, men ikke sånn at det har vært en utfordring
Kan ikke påstå det var påvirket meg noe voldsomt, men ble kanskje mindre sosial når pandemien først kom og kjente litt på en ensomhet.
+ Gjort ferdig utdanning, har fått jobb med god lønn, sunnere forhold til rus, mer tid med samboeren.
- Har lagt på meg sikkert 5-6 kilo siden mars 2020..
Vært syk 8 ganger siden lockdown, begynner å bli gærn.
Sist endret av 3li-G; 7. mars 2021 kl. 13:15. Grunn: Sku poste annonymt
BRITNEYS€GUARDIAN
vindaloo's Avatar
Trådstarter
Sitat av 3li-G Vis innlegg
Vært syk 8 ganger siden lockdown, begynner å bli gærn.
Vis hele sitatet...
Sykdom som er relatert til pandemien og lockdown?
Eller som har blitt forverret av den?
@skrpappa Gratulerer med fullført utdanning, jobb, og med ekstra kg ��
Er ikke supersosial men merker at nå begynner jeg å bli sliten av så mye egentid. Men mest tror jeg at jeg savner noe så enkelt som klemming. Har ikke veldig stort nettverk men for meg har det alltid vært naturlig å klemme andre. En klem rommer så mye. Og det en uttrykksform jeg føler jeg behersker godt. Om jeg muntlig skal uttrykke akkurat det jeg føler jeg kan uttrykke med en lang bamseklem så vil det bli kleint og jeg vil føle meg helt dust.
BRITNEYS€GUARDIAN
vindaloo's Avatar
Trådstarter
Du er ikke alene om det. @_abc_
Sjekk ut denne ordskyen basert på hva folke ser mest frem til når (hvis) pandemien er over.
Klemming og Festivaler/Konserter kommer høyest ut.
Sist endret av vindaloo; 9. mars 2021 kl. 01:21.
Ja den var morsom. Den ordskyen.
Mm ja jeg savner konserter, og live scener.
Sitat av vindaloo Vis innlegg
Et år ut i pandemien, hva har vært mest utfordrende å gi slipp på?
Er det noe du ikke burde gjort, men allikevell gjør for å holde ut?
Hva ser du mest frem til om vi retunerer til en "normal" virkelighet?

På meg persnolig har ikke isolasjon hatt så stor innvirknig. Var ganske assosial i fra før.
Var litt skremt i mars/april i fjor når jeg kjørte kolektivt men brukte stort sett munnbind og spritet hender ofte.
Det som har gått mest inn på meg er frykten for at andre jeg bryr meg skal lide under isolasjon eller bli skadet
eller dø av viruset.

En ting som kunne ha begrennset anntall ganger jeg var ute blant folk, men som jeg ikke tok hensyn til
var å oppsøke dealeren min. Jeg bruker kun speed, og kunne i hverstefall ha klart meg relativt greit uten
men jeg valgte å fortsette. Det var min treat.

Hva er deres?
Vis hele sitatet...
siden jeg bor i en liten by med masse korona tiltak så kan jeg ikke gjøre noe av det lite jeg kunne gjøre for og starte med.

jeg savner konserter mest, og særlig nå som det er en sjanse at noen av band medlemmene fra noen band dør av covid siden de er så gamle.
Har mistet alt det sosiale, har ikke sett min egen bror på ett halvt år, det jeg savner er å kunne gi mennesker rundt meg en god klem
Savner festene, festivalene og alt det sosiale som nå er lagt på is. Føler livet er satt litt på pause. Samtidig vil jeg presisere at jeg har vert heldig og fått meg en god jobb og bestått utdanning ila året som er gått. Dessverre er det mange som har mistet jobben, blitt permittert eller må ha slått bedriften sin konkurs i året som har gått. Sender ekstra varme tanker til dere!
▼ ... noen uker senere ... ▼
BRITNEYS€GUARDIAN
vindaloo's Avatar
Trådstarter
koronaviruset, hva har du mistet, hva unner du deg?
spurte jeg.
Er litt tv slave, og en ting jeg har savnet er tv show MED gjester og MED publikum.
Ser på gårsdagens episode av The Tonight Show Starring Jimmy Fallon som for første gang på ett
år har publikum. Begynte nesten å grine
Jeg måtte vente lengre på en operasjon, så det har påvirket meg økonomisk. Utover det, så har jeg vært såpass krøpling at jeg ikke har merket stort av det.

