Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  24 3572
Hei, er en kar på 20år som egt ikke har gjort noe med livet etter videregående. Har gått ett år uten job og lite møte med venner. Sliter en del med sosial angst og har ikke oppsøkt hjelp. Holder på mye med aksjer og lærer meg selv diverse ting igjennom bøker og internet.

Foreldrene mine er ganske fortvitle for at jeg ikke søker skole eller jobb, og nå har de gått så langt til å true med tvangsinnleggelse. De kontaktet legen min som skal hente meg inn til time, og hvis jeg ikke tar imot hjelp, vil de tvangsinnlegge meg. Jeg aner ikke om de har grunnlag for dette, det høres veldig ekstremt ut og vilkårene for tvangsinnleggelse er så vage at jeg vet ikke om de kan gjøre det lovlig eller ikke. Det eneste jeg sliter med er en middels sosial angst, jeg har opplevd tidligere at helsepersonell drar definisjonene på vilkår så langt ut at hvem som helst kan falle under dem, og sosial angst er vel ikke en alvorlig sinnslidelse?

Så hvilke rettigheter har jeg i denne situasjonen? Hva burde jeg fortelle legen min? Jeg vet jo ikke hva foreldrene mine har fortalt han, og han vet at jeg har slitt med angst og at jeg takket nei til hjelp ifjor.

Skjønner at svaret jeg blir å få er at jeg burde ta imot hjelp, men jeg føler bare at jeg har en rett til å stå opp for meg selv og ikke bli tvunget til noe bare fordi jeg har gått ett år uten jobb og skole liksom.
Dette er jo bare tomme trusler. Du blir ikke tvangsinnlagt på sånt grunnlag og det er ikke noe mer foreldre kan gjøre enn ev. bekymringsmelding. Kort svar herfra så høres det ut som du kunne hatt godt av å bryte kontakt med foreldre. En prosess som skjer i hver ende av navlestrengen.
Trådstarter
2 0
Det er det jeg og tenker, jeg er bare redd for at foreldrene mine har skremt legen min nok til å overbevise han. Som jeg skrev så har jeg opplevd helsepersonel som har brytt taushetsplikten sin tidligere, men det var liksom ikke så mye en sjenert 16 åring kunne gjøre med det.

Har hatt veldig lyst å flytte ut, tjente en god del på et par investeringer i år (desverre ikke nok til egen leilighet) som jeg ikke har fortalt til familien pga at jeg er redd for at de skal prøve å ta kontroll over pengene mine.
Hva med å leie et lite sted mens du bygger deg opp en formue? Da kommer du i hvert fall ut av dine foreldres klør. Så kan du sitte å spekulere i aksjer i fred og ro.

Så får du heller kanskje tvinge deg ut av komfortsonen oftere å prøve å bli kvitt angsten..?

Lykke til uansett!
Du burde definitivt få hjelp til angsten din, men kanskje ikke fra et foreldrepar som truer deg med tvangsinnleggelse og er troendes til å utøve økonomisk vold mot deg. De kan selvsagt ikke tvangsinnlegge deg etter eget forgodtbefinnende, det er en helsefaglig vurdering.
du er over 18 år så det eneste foreldrene dine kan gjøre er å sende en bekymringsmelding, legen kontakter deg for å avtale time og du kan si nei og at han ikke skal nevne noe angående deg og din helse til foreldrene dine og referer til taushetsplikten. så kan du si til foreldra dine at du drar til legen din og st du videre henvises til dps/psykolog. Dra ut en time hver fjortende dag og si du skal til psykologen. Mye jug, enkleste hadde vært å flytta ut
Sitat av fesk_ Vis innlegg
du er over 18 år så det eneste foreldrene dine kan gjøre er å sende en bekymringsmelding, legen kontakter deg for å avtale time og du kan si nei og at han ikke skal nevne noe angående deg og din helse til foreldrene dine og referer til taushetsplikten. så kan du si til foreldra dine at du drar til legen din og st du videre henvises til dps/psykolog. Dra ut en time hver fjortende dag og si du skal til psykologen. Mye jug, enkleste hadde vært å flytta ut
Vis hele sitatet...
Eventuelt faktisk bli henvist til psykolog for å få hjelp til angsten og til å løsrive deg fra de noe usunne familieforholdene.
Tviler på at det blir noen tvangsinnleggelse på deg du.
Så lenge man er tilregnelig så kan de ikke gjøre en dritt uten samtykke fra deg. Skal av, pust ut og svar ærlig på spørsmålene du blir stilt og ikke noe annet.
Hvis du bor hjemme hos mamma og pappa, uten jobb, gratis?, uten å ta deg utdanning... ja da trenger du å komme deg videre i livet.
Klarer du ikke dette på eget initiativ så trenger du jo hjelp. Du kan ikke snylte på foreldrene dine slik, ha litt respekt for dem og deg selv.
Ta enten imot hjelp eller sett igang forandringer i livet ditt idag.
Man blir ikke tvangsinnlagt for sånt, men du bør være åpen med legen din om hva som plager deg og drøfte muligheten for å henvises til psykolog.

