Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  27 10493
Jeg kom over en artikkel om at vi nå har laget det første biologiske bladet som absorberer vann og produserer oksygen, dette gir oss muligheten til langvarig opphold i verdensrommet noe som tidligere var umulig.

Link til artikkelen

Er vi der nå at vi kan leve et helt liv på en stor romstasjon, eventuelt lage kuppel landsbyer på Mars? Jeg er veldig spent på hva dette vil utvikle seg til, det er en ganske utrolig tidsepoke vi lever i!
Jeg tror at et stort problem med langvarige opphold i rommet et tilførsel av viktige næringsstoffer. På ISS så sender det kontinuerlig opp mat til astronautene. Klart at det er mulig å dyrke planter og grønnsaker i null gravity, og sikkert i stor skala, men tilførsel av protein og andre viktige næringsstoffer må nok komme eksternt.

EDIT: Dessverre tror jeg at vi ble født noen tiår for tidlig til å få oppleve kolonisering i rommet. Muligens bemannede ekspedisjoner til Mars, men lenger ut i solsystemet? Utenfor solsystemet? Andre stjerner? Det er nok tvilsomt.... =(
Sist endret av Buddapower; 25. september 2014 kl. 12:07.
Sitat av Buddapower Vis innlegg
Jeg tror at et stort problem med langvarige opphold i rommet et tilførsel av viktige næringsstoffer. På ISS så sender det kontinuerlig opp mat til astronautene. Klart at det er mulig å dyrke planter og grønnsaker i null gravity, og sikkert i stor skala, men tilførsel av protein og andre viktige næringsstoffer må nok komme eksternt.
Vis hele sitatet...
Hvis det er mulig å dyrke planter og grønnsaker i null-gravity i stor skala trengs ikke tilførsel av protein og andre næringsstoffer eksternt. Man kan da leve som vegetarianere
Det som er greia med å leve i rommet er at det er flere ting enn mangel på mat og luft som kan fucke deg opp skikkelig.
Gravitasjon feks, merker ikke all verden av det sånn i det daglige men å leve vektløst over lengere tid er kjipt. Bein og muskelamasse er kjekt, noe rommet vil ta fra deg for temmelig kjapt. Greit å kunne presse gjennom bæsjen din på egenhånd(for å ta et drøyt eksempel)...
Stråling er heller ikke drittkult. Du er ganske så utsatt for alt mulig dritt og helvete uten jordens atmosfære, selv om du sitter "trygt" i et romskip skal du ha mye vegg for å ikke bli kreftet ihjel av stråling. Tror jeg leste at man trenger over en meter med stålvegger for å i det hele tatt ha en sjangse å reise en distanse av betydning(les: mars).
Reise til mars med dagens romferge? kos deg med kreft...
Og ikke for å glemme at rommet tar en diger shit på immunforsvaret ditt så om du skal fly langt i rommet kommer du til å ende opp med alt mulig av morsomme sykdommer, spesielt om man er flere på samme fartøy. Uten massevis av medisinsk utstyr og kompetanse kan dette drepe deg og alle andre ombord.
I tillegg vil systemer som går over lengere tid ha større sjangse for å faile(Murphys lov i praksis), så når du på dag 650 i rommet oppdager at framdriften din skralter; hva gjør du da? Eller når de kunstige plantene dine begynner å dø?

Poenget er at det er litt mer enn kun mat og oksygen som er fallgruver med å kolonisere rommet. Rommet er skikkelig, skikkelig farlig og vi har kun begynt å utforske noe som helst av det.
Jeg personlig skulle gjerne ha satt mine bein på månen eller mars, men dessverre er det veldig mange hindre som skal overskrides før menneskeheten virkelig kan ta steget ut i rommet.
Men, på en annen side er det typ 100år siden wright-brødrene tok vingene fart for første gang så shit skjer jo aboslutt. Det er lov å håpe
Jeg mener jeg har lest at de har løst romstrålings problemet med utreise til Mars men å overleve i -50 grader celsius blir derimot verre
Jeg tror rekkefølgen blir slik utviklingsmessig:

1. Finne opp roboter som er overlegne mennesker på de fleste plan.

2. Sende ut roboter som etablerer baser på beboelige planeter

3. Når roboter ferdig med infrastruktur, kolonisere ny planet med mennesker. Regner med det er en smal sak å fostre opp mennesker på basis av DNA etc. og da klarer vi overføre dette over lange avstander.


vi er et stykke unna nummer 1 enda.
Holy shit!