Føles veldig fælt å si ettersom det er mange som har mistet mye, men for meg så har det vært helt greit hittil.

Savner tilskuere på fotballkamper.
Sist endret av Taxidriver; 23. mars 2021 kl. 20:12.
Jeg har ikke sett familien min på 15 måneder, og de har ikke fått møte samboeren min. Han skulle møte de for første gang påsken 2020. Jeg er nå permittert for fjerde gang. Det gir meg overskudd til hobbyer og slikt, men jeg savner alltid å ha en grunn til å gå ut av døren. Savner også utelivet. Skulle likt å si at jeg drikker mindre nå men blir vel egentlig mer. Spesielt når jeg er permittert.
Sist endret av pysjamas; 23. mars 2021 kl. 22:22.
Savner å trene skikkelig. Før nedstengingen trente jeg styrke 3 ganger i uke og kampsport 3-4 ganger, bortsett fra et par uker i høst har det nå gått et år siden sist jeg fikk trent ordentlig.
Og så savner jeg å dra på restauranter og utesteder.
I tillegg har det blitt veldig lite sosialt samvær den siste tiden. Blir fantastisk å få samlet hele crewet igjen.
Ser også fram til å kunne reise utenlands, har fått spart opp litt cash det siste året og skal bli superdigg å blæste masse spenn på en fet tur.
Mistet:
- jobb
- mesteparten av et sosialt liv
- mye fremgang fra de siste årene
- livsgnist

BRITNEYS€GUARDIAN
vindaloo's Avatar
Trådstarter
Sitat av robhol Vis innlegg
Mistet:
- jobb
- mesteparten av et sosialt liv
- mye fremgang fra de siste årene
- livsgnist

Vis hele sitatet...
Fucked up!
Fucket mye for min del. Ventetiden på helsehjelp er ubeskrivelig lang og det samme gjelder NAV.
Står på AAP og ha sovet i parkeringshus flere dager i uken. Gått fra å tjene 50k + på 2 ukers arbeid (jobbet turnus) til et helvete til jeg kom på NAV pga. helseproblemer, måtte bruke opp hele formuen min, bare nå har det blitt enda verre. Jeg er ikke rusmisbruker og NAV er klar over dette, likevel gir de faen og kan ikke hjelpe meg med bolig i Oslo fordi "kapasiteten er sprengt" og til tross for ekstreme smerter(dokumentert fra sykehuset og fastlege).

Jeg sier "gi meg et sted med tak over hodet utenfor Oslo hvis kapasiteten er sprengt, hvor som helst i landet", likevel , ingen hjelp å få, de lar meg sove ute(de gangene jeg ikke kan sove hos venner) og har flere kvelder måttet sove i parkeringshus før man blir jaget ut av vekter.

Eneste som har holdt meg levende er alkohol og opiater,(tramadol og oxy) måttet mikse mellom disse, da abstinenser virkelig ville vært "spikeren i kista" mtp. smertene jeg sliter med fra før av. Før pandemien røyket jeg kun en joint i ny og ne.
Vet ikke om jeg kan blame alt på pandemien, mulig NAV har vært like elendige alltid, men f.eks. utredningen(for feiloperasjon på sykehus) min ble utsatt i flere måneder pga. corona.
BRITNEYS€GUARDIAN
vindaloo's Avatar
Trådstarter
Sitat av newuser Vis innlegg
Jeg sier "gi meg et sted med tak over hodet utenfor Oslo hvis kapasiteten er sprengt, hvor som helst i landet", likevel , ingen hjelp å få, de lar meg sove ute(de gangene jeg ikke kan sove hos venner) og har flere kvelder måttet sove i parkeringshus før man blir jaget ut av vekter.
Vis hele sitatet...
Med mindre du dukker 15.55 og det er umulig å få fikset noe den dagen så har du krav på overnattingssted.
Har vært i samme situasjon selv (Oslo og omegn) og NAV har alltid dekket enten hospits plass eller leilighets hotell.

