Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  27 3701
Hei! Håper det er noen her inne som kan gi meg et tips eller to angående situasjonen min.

Uten at det egentlig var meningen, har jeg nå blitt kjent med en mann som jeg liker veldig godt. Jeg visste hvem han var fra før av, og jeg vet dermed at han sliter med rusavhengighet. Han har tilhold i byens rusmiljø.

Selv driver jeg ikke med narkotika. Men jeg husker han fra da vi var i tenårene, og da var han helt ute å kjøre, heiv i seg det meste han fant. Virker som han drevet med dette hele tiden. Vet ikke om han noen sinne har hatt en jobb(men har ikke spurt da)

Jeg tenker veldig mye på han, savner han når vi ikke er sammen. Han er alltid veldig snill mot meg. Behandler meg med respekt, spanderer på meg og er rolig og høflig.

Det er nok jeg som er ivrigst på kontakt når vi ikke er sammen. Han har sagt at han av og til tar seg fri fra tlf og har den avskrudd i dagesvis, noe jeg har erfart. Han blir utilgjengelig i dager eller uker før han plutselig sender en tekstmelding og lurer på om vi skal møtes.

Jeg regner da med at han sitter å ruser seg når han er umulig å få tak i.
Problemet mitt er at jeg tror jeg er litt betatt av han, han er i tankene mine hele tiden. Jeg tolker han som litt småinteressert, men ikke betatt av meg. Uten at jeg kan si for sikkert.

Jeg merker at det at han skrur av tlf sliter på meg. Savner han meg ikke? Vil han ikke heller være sammen med meg fremfor ruskompiser? Betyr det ingenting for han at jeg er interessert i han og vil tilbringe tid med han?

Han har ikke jobb og får oppfølging i rusomsorgen. Vi er begge voksne.
Er dette liv laga, eller er det bare å glemme han og gå videre før jeg ender opp med å bli forelsket?
Jeg går vel å håper på at han skal bli glad i meg og velge meg fremfor rusen..

Bør jeg bare kutte han ut med det samme? Eller bør jeg prate med han om dette?
Han tenker nok på deg, hvis ikke så hadde han ikke spurt om å møtes. Hvis han har vært bruker i mange-mange år nå så har han nok en noe annen livsstil en deg. Ta deg en prat med han, så finner du ut det ganske fort
Kom deg bort fra han!!!! Eneste kjærligheten han har i livet sitt er rusen. Dessverre. Du kommer til å slite seg helt ut. Det er ikke verdt det. Han vil dra med seg så mye dritt inn i livet ditt, at du vil bli merket for alltid om du fortsetter.
Jeg snakker av erfaring. Ta i mot ett velment råd: Løøøøøp!
Det er så mye fine menn uti der.
Hei, takk for at dere svarer.
Jeg hører på dere og jeg er langt på vei enig.

Får vel ta en prat med han en dag han finner det for godt å ta kontakt igjen. Nå har han tydeligvis "tatt helg"

Igjen, tusen takk for svarene
Han kan sikkert være en flott type med gode holdninger og tanker ellers i livet. Problemet er at de som har brukt rus hele livet antakeligvis har en helt annen livsstil enn deg, og et eventuelt normalt forhold vil ikke gå an. Under et forhold vil du nok også se de verre sidene av han. Det er dessverre ønsketenking det at han skal kutte ut det å ruse seg for godt på grunn av deg, det skal ofte veldig mye til. Dersom du ikke har planer om å ende opp i et forhold med han (noe som kan være veldig destruktivt), så ville jeg holdt meg unna og spart meg selv mange tårer.
Slik jeg har forstått rusproblematikk så er det dessverre slik at med mindre han selv virkelig, virkelig vil det selv så kommer han ikke til å slutte for noe, for noen så er det å ruse seg like naturlig som å spise og sove, noen ganger mer også - skumle greier. Det går jo selvsagt an å tilbringe litt tid med han, prøve å holde litt kontakt for å se omfanget av problemet hans. Rusmisbruk går ofte hardt utover familie, venner og ikke minst personen man er sammen med. Du kan gjerne prøve, men vær veldig forsiktig så du ikke ender opp såret eller verre :/
Hei! Jeg har vært i helt samme situasjon som deg. Møtte en fantastisk flott gutt som var hardt på kjøret, jeg falt for han hodestups og vi endte opp med å ruse oss sammen i 2 mnd. En dag nådde vi bare bunnen totalt å han bestemte seg for å legge seg inn på avrusning. Han har nå vært så å si «clean» siden november 2016. Jeg vet, og det vet alle rundt han også, at hadde han ikke møtt meg hadde han nok enda vært på kjøret, hardt.
MEN!!!! Det er ikke bare å bli rusfri! Det er alt det som følger etterpå! Nå, 1,5 år senere kan jeg se mye fremgang å kjenne jeg blir stolt av å se hvor langt han har komt. Men tro meg, det har vært en helvetes vei å gå. De aller fleste hadde gitt opp å gått fra han for lenge siden, men denne gutten han gjort såå mye for meg og hjulpet meg til å finne meg selv. Men det tar lang tid! Å hvis du velger å kjøre på, så bør du forberede deg på svik og at du blir såret flere ganger. Har ikke telling på hvor mange ganger jeg har letet etter han hvis han har blitt sur og gått for å ruse seg. Har blitt løyet til flere hundre ganger og blitt såret enda flere ganger. Å være nærmeste pårørende til noen som har vært så hardt utpå og som prøver å fikse opp i livet ditt så skal du finne i deg mye dritt. Du kommer til å gå rundt å være bekymra hele tiden og ende opp med å ikke stole på han i det hele tatt. Så for din egen del så bør du holde deg langt unna.

