Som tittelen sier, så har jeg havna i ei felle - uten at jeg merka det i det hele tatt.
Jeg skal skrive en kort versjon først, deretter en lang en (slik at de som ikke gidder å lese lange tekster kan kommentere det de vil, og slik at de som orker å lese litt kan kommentere fritt). Ønsker forsåvidt ingen "lærepenger", men kun råd, tips, alternative metoder og lignende.
Kort versjon:
For to måneder siden ca, så fikk jeg resept på Sobril (Oxazepam). 50 stykker. Jeg mener å huske at mesteparten av dette ble solgt, men at jeg spiste litt sjæl. Så fikk jeg ny resept, og solgte litt, og spiste mesteparten sjæl. Riktignok aldri et "enormt" forbruk, vi snakker kun max 4 tabletter per døgn eller noe, i verste fall. Så slutta jeg med sobril, og gikk over til Stesolid (Diazepam) istedet, og fikk 50 tabletter. Følte disse fungerte bedre (selv om de aldri ga noen rus, men kanskje gjorde meg bittelitt mer avslappet). Fikk enda en ny resept, og begynte å spiste 4 stykker per dag ca, grunnet økt toleranse.
Glasset med stesolid gikk tomt til slutt (ei uke siden), og jeg har vært manisk i de siste dagene (svært uvanlig av meg, til å være), og tatt tak i alt i livet - og i dag gråter jeg for ting jeg ikke har peiling på.
Hvordan skal jeg nedtrappe? Legen min har ikke snøring på dette, han virka oppgitt da jeg kom gråtende inn på kontoret hans idag.
Lang versjon om dagen i går, og i dag, fordi det har vært to svært merkelige, og jævlige dager, på sine måter:
Igår hadde jeg det helt supert. Fantastisk. Nettopp vært hos miljøterapeuten min, snakka ut om alt mulig, og fått "rensa" hjernen. Vi snakka bl.a om at nedtrapping av benzodiazepiner er HELT NØDVENDIG frem til jeg skal på langtidsopphold på rehabilitering i august. Etter møtet hos han, følte jeg meg som supermann. Manisk. Stålkontroll på alt, MEN jeg merket at jeg ble forbannet over svært små detaljer - konstant. F.eks da jeg skulle ta ut bestikk og tallerkener fra oppvaskmaskina, så kjente jeg en uro i kroppen, og at jeg ble forbanna da jeg så at det lå en gaffel der skjeene pleier å ligge. Og slikt er svært ulikt meg, så jeg skjønte at noe var på ferde - men ante ikke hva. Resten av kvelden satt jeg og var kreativ, og skrev tekster, og følte meg relativt oppegående. På kvelden/natta fikk jeg ikke sove, da jeg har gått tom for både Zolpidem og Stesolid (og Zolpidem er svært beslektet med benzodiazepiner - og legen sa til meg at det var den mildeste innsovingsmedisinen de hadde, uten særlig fare til tilvenning).
I dag: fikk ikke sove, og måtte opp klokka 10:00 for å dra på NAV, og jeg presterte å trykke på feil kø-knapp på automaten der inne, slik at jeg måtte vente i en halvtime ekstra. Jeg ble fly forbanna, og kjente at i dag er en svært dårlig dag. Da jeg til syvende og sist fikk lagt inn søknader osv, som gikk meget bra, ble jeg litt gladere - men så bestemte jeg meg for å dra på legekontoret for å be om hastemøte om en nedtrappingsplan, da jeg reflekterte litt over hvorfor jeg har det sånn som jeg har det, mens jeg går ut av NAV.
Så gikk jeg på legekontoret, og satt meg på venterommet. Der står det en TV med tv2-nyhetene som står konstant på, og en politiker sier om arbeidsledighet følgende: "det er klart at vi kommer til å se at arbeidsledigheten kommer til å øke litt fremover i årene, og det er selvsagt svært beklagelig for de det gjelder" (samtidig som at han smiler litt mens han sier det), og jeg begynte å gråte som en foss. Jeg skjønte ikke hva jeg gråt over, og tenkte "faen, har jeg blitt bi-polar?" og tanker som "faen, føles jo ut som at jeg nettopp har gått av steroider... noen dager masse testosteron, og i dag sinnsykt mye østrogen og følsomhet".
Det var svært tydelig at fastlegen min hadde en dårlig dag, og satt og huffa seg, og nærmest "smilte" litt da jeg satt og gråt og fortalte han om dette, og at jeg har egentlig hatt det så bra i det siste - men at dette plutselig skjer.
Det endte med at jeg fikk en resept på 50 valium, og at jeg skal følge en STRAM nedtrappingsplan, slik at jeg ikke er "bi-polar" da jeg skal på familietur til utlandet i sommer.
Har noen noen som helst råd, tips, eller noe som helst? Første jeg tenkte da jeg var ferdig med legetimen, var at "nå skal jeg hjem og skrive på Freak om dette, for å både advare, og å spørre om hjelp", så jeg hadde satt pris på all hjelpen jeg kan få.
Og jeg vet at det er selvforskyldt, så den kommentaren ser jeg helst at ingen kommer med.