Det er vanskelig, nesten umulig å få en in person meeting med de for tiden, men hvis du ringer å får avtalt
et telefon møte så bør det ordne seg.
Trist å lese om alle som har det kjipt.

Føler selv at jeg er veldig heldig. Har samboer, begge har fast jobb og inntekt og sluppet unna permitteringer. Har god kontakt med venner, både i form av besøk, aktiviteter og sosiale medier. Har mer enn nok å finne på med hobbyer og trening. Det eneste jeg har mistet, er fotballen, festene og utenlandsreisingen. Men i det store og det hele er dette så lite å ofre i forhold til hva mange andre må ofre. For meg er Covid langt fra den største utfordringen jeg har hatt i livet - da jeg fint har klart å tilpasse meg situasjonen samfunnet befinner seg i. Men ser frem mot lysere tider.
Kjærringa men det er jo positivt, hun kjedet seg pga corona og fant en ny mann
(egentlig ikke)
Sitat av robhol Vis innlegg
Mistet:
- jobb
- mesteparten av et sosialt liv
- mye fremgang fra de siste årene
- livsgnist

Vis hele sitatet...
Jeg kan skrive under på alt dette. Legg på gjeld og tilegnet depresjon så er vi i boks.
Innser under corona tiden at jeg har vel ikke mistet så mye som folk flest. Men igjen har jeg også lært at jeg egentlig har levd i karantene i godt og vel 14 år.

Men unnet meg en ny tv! Såppas bør det være!!
BRITNEYS€GUARDIAN
vindaloo's Avatar
Trådstarter
Sitat av 420master Vis innlegg
Men igjen har jeg også lært at jeg egentlig har levd i karantene i godt og vel 14 år.
Vis hele sitatet...
Ja det er nok mange som har kommet til den erkjennelsen. Meg selv inkludert.
Savner rett og slett byen, og utelivet noe jævlig. Regner med vi er flere.

Gå ut, ta seg en pils, dra på klubber, sjekke opp damer og den slags.
sieg Hallelujah
Å fuck me up in the ass, jeg er så dritlei corona ass! Jeg vet ikke ass, hele greia skaper kjipe Vibes over hele linja. Dog, jeg er typen som kan kunsten å kose seg så jeg klarer meg og gjør stort sett som myndighetene sier (glemmer meg hele tiden og håndhilser ubevisst da og blir like flau hver gang) bruker håndsprit, munnbind og unngår det meste av sosiale sammenkomster, etter jul har det blitt veldig lite men før jul hang jeg litt hos noen kompiser osv, men nå har det mer eller mindre vært utelukkende familiære treff, som heldigvis er mad koselig!

Jeg håper mine nære og kjære klarer seg, har en god kompis i rissikogruppa blandt annet. savner å harryhandle helt enormt som den stolte østfoldingen jeg er, og ikke minst kebabpizza fra Buktens pizzeria i Strömstad. Savner å feste ass, klemme folk, kose og susse, møte nye folk, bare slippe meg litt løs. Driver og får meg jobb og er heldigvis et bittelite skritt nærmere, men ledigganstid går mye til rus av ymse slag for å få tida til å gå (mest kannabis og alkohol) men også litt stims og ket når jeg skal kose meg og synes det er et fett nok tidsfordriv. Blitt mye podcaster i det siste, får mye tid til å sjekke ut nye ting generelt opplagt nok, men jeg merker at som en introvert med ekstroverte trekk skal det bli faen så fullt hus og stormene jubel når folk (meg inkludert) har kommet ajour med vaksineringa. Ta den a folkens, please, sånn bare for at om ikke annet undergrunnsraves skal åpne igjen liksom, pretty please?