Ante ikke hvor langt på vei de egentlig var kommet, mind blown
Before they leave the Earth’s atmosphere to travel to Mars, each astronaut will be put through the required eight years of training. They will be isolated from the world for a few months every two years in groups of four in simulation facilities, to learn how they respond to living in close quarters while isolated from all humans except for the three crew members. In addition to the expertise and work experience they must already possess, they have to learn quite a few new skills: physical and electrical repairs to the settlement structures, cultivating crops in confined spaces, and addressing both routine and serious medical issues such as dental upkeep, muscle tears and bone fractures.
Vis hele sitatet...
Det høres ut som en film
Sist endret av Noxaran86; 25. september 2014 kl. 17:44.
Sitat av Ruh Vis innlegg
Finne opp roboter som er overlegne mennesker på de fleste plan.
Vis hele sitatet...
Den er egentlig feil. Sende roboter først er en veldig god ide, men de trenger ikke være "overlegne" oss, de trenger å kunne gjøre noen helt få ting spesialisert og så må det være flere av de. Det mennesker trenger når de er på en planet, er et sted å bo, vann, luft og mat. Det er basisbehovene.

La oss nå sende utstyr til Mars. Vi trenger satellitter i bane rundt planeten for å kunne enklere kommunisere fra bakken og opp samt for å kunne varsle om vær og vind. Så sender vi maskiner, roboter til Mars. Vi må ha et sted der vi kan grave i bakken, for det beste stedet å ha bebyggelse vil i starten være under bakken. God beskyttelse mot vind og kulde. Boligenhetene bør være helt under bakken, mens drivhus, som er vitale for å lage mat, resirkulere vann og ikke minst luft bør plasseres halvveis nedgravd i bakken for beskyttelse.

Så lar vi da robotene sørge for å lage basisen. Roboter kan ikke gjøre alt, men de kan lage starten, nemlig graving og flytte masse. Når de er ferdig ett sted, så flytter de seg videre. Sammen med robotene må det også være reperasjonsenheter som fikser det som går galt på de som er der.

Så de trenger verken være overlegne eller smartere enn oss, de trenger bare å kunne gjøre den jobben de skal.
http://www.youtube.com/watch?v=jTL_sJycQAA

Han her forteller litt om hva som skjer med kroppen når man er i verdensrommet over lengre tid.
Sitat av meitemark Vis innlegg
Den er egentlig feil. Sende roboter først er en veldig god ide, men de trenger ikke være "overlegne" oss, de trenger å kunne gjøre noen helt få ting spesialisert og så må det være flere av de. Det mennesker trenger når de er på en planet, er et sted å bo, vann, luft og mat. Det er basisbehovene.

+++

Så de trenger verken være overlegne eller smartere enn oss, de trenger bare å kunne gjøre den jobben de skal.
Vis hele sitatet...
Enig i "nærområdene" (mars etc), men skal vi komme oss ut av solsystemet som er nødvendig så vil tiden det tar ta umenneskelig lang tid. Og man er da avhengig av robotene er såpass intelligente at de kan håndtere situasjonen. En formålsspesialisert robot vil ikke duge.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Det neste problemet som må løses før man tenker på å kolonisere Mars, er hvordan man skal hanskes med alt støvet.
Mars-støv er veldig finkornet, og vil feste seg til det meste. I tillegg til å tette igjen lungene, så vil det bli dannet helseskadelige stoffer i kontakt med vann (spytt).

I tillegg er det sand-/støvstormer, som kan dekke hele områder i flere uker.
Dette vil bety veldig innskrenket strømtilgang, dersom man belager seg på kun solceller.

Anbefaler å se episoden om dette fra Mars: Quest for life (serie fra Discovery Science).
Sist endret av Grimdoc; 6. oktober 2014 kl. 23:11.
Logistikken med å sende ting for å holde folk i livet i verdensrommet, utenfor jordens magnetfelt som spacestationen er under, er en drøm i seg selv. Og vi kan ikke nok av fysikken til å gjøre det idag.

Men fortsett å drømme, for det er akkurat det vi trenger mer av. Javisst.
Husk at nærmeste stjerne er 4 lysår unna. Hvor langt er det til nærmeste beboelige planet?
Sitat av mocp Vis innlegg
Men fortsett å drømme, for det er akkurat det vi trenger mer av. Javisst.
Vis hele sitatet...
Mye av det som tidligere var sci-fi (fantasi) er sci-fact nå, så ideer og drømmer hjelper på.

