Mor betaler ikke sin del av reisekostnader knyttet til samvær.

Mor tjener bra om dagen, far sosialstønad, men får 1200 kr til billetter for henter til samvær, barna bor i to landsdeler.

Er dette forliksråd eller fylkesmann? Barna under 15 år, er visst noe greier der.

Erfaringer?

Far betaler dette uansett selvsagt, men litt likehetstrekk for loven må det være, spesielt ettersom mor ikke kan bruke 4-5 timer på henting/ levering når far bruker 32 timer, og at hennes mangel på samarbeid uten saklig grunn gjør at hotellnetter er nødvendig.

Usikker, da dette er ett minefelt, men finnes det en avtale om å dele på dette? Min erfaring utifra venner som hr barn og gått. Fra partner, så er det de som har skriftlige avtaler som har minst problemer.

Hør med familievernkontor, NAV osv.

Jeg satt en hel dag i fjor å pratet med en Tysk psykiater som et ledd i en utredning NAV hadde bestilt.

Selv om det ikke var et tema var han veldig opptatt av hvordan forholdet mitt var til min tidligere samboer.
Jeg måtte nesten slite med å overbevise han om at hun ikke behandlet meg dårlig eller urettferdig med tanke på barna våre.
Han var så vant til at fedre ble behandlet dårlig og at mødre VELDIG ofte ble favorisert i "systemet".
Han opplevde det også som ett større problem her i Norge en i mange andre land.

Siden det er veldig mange med delt omsorg i Norge tenker jeg at det sikkert finnes et regelverk angående
det du spør om i forhold reise, penger, fordeling.
Fight For Your Right!

Takker for fine innspill!

Med mindre annet er avtalt 50/50. Står i loven. Mor skal søke nav iflg tidligere avtale, ikke blitt gjort.

Mor har meget svak troverdighet etter beviselig løgner om alt mulig til far, i tillegg tatt i løgn av barnehage, så river sin egen sak i filler på sikt dersom det ikke blir en endring.... helt på egenhånd...

Far ønsker bare rettferdighet, tærer økonomisk, men viktigst er at mor må bidra mer både praktisk og om ikke annet økonomisk...

Høres ut som nok en trist sak. Kan jeg spørre om det var hun eller deg som bestemte seg for å flytte til andre siden av Norge med ungen? Det er jo også litt vesentlig da dette selvsagt er ekstremt upraktisk og demotiverende for den andre som må ut på jordomseiling flere ganger og pr måned. Har mor lappen? Bare nysgjerrig, det har dessverre mindre å si i en barnefordelingssak enn det burde ha så lenge foreldren med "hovedansvaret" bestemmer seg for å flytte.

Har du måter å dokumentere at mor er tatt i løgn på gjentatte ganger så vil dette være gull, men det hjelper lite å si at "barne hagen sa" hvis det blir ord mot ord. En nødløsning kan være vitner. Sånn generelt har jeg skjønt at slike saker kan være vanskelige og hørt av flere fedre at det bare er for mor å si at det er "konflikt" så får hun omtrent all foreldreretten da de automatisk tar utgangspunkt i at mor er ærlig og med mindre annet kan bevises. Om de løgnene hun er tatt i omhandler deg på en negativ måte kan hun tas for "Samværssabotasje" og miste hovedansvaret for barnet om hun bidrar til høyt konfliktnivå og ikke greier/prøver å skjerme barnet. Jfr: Eidsivating lagmannsrett, sivile saker. Beslutning: LE-2016-166234

Veien å gå er først og fremst mekling på familievernkontoret. Når det er gjort et forsøk på dette, og dere fortsatt ikke kommer til enighet kan du ta ut søksmål slik at retten må ta stilling til barnefordelingssaken. Dette er kun anbefalt å gjøre om du faktisk har en god sak, og det burde selvsagt en advokat, og ikke freak ta stilling til. Anbefaler deg å ta en gratis konsultasjon med et advokatfirma som spesialiserer, eller har bred erfaring i barnefordelingssaker.

I mellomtiden burde du selvsagt ikke gjøre noen forhastede ting som kan stille deg i et dårlig lys, og fortsette å være en god, tilstedeværende far som setter barnets beste først. Ønsker deg alt vel og lykke til. Vil også selvfølgelig gjerne høre hvordan de utviklingen blir om du har mulighet til å oppdatere.

