I denne posten vil jeg omtale utenlandsoppdrag på ganske generell basis, ikke spesifikt med hensyn på enkeltland, operasjoner eller oppdrag. Jeg har selv (foreløpig) ikke tjenestegjort i utlandet, så det er ikke basert på førstehåndserfaring.

For de andres del:
Mange sosialister og andre (jeg regner meg selv godt på venstresiden) kritiserer norsk tilstedeværelse i utlandet på mange grunnlag. Jeg mener at folk som bryr seg, som ønsker å bedre en situasjon for andre, like godt kan gjøre det gjennom direkte handling, fredsbevarende, stabiliserende oppdrag osv. De som kritiserer det norske forsvarets styrker i utlandet, er folk som bryr seg. De er gjerne engasjerte politisk. Jeg mener at de fleste er å regne som passive tilskuere, sammenliknet med dem som hjelper gjennom å delta i internasjonale operasjoner. Jeg har flere gode vennner med utenlandserfaring, og de fleste mener de har gjort en verdifull jobb.
Vi hjelper fordi vi blir bedt om det, opplæring og trening av politistyrker o.l. er en ypperlig måte å bidra utenlands på.

For vår egen del:
De situasjonene som norske styrker deltar i, er mer lik den reelle trusselen som Norge potensiellt står ovenfor, enn en stor hær-innvasjon fra Russland. Dette forstår de fleste i dag. For at vårt forsvar, som stadig har kniven på strupen, skal være beredt til å møte den trusselen, må vi høste slik erfaring fra strid og kriseområder gjennom utenlandsoppdrag.
Det vi erfarer gjennom utenlandsoppdrag er nyttig for beskyttelse av vårt eget land. Mannskap og befal får trening som de ikke kunne fått her hjemme i Norge.

For begges del:
Det norske forsvaret har små ressurser sammenliknet med våre alliertes, i mange scenarier er vi temmelig avhengige av militær støtte fra våre allierte (les f.eks 2.verdenskrig). En god måte å sikre dette på er ved å assistere dem, dersom de ber om det. Ved å hjelpe andre, er vi sikret hjelp dersom vi trenger det... ganske simpelt.

To be continued....

- Jeg er interessert i motargumenter, synspunkter osv fra andre forumbrukere.

Vel, ser på Russland som for det meste pasifiserte. Ute av stand til å kunne klare kostnadene med å stjele land fra Norge.

Grunnen til at jeg ikke liker norsk militær "tilstedeværelse" i utenlandske konflikter, er fordi jeg er overbevist om at vi står på den "onde"siden. Den okkuperende siden. USA sin side... Kriger hvor vi ikke er såpass direkte til hjelp for USA har jeg ingenting imot.

Vi er jo bare med for å få litt heder og ære fra USA sin side..

den dagen store onde russland kommer og tar oss holder vi maks en uke..tviler sterkt på at det skjer og.

Norge var faktisk det første landet som ga tyskerne nevneverdig motstand som sinket de under andre verdenskrig

Fredsbevarende styrker er bra.
Okkupasjonsstyrker er buuu.

Selvfølgelig skal vi hjelpe til å bevare fred og orden om et land faktisk ønsker det. Å påtvinge et annet land "fred og orden" er en uting. Man bedrer ikke situasjonen ved å slippe bomber i hodet på folk. Skal man inn å okkupere et land må det være bred støtte fra resten av verden, og ikke minst fra folket som er "fanget" i landet.

Det er rett og slett umulig å dømme utenlandsoppdrag på et generelt basis. Jeg tror samtlige er enige om at Norge bør være med å sikre fred og orden i land med krig. Men å gå inn som en okkupasjonsmakt tror jeg et stort flertall er i mot. Iallfall uten at det ligger HELT spesielle grunner til grunn.

Av og til virker det nemlig som om at okkupasjonsmaktene er mer opptatt av å befri landet fra sine ressurser, fremfor å befri folket fra en ond diktator.