Trist å høre nurse Betty, ikke greit å høre at freaks desidert snilleste bruker sliter. Sender tanker!

Og til alle dere andre, hold ut, snart er vi forhåpentligvis i mål! ER vi ikke?

Edit: dette er første og siste gang jeg ikke har lest gjennom en hel tråd før jeg har besvart den, så kanskje pandemien har gjort meg til en mann på 50 også, som kommenterer på VGs kommentarfelter. Uansett, da får jeg finne fram min egentlige slutten av 20-åra personlighet og rette opp i det!

Jeg vil også ønske de som har slitt med helsa, typ Tears og Taxidriver lykke til, forsøksvis med vel overstått og fårhåpntligvis vel overstått operasjon, godt du kom deg gjennom hjerteinfarktet Tears83! Håper også Robhol får tilbake livsgnisten, en dog om den bare brenner som en tynn rizzla. Og det Newuser forteller om er hårreisende men som en som selv hadde vært på gata i fjor pga Nav så er dessverre situasjonen altfor gjenkjennelig. Greia mi som gjør at jeg er forbanna på corona er at alt som skal sikre min inntekt og arbeidsmuligheter forskyves ytterligere, så jeg har nå vært på ett tiltak for å kartlegge arbeidsevne bare for å bli satt på et nytt tiltak med arbeidsutprøving som har latt vente veldig lenge på seg. I fjor var jeg satt på feil tiltak i 3 måneder før de forsto det, de er ikke akkurat slepphendte med å gi meg den støtten jeg i utgangspunktet hadde krav på, skusla bort lovnader om tilbakebetaling da jeg hadde fått for lite AAP, og helt sykt mye annet jeg har glemt akkurat nå, men kunne sikkert skrevet en novelle om dette. Advokat ble kontaktet som heldigvis vet hva han driver med så jeg er heldigvis nærmere en løsning pr nå men det er langt igjen. Det ordner seg dog til slutt, tror jeg, det bare tar så skrekkelig lang tid. I verste fall har jeg gode kontakter i blindeforbundet og de kan jo fort fikse mediesak hvis Nav finner på noe kødd, så fett å ha de i ryggen. Alt jeg vil er i grunn å jobbe tilstrekkelig i forhold til å arbeidsevnen min som er svekket pga sansetap (man blir fortere sliten når man har en sans for lite) og drive med musikk på siden. Hvis de to tinga går i orden så skal jeg være en relativt happy camper, uten at jeg skal drøfte definisjonen av lykke (les den tråden her i helga).

Ja, det *pi snakker om er kanskje bagateller, men corona lærte meg hvor mye jeg _egentlig_ setter pris på hverdagen, og helga for den saks skyld. At man kan gjøre hva man vil innenfor rimelighetens grenser når man vil innenfor rimelighetens grenser. Men, som den positive nihilisten jeg er så tror jeg at det ordner seg på et vis, den første klemmen der skal smake ass! Jeg ante ikke hvor mye jeg faktisk savna det før det ikke var gjeldende lengre, det funker med klem ass!
Sist endret av equimanthorn; 25. mars 2021 kl. 06:17. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av equimanthorn Vis innlegg
Å fuck me up in the ass, jeg er så dritlei corona ass! Jeg vet ikke ass, hele greia skaper kjipe Vibes over hele linja. Dog, jeg er typen som kan kunsten å kose seg så jeg klarer meg og gjør stort sett som myndighetene sier (glemmer meg hele tiden og håndhilser ubevisst da og blir like flau hver gang) bruker håndsprit, munnbind og unngår det meste av sosiale sammenkomster, etter jul har det blitt veldig lite men før jul hang jeg litt hos noen kompiser osv, men nå har det mer eller mindre vært utelukkende familiære treff, som heldigvis er mad koselig!