Sitat av iznogoud Vis innlegg
Husk at nærmeste stjerne er 4 lysår unna. Hvor langt er det til nærmeste beboelige planet?
Vis hele sitatet...
Sannsynligvis enda lengre, hvis vi må ha en planet som har noenlunde de samme forhold som Jorden. (Oksygen, vann, levelig tyngdekraft og magnetfelt som tar unna romstråling)
Sist endret av meitemark; 7. oktober 2014 kl. 00:17. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
enig, men jeg håper gode ideene ligger strødd der ute og. Hadde ikke det vært deilig.
Tja, en ide som jeg har både lest om og sett i film er jo det å gjøre om en asteroide til en rombase eller til et romskip. Jo mindre byggematerialer du må ta med deg fra planeten du kommer fra, jo bedre. Vi vet enda ikke nok om de til å kunne si om det er mulig eller ikke. Enda. Så foreløpig kan vi fable om det. Når vi kommer lenger vil vi vite, samt få nye ting å fable om.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Kan man ikke skape tyngdekraft ved å rotere romskipet? Hvis det for eksempel er formet som en kule og spinner, vil ikke de som er inne i kulen føle tyngdekraft (sentrifugalkraft)?

Leste litt om emnet Artificial gravity, og det burde kunne la seg gjøre. Hvis man har en radius på minst 224 meter og rotasjon på 2 runder per minutt, så får man noe som ligner jordas gravitet.

Leste litt om emnet Artificial gravity, og det burde kunne la seg gjøre. Hvis man har en radius på minst 224 meter og rotasjon på 2 runder per minutt, så får man noe som ligner jordas gravitet.
Sist endret av ArneAnd; 21. oktober 2014 kl. 15:15. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av ArneAnd Vis innlegg
Kan man ikke skape tyngdekraft ved å rotere romskipet? Hvis det for eksempel er formet som en kule og spinner, vil ikke de som er inne i kulen føle tyngdekraft (sentrifugalkraft)?

Leste litt om emnet Artificial gravity, og det burde kunne la seg gjøre. Hvis man har en radius på minst 224 meter og rotasjon på 2 runder per minutt, så får man noe som ligner jordas gravitet.

Leste litt om emnet Artificial gravity, og det burde kunne la seg gjøre. Hvis man har en radius på minst 224 meter og rotasjon på 2 runder per minutt, så får man noe som ligner jordas gravitet.
Vis hele sitatet...
Man kunne sikkert ha gjort det, men når du roterer, så vil du bli presset mot veggen og ikke gulvet.
Og om du lager noe som roterer sånn at du blir presset mot gulv/tak, så kan det ikke være noen gjenstander i området du skal være i (siden de ville kræsjet i deg). I tillegg til at du måtte løpe i en umenneskelig fart for ikke å bli kastet rundt (se farten under).
Men det kunne blitt litt av en rulleskøytetur.


Det heter sentripetalakselerasjon, og det kan stemme det du sier, selv om jeg ikke ser hvordan det er gjennomførbart - sa artikkelen noe om det?.

Jordas tyngdeakselerasjon er ca. 9,8 m/s^2

Formelen for sentripetalakselerasjon er: a = v^2 / r

I ditt scenario:
2*pi*r = ca. 1407 m (omkrets)
1407/30 = ca. 46,9 m/s (deler på 30, og ikke 60, siden det var 2 runder per minutt).
a = 46,9^2 / 244 = ca. 9,8 m/s^2

Edit: I siste linje skulle det selvfølgelig stå 224, og ikke 244
Sist endret av Grimdoc; 26. oktober 2014 kl. 16:58. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Grimdoc Vis innlegg
Man kunne sikkert ha gjort det, men når du roterer, så vil du bli presset mot veggen og ikke gulvet.
Og om du lager noe som roterer sånn at du blir presset mot gulv/tak, så kan det ikke være noen gjenstander i området du skal være i (siden de ville kræsjet i deg). I tillegg til at du måtte løpe i en umenneskelig fart for ikke å bli kastet rundt (se farten under).
Men det kunne blitt litt av en rulleskøytetur.


Det heter sentripetalakselerasjon, og det kan stemme det du sier, selv om jeg ikke ser hvordan det er gjennomførbart - sa artikkelen noe om det?.