Dette er nesten direkte dumt sakt.
Vist en krig der norge blir anngrepet sku bryte ut, så kan du være ganske sikker på at andre, større, mektigere nasjoner, som tyskland, england, frankrike osv også er innvollvert. Og vist det er tilfellet, så har vi en ny verdenskrig på nakken. Sku en ny verdenskrig oppstå, så vil antall soldater ha null komma nix å si. Det å sammenligne andre VK med en evt. tredje blir bare for domt. I første og andre VK så var det kvantiten framfor kvaliteten som ofte gjaldt når det kom til militær makt. Dette er ikke lenger tilfellet.

Så når du forsvarer norsk deltagelse i int ops med å si at det hjelper oss med ekspertise og erfaring på en evt. norsk innvasjon, så blir det for domt. Eneste norge har å frykte er terroraksjoner mot vår lange kystlinje og oljefelt. Ved å delta på int ops i afg. o.l så får vi lite/ingen erfaring på hvordan vi skal forsvare oss mot potensielle anngrep mot kystlinjen eller div. olje installasjoner.

Jeg vil forsvare norsk deltagelse i int ops med at det er det rette å gjøre. Ganske enkelt. Norsk deltagelse igjennom FN er det rette. Ikke for at USA ber oss om hjelp til å rydde opp. Det å gå inn i land ved militær makt er en ekstrem delikat sak. Ved å gå inn i et land, så forplikter man seg gjerne til å være dær i flere 10 år fremover for å sikre en stabil tilværelse for de lokale.

Edit, skriveleif.

Det virker som om dette er hva store deler av venstresiden, og da særlig SV, mener om Norges tilstedeværelse i Afghanistan og Irak. Det er også disse utsagnene som gjør at jeg setter et enormt spørsmålstegn ved partienes iherdige påstander om å "støtte opp om de svake" og at de er "solidariske", noe de ikke engang har klart å vise gjennom sin innenrikspolitikk. Nå har det seg en gang slik at Afghanistan og Irak-krigen _har_ funnet sted. Om man liker dette eller ikke bør man trekke litt til sidelinjen. Situasjonen er slik at befolkningen i disse landene trenger hjelp. Norske styrker bidrar blandt annet med opplæring, utstyr, samt mannskap. Det er ingen tvil om at landene er i enorm ubalanse. Noen sier det er på vei mot det bedre, andre påstår man aldri skulle rørt landene. Uavhengig av dette må folk innse at det er skammelig av det norske Stortinget å gjemme seg unna når samfunn må bygges opp igjen. Det virker som om den røde halvdel har tolket Arnulf Øverland litt feil og tenker "det er sørgelig, stakkars dem", og nekter å bidra med assistanse til allierte som vi utvilsomt kan takke for at vi fremdeles har en egen nasjon, slik at vi sammen kan stabilisere og etter hvert skape uavhengige nasjoner.

Og nei, norsk sikkerhetspolitikk skal ikke være et resultat av "hvem skylder hvem", men norsk sikkerhetspolitikk skal inkludere en aktiv utenrikspolitikk hvor vi bidrar til en utvikling i verdensbildet. Det er nettopp derfor Norge, som istedet for å ha en drøss grønnkledde leke krig og spise seg tykke mens de venter på et angrep som aldri kommer her til lands, kan bruke ressurser på å støtte opp om nasjoner som trenger hjelp til å opprette en stabil situasjon.

Er USA den onde makten når den avskaffer et regime alà regimet til Saddam Hussein? Er USA den onde makten som befrir innbyggerne fra 30års undetrykkelse ?
JA, man kan kritisere enkelte angrep etc, men prøv å se på det med en helhet.
Man klarer ikke å rydde unna de terroristene, desverre må uskyldige dø for landet sitt og dets fremtid.

Det er sant, men nå er jo også Norges forsvar ment til å bare holde igjen Russerne til NATO kommer, noe som vil skje i løpet av 48 timer etter at et medlemsland er angrepet. Og du har selvsagt helt rett, det vil ikke skje. Hvor skal de angripe oss? Og gjett om vi får vite om det på forhånd. (Les: Artig liten sak den der spionsteinen btw!)

Afghanistan syntes jeg at vi skal hjelpe, men hvorfor hjelpe USA med Irak? Etter at USA (prøvde) å lure oss på den måten, har jeg nå mistet den lille troen jeg hadde på det landet.