Slike saker burde ikke ende i rettsavgjørelser, men heller samarbeid. Men har du en god sak, og hu nekter å gå med på forlik ser jeg ikke så mange andre alternativer. Evt kan du på en rolig og ordentlig måte forklare hva som er i ferden med å skjer og hva som kan bli konsekvensene. Om noe skulle bli bedre er det jo et spørsmål om hvor lenge det varer, og hvor lenge evt advokat og vitner er villige til å stå klare. Nok en gang kjempe vanskelig.

Her er det nok du selv som veit svaret best. Men generelt syntes jeg det er synd at mange misforstår konseptet med hovedansvar og barnefordeling så til de grader at de nekter å møtes på halvveien når det gjelder det praktiske. Det er såklart ikke sånn at den forelderen som ikke har hovedansvar skal være noe mere slave for å få lov til å se barna enn det h*n er pålagt økonomisk. Selv om dere ikke er sammen lenger er begge mennesker med følelser og behov. Behov for å ikke bli tråkka på og kødda med, og behov for at ikke noen kødder med din rett til å se barna, og gjør deg usikker på hva som skjer denne gangen hver gang du skal strekke deg alt for langt, leie hoteller og faens oldemor for å se ungen. Nå hører jo jeg bare en side av saken, men om det ikke er noen spesiell grunn(som trygghet for barnet) ville jeg blitt ganske forbanna selv.

Jeg syntes oppriktig synd på ungen om han pendler 12-16t totalt for å se far og mener at mor har et ansvar for å møte deg på halvveien om hun flytter for å studere. Så studien er tidligst August, blir spennende å se om det blir noe studie i det hele tatt. Men hvorfor må hun flytte for å ivareta en sønn hun allerede har drassa landet rundt? Hvis hun vil ivareta noen andre enn seg selv burde hu slutte å flytte rundt konstant.

Ulempen vil være konflikt selvsagt, men man kan ikke finne seg i alt heller og en seier i en slik sak kan i det minste gjøre at hun er nødt til møte deg på halvveien. Håper dette går bra

Prøvd alt, opptrer 110% etter boken. Men hun snakker spydig til både dommer og advokat i retten. Jeg er så langt nede på respektsrigen at... heldigvis snakker advokaten om at vi på sint går til søksmål ang daglig omsorg. Jeg er ikke ute etter konflikt, men hun bikker over viss hun blir spurt om å bidra på noen som helst måte... hun bodde østpå før hun prøvde vestpå, men poenget med flytting utover nært Sverige, aner ikke. Påpekt og fastslått at mors manglende nettverk og familie (utenlandsk opprinnelse) er et ankepunkt fra dag 1... heldigvis klarer jeg beholde roen �� Men føyer meg hele jævla tiden, det er ikke for henne, men for barnas skyld, så vet jeg at vi er i rettsystemet, og evig takknemlig for det.

Alltid gjør det som er til barnets beste.

Og husk at barn i fra 12 år og opp stort sett kan bestemme
over alt som angår eget liv i Norge.
Hvor de skal bo, når, og med hvem.

Ikke glem de i konflikten.

Føler jeg klarer å se barna her. Men mors fokus er på hva som er mest praktisk for henne på alle måter. Men heldigvis sier hun ting på samme måte i rettsmøter, så skinner klart igjennom hvem den vanskelige part er, blitt notert i rettsprotokollen også etter påtrykk fra advokat. Så begynt bygge mot framtiden, og ser at mor faktisk (annen sak) kan bli pålagt av retten ved dom å bidra til henting/ levering...

Hvorfor kan ikke en av dere foreldre bytte landsdel? Du lever på stønad og vil spare løpende utgifter uansett hva utfallet blir på sikt. Kanskje er det også lettere for deg å flytte ettersom mor er i arbeid. Tenk på all dødtiden dette opplegget deres påfører barna?

Først og fremst på grunn av skolegang, men også at det bil bli et tragisk liv utenom tiden med barna... men kanskje få hovedomsorg, så flytte dit barna faktisk har familie... et sted hvor man ikke allerede er stemplet med «lite nettverk» av barnevern.