Dette er en tanke som jeg har hatt en stund. Om månen vår var geostasjonær (er det i det heletatt mulig?), hvordan ville livet på jorden ha vært da? Vi ville vel ikke hatt tidevann, ( eller møll for den saks skyld ), men hvilke andre forskjeller ville vi hatt?

Ville livet slik vi kjenner det vært mulig? Kan jo tenke meg at når månen "strekker" på jorden ved å gå rundt oss så er det vel en del krefter vi prater om som virker på jordskorpen?

Vet ikke om det er mulig å ha en geostasjonær måne, men jeg ser ikke bort fra det. Tidevann hadde vi vel ikke hatt, men tror nok insektene hadde utviklet andre metoder for navigasjon. Hadde vel blitt mye solformørkelser i det området månen hang over. Hadde vel også blitt mye lettere å bygge måne-heis...

Det er fullt mulig at en satelitt kan ha geostasjonær bane rundt et himmellegeme.

Vi ville fortsatt hatt litt tidevannsforskjeller, på grunn av solen. Havstrømmene ville vært svakere (og dermed også sirkulasjon), det ville vært mindre oksygen i havdypene (og livet der nede ville sett annerledes ut). Man kan faktisk argumentere for at livets spede begynnelse ville hatt en del ekstra utfordringer dersom tidevannseffekten hadde vært fraværende. Man antar at forholdene lå særlig godt til rette for dannelse av organiske forbindelser i isolerte dammer på land, som periodevis fikk tilført vann, på grunn av tidevannsforskjellene.

Jorden ville antakeligvis ha rotert mye fortere (vi antar da at månen har holdt geostasjonær bane gjennom hele planetens livsløp), da månen kontinuerlig øker sin omløpsbane, og "stjeler" rotasjonsenergi fra Jorden i prosessen, noe som fører til at Jorden roterer saktere. Vi ville altså hatt kortere døgn, og alle livsformer ville hatt en helt annen cirkadisk rytme. Dette ville også ført til at været på Jorden hadde vært mye tøffere, da vindstyrke og rotasjonshastighet henger tett sammen.

Og mye, mye mer.

En annen ting er jo at vi ville sett månen som Ny-måne, bli til en full måne, og deretter til en ny-måne igjen alt på et døgn ( så sant jorden fortsetter å snurre da ). Men man ville også oppleve solformørkelser hver dag.

Men dette fenomenet ville jo bare bli synlig fra den siden på jorden månen hadde en geostasjonær bane.

Halve jorden ville jo aldri se månen i det hele tatt.

Jeg glemte også å nevne at månen har en stabiliserende effekt på jordens presesjon (endring i rotasjonsplanets vinkel i forhold til omløpsbane), noe som fører til at jorden kan deles inn i klimasoner i forhold til breddegradene (polkalotter, ørkenbelter, ekvator osv.). Disse ville antakeligvis vært en saga blott, og jeg vil faktisk tro at dette alene ville kunne føre til at livet på jorden ikke hadde hatt mulighet til å utvikle seg så langt som det har i dag, da organismer som skal overleve i et slikt miljø må tåle drøye temperatursvingninger.

Tidevann er videre antatt å ha vært viktig for livets vandring fra vann til land. Dette da de organismene som levde nær land ble utsatt for et seleksjonspress på grunn av flo og fjære, seleksjonspresset medførte at organismer som tolererte et ikke akvatisk miljø utviklet seg.

Hvordan mener du en geostasjonær måne skulle ødelagt for møllens navigasjon?

Prinsippet kalles forresten "tidal locking". Månen er "tidally locked" med jorden slik at den alltid viser samme side mot oss. Fra månens perspektiv er jorden "lunastasjonær" (for å finne opp et uttrykk i farten). Gitt nok tid vil antagelig også jorden bli "tidally locked" med månen, selv om solen nok kan forårsake noen små vinglende avvik – det er flere grunner til "tidal locking" oppstår, og du kan lese mer om de på Wikipediaartikkelen om fenomenet. Som en fun fact på tampen kan jeg nevne at Pluto og dens måne Charon er låst mot hverandre, slik at de alltid viser hverandre samme side.

Ellers har Orph gått gjennom det meste.

Nei, det er ikke i utgangspunktet det samme fenomenet, men det trådstarter snakker om innebærer at jorden bremses opp av tidekrefter inntil den har samme rotasjonshastighet som månens omløpshastighet. Månen blir da geostasjonær gjennom tidal locking. Siden månen er mindre enn jorden vil den låses først, slik at den alltid viser samme side mot oss, slik vi begge påpeker at den gjør nå.