Jeg håper mine nære og kjære klarer seg, har en god kompis i rissikogruppa blandt annet. savner å harryhandle helt enormt som den stolte østfoldingen jeg er, og ikke minst kebabpizza fra Buktens pizzeria i Strömstad. Savner å feste ass, klemme folk, kose og susse, møte nye folk, bare slippe meg litt løs. Driver og får meg jobb og er heldigvis et bittelite skritt nærmere, men ledigganstid går mye til rus av ymse slag for å få tida til å gå (mest kannabis og alkohol) men også litt stims og ket når jeg skal kose meg og synes det er et fett nok tidsfordriv. Blitt mye podcaster i det siste, får mye tid til å sjekke ut nye ting generelt opplagt nok, men jeg merker at som en introvert med ekstroverte trekk skal det bli faen så fullt hus og stormene jubel når folk (meg inkludert) har kommet ajour med vaksineringa. Ta den a folkens, please, sånn bare for at om ikke annet undergrunnsraves skal åpne igjen liksom, pretty please?

Trist å høre nurse Betty, ikke greit å høre at freaks desidert snilleste bruker sliter. Sender tanker!

Og til alle dere andre, hold ut, snart er vi forhåpentligvis i mål! ER vi ikke?

Edit: dette er første og siste gang jeg ikke har lest gjennom en hel tråd før jeg har besvart den, så kanskje pandemien har gjort meg til en mann på 50 også, som kommenterer på VGs kommentarfelter. Uansett, da får jeg finne fram min egentlige slutten av 20-åra personlighet og rette opp i det!

Jeg vil også ønske de som har slitt med helsa, typ Tears og Taxidriver lykke til, forsøksvis med vel overstått og fårhåpntligvis vel overstått operasjon, godt du kom deg gjennom hjerteinfarktet Tears83! Håper også Robhol får tilbake livsgnisten, en dog om den bare brenner som en tynn rizzla. Og det Newuser forteller om er hårreisende men som en som selv hadde vært på gata i fjor pga Nav så er dessverre situasjonen altfor gjenkjennelig. Greia mi som gjør at jeg er forbanna på corona er at alt som skal sikre min inntekt og arbeidsmuligheter forskyves ytterligere, så jeg har nå vært på ett tiltak for å kartlegge arbeidsevne bare for å bli satt på et nytt tiltak med arbeidsutprøving som har latt vente veldig lenge på seg. I fjor var jeg satt på feil tiltak i 3 måneder før de forsto det, de er ikke akkurat slepphendte med å gi meg den støtten jeg i utgangspunktet hadde krav på, skusla bort lovnader om tilbakebetaling da jeg hadde fått for lite AAP, og helt sykt mye annet jeg har glemt akkurat nå, men kunne sikkert skrevet en novelle om dette. Advokat ble kontaktet som heldigvis vet hva han driver med så jeg er heldigvis nærmere en løsning pr nå men det er langt igjen. Det ordner seg dog til slutt, tror jeg, det bare tar så skrekkelig lang tid. I verste fall har jeg gode kontakter i blindeforbundet og de kan jo fort fikse mediesak hvis Nav finner på noe kødd, så fett å ha de i ryggen. Alt jeg vil er i grunn å jobbe tilstrekkelig i forhold til å arbeidsevnen min som er svekket pga sansetap (man blir fortere sliten når man har en sans for lite) og drive med musikk på siden. Hvis de to tinga går i orden så skal jeg være en relativt happy camper, uten at jeg skal drøfte definisjonen av lykke (les den tråden her i helga).

Ja, det *pi snakker om er kanskje bagateller, men corona lærte meg hvor mye jeg _egentlig_ setter pris på hverdagen, og helga for den saks skyld. At man kan gjøre hva man vil innenfor rimelighetens grenser når man vil innenfor rimelighetens grenser. Men, som den positive nihilisten jeg er så tror jeg at det ordner seg på et vis, den første klemmen der skal smake ass! Jeg ante ikke hvor mye jeg faktisk savna det før det ikke var gjeldende lengre, det funker med klem ass!
Vis hele sitatet...

Er så enig i mye av det du sier her equimanthorn.

Min tankegang har vært litt slapp og muligens kynisk. Har bare tenkt at det er en haug med folk som kommer til å grine hysterisk i et halvt år og lage masse drama, for ikke å snakke om helvette det blir når alle skal ta igjen det tapte.