Jordas tyngdeakselerasjon er ca. 9,8 m/s^2

Formelen for sentripetalakselerasjon er: a = v^2 / r

I ditt scenario:
2*pi*r = ca. 1407 m (omkrets)
1407/30 = ca. 46,9 m/s (deler på 30, og ikke 60, siden det var 2 runder per minutt).
a = 46,9^2 / 244 = ca. 9,8 m/s^2

Edit: I siste linje skulle det selvfølgelig stå 224, og ikke 244
Vis hele sitatet...
I det rotasjonshastigheten øker, vil også den radielle akselerasjonen øke, om man står mot en vegg eller sitter i en stol, så enderesultatet er det samme: Kunstig tyngdekraft. Såvidt jeg kan skjønne gjør du en viktig antagelse i det du sier her; at man i utgangspunktet står stille (svever i vektløs tilstand, f.eks), og skal komme i kontakt med den roterende sylinderen. Det kan bli fatalt. I praksis er det nok ikke så stort problem.

Kunstig tyngdekraft er et vel etablert konsept, og så vidt jeg kan skjønne finnes det praktiske få problemer med en slik utførelse. Det største må nesten være å konstruere et roterende legeme med stor nok diameter, slik at man kan unngå at balanseorganet føler retningsendringen (som fører til at man blir svimmel og kvalm).

Problemene du nevner kan lett unngås ved at astronautene befinner seg på innsiden (på "gulvet") av den roterende sylinderen i det rotasjonen starter og at man øker rotasjonshastigheten sakte for å oppnå ønsket sentripetalakselerasjon. Eventuelt kan man klatre opp og ned stiger mellom den indre sylinderen og den ytre sylinderen. Mens man klatrer vil akselerasjonen øke eller minske etterhvert som man klatrer "ned"/"opp", og man vil neppe merke særlig til rotasjonshastigheten.

Som Einstein sa: Tyngdekraft er akselerasjon, og akselerasjon er tyngdekraft.
Sist endret av Orph; 26. oktober 2014 kl. 17:20. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Sitat av Grimdoc Vis innlegg
2*pi*r = ca. 1407 m (omkrets)
1407/30 = ca. 46,9 m/s (deler på 30, og ikke 60, siden det var 2 runder per minutt).
a = 46,9^2 / 224 = ca. 9,8 m/s^2
Vis hele sitatet...
Takk, det var morsomt å se regnestykket.
Et annet hinder, er vel strålingen fra sola og annen radioaktivitet "out there". Etter som jeg forstår så er vi beskyttet av jordas magnetiske felt og atmosfæren (ozonlaget er vel viktig etter som jeg husker). Det er vel upraktisk å ha en meter med blyvegger til å beskytte romskipet.

Sitat av Orph Vis innlegg
... få problemer med en slik utførelse. Det største må nesten være å konstruere et roterende legeme med stor nok diameter, slik at man kan unngå at balanseorganet føler retningsendringen (som fører til at man blir svimmel og kvalm).
Vis hele sitatet...
Romskipet behøver vel ikke ha denne størrelsen i seg selv. Man kan for eksempel koble to deler sammen med en vaier å få samme effekt.
Sist endret av ArneAnd; 4. november 2014 kl. 16:51. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Radiation on the way to Mars A study published in the journal Science in May 2013 calculates 662 +/ 108 millisieverts (mSv) of radiation exposure for a 360 day return trip, as measured by the Radiation Assessment Detector (RAD). The study shows that ninety five percent of the radiation received by the RAD instrument came from Galactic Cosmic Rays or GCRs, which are hard to shield against without use of prohibitive shielding mass (1). The 210-day journey Mars One settlers will take, amounts to radiation exposure of 386 +/- 63 mSv, considering these recent measurements as standard. This exposure is below the upper limits of accepted standards for an astronaut career: European Space Agency, Russian Space Agency and Canadian Space Agency limit is 1000 mSv; NASA limits are between 600-1200mSv, depending on sex and age (1)
Vis hele sitatet...
Source

Svar på relaterte spørsmål / FAQ
Hvorfor snakker alle om mars? Hadde det ikke vært en bedre start å begynt med månen? Der har tross alt folk vært før og er ikke så langt. Månebase!
Sitat av Stesolidhode Vis innlegg
Hvorfor snakker alle om mars? Hadde det ikke vært en bedre start å begynt med månen? Der har tross alt folk vært før og er ikke så langt. Månebase!
Vis hele sitatet...
Denne linken svarer ganske greit på dette: http://www.mars-one.com/faq/mission-...another-planet