Siden foreldra dine er såpass desperate og forbanna at de truer med tvangsinnlegging (som aldri kommer til å skje) sier mye om hvordan de sannsynligvis har prøvd å få deg til å ta i mot annen hjelp og ta tak i deg selv. Vel... Nå er tida inne for å gjøre det. Som lydmannen sier kan du ikke snylte på foreldrene dine hele livet. Du sa nei til hjelp for angsten din i fjor, tenkte du at det skulle gå over da eller var det fordi du følte du måtte "stå opp for deg selv og ikke tvinges til noe" som du skriver? Det var hvertfall jævlig dumt og sistnevnte er en dum innstilling for du er jo fortsatt ikke bedre med angsten eller vilja til å jobbe eller studere. Sett deg et mål om å få deg en jobb, og gjør det som trengs for å oppnå det, enten det er behandling eller skole.
Sist endret av celtseus; 16. juli 2020 kl. 13:51.
Jeg tror også de mener på en konservativ måte at du bør få ut fingern. Møt opp til legetimen, jobb med de problemene du har, så vil det nok gå bra til slutt. Om foreldra dine er douchebags så kan de håndteres siden ved å feks flytte ut.
Jeg ble verre av psykolog da jeg hadde angst. Det som funka for meg for å kjøre kroppen hardt å havne på tryne noen ganger så innser man fort at det finnes værre ting enn sosial angst.
Heisann. Du har så langt ifra noe å frykte her, og det sørger flere ledd for.
Har tidligere jobbet i akuttpsykiatrien før jeg gikk en annen vei i helsevesenet. Har erfaring fra mange hundre inntakssamtaler i nevnte seksjon. Kan fortelle deg om prosessen fra start til slutt.
Ingen kan legges inn uten at en lege henviser. Grunnlaget ditt er langt fra noe som engang tilsier at en lege tar dette videre, så fremt ikke du kommer med informasjon som tilsier at eksempelvis liv og helse står på spill. Eks: suicidalitet, mistanke om psykose, mani blant annet.
Det skal mye til for en innleggelse i akuttpsykiatrien. Det legges inn et fåtall av selv di som selv ønsker dette, så lista ligger høyt. Grunnen er at et slikt opphold kan føre med seg flere ulemper enn goder i mange tilfeller, og at behandlere og miljøterapeut har lite å bidra med.