Nå har det gått ganske mye lenger tid enn forventet. Har byttet jobb oppi dette, og det er ikke så lett å bli kjent med nye når alt er stengt og alle flyr med masker. Terskelen for å invitere en ukjent på fest er vel blitt litt høyere også regner jeg med.

Hadde en periode etter litt mye tjo og hei, ei forvirra dame med PTSD og relativt tunge miljøer som enkelte ville kalt det da jeg egentlig skulle vært på høyskolen... Etter dette brukte jeg flere år på å få innpass i arbeidslivet og oppføre meg som folk igjen. Tok noen år ekstra PGA første faste ansettelsen var en fucka blanding av et tragisk narkomiljø og en arbeidsplass. Han ene der sovna omtrent inn i morfin rus på trucken der, men det var bare barnemat i forhold til trusler om vold osv, og polakker som måtte stoppes fra å gå løs på hverandre med brekkjern i full amfetamin rus. Trodde ikke slike steder eksisterte, men nok om det. Har utbrodert greit om dette i en tidligere tråd.

Poenget er at jeg begynner å føle på det ganske bra selv nå... Etter å ha brukt lang tid på å stabilisere livet må jeg få på plass det lille ekstra sånn sosialt, og kanskje møte noen i nærmiljøet. Før var det en del tragiske ting i livet, men det var i hvert fall folk rundt meg, riktig nok, ikke alle ville meg godt hele tiden, men dette her å bo ute i gokkefaen, jobbe på gubb1 med kubb1 og aldri gjøre noe sosialt lenger, værken på jobb eller i fritiden, det er stusselige greier altså...

Venner som enten er redd corona eller er så jævlig fornøyd med situasjonen fordi drømmen om full isolasjon går i oppfyllelse samtidig som muligheten for å møte nye snevres inn...

Begynner å bli alt for mange år siden jeg har gitt/fått en klem. Enkle ting som jeg trodde jeg skulle få tatt igjen, også kom corona og toppa det. Uteliv var noe jeg dreiv med i 17-19 års alderen. visste om et sted hvor de åpna 17-18 og dørvakta aldri var der før 20. Bartender spurte aldri om leg heller

Er snart 27 nå... Tenkte jo å ta igjen en del, men i dette tempoet og med denne utviklingen blir jeg vel fast inventar på en eller annen pub etter jeg har bikka 50, hjelp...

Det er serriøst så typisk norsk, bare uten uteliv, at jeg nylig tok en tur til Oslo og risikerte denne sagnomsuste sykdommen bare for å oppleve noe litt annet, riktignok mest fra sidelinja bortsett fra et aldri så lite hasjkjøp eller 2. Var jo rein idioti, uten maske og full pakke. Men følelsen av å bare komme inn til byen jeg trodde jeg nesten ikke kunne fordra. Se og lukte litt flere kulturer enn vår egen. Det var til og med nesten aright å møte 4 kassebil-snut og uniformerte "svin" før jeg handla. Hadde ikke trodd jeg skulle bli en av de klossmajorene. Men føles uansett som om de tiltakene på en måte er nytteløse, for det vil jo ligge og ulme, og å "stenge hele Norge" er jo den latterligste løsningen jeg noen sinne har hørt.

Hvis noen vil fortelle meg hvilken forpulte idiot jeg er så er det helt ok. Jeg kan skjønne det. Vi har jo de som kan ha hjemmekontor og faktisk lever i full isolasjon. Men jeg syntes bare dette et stusselig nok. Skriv det opp som den ene tingen jeg unna meg midt i pandemien, så skal jeg hilse Jern-Erna når vi brenner i hælvette sammen.

Har nesten lyst til å lage et arrangement som heter "vi som driter i corona" men da stiller nok både purken og corona selv opp. Fælt å si men har nesten lyst til å ta risikoen og bli ferdig med sykdommen, men problemet er at vi blir aldri ferdige for det. Er selvsagt beleilig for enkelte stater og diktaturer rundtom å kunne drive med crowd controll, får bare håpe vi ikke blir for vandt med det.