Takker på forhånd for svar, og kommer til å svare de jeg føler for å svare.
edit: Samtidig, selv om det virker off-topic, så ønsker jeg musikktips som kan virke oppløftende, eller litt muntert. Kanskje noe indie
Jeg skal skrive en kort versjon først, deretter en lang en (slik at de som ikke gidder å lese lange tekster kan kommentere det de vil, og slik at de som orker å lese litt kan kommentere fritt). Ønsker forsåvidt ingen "lærepenger", men kun råd, tips, alternative metoder og lignende.
Kort versjon:
For to måneder siden ca, så fikk jeg resept på Sobril (Oxazepam). 50 stykker. Jeg mener å huske at mesteparten av dette ble solgt, men at jeg spiste litt sjæl. Så fikk jeg ny resept, og solgte litt, og spiste mesteparten sjæl. Riktignok aldri et "enormt" forbruk, vi snakker kun max 4 tabletter per døgn eller noe, i verste fall. Så slutta jeg med sobril, og gikk over til Stesolid (Diazepam) istedet, og fikk 50 tabletter. Følte disse fungerte bedre (selv om de aldri ga noen rus, men kanskje gjorde meg bittelitt mer avslappet). Fikk enda en ny resept, og begynte å spiste 4 stykker per dag ca, grunnet økt toleranse.
Glasset med stesolid gikk tomt til slutt (ei uke siden), og jeg har vært manisk i de siste dagene (svært uvanlig av meg, til å være), og tatt tak i alt i livet - og i dag gråter jeg for ting jeg ikke har peiling på.
Hvordan skal jeg nedtrappe? Legen min har ikke snøring på dette, han virka oppgitt da jeg kom gråtende inn på kontoret hans idag.
Lang versjon om dagen i går, og i dag, fordi det har vært to svært merkelige, og jævlige dager, på sine måter:
Igår hadde jeg det helt supert. Fantastisk. Nettopp vært hos miljøterapeuten min, snakka ut om alt mulig, og fått "rensa" hjernen. Vi snakka bl.a om at nedtrapping av benzodiazepiner er HELT NØDVENDIG frem til jeg skal på langtidsopphold på rehabilitering i august. Etter møtet hos han, følte jeg meg som supermann. Manisk. Stålkontroll på alt, MEN jeg merket at jeg ble forbannet over svært små detaljer - konstant. F.eks da jeg skulle ta ut bestikk og tallerkener fra oppvaskmaskina, så kjente jeg en uro i kroppen, og at jeg ble forbanna da jeg så at det lå en gaffel der skjeene pleier å ligge. Og slikt er svært ulikt meg, så jeg skjønte at noe var på ferde - men ante ikke hva. Resten av kvelden satt jeg og var kreativ, og skrev tekster, og følte meg relativt oppegående. På kvelden/natta fikk jeg ikke sove, da jeg har gått tom for både Zolpidem og Stesolid (og Zolpidem er svært beslektet med benzodiazepiner - og legen sa til meg at det var den mildeste innsovingsmedisinen de hadde, uten særlig fare til tilvenning).
I dag: fikk ikke sove, og måtte opp klokka 10:00 for å dra på NAV, og jeg presterte å trykke på feil kø-knapp på automaten der inne, slik at jeg måtte vente i en halvtime ekstra. Jeg ble fly forbanna, og kjente at i dag er en svært dårlig dag. Da jeg til syvende og sist fikk lagt inn søknader osv, som gikk meget bra, ble jeg litt gladere - men så bestemte jeg meg for å dra på legekontoret for å be om hastemøte om en nedtrappingsplan, da jeg reflekterte litt over hvorfor jeg har det sånn som jeg har det, mens jeg går ut av NAV.
Så gikk jeg på legekontoret, og satt meg på venterommet. Der står det en TV med tv2-nyhetene som står konstant på, og en politiker sier om arbeidsledighet følgende: "det er klart at vi kommer til å se at arbeidsledigheten kommer til å øke litt fremover i årene, og det er selvsagt svært beklagelig for de det gjelder" (samtidig som at han smiler litt mens han sier det), og jeg begynte å gråte som en foss. Jeg skjønte ikke hva jeg gråt over, og tenkte "faen, har jeg blitt bi-polar?" og tanker som "faen, føles jo ut som at jeg nettopp har gått av steroider... noen dager masse testosteron, og i dag sinnsykt mye østrogen og følsomhet".
Det var svært tydelig at fastlegen min hadde en dårlig dag, og satt og huffa seg, og nærmest "smilte" litt da jeg satt og gråt og fortalte han om dette, og at jeg har egentlig hatt det så bra i det siste - men at dette plutselig skjer.
Det endte med at jeg fikk en resept på 50 valium, og at jeg skal følge en STRAM nedtrappingsplan, slik at jeg ikke er "bi-polar" da jeg skal på familietur til utlandet i sommer.
Har noen noen som helst råd, tips, eller noe som helst? Første jeg tenkte da jeg var ferdig med legetimen, var at "nå skal jeg hjem og skrive på Freak om dette, for å både advare, og å spørre om hjelp", så jeg hadde satt pris på all hjelpen jeg kan få.
Og jeg vet at det er selvforskyldt, så den kommentaren ser jeg helst at ingen kommer med.
Takker på forhånd for svar, og kommer til å svare de jeg føler for å svare.
edit: Samtidig, selv om det virker off-topic, så ønsker jeg musikktips som kan virke oppløftende, eller litt muntert. Kanskje noe indie
Sist endret av instinktinnsikt; 10. juni 2015 kl. 13:30.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