Skulle det komme opp noe som kan være relevant (men ut fra det du sier så vil ikke dette komme) kan du bli spurt om hva du tenker om et frivillig opphold.
Har legen gjort seg opp en mening om at du etter å takke nei til slikt, fortsatt bør legges inn så kan du legges inn på tvang.
Kommer man dit er det en ny runde med en ny lege/psykolog eller annet høyt utdannet individ med dette som fagfelt. Altså starter man på nytt i vurdering. Finner også denne personen det nødvendig kan en tvangsinnleggelse starte. Man har da fylkeslegen som klageinstans igjen, og disse har krav om særs kort behandlingstid for å se på saken. Her får du også sagt din mening.
Om dette er hele historien så har du ingenting å frykte. Du kan bli tilbudt samtale i psykiatrisk poliklinikk, men dette er da frivillig.
Si fra om det skulle komme opp noe annet du lurer på og lykke til ��
Kom deg til psykolog, og flytt ut ifra det åpenbart giftige forholdet du har nå med foreldrene dine. Du sier at du har litt penger, ikke kjøp leilighet, lei deg en leilighet mens du går til psykolog - ja, det føles som bortkastede penger men jeg er ekstremt ekstremt sikker på at det er de best brukte pengene du noen gang kommer til å kaste bort.
Jeg bare pfffffffffft når jeg leste posten din. Du blir ikke tvangsinnlagt med mindre du er til fare for deg selv eller andre. Da mener jeg sånne ting som for eksempel selvmordsforsøk eller du på en måte er psykisk ute av stand til å forstå at bilkjøring vil være en akutt risiko for deg eller andre (psykose for eksempel).

DU BLIR IKKE TVANGSINNLAGT FORDI FORELDRENE DINE VIL DET.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Du kan eksempelvis anmelde foreldrene dine for psykisk terror, slik jeg har gjort i liknende situasjon.

Sitat av Stingray Vis innlegg
Jeg bare pfffffffffft når jeg leste posten din. Du blir ikke tvangsinnlagt med mindre du er til fare for deg selv eller andre. Da mener jeg sånne ting som for eksempel selvmordsforsøk eller du på en måte er psykisk ute av stand til å forstå at bilkjøring vil være en akutt risiko for deg eller andre (psykose for eksempel).

DU BLIR IKKE TVANGSINNLAGT FORDI FORELDRENE DINE VIL DET.
Vis hele sitatet...
Bortsett fra det nederste du har skrever der, så tar du feil. Psykiatere liker å ha det moro, rett og slett, og i noen kulturer (byer/kvartaler/landsbyer/sirkler) er det lett å påpeke at en person "er vel kanskje litt unormal" eller "får ikke helt grep om han derre derre der."
Så er ballen igang.
Sist endret av Supermegafon; 19. september 2020 kl. 20:23. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Uvaksinert 👍
Du kan faktisk bli tvangsinnlagt. Hadde en kompis som ble det i en alder av 30ish, han bodde hjemme og var lat og tiltaksløs. Det er en begrensning på antall dager du kan tvangsinnlegges, men når du blir neddopa og proppa full av piller som gjør at du ikke klarer å fungere så er det lett å akseptere videre behandling. Så vær forsiktig. Husk at det er du som må overbevise legen din om at du ikke er en fare for deg selv og det skal litt til hvis du kun holder deg hjemme hos mor og far og far i din alder. Lykke til, gjør noe med livet ditt for det å bli tvangsinnlagt og neddopa er ikke artig.
Her er det jo flere ting ts. Det ene er jo at du er 20 og bor på gutterommet. Du jobber ikke og studerer ikke. Da må en nesten regne med at du heller ikke betaler for deg hjemme? Kanskje det er på tide å være sin egen mann? Skaffe deg en leilighet, hybel etc? Du må jo ikke dra rett fra gutterommet og inn i eid bolig. Om du skal leie må du jo finne en form for inntekt. Vet ikke hvor mye du tjener på aksjer, er det nok til å leve av? Har du penger nok til både å fortsette å investere og ta ut nok til dekke husleie, livsopphold, internett, mobil, klær, transport etc? Om du har såpass godt med cash så er det jo veldig enkelt. Da kan du flytte ut på en-to-tre. Om du ikke har riktig så mye penger må du nok skaffe deg inntekt først, altså en jobb.

