Sitat av
frtoretang
På samme måte med de fleste sove/innsovningspiller. Ja de kan gi fysisk avhengighet og det kan være et helvete. Men de gir også et psykisk helvete - om ikke tar pillene så blir det umulig å sovne - og når en ikke sovner så blir en stadig mer stresset over at det blir søvnmangel, også kommer det psykisk stress i tillegg. Og når huet og kropp vet at 1 pille vil virke så fravær av pillen ofte trigge minst 1 av avhengighetene.
Ja, her kjenner jeg meg ganske godt igjen. Hvis jeg ikke har søvntabletter, så blir det slik at jeg ligger og tenker på at jeg ikke har sovetabletter og kommer mest trolig til å slite lenge med å sove. Det er ikke tanker jeg "velger å tenke", men de tankene bare er der. Jeg har erstattet de tankene alle andre har om kveldene (ting man gruer seg til, ting man overanalyserer osv), med å tenke på at jeg ikke kommer til å få sove.
Gikk på Zolpidem i "alt for mange måneder", og fikk etterhvert i tillegg 25mg Sobril "alt for lenge" i følge legemiddelboka. Jeg har både vært fysisk avhengig (altså fått fysiske abstinenser som f.eks endeløs skjelving frem til neste dose, tankekjør, støl i musklene osv) av både Zolpidem og benzo, og jeg skal love at Zolpidem-abstinenser (eller z-hypnotika generelt) kan bli skikkelig "akutt" ille.
Også bygger man selvsagt, uheldigvis, toleranse, slik at man må ta mer etterhvert. Iallefall er jeg en av de (mest trolig omkring) 80% som må øke antall milligram relativt raskt.
Nå for tiden går det i seroquel (50mg), da det fungerer utmerket for søvn for min del, og jeg får ingen, eller ihvertfall langt ifra like mange bivirkninger som ved bruk av b-preparater som f.eks Zolpidem, Imovane, Zoplicone etc.
Sitat av
Door145
Første jeg tenkte var at det blir en slags flukt, mye tanker som strømmer da man ligger alene og skal sove, ofte da de vonde kommer til lyse og. Ikke noe dømming i dette i det hele tatt, men dette utvikler seg fort som en slags avhengighet, som de som bruker shopping, gambling eller whatever som flukt.. Gjør tankene dine til dine allierte
Skjønner veldig godt at du tenker flukt, men tankene mine om kveldene dreier seg altså ikke om "deprimerende" ting som f.eks kjærlighet, sorg, ting som stresser meg og lignende, men heller tanker om at "faen, håper jeg får sove relativt raskt". Tankene varer også svært lenge, særlig med tanke på at man kun ligger helt stille. Kroppen er still, men tankene holder kroppen våken, noe som for meg kun kan assosieres med irritasjon, rett og slett. Blir irritert over å ikke få til å sove raskt.
Sitat av
Dongerino
Har litt samme greia, men jeg ser på tv-serier eller dokumentarer frem til jeg plutselig våkner opp dagen etter. Jeg har gjort det i 10 år nå, og kan ca ikke sove uten å gjøre det. Det er pisskjedelig å ligge der uten at noe som helst skjer føler jeg, og plutselig står jeg og vasker og ommøblerer huset klokken 4 på natten pga kjedsomhet og det at jeg får så "geniale" idéer når jeg ligger der med tankene mine og ingenting å putte fokuset mitt på.
Så jeg forstår hvordan det er! Nå vet jeg ikke om tv/dokumentar/musikk/lyd blir å fungere for deg, men det fungerer ihvertfall for meg.
Slik var det for meg da jeg gikk folkehøgskole, husker jeg. Gikk bandlinja, og når jeg ikke fikk sove, så fikk jeg alltid disse kreative ideene, så jeg tok frem bassen og begynte å skrive musikk. Gjerne klokka 03:00 og lignende. Men nå er det altså følelsen av å slokne, ved hjelp av medisiner som er problemet.
Takker for tipset når det kommer til "bakgrunnsstøy" å ha på, men jeg er dessverre alt for "svampeaktig" når det kommer til slikt... Altså at jeg trekker til meg alt, og analyserer det. Særlig musikk. Setter jeg på Pink Floyd f.eks, så er løpet kjørt, da blir det ingen søvn
Sist endret av instinktinnsikt; 27. juli 2015 kl. 21:18.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.