Nok sutring og tilståelser fra meg nå. Hvis det er flere som føler seg isolert, og bare vil skrive, så send en PM, ikke tenk 2 ganger, jeg biter ikke i virkeligheten. Forsåvidt bare å sende PM om vi skal lage det arrangementet også. Nå begynner det virkelig å strupe seg for min del. Jeg veit, jeg har "dårlige holdninger" til smittevern. Men det går jo i det minste ann å game noe over nett om ikke annet, eller møtes ute.
sieg Hallelujah
Sitat av knert1 Vis innlegg
Er så enig i mye av det du sier her equimanthorn.

Min tankegang har vært litt slapp og muligens kynisk. Har bare tenkt at det er en haug med folk som kommer til å grine hysterisk i et halvt år og lage masse drama, for ikke å snakke om helvette det blir når alle skal ta igjen det tapte.

Nå har det gått ganske mye lenger tid enn forventet. Har byttet jobb oppi dette, og det er ikke så lett å bli kjent med nye når alt er stengt og alle flyr med masker. Terskelen for å invitere en ukjent på fest er vel blitt litt høyere også regner jeg med.

Hadde en periode etter litt mye tjo og hei, ei forvirra dame med PTSD og relativt tunge miljøer som enkelte ville kalt det da jeg egentlig skulle vært på høyskolen... Etter dette brukte jeg flere år på å få innpass i arbeidslivet og oppføre meg som folk igjen. Tok noen år ekstra PGA første faste ansettelsen var en fucka blanding av et tragisk narkomiljø og en arbeidsplass. Han ene der sovna omtrent inn i morfin rus på trucken der, men det var bare barnemat i forhold til trusler om vold osv, og polakker som måtte stoppes fra å gå løs på hverandre med brekkjern i full amfetamin rus. Trodde ikke slike steder eksisterte, men nok om det. Har utbrodert greit om dette i en tidligere tråd.

Poenget er at jeg begynner å føle på det ganske bra selv nå... Etter å ha brukt lang tid på å stabilisere livet må jeg få på plass det lille ekstra sånn sosialt, og kanskje møte noen i nærmiljøet. Før var det en del tragiske ting i livet, men det var i hvert fall folk rundt meg, riktig nok, ikke alle ville meg godt hele tiden, men dette her å bo ute i gokkefaen, jobbe på gubb1 med kubb1 og aldri gjøre noe sosialt lenger, værken på jobb eller i fritiden, det er stusselige greier altså...

Venner som enten er redd corona eller er så jævlig fornøyd med situasjonen fordi drømmen om full isolasjon går i oppfyllelse samtidig som muligheten for å møte nye snevres inn...

Begynner å bli alt for mange år siden jeg har gitt/fått en klem. Enkle ting som jeg trodde jeg skulle få tatt igjen, også kom corona og toppa det. Uteliv var noe jeg dreiv med i 17-19 års alderen. visste om et sted hvor de åpna 17-18 og dørvakta aldri var der før 20. Bartender spurte aldri om leg heller

Er snart 27 nå... Tenkte jo å ta igjen en del, men i dette tempoet og med denne utviklingen blir jeg vel fast inventar på en eller annen pub etter jeg har bikka 50, hjelp...

Det er serriøst så typisk norsk, bare uten uteliv, at jeg nylig tok en tur til Oslo og risikerte denne sagnomsuste sykdommen bare for å oppleve noe litt annet, riktignok mest fra sidelinja bortsett fra et aldri så lite hasjkjøp eller 2. Var jo rein idioti, uten maske og full pakke. Men følelsen av å bare komme inn til byen jeg trodde jeg nesten ikke kunne fordra. Se og lukte litt flere kulturer enn vår egen. Det var til og med nesten aright å møte 4 kassebil-snut og uniformerte "svin" før jeg handla. Hadde ikke trodd jeg skulle bli en av de klossmajorene. Men føles uansett som om de tiltakene på en måte er nytteløse, for det vil jo ligge og ulme, og å "stenge hele Norge" er jo den latterligste løsningen jeg noen sinne har hørt.