Om du vil fortsette å bo på gratis på gutterommet så tror jeg nok du blir nødt å inngå et kompromiss med foreldrene dine. De føler du kaster vekk livet - og når du skjuler aksjegevinsten for dem så tror de sikkert du bare sitter på rommet å gamer, runker og surfer porn. Kan egentlig forstå at de blir bekymret. Jeg er ikke helt sikker på om du forklarer deg slik saken egentlig er eller slik du oppfatter den. Med det mener jeg at i slike situasjoner der foreldra blir bekymra for avkommet og føler avkommet kaster vekk livet sitt så blir det gjerne friksjon. Og kanskje har dere kranglet og diskutert dette så mange ganger at du tolker ting i verste mening? Har du belegg for å tro at de vil umyndiggjøre deg og ta pengene dine? At det ikke bare er inne i hodet ditt? Om det faktisk er slik at foreldrene dine vil ta pengene fra en 20 åring, da er det noe som skurrer, og da er det kanskje ikke særlig lurt å bli boende hjemme. For da tror jeg foreldra dine kanskje ikke bare vil deg vel?

Forsøk å se dette fra dine foreldres side. Det vet du har slitt med angst, kanskje er de redd for at du isolerer deg for mye? Isolasjon bygger jo angst. Unngåelse bedrer ikke angsten, det gjør angsten verre på sikt. Kanskje er det bekymret for at du får flere plager om du ikke kommer deg videre? Jeg tror at foreldrene dine er bekymret av omsorg og ikke av ondskap. Men det vet du naturligvis mer enn meg om.

Kanskje kan du forsøke å ta en ordentlig samtale med dem, si at du faktisk ikke søler vekk dine beste år men at du forsøker å lære deg noe nytt, noe du på sikt kan leve av og noe som kan gi deg en godt betalt jobb eller at du kan jobbe for deg selv. Være din egen sjef. Kanskje kan du bidra mer i heimen? Lage middag et par dager i uken til dere alle sammen? Ta helgevasken en gang i måneden? Eller whatever som viser dem at du tar ansvar, at du ikke bare er på rommet og surfer porn? Og om du bidrar litt så er det kanskje lettere å få aksept for at du fortsetter å bo gratis der mens du forsøker å bygge opp nok kapital i aksjemarkedet til at du kan leve av investeringer? Og kanskje bør du også si jeg til å få hjelp i forhold til angsten? Feks gå i terapi, øve på eksponering. Om du foreslår ting som viser at du er reflektert, og har tenkt nøye gjennom dette så tror jeg dere kan finne en løsning dere alle kan akseptere. Om ikke så er det kanskje best å flytte. Uansett hva du velger bør du jobbe med å vinne over angsten.
Skulle ønske at jeg ikke måtte si dette, men selv om det egentlig ikke har lov til å tvangsinnlegge deg for noe så lite så kan det nettopp fordi lovverket er så vagt. Lover og regler brytes hele tiden når det kommer til slike institusjoner innenfor psykiatrien. Det er bare å google "tvangsinnlagt brøt loven". Leste sist om en artikkel igår der sykehuset bevisst brøt loven, fordi som sykehuslederen sa fordi de ikke synes reglene og lovene ikke er strenge nok. Du har heller ingen rettssikkerhet, så når du først kommer inn der så kan du ikke forvente at sykehhuset vil ordne så du får oppnevnt advokat eller får kontakte h*n.
Så kontakt en advokat før du drar i dette møte og avtal videre hva dere burde gjøre dersom det faktisk skjer.

Man skal ikke kunne bli innlagt for slike ting som Sosial Angst. Minstekrav er at du må ha lavorligge sykdommer som psykose, spisefrostyrrelse, bipolar, sterk depresjon eller lignende. Men i loven så står det bare at for å bli tvangsinnlagt så må det være slik at du mest sannsynlig bare blir sykere dersom du ikke får behandling. Så etter denne bestemmelsen å bedømme så kan du i praksis bli innlagt bare dersom man nekter å ta imot hjelp med høyeskrekken din.