Var det en løgn at Saddam Hussein sitt regime bygde på undertrykkelse og mishandling av over 300 000 mennesker ? Hmm..

Men det var ikke derfor USA gikk til krig. Om vi skulle ha angrepet alle land som undertrykker og mishandler mennesker, så hadde vi hatt nok å gjøre

Er enig med Mushy her. Bullfr0g, om krigen var ment for å knuse regimet, hadde man brukt en helt annen retning innenfor overtalelse. Og jeg må da ærlig innrømme, at om USA ville fjerne Hussein fra makten, så hadde en såpass mektig etteretning som USA har, lett fjernet ham.

USAs mektig prøvde å bevisst føre store deler av verden bak lyset, er ikke det noe? Sier litt om den oppfatning regjeringen der borte opererer med.

Derimot er det viktig at vi deltar i oppbygningen av Irak, greit nok at det ble veldig møkkete da "dritten traff viften", men det er da usympatisk og egosentrisk å ikke hjelpe mer eller mindre uskyldige sivile.

Vårt engasjement i Afghanistan, er et resultat av vårt NATO medlemskap.
En Russisk konflikt med NATO er vel urimelig å spekulere i, alle skal ikke "ta" alle...

Stemmer at det var flere begrunnelser for krigen mot Irak. Enig der, men et annet moment var også å avskaffe regimet til Saddam Hussein.
USA har også beklaget at etteretningen deres ang. atomvåpen var for dårlig. Vanskelig å beklage for dem, men begrunnelsen for krigen var ikke KUN basert på "bevisene" de hadde om atomvåpen.

Videre handler det ikke om å bare plukke ut èn mann, når regimet skal avskaffes.
Derfor gikk ikke en spesialagent fra USA og drepte Saddam. Det er flere enn ham som styrte regimet.

Mushy viser her at han er én av de jeg snakker om i mitt tidligere innlegg. "USA prøvde å lure oss, la oss drite i Irakerne".

Det som er farlig her er å bli så ensportet at man faktisk ikke gir landet en ny sjangse. Verden hadde ikke fungert hadde det ikke vært for USA og makten dems.
Det er menneskelig å gjøre feil. JA, jeg vet det er å sette det på spissen, men prøv å se på ting fra et litt annet perspektiv. Er det virkelig bedre at 10 000mennesker blir henrettet hvert år pga regimet, enn at kanskje 20 000 mennesker må bøte med livet for at landet endelig skal få kontroll på seg selv?

Read my words, en innvasjon av Norge er ikke et tenkelig scenario i overskuelig fremtid.

At erfaring med å jobbe i en "stridssituasjon" med fare for attentater, anslag, terror, mindre grupperinger som utøver vold mot andre osv. er en nyttig erfaring burde være ganske logisk. Ettersom, du selv sier, det er denne type krigføring vi eventuellt vil stå ovenfor....
Det er veldig skummelt å si at dette er det eneste vi har å frykte, trenger ikke si så mye mer enn egentlig.
USA er ikke nevnt i min post, det er bevisst. Ellers er vi nok enige.

Det USA gjorde der var såpass grovt, så det landet får de styre med selv. Jeg mener ikke å drite oppi irakerne, men det viser at USA kan gjøre det de vil, få litt kjeft, og så skal alle hjelpe dem, og mer eller mindre glemme det de gjorde. Jeg syntes det er naivt å tro at USA ville fjerne Saddam for å frigjøre Irak, dette går dypere enn som så.

Selvfølgelig. Fjerningen av Saddam var en pen bonus. Men du skjønner virkelig ikke at i bunn og grunn går det ut over irakerne når man driter i å bistå? Dette handler ikke om å hjelpe USA, dette handler om å hjelpe Irak som nasjon.

Jeg må ærlig si at jeg gir en god f*** i internasjonal operasjoner ledet av USA og EU. Synes det er mye mer verdifull bruk å sette de til å vokte fiskeri og olje ressursene våres.