For min del så hadde jeg gjort alt om igjen. Han er den personen i livet mitt som har sett meg i alle slags tilstander og som vet alt om meg, og for min del så har det vært verdt det. Nå har vi hus og hund og han har fast jobb å klarer seg kjempe bra! Men tilbakefall skjer og det har vært en tung vei å gå. Tenk deg GODT om før du begir deg ut på å hjelpe han og prøve. Rusen kommer over alt for de som er så hardt inni det, så vær så snill å tenk på deg selv. Du finner nok av eksempler på jenter, her på forumet også, som sliter med typer som er narkomane. Du kan få et bedre liv enn det, det lover jeg deg. Jeg har det helt fantastisk nå, men vil tro at det er få som klarer å bygge seg opp igjen så bra som han har. Han er en godt likt person som kjenner alle her vi bor så han har hatt gode muligheter for å få seg jobb og ordentlige venner igjen, og det har alt å si for hvordan livet etterpå blir. En ting er å bli rusfri, men man må komme seg vekk fra miljøet og menneskene rundt det fordi når fristelsen er stor så er det fort bare en melding som skal til.

Ønsker deg lykke til uansett hva du velger!
God når det gjelder
Carmex's Avatar
For narkomane er rusen alltid først og størst.

Til og med rehabiliterte narkomane, må leve med suget. Leder for human narkotikapolitikk i Norge gikk jo på sprekk etter 16år(!)

Ikke spill livet på hardmode, med mindre du vil da.
Dere har nok rett. Så bra at det går fungerer for dere "vannflaske" Men det er sikkert hardt ja.

Må vel bare bite i det sure eplet og glemme han..
Sist endret av VanligJente; 8. juni 2018 kl. 16:58.
Jeg vil anbefale deg å gå videre, er så mye bedre gutter i verden og selv om du må lete en stund til så er det ikke verdt alle problemene i fremtiden.
Hey.Har vært den gutten,og fremdeles er den.
Etter min erfaring er det best å løpe for livet.
Men kjærligheten funker ikke sånn.
Må man så må man.
Tror han bryr seg,men vi narkiser er noen ego fuckers.
det betyr ikke at man ikke bryr seg.
Prøv å få gutten nykter,gi ham et ultimatum.
Briste eller bære.

klem
Vet ikke om jeg tørr prøve å få han nykter. Det vil jo bety tilbringe enda mer tid med han, og jeg som dessverre har det med å bli forelsket veldig kjapt vil da få et enda større problem enn jeg har nå.

Nå har jeg det liksom litt på avstand og klarer å tenke rasjonelt. Jeg snapet han i går kveld for å spørre om han ville komme til meg i helgen, og da fikk jeg til svar at nei det kunne han ikke for han var på vei opp Galdhøpiggen med en kompis (??) Jeg vet ikke om dette er noe narkoslang jeg ikke skjønner eller et veldig dårlig forsøk på løgn men han virker ikke veldig interessert i å tilbringe tid med meg da