Det er så mange lover og regler som konstant blir brytt at man kan ikke engang legge seg inn frivillig uten å risikere at man ender å bli tvangsinnlagt og tvangsmedisinert. Spesielt ikke dersom sykehuset du hadde lagt deg inn på også har autorisjon til å tvangsinnleggge deg også. Det fikk jeg selv oppleve da jeg kontaktet legevakten og ba om å bli lagt inn på Sandviken Psykiatrisykehus. Så snart jeg kom dit skulle de ransake meg og ba meg ta av meg klærne også foran de. Og så snart jeg var kommet inn så var jeg blitt tvangsinnlagt, fikk jeg høre. Dette gjør de hele tiden på Sandviken. Det har ikke noe å gjøre om du kommer dit frivillig eller på tvang, de tvangslegger deg uansett. I alle fall på Sandviken.
Faktisk så har de ikke lov å ransake deg, og spesielt ikke kreve at du tar av deg klærne. Loven gir kun rom for å ransake BAGASJEN du har med deg, og da er det kun når de har skjellig grunn til mistanke. Her brytes også menneskerettighetene, faktisk. Den delen som går på tortur og nedverdigende behandling.

Det hjelper sjeldent å klage til fylkesmannen. Bare i rundt 5-10% sakene (om jeg husker rett) så får pasienten medhold og visst du allerede er utskrevet når fyleslegen fatter vedtak så fører det ikke til noen konsekvenser for legen eller sykehuset. De får bare den gode gamle standardbrevet der det står at det forventes at sykehuset sørger for at slikt ikke skjer igjen. Litt som når moren din sier "fyfy, det der gjør du ikke". Det er kun dersom du allerede er innlagt at det hjelper å klage. Dersom klagen går på at du vil bli utskrevet fordi du mener sykehuset ikke har hjemmel i loven til å ha deg tvangsinnlagt så vil du bli utskrevet dersom fylkeslegen fatter vedtak der du får medhold.
Er også veldig sjeldent man får medhold i domstolene. Nesten i alle tilfellene så er det sykehuset som får medhold. Ikke overraskende heller når det er ordet mot en lege som kanskje har vært i bransjen i 30 år og fått flere utmerkelser mot en gutt kanskje i 20-årene med både anstlidelse, depresjon, aspergers og rusmibler bak seg. Er opplagt hvem som vinner. Og legen vil alltid lyve i retten dersom h*n må dette for å unngå at det skal bli oppdaget at legen brøt loven i flere tilfeller her.

Nei, så snart du er blitt tvangsinnlagt så er har du i praksis ingen rettssikkerhet, dessverre.
Norge er jo i tillegg blitt beskyldt for bryte menneskerettighetene gang på gang så. Det sier enhver at tvangsinleggelse i alle fall er noe man bør gjøre alt for å unngå. Om du så må true politiet med å skyte de og så rømme landet. Er ikke mye gøy å komme inn på en psykiatrisk institusjon med ikke annet enn angst og litt sinneproblemer. Og så komme ut 6 måneder senere totalt zombie som sove hele dager og ikke klarer å tenke eller gjøre noe som helst. Ikke engang lese en bok. Fordi det er ikke helt ukjent at på slike steder så blir man tvangstvunget til å ta kraftig antipsykotika dersom man er litt urolig, rastløs eller gjør noe som de ansatte ikke liker. Ikke tro at de følger reglene ved å kun gi slike medisiner til psykosepasienter og personer som tar det frivillig for å få sove.

Synes alle burde ta en titt på nettet. Google ting som Tvangsinnlagt brøt loven, psykatri frifunnet og lignende. Har vært flere saker om hvordan psykiatrien bryter loven gang etter gang, og med overlegg!
Litt trøtt nå så jeg kommenterer bare deler av det du sier defending. Mtp på tvangsinnleggelser og anking så tror jeg du bommer litt. Kontrollkommisjonen besøker jo jevnlig psykiatriske avdelinger slik at du kan klage direkte til dem. Eller så vil også ansatte hjelpe deg med å klage, de er faktisk pliktig til å hjelpe deg med å klage på tvangsvedtak. Det er også rett til gratis advokat for å påklage tvangsvedtak men jeg husker ikke hvilke begrensninger de har der.

