Sitat av
Filosofen
Det som provoserer meg mest er punktene med råd for hvordan man skal forebygge narkotika"misbruk" blant ungdom.
http://www.facebook.com/note.php?not...d=323163875593
Ja, jeg ser at dette er hentet fra rusbruk.no, men sånne råd in general irriterer meg grenseløst. Jeg lever i en familie hvor minst 90% av alle disse punktene blir fulgt opp, men allikevel har jeg beveget meg inn på rusmiddelenes vei. Dette er altså ikke pågrunn av mangel på omsorg eller kjærlighet, men snarere altfor mye nysjerrighet. Og jeg vet at dette er tilfelle med endel av mine andre venner også. Dermed så finner jeg det ekstremt naivt og tro at slike punkter som det er en måte å "redde" barnene sine fra rusbruk.
For og være ærlig, så mener jeg at ikke alle disse rådene var så virkelighetsfjerne. Det er jo såklart den underliggende hensikten med disse rådene som som det kan skurre litt med, men hvis vi ser litt nermer på noen av dem:
"2. Ungdom med god selvfølelse står sterkere rustet til å ha egne meninger og tørre å si nei. Det er lett å rose små barn, men ofte glemmer vi de som er litt større. Husker du på å gi tenåringen ros og en klem?"
Hvis du tenker på hvor mange som blir dratt/drar seg selv ned i hengemyra pga dårlig selvfølelse, og som videre har lett for å ta til seg dårlige holdninger, i denne sammenhengen er det snakk om rusbruk. Jeg mener ikke at man skal si nei, men man bør heller strebe etter god innsikt i hva h*n faktisk har blitt tilbudt, for deretter å gjøre seg opp en mening om temaet. Jeg ser det heller på det som et punkt som sier at man skal tørre å ha egne, og helst veloverveide meninger om et tema.
"3. Snakk med tenåringen din. Enten det handler om noe hyggelig, eller om skulking, øl, hasj, eller enda mer alvorlige ting."
Dette sier vel seg selv. Man skal tørre og være åpen med ungdommen, hvis ikke vil det ofte føre til at problemer blir bedre skjult. Åpenheten bør her ikke være slik at foreldrene spør, får et svar og sier fy, men heller at man kan diskutere sammen. Dette har bla. ført til at mine foreldre har større forståelse for hva jeg selv driver med, men det betyr ikke at de liker det. Og til foreldre der ute, ungdommen kan ofte komme med veloverveide og saklige grunner og argumenter til at de mener det de gjør. Så derfor må dere ikke avblåse det ungdommen sier pga at dere tror h*n er en forvirret og neddopet ungdom. Såklart, dette er gjeldene i noen tilfeller, men langt i fra alle.
"4. Bruk tid sammen. Foreldre og tenåringer er ofte bare sammen i noen få minutter pr dag. Kjøring til og fra trening er bra, men ikke nok."
Tilbringe tid sammen. Noe jeg selv mener er veldig viktig. Foreldre er folk de også, og hvis en bruker mindre tid sammen med disse folkene, så vil etterhvert båndene svekkes, og dere vil bli mindre "kjent" med hverandre.
"5. Pøs på med omsorg og kjærlighet. Vis at du er glad i tenåringen din."
Jeg kan ikke få understreke nok hvor viktig det er for meg at jeg
vet at mine foreldre(og søsken) er oppriktig og inderlig glad i meg. Uten denne vissheten, hadde jeg nok etterhvert følt meg ganske tom.
"7. Vær tydelig og konsekvent og sett grenser, enten det gjelder lekselesing, innetider eller rusmidler. Ungdom både ønsker og har behov for at det blir stilt krav til dem. De må lære at de skal passe seg for sin egen skyld - ikke for andres. Begrunn reglene - ikke alt behøver å diskuteres."
Selvfølgelig er dette også et bra punkt. Grensesetting er viktig helt fra barndommen av, noe som også viser at foreldrene dine er glade i deg og gjør sitt for at du skal ha det bra. Men jeg tror dette kan mistolkes av mange. Noen blir en hel del strengere enn hva de burde være, og dette vil gå ut over åpenheten mellom foreldre og ungdom. Ungdom har lettere for å skjule mer hvis en har strenge foreldre, noe som jeg, og sikkert dere har sett alt for mange eksempler på. I en del av tilfellene gjør strenge foreldre bare ting vondt verre.
Dette ble nå litt langt, men jeg håper jeg har klart å gjøre meg forstått. Og igjen, husk å tenk på hva formålet med disse rådene egentlig er. Men alt i alt så var det ikke bare elendige råd, mener nå ihvertfall jeg. Det skal nevnes at jeg eksperimenterer og har stor interesse for litt av hvert selv, så dette har ikke vært noe som helst forsøk på å spre "avholds- holdninger." Jeg mener bare at mange her inne har en trang til å "angripe" alt som ikke stemmer overens med deres egen oppfatning av hvordan ting er. Jeg tror også at mange her inne hadde hatt godt av å lese litt argumentasjons og saklighetslære, noe som ville fått opp nivået på diskusjonene på forumet. For all del, dette er et fantastisk forum på et høyt nivå, men et enda høyere nivå er vel ikke noe gale med å etterstrebe? =)
Og angående det med å prøve å "opplyse" disse folkene i denne gruppen. Det er som tidligere nevnt å diskutere med noen som har satt seg på baken med fingrene i ørene.