Mange jeg kjenner der som jeg er pårørende til eller venn av, har det dårlig der. Det er ikke så gøy hvordan de behandler de med psykiske problemer, både utenfor og innenfor psykiatrien i disse dager. Masse mannlige kompisere med anlegg for psykoser eller schizofreni blir særlig shitty behandlet. Det er feighet og i massiv grad blandt ledelsen og de som har ansvar. De sier ikke fra om hvor dårlig ting er og hvor lite vi får til.

Så mye fordommer mot dem i behandling og i arbeidslivet. Hjelpen de får er for dårlig og mange gir dem ikke en sjanse

tenkes på som farlige også ofte

Endel av problemene i psykiatrien er nok og har nok vært mangelen på ressurser - uten at jeg kan dokumentere det eller har noen beviser for det så blir likevel min påstand at vi nok dessverre så en tapping av midler i psykiatrien til fordel for somatikken.

Bemanning har lenge vært løst med en temmelig stor andel ufaglærte i psykiatrien. Slik var det i flere ti år. Føler kanskje psykiatrien ble en salderingspost. Hvor fokus på billigst mulig drift ble for stort. For all del, alt er ikke kølsvart. Det er mange flinke folk som jobber i psykiatrien, både leger, behandlere, sykepleiere, etc men synes sparetiltakene er ofte helt oppe i dagen.

Ta et eksempel som gruppeterapi. Effekten av gruppebehandling er godt dokumentert og vi vet det virker. Men vi vet også at det ikke virker for alle pasienter, og heller ikke for alle pasientgrupper. Likevel er det i de siste 10-15 årene blitt mer og mer grupper og de siste 5 så er det mange plasser blitt det eneste tilbudet. Veldig kjedelig for de som pga sin diagnose, eller kompliserte sykdomsbildet ikke kan nyttegjøre seg grupper. Det blir en innleggelse ikke noe som faktisk bedrer psykisk helse - i beste fall snakker vi om et pusterom. I verste fall bekrefter det pasientens følelse av at ingenting hjelper og ting blir ikke bedre.

Dette er en veldig uheldig utvikling. Og også når det gjelder bruken av belter kan man nok i stor grad si at økonomi spilte en rolle i den økte bruken av ulovlig beltebruk.

Om vi snur på det bildet opp/ned og ser på totalkostnadene ved dårlig eller mangelfull behandling er jeg rimelig sikker på utfallet. Om vi kunne bygd opp psykiatrien fremfor å bygge ned og gitt et reelt tilbud til de som sliter tror jeg totalutgiftene ville blitt lavere. Fremfor å kaste bort opp til flere år på å stå på ventelister så burde veien til korrekt behandling være langt kortere - det vil kortet ned på prosessen og gjort at de som faller tyngst som kanskje ikke mister kontakt med arbeidslivet over mange år. Jo lengre en står utenfor fellesskapet jo dypere faller man.

Psykisk psyke ønsker jo ikke et liv "på trygd" med trang økonomi og alvorlige helseplager. Men helseapparatet har i mange år bidratt til at endel havner "på trygd" fordi behandlingsløpet blir for langt og folk ramler stadig dypere ned fra det samfunnet de fleste andre er en del av. Og jo lengre en faller jo tyngre blir det å finne veien tilbake.

Kanskje kan lavterskel tilbud bli en løsning som kan gjøre det enklere for folk å få hjelp tidligere. Men da må vi samtidig ta oss råd til å gi dem den behandlingen de trenger - om de ikke takler gruppeterapi så må de få individuell behandling selv om det koster mer. Det blir langt dyrere for samfunnet å avslå den hjelpen og se de folka gå til hundene.

Det er nok også slik at for å være en utøvende ildsjel, så trengs det et minimum av rom for å utøve den omsorgen og faglige oppfølgingen. Når alt du har mulighet til er brannslukking så går ikke det, selv om man egentlig ønsker å brenne for jobben. Men dette er altså de få som faktisk er utdannede, min erfaring er at de fleste ikke var middels kvalifiserte engang men totalt ukvalifiserte, veldig unge og manglet helt elementær opplæring. Jeg var en av dem, og har vel først i ettertid sett hvor uholdbart det var. Håper det er bedre nå.

Som sagt, ikke alle institusjoner praktiserer sånn, og vi skal vel ikke heller slå fast at utviklingen går i feil retning, psykiatrien var ikke akkurat noen piknik før i tiden for å si det forsiktig. Men det går for seint, og psykisk sykdom har fortsatt lav status.

https://www.nrk.no/sorlandet/paroren...dig-1.14869809

Bra skrevet dude. Jeg syns vi burde få privat psykiatri, så kan man se hva slags erstatningssaker som kommer til å dukke opp, som på sikt også vil bedre forholdene i det offentlige.

Den store svikten er jo at de som jobber i helsevesenet selv, fordekker og lyver om forholdene. De kjenner hvor ille det er i mange tilfeller, men tenker på seg selv og egen karriere - og roper ikke opp om forholdene.

Det er de ansatte i HV selv som skulle ledet et opprør om at ting var faglig uforsvarlig - men det gjør hverken et flertall av ansatte, eller ledelsen. Det er ikke imponerende. Hva om andre yrkesgrupper hadde behandlet våre venner og familie like dårlig som de gjør i psykiatrien? Det er er et grovt svik å være nærmest til å hjelpe, og så ikke gjøre det.