Hva angår styrker ledet av NATO støtter jeg fullt ut. NATO er viktig for Norge, uten NATO er vi INGENTING. Vi nedbemanner og nedbemanner og sløser i vei, herregud. Russerene trenger ikke å bruke militære styrker på å ta oss, de kan bare kjøre inn å begynne å bygge :S

nikita ditt innlegg viser jo bare din mangel på kunnskap.
russerne har ikke noen interesse akkurat nå å ta oss. hvorfor skulle de?
eneste vi har å tilby dem er oljen. noe som de har endel av allerede selv..
russland er et "regime" i fritt fall. de har _MER_ en nok med å bygge seg selv opp.

Greit nok som Marken og flere sier, når ting først har skjedd, og alt er jævlig, uansett hva årsakene var, så er det nå vårt annsvar å hjelpe til nå som alt samma først har skjedd. Men jeg vil ikke akkurat påstå at dette er en bra ting. Vist resten av verden kommer springende når usa "kryper" til korset og sier til resten av verden igjennom sitt økonomi forslag for de neste 10 årene, at de vil trekke seg ut av irak om 2-3 år uansett faen hva som skjer der nede, og at de vil trappe kraftig ned på pengestrømmen som de nå pumper inn i irak. Da resten av verden sier seg villig til å ta over kostnadene og oppbygningen og tilstedeværelsen av soldater og fredsbevarende styrker så er dette en ufattelig bra ting. Men jeg blir lit redd for at usa da får en oppfattning av at "hei, vi kan bare innvadere, holde ut i noen år, så vil resten av verden komme sakte men sikkert for å hjelpe oss å rydde opp..". Kanskje dette er nødvendig, at de "tvinger" oss til å engasjere å hjelpe til, for the greater good. Men hva vil skje i framtiden, da resten av verden sier "nei bush/usa, vi vil ikke støtte et anngrep på .... (sett inn korrekt stat/land her)..." så gjør de det uansett, for at de vet at resten vil følge når ting blir ille nok.

Kanskje dette er en veldig latterlig vinkel å se på alt samma, og kanskje jeg er helt på jorde her, men er ikke sannsyneligheten til stede ?

Jeg mener at det er et hvert land sin plikt å hjelpe de som trenger det, men det må finnes rettningslinjer og regler for når, hvorfor og hvordan vi skal hjelpe og støtte. Jeg vil ikke si at det er en positiv ting at resten av verden, da også norge, skal hjelpe til, bare for at usa har startet noe de ikke klarer å avslutte uten resten av verden sin støtte. Spesielt når de først går til aksjon på grunnlag av at dette skal de klare "alene".

I land som sudan, der norge er blitt bedt om å hjelpe til med soldater og ressuser mener jeg vi skal hjelpe til. Dette er et land som virkelig trenger det. Noen vil si at det er afrika som en verdensdel som har annsvaret for å hjelpe sine egne land, men når verdensdelen ikke klarer å ta vare på seg selv, så vil den ikke klare å ta vare på sine land heller.

Er ikke no usa hater av noe slag, har ofte tenkt at det kanskje er nødvendig å ha et land som usa som starter noe så stort som irak innvasjonen for å faktisk ta tak i et så håpløst land, der det eneste som gjelder for å forbedre er en makt overtagelse. Så er resten av verden nødt til å føle etter, kanskje vi trenger usa for å gjøre ting bedre. Kan jo ikke si at handels embargoer, og det å offentlig og offesielt "forbanne" det som skjer i diverse land hjelper noe på hva som egentlig skjer der. Usa er jo det eneste lande med baller nok til å hoppe inn i det, der resten av verden bare sitter å ser på cnn om hvor jævlig alt er og tenker "i morgen må jeg holde en tale om hvor fryktelig alt er der nede, og at vi skal prate om dette på stortinget".

Ser nå at det ble lit off topic, men får så være, skyt meg om dette ble for mye amerikansk internasjonal politikk.

Som om jeg skulle ha sagt det selv.

Ja der tok du opp en av mine personlige favoritter. Statsoverhoder som "fordømmer" andres handlinger. Fornøyelig. Er det noen som vet hva som egentlig ligger i det begrepet?

Tja, vanlig politikermening er vel stort sett: Får flest stemmer av å whine over dette. La oss fordømme det i media, så gi blanke f*en. Virker som om vi gjør noe vettu... :P