Jeg spør som Bill Hicks, hvorfor hører vi bare om de negative LSD historiene? om han som idiotisk nok hoppet fra en skyskraper full av syre og ikke om han som skjønte universets oprinnelse og at vi alle er ên og at det ikke finnes noe som heter død?
Vel, her kommer en LSD historie som forandret alt til det gode!
Dette er ikke en typisk trippraport, bare så du vet det
Jeg har hatt en litt kjip oppvekst, mye alene, mye kjipe steforeldre osv.
ikke noen som har vært så jævlig kjipe å banka meg å sånn, men mere som ikke har vært der i det heletatt.
Ikke ble det bedre av å røyke bønne i 8-9år heller, funker bra for å begrave problemer, men ikke å takle de.
I tillegg ble jeg far i relativ ung alder, jeg hadde butikk som gikk konk og jeg prøvde å ta livet av meg..to ganger..
Jeg er i utgangspunktet en ganske snill og positiv type som gjerne hjelper folk, men sleipe individer har seff lært seg å utnytte dette. Som resultat tenkte jeg tanken å slipe meg selv, bli litt mere sleip, kald og kynisk og begynte på kokain, vel ikke en av de smarteste idêne mine, men depresjon kan gjøre en desperat.
Dette måtte jo gå skikkelig galt, og det gjore det også.
Jeg gikk skikkelig på trynet, fulstendig utbrendt, orket ikke livet og var generelt lei av verden, mensker og all dritten det fører med seg!
masse gjeld(ikke narko) og havna da på PUT, et bra sted for den som ønsker hjelp.
De var ikke belærende, veldig flinke og fikk løst opp i noen kjipe knuter fra barndomen.
men jeg tenkte fremdeles veldig mye, og hadde mye angst.
Jeg har noen kompiser som har trippa massivt, og tripper mye enda, og snakket med de om LSD og min situasjon, og ble enige om å ta en hyttetur med syre på innerlomma og mye god mat.
Dette skjedde, og for en tripp!
Jeg har trippa før men det var da jeg hadde mye innestengt, og fikk ikke utnyttet trippen skikkelig.
Men denne gangen var jeg helt åpen, jeg stengte ingenting inne og bare ga meg helt over i LSD-25's myke verden.
trippen i seg selv var flott, jeg skjønte mye og fikk mye ut av den. Men dagen etter er jo som kjent noe av det bedre med hele trippen!
Jeg kunne se på trærne og ble fylt med en sann glede! Alle mine problemer betydde ikke noe, ingenting og ingen kunne irritere meg.
Og det er en sinnstemning jeg fremdeles er i.
Om andre er idioter, så betyr det ikke noe som helst i det store løpet! det er de sitt problem, og de har sannynligvis ikke hatt det greit selv, jeg vil bare ikke involvere meg med sånn mensker.
jeg ser plutselig igjennom mensker, leser de som en åpen bok.
Jeg hadde maaad dødsangst, den er forsvunnet som dug for solen.
vi lever mange ganger, dette er bare en berg og dalbane.
dette er noe jeg forsto før, men nå SKJØNNER jeg det!
i det heletatt har hele min situasjon forandret seg til det possitive!
og det overasket meg stort, et så lite stoff, så mye glede!
Om du tenker at du vil fikse depresjon med LSD, så vil jeg vel ha løst opp det kjipeste
av problemområdet før man tar fatt på en indre reise!
Har du store depresjoner, så gå til en lege, få hjelp! det er på langt nær så kjipt som du tror!
Lev livet, det kan være ganske fett!
flere som har possitive LSD historier?
Vel, her kommer en LSD historie som forandret alt til det gode!
Dette er ikke en typisk trippraport, bare så du vet det
Jeg har hatt en litt kjip oppvekst, mye alene, mye kjipe steforeldre osv.
ikke noen som har vært så jævlig kjipe å banka meg å sånn, men mere som ikke har vært der i det heletatt.
Ikke ble det bedre av å røyke bønne i 8-9år heller, funker bra for å begrave problemer, men ikke å takle de.
I tillegg ble jeg far i relativ ung alder, jeg hadde butikk som gikk konk og jeg prøvde å ta livet av meg..to ganger..
Jeg er i utgangspunktet en ganske snill og positiv type som gjerne hjelper folk, men sleipe individer har seff lært seg å utnytte dette. Som resultat tenkte jeg tanken å slipe meg selv, bli litt mere sleip, kald og kynisk og begynte på kokain, vel ikke en av de smarteste idêne mine, men depresjon kan gjøre en desperat.
Dette måtte jo gå skikkelig galt, og det gjore det også.
Jeg gikk skikkelig på trynet, fulstendig utbrendt, orket ikke livet og var generelt lei av verden, mensker og all dritten det fører med seg!
masse gjeld(ikke narko) og havna da på PUT, et bra sted for den som ønsker hjelp.
De var ikke belærende, veldig flinke og fikk løst opp i noen kjipe knuter fra barndomen.
men jeg tenkte fremdeles veldig mye, og hadde mye angst.
Jeg har noen kompiser som har trippa massivt, og tripper mye enda, og snakket med de om LSD og min situasjon, og ble enige om å ta en hyttetur med syre på innerlomma og mye god mat.
Dette skjedde, og for en tripp!
Jeg har trippa før men det var da jeg hadde mye innestengt, og fikk ikke utnyttet trippen skikkelig.
Men denne gangen var jeg helt åpen, jeg stengte ingenting inne og bare ga meg helt over i LSD-25's myke verden.
trippen i seg selv var flott, jeg skjønte mye og fikk mye ut av den. Men dagen etter er jo som kjent noe av det bedre med hele trippen!
Jeg kunne se på trærne og ble fylt med en sann glede! Alle mine problemer betydde ikke noe, ingenting og ingen kunne irritere meg.
Og det er en sinnstemning jeg fremdeles er i.
Om andre er idioter, så betyr det ikke noe som helst i det store løpet! det er de sitt problem, og de har sannynligvis ikke hatt det greit selv, jeg vil bare ikke involvere meg med sånn mensker.
jeg ser plutselig igjennom mensker, leser de som en åpen bok.
Jeg hadde maaad dødsangst, den er forsvunnet som dug for solen.
vi lever mange ganger, dette er bare en berg og dalbane.
dette er noe jeg forsto før, men nå SKJØNNER jeg det!
i det heletatt har hele min situasjon forandret seg til det possitive!
og det overasket meg stort, et så lite stoff, så mye glede!
Om du tenker at du vil fikse depresjon med LSD, så vil jeg vel ha løst opp det kjipeste
av problemområdet før man tar fatt på en indre reise!
Har du store depresjoner, så gå til en lege, få hjelp! det er på langt nær så kjipt som du tror!
Lev livet, det kan være ganske fett!
flere som har possitive LSD historier?
det er 500mcg noe som forklarer at de var så heftige på en kvart og en halvkvart!