Jeg har ikke vært intim med han enda og jeg tenker at jeg ikke burde heller.. Blir skikkelig trist. For det føles litt som å forlate en forsvarsløs liten rådyrkalv om dere skjønner.
Blomzterkasse
Neida han er ikke forsvarsløs. På meg høres det ut som du allerede er mer enn betatt. Og har litt sorg samtidig. Du kan ikke få han til å endre seg, det må han ville helt selv
Jeg blir også forelska superfort, hvertfall om jeg ikke «får det jeg vil». Det som er litt «ulovlig» er alltid mer interresant. Men det er ikke bra å ødelegge seg selv for noen andre. Jeg fortjener nok bedre, har funnet meg i ALT for mye. Så tenk deg godt om å spør deg selv om du orker å holde ut å prøve. Å det som egentlig er helt avgjørende er jo om han vil selv! Typen min ville slutte, jeg bare hjalp han å var den «stygge» som hentet han hos gamle narkiser, satt oppe hele natta å passa på at han ikke skulle gå å kjøpe stoff, tatt fra han telefonen når han er sint å vil ha tak i stoff å vært hard mot han. For du skal virkelig ha god tålmodighet for å orke. Jeg håper du finner utav det selv og gjør det som er best for deg <3
Det første j tenker når du sier rådyrkalv,er at du bør huske på vi idioter har en enestående evne til å virke som..rådyrkalver.
Synes du bør ta vare på deg selv først,vi er ikke rådyrkalver.

klem
Hehe Ja..
Jeg får komme meg på tinder igjen.
Har sett to forhold ganske nært på der amfetaminmissbruk var tema:

1. I det ene forholdet ble typen psykotisk og banka opp dama. Dama forøvrig vekslet mellom å gråte febrilsk og å være sint på meg for at jeg ringte politiet.

2. I det andre var typen mer på kjøret enn dama og hun prøvde å få han til å roe ned med dop da hun 'ikke orket å se han ødlegge seg mer' (sprøyter). Det endte ikke med vold heldigvis, men jeg måtte komme å hente vedkommende og alle tinga som var kastet ut på gata midt på natta mens det regnet.

I forhold 2 kjenner jeg typen og han er egentlig en kjernekar med enormt hjerterom som nå også er rusfri. Skal jeg spekulere så var det maset om å skulle slutte kombinert med skammen og nederlaget ved å ikke være i stand til å gjøre det som bare ble for mye.

Og hvor lenge tror du at du klarer å være rusfri i et miljø der rus florerer? Livsstilen i seg selv er avhengighetsskapende, noe så monotont som å ta t-banen blir spennende når du har 5 gram i lomma
Som rusmisbruker selv vil jeg anbefale deg å gå videre. Men alt kommer an på hvor tolvmodig du er, Hvor gamle dere er(?), hvor lenge han har vært i rusmiljøet og faktisk hva han ruser seg på.

Er selv i et fast forhold 4år. Det eneste grunnen til at det funker er at hun er rusmisbruker selv. Vi har vært litt ut og inn av rehab men ender opp på samme sted til slutt uansett.

Det er ikke lett når man tenker og snakker som en rusmisbruker. Alle venner og bekjente er rusmisbrukere. Egentlig alt man kjenner til er i rusmiljøet. Det blir litt som å sette seg på et fly til Kina uten returbillett å plutselig skulle bli streit etter tja.. 15-17år av 30 i rusmiljøet.
Jeg har lyst til å si at du burde gå for kjærligheten.

Men i dette tilfellet vil jeg fraråde deg det, hvorfor?

Fordi om du prøver og ikke lykkes vil du ikke finne ut hvorfor det ikke går før det er for sent.

Vanligvis så risikerer man inntekter eller oppsparte midler til et forhold, dette er normalt og noe jeg mener er fornuftig langsiktig.

Om du nå går inn i en rusmisbrukers verden så er det ikke sikkert at du kommer ut. Og om du kommer ut er det ikke sikkert at livet vil noensinne være det samme igjen.