Hvis noen vil fortelle meg hvilken forpulte idiot jeg er så er det helt ok. Jeg kan skjønne det. Vi har jo de som kan ha hjemmekontor og faktisk lever i full isolasjon. Men jeg syntes bare dette et stusselig nok. Skriv det opp som den ene tingen jeg unna meg midt i pandemien, så skal jeg hilse Jern-Erna når vi brenner i hælvette sammen.

Har nesten lyst til å lage et arrangement som heter "vi som driter i corona" men da stiller nok både purken og corona selv opp. Fælt å si men har nesten lyst til å ta risikoen og bli ferdig med sykdommen, men problemet er at vi blir aldri ferdige for det. Er selvsagt beleilig for enkelte stater og diktaturer rundtom å kunne drive med crowd controll, får bare håpe vi ikke blir for vandt med det.

Nok sutring og tilståelser fra meg nå. Hvis det er flere som føler seg isolert, og bare vil skrive, så send en PM, ikke tenk 2 ganger, jeg biter ikke i virkeligheten. Forsåvidt bare å sende PM om vi skal lage det arrangementet også. Nå begynner det virkelig å strupe seg for min del. Jeg veit, jeg har "dårlige holdninger" til smittevern. Men det går jo i det minste ann å game noe over nett om ikke annet, eller møtes ute.
Vis hele sitatet...


Jeg synes ikke du er en forpult idiot, kunne blitt høyreekstrem av mindre si! Neida, joda, neida.

Point being, fy faen så mye irrasjonell dritt jeg har lira av meg mutters alene i stua hver gang det har kommet en sak om nye restriksjoner, noen ganger roper jeg bare antivitenskapelig pjatt bare for å deale med det faktum at jeg er så jævlig frustrert over at det er sånn. Det er ikke noe jeg mener direkte, men jeg har ofte drømt om å samle en hel gjeng utenfor stortinget bare for å hoste hverandre i trynet for alle som vil se, sånn bare for å være en kuk, dog er det lang vei fra tanke til handling og å faktisk internalisere tankesettet, heldigvis så jeg er forhåpentligvis Home free, all den tid jeg _egentlig_ prøver å gjøre så godt jeg kan og forstår at det egentlig er seriøs business innerst inne.

Stemmer det, jeg husker den tråden fra i fjor, er ikke så mange dager siden jeg undra på om Knerten var mannen bak faktisk, så kanskje det er noe fancy telepatishit, neida det er det ikke, men siden man tross alt vart på den vitenskapelige greia. Høres jo helt Villt ut, som tatt rett ut fra noe Øystein Carlsen kunne ha skrevet, kan se for meg at det var en fargerik arbeidsplass (ikke nødvendigvis bare med positivt fortegn) for å si det forsiktig.

Det med å ende opp som en. gammal fyllik på en pub er en tanke som har streifa meg lenge før corona dessverre, han blinde sjørøveren med skjegg og buldrende og hes whiskystemme er en tittel jeg allerede har gjort litt method acting rundt kan man si men igjen, den positive siden min tenker at ting løser seg, all den tid jeg _egentlig_ har mestra avhengighet, jeg bare gir faen. Uansett, corona har vel bare sementert fylliken i oss alle så jeg tenker meg at det går seg til.

Må bare si det samme som Knerten hva gjelder å sende PM også, å prate med folk er bare hyggelig så hvis du føler deg kallet så er jeg like i nærheten!

Jaja, jeg trodde det var Fredag i dag så undte meg noen bjørungær til frokost. det slo meg plutselig at det var Torsdag, men Torsdag er jo Fredag bare hvis du vil nok at det skal være Fredag. Ja ja, i morra får jeg bønne, Weed og brus til påska forhåpentligvis så alle forknytte hjerter gleder seg umettelig og ustanselig!
Sist endret av equimanthorn; 25. mars 2021 kl. 14:33.