Its soil contains water to extract
It isn’t too cold or too hot
There is enough sunlight to use solar panels
Gravity on Mars is 38% that of our Earth's, which is believed by many to be sufficient for the human body to adapt to
It has an atmosphere (albeit a thin one) that offers protection from cosmic and the Sun's radiation
The day/night rhythm is very similar to ours here on Earth: a Mars day is 24 hours, 39 minutes and 35 seconds
Vis hele sitatet...
Sitat av Stesolidhode Vis innlegg
Hvorfor snakker alle om mars? Hadde det ikke vært en bedre start å begynt med månen? Der har tross alt folk vært før og er ikke så langt. Månebase!
Vis hele sitatet...
Vi må nok til månen om vi skal til mars, men det mer som et samlingspunkt for det som skal til mars enn en permanent koloni. Månen har ikke høy nok tyngdekraft til at det er en god ide å være der lenge, samtidig er det en god lagringsplass for utstyr og en flott oppskytningsplass for noe som skal videre ut i verdensrommet. Så fordeler og bakdeler.

Det største problemet er å få delene vi skal ha ut i verdensrommet. Selv med all den kunnskapen vi har til nå er det "stadig" vekk raketter som eksploderer, slik at vi ikke får det vi vil ha opp. En kolonisering vil kreve enorme mengder med materiell, og månen er en ganske god lagring- og byggeplass for det utstyret som skal avgårde.
Vil bemerke at kunstig gravitasjon laget ved rotasjon vil oppleves hekt merkelig. Ting vil ikke oppføre seg slik som på jorda. Dette fordi at med mindre romstasjonen er absurd stor vil beina og hode rotere i merkbar forskjellig fart.
Sitat av etse Vis innlegg
Vil bemerke at kunstig gravitasjon laget ved rotasjon vil oppleves hekt merkelig. Ting vil ikke oppføre seg slik som på jorda. Dette fordi at med mindre romstasjonen er absurd stor vil beina og hode rotere i merkbar forskjellig fart.
Vis hele sitatet...
Sant det, men det er vel derfor det sies at rotasjonsradien bør være >200m eller hva det var.
Sitat av Orph Vis innlegg
Sant det, men det er vel derfor det sies at rotasjonsradien bør være >200m eller hva det var.
Vis hele sitatet...
Med den størrelsen vil det fungere - men fortsatt oppleves helt merkelig. Spesielt dette med bevegelser av andre objekter i forhold til deg selv. F.eks. om du sparker eller kaster en ball vil den bevege seg merkelig sett i forhold til deg selv.

Men det er kanskje ikke så viktig, det med å lage en form for kunstig gravitasjon handler jo mest om å sørge for at kroppen vår fungerer relativt greit selv etter en lengre romferd - så at ting oppleves noe merkelig er vel bare noe man måtte venne seg til.
Sitat av etse Vis innlegg
Med den størrelsen vil det fungere - men fortsatt oppleves helt merkelig. Spesielt dette med bevegelser av andre objekter i forhold til deg selv. F.eks. om du sparker eller kaster en ball vil den bevege seg merkelig sett i forhold til deg selv.
Vis hele sitatet...
Jeg er ikke helt overbevist. "Tyngdekraften" vil skalere lineært med radien, slik at med 200 meter radius vil du ha 1% avvik fra føtter til hode om du er to meter høy. Altså 9,8 m/s2 ved føttene og 9,7 m/s2 ved hodet. Jeg tror ikke du vil merke så mye til det. Sparker du en ball ti meter opp i været, så kan du vel kanskje se noen effekter, men det er vel neppe særlig aktuelt på en romstasjon.

Sitat av moret Vis innlegg
Gravitasjon feks, merker ikke all verden av det sånn i det daglige men å leve vektløst over lengere tid er kjipt. Bein og muskelamasse er kjekt, noe rommet vil ta fra deg for temmelig kjapt. Greit å kunne presse gjennom bæsjen din på egenhånd(for å ta et drøyt eksempel)...
Vis hele sitatet...
Tap av bein- og muskelmasse er et indirekte resultat av manglende tyngdekraft, fordi du ikke får belastet muskler og bein slik som på jorden. Tarmmusklatur og ringmusklene blir imidlertid like jevnlig brukt, og blir derfor ikke svekket.
Sist endret av Provo; 6. november 2014 kl. 10:37. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.