Sitat av
Anonym bruker
Er i samme bås som deg. Truet en fyr på messenger fordi han prøvde seg på dama mi mens fyren visste det. Det er i såfall provokasjon så blir nok ikke dømt der.
Kom med bevis på at du slipper unna pga "provokasjon". Du kan jo bruke lovverket, dine egne sakspapirer sensurert, eller en høyesterettsdom. Provokasjon kan være et element i straffeutmåling, men det har jo aldri fritatt noen fra strafferettslig ansvar slik du åpenbart innbiller deg. Å drapstrue noen i affekt stiller deg selvsagt i en annen kategori enn en å drapstrue noen for vinning(utpressing) eller morro. Men din misinformative påstand uten kilder eller rot i virkeligheten burde heller puttes en annen plass. Retten ville neppe vurdert drapstrusler som forholdsmessige her, så det har egentlig ingen ting å si.
Tenk om retten skulle vurdert drapstrusler som forholdsmessig i dette tilfellet. Hva slags andre former for selvtekt basert på selvrettferdiggjøring skulle de tillate? Hvis flørting burde trigge drapstrusler burde kyssing eller puling lett trigge kidnapping, tortur og drap? Evt kunne det løses med holmgang?
Relativt gammeldags og primitiv tankegang.
Om du slipper unna kan det være fordi personen du truet svarte at han ikke en gang følte seg truet da dette er noe norsk rett vektlegger. Hadde ikke blitt alt for overrasket over dette da de færreste voldsepisoder og drap startet med en som truer andre over messenger. Det er ganske enkelt å forstå at dette er en person som mest sannsynlig ikke vil gå noe lenger, spesielt etter å strø åpenbare bevis og hint elektronisk først. Har selv blitt truet via SMS og du skjønner fort at det er svake amøber som ikke mener alvor. Dermed kan du la døra stå ulåst, åpne en øl og kose deg gløgg vel vitende om hvem som har bæsja på leggen.
Men tilbake til provokasjon. Det er provoserende at folk er mere opptatt av å synse at noe er greit i norsk rettspraksis enn å faktisk svare korrekt på spørsmålet. Og det er provoserende at du heller velger å kalle svaret som er basert på fakta retarded mens du skriver
du kan mene og føle så mye du vil, men jeg vil tippe at åtti prosent av en hver situasjon så vil gutta føle seg truet og angripe personen
Hvordan er dette relevant for rettspraksis? Hvem er det som tenker og mener her egentlig? Hvem er det som egentlig som fremstår tilbakestående?
Trusler over brev/sms/messenger er ikke annet enn tragikomisk, gjennomsiktig og svakt. Enten driter dama di i flørtinga fordi hu veit at du er den rette, eller så har du i utgangspunktet et problem. Evt kan du låse dama inne og pakke mange pledd rundt. Men er problemet da deg, dama eller en person som flørter?
Er det virkelig så akseptabelt med konflikthåndtering på nivå med en edgy 9ende klassing gjennom hele livet?