Risikoen her er for stor. Ikke gjør det...
Ja, jeg skal ikke... Takk for at dere deler. Jeg har fått litt informasjon i dag av noen venner av meg som også kjenner til han. Men hvertfall, det her gidder jeg definitivt ikke. Jeg er glad jeg har venner som vil meg vel og som passer på meg.
At han heller foretrekker tannløse heroinchic beinrangler fremfor meg er ikke akkurat noe selvtillitsboost for meg men ok. Bedre å innse det nå enn om ett år sikkert.
Blomzterkasse
Grunnen til det er at med de kan han ruse seg med. Det kan han ikke med deg. Tar du vekk rusen ville han nok valgt deg. Der ser du hva rusen gjør. Så tenk hva du sparer deg for med å la han leve sitt liv og du ditt. Du finner deg nok en skikkelig fyr du. Gjør du ikke og han her dukker opp om noen år rusfri. Go for ut
Det er kjempe vannskelig. Men du bør styre unna. Du har alt å tape, han har ingenting.
Har vært der selv, vet det er veldig vanskelig å forstå men det er ikke verdt det. Du kan ikke endre han, det er det bare han selv som kan og det kommer mest sannsynlig til å skape problemer for deg å være sammen med noen som ruser seg.
the lone deranger
mentalmelt's Avatar
Administrator
Sitat av VanligJente Vis innlegg
At han heller foretrekker tannløse heroinchic beinrangler fremfor meg er ikke akkurat noe selvtillitsboost for meg men ok. Bedre å innse det nå enn om ett år sikkert.
Vis hele sitatet...
Tror ikke du har grunn til å føle deg dårlig pga. en tannløs heroinchick. Rusmisbrukere og andre mennesker med lav selvfølelse søker seg ofte til likesinnede som er tilsvarende langt nede på den sosiale rangstigen. Det er en forsvarsmekanisme for å beholde et snev av ro og verdighet i hverdagen. Å henge med folk som har langt mer orden på livet sitt kan oppleves veldig smertefullt når man så vidt har hodet over vann selv. Jeg har sett flere folk, deriblant en av mine beste venner, begynne å henge med tunge rusmisbrukere på gata og bli med på alt mulig slags tull. Ikke fordi det livet er så forlokkende, men fordi disse menneskene er de eneste som ikke dømmer eller skaper stress ved å prøve å få en til å endre seg hele tiden. Familie, barndomsvenner og søte jenter/gutter med livet på stell kan bli en voldsom stressfaktor, med forventninger som kan føles umulig å skulle leve opp til.
Sist endret av mentalmelt; 11. juni 2018 kl. 01:50.
Trådstarter
7 1
mentalmelt, tusen takk for at du skrev det Jeg har ikke tenkt på det på den måten. Men det høres logisk ut det du sier. Jeg forstår tankegangen.

Og som jeg skrev tidligere i tråden, så skylder jeg ikke på han. Jeg er inneforstått med at det er sånn ruslivet fungerer. Han har bare vært grei mot meg, sånn egentlig. Så han har ikke gjort noe galt. Jeg er bare lei meg fordi jeg liker han.

Det er mitt problem at jeg ble glad i han, ikke hans.
keep to claims
KaiN's Avatar
Anbefale deg en film om dette: Leaving Las Vegas https://www.imdb.com/title/tt0113627/

Den handler om en "ikke misbruker" blir sammen med en misbruker. Dette slik fungere det, hun kan ikke si han skal slutte med rus! Jeg synes den både glamoriser alkohol på starten, men du innser fort alle negative sidene med rus. Hva du vil eller ikke har jeg ingen rett å utale meg på, men jeg synes du skal sjekke ut filmen og søke det opp på youtube/google.

Du må innse fremtidlig familie kan bli veldig vanskelig, så om du ønsker barn med han burde du tenke deg godt om.
En blodnarkis vet hvordan han skal operere for å få det nøyaktig som han vil. Rus kommer foran alt. Det kommer foran søvn, mat, familie og damer. Jeg(jente) har selv tråkket feil og rotet meg borti en luring som det der, og virker kanskje spennende og ekte i begynnelesen, jeg husker jo det selv. Men helt ærlig, det var bare dritt. Vet ikke hvor mange tusen han greide å manipulere ut av meg. Det er uansett penger jeg aldri ser igjen. Ekte kjærlighet..? Ja, jeg elsket han. HAN derimot hadde nok solgt meg -lett- for to gram pepper det er jeg sikker på. De har mastergrad i å lyve og du lever et liv hvor du når som helst kan få ytterdøra på leiligheten din sparket inn når folk han skylder penger finner ut hvor han befinner seg. Høres det koz ut?
Tenk deg å drasse med deg en kjæreste åpenbart rusa på både det ene og det andre, på familiemiddager o.l. Du må hele tiden forsvare han og etterhvert begynner du selv å tro på løgnene og bortforklaringene hans, og du blir like spaca sjøl.
Du kommer deg over han der..la han få kose seg med knarkedama si, han fortjener ikke en som deg og det er han nok klar over selv også. Når bruddet er et faktum er det du som står igjen med knust hjerte. Han bare danser videre i heroinverdenen sin