Ja det har vært mange brudd, men det betyr ikke at en blir rettsløs om en blir tvangsinnlagt. De aller fleste av landets psykiatriske avdelinger følger loven så godt de kan. Verstingene har blitt outet blant annet i VG og har måtte legge om strategi og rutiner.

Kort sagt, for de som blir innlagt på tvang, så er det relativt greit å påklage vedtaket.
Sitat av _abc_ Vis innlegg
Litt trøtt nå så jeg kommenterer bare deler av det du sier defending. Mtp på tvangsinnleggelser og anking så tror jeg du bommer litt. Kontrollkommisjonen besøker jo jevnlig psykiatriske avdelinger slik at du kan klage direkte til dem. Eller så vil også ansatte hjelpe deg med å klage, de er faktisk pliktig til å hjelpe deg med å klage på tvangsvedtak. Det er også rett til gratis advokat for å påklage tvangsvedtak men jeg husker ikke hvilke begrensninger de har der.

Ja det har vært mange brudd, men det betyr ikke at en blir rettsløs om en blir tvangsinnlagt. De aller fleste av landets psykiatriske avdelinger følger loven så godt de kan. Verstingene har blitt outet blant annet i VG og har måtte legge om strategi og rutiner.

Kort sagt, for de som blir innlagt på tvang, så er det relativt greit å påklage vedtaket.
Vis hele sitatet...
Du bør se inn i hvor mange prosent av pasientene som klager som blir frigjort av kontrollkommisjonene.
Det er kanskje ikke alt som er reelt heller av klager. Vært der selv - grise psykose og innlagt på tvang. Dagen etterpå krevde jeg å få dra hjem. Kontrollkommisjonen gjorde jobben sin veldig bra i mitt tilfelle, jeg fikk ikke medhold.

Men du har helt rett, jeg har ikke sjekket og jeg vet heller ikke hvor jeg skulle tittet for å finne statistikk på dette. Er vel ikke akkurat noe SSB kjører statistikk på? Er det økning eller fall i antall medhold i klager i psykiatrien? Se de siste ti år her.
Tving deg ut i sosiale settinger. Ikke akkurat nå i disse virus dager men når det trolig roer seg om et par uker mnd. 99% sannsynlig så er du ikke syk bare omgås lite med folk. Ikke ta ting så høytidelig og møt nye folk.
Legen kan lett få deg på tvang.

Da må du sitte 3mnd på en lukket avrusnings avd og ha det kjipt.

Hvis du går med på det selv kan du skrive deg ut når som helst.

Jeg har sett mange på tvang pga hysteriske foreldre.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Høres helt sykt ut altså, du bør stå opp for deg selv og din rett! Du er 20, hva du enn gjør er det ditt liv nå mann, få inn pengene, kom deg ut fortere en svint, for dette er farlig adferd mot deg. Dette er ditt liv, ditt kjør, her er det bare å kjøre på for det som er riktig og det DU brenner for, det er det eneste som betyr noe.

Om du er helt overbevist om at deg ikke er deg det er noe i veien med her med kvitt deg med foreldrene, høres ut som de er stygge med deg. At du er 20 og driver dank på din egen milleniale måte er vel for pokker ikke noe og snakke om. Si til legen din at dine foreldre er hysteriske om det er sannheten.

Utrolig hvor ofte man hører ofte noe lignende, mitt inntrykk over dagens foreldre er at de fleste foreldre har oppdratt sine barn til atomiserte og border-line narsissistiske drittunger gjennom sin egen for-nevnte adferd mens de prøver og kontrollere, ja sålangt det IKKE er på dine terms da, for slike er det bare deres terms som gjelder. Aksepterer man dette så er løpet kjørt og et spørsmål om tid før de prøver å fortære deg. Dessuten er det mye pisspreik om "ja men ignorer X pga familie" Lol De skulle sett hvordan familier i Balkan holder sammen, de har ikke peiling på hva familie betyr eller er.

Lykke til min venn. Stå på for deg.
Sist endret av vinkelslip; 23. november 2020 kl. 05:28.