Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  3 1436
Jeg har en kompis som nå har tatt mdma 6 helger på rad og jeg begynner å bli bekymret. Har alltid en ny unnskyldning for hvorfor han skal ta det den og den helga .

For 3 uker siden så sa han at da var det siste helga han skulle ta og så ha en lang pause. Men så helga etterpå så tok han enda en gang fordi kompisen hans skulle flytte. Og så blir det ny og ny unnskyldning og her om dagen kom det fram at det var sjette helga på rad. Jeg var på en fest hos han når det var 3 helga på rad og han sa det at de tok bare "små" doser på 100mg hver gang så var ikke så farlig, men jeg påpekte at han grillet hjernen sin men han mente at det ikke skjedde. Samme kvelden så følte jeg at jeg satt i et skikkelig narkoreir fordi folk gikk rundt og var helt fucka på emma og øynene rullet tilbake i skallen og de drev og tigget etter mer og mer. De visste at jeg hadde mer, men jeg hadde det jo ikke med meg , men da prøvde de å finne dealer osv. Så det med at han sier de bare tar 100mg på en kveld er bullshit fordi samme kvelden så skyldte han meg 1gr i forbindelse med tidligere kjøp, men dette var jo plutselig brukt opp av han denne kvelden. Så de har jo null kontroll på hvor mye de har tatt... Jeg var ikke på emma denne kvelden selv vell og merke så jeg så hvor mye rart som foregikk den kvelden.

Samme på jobb så begynner folk å merke at han er veldig annerledes og bipolar i oppførelsen. I forhold til tidligere har han ikke vært sånn.

Så rett og slett jeg bekymrer å bli bekymret. Hva kan jeg gjøre for å få han til å få opp øynene om at dette ikke er sunt?

Jeg hadde tenkt til å ta han med på en emmakveld om noen måneder og vise han hvordan det skikkelig gjøres med riktig stemning, teste greiene, måle riktig osv osv. Men en av premissene da var at han skulle være edru fram til da og det har han jo åpenbart ikke klart.

Så hva skal jeg gjøre? Føler at han virkelig er på vei i feil retning. Han har jo ikke råd til å leve dagligdags mer og ser jo på hjemmet at ting begynner å forfalle også. Noen forslag? Vet liksom ikke åssen jeg skal ta det opp med han, vil liksom ikke være moren hans heller...
Du kan ikke gjøre så mye her altså. Hans liv, hans valg.

For min egen del så tok jeg mdma omtrent ukentlig i ca et halv år, og mine doser var mer radikale enn "bare" 100 mg. Jeg kom meg ut av det fordi jeg ville. Ikke fordi venner og familie var bekymret. Vil tippe det samme gjelder for han.
Sist endret av Superspurv; 8. oktober 2022 kl. 17:30.
I min erfaring så tar det et ekte "møte" med konsekvensene før han vil forstå hvor mye dette påvirker han. Enig med det Superspurv skriver, han må faktisk ville det selv. Du kan jo selvfølgelig prøve så godt du kan i å lære han om konsekvensene av langvarig misbruk osv osv.. men etter egen erfaring så går det rett inn og rett ut igjen om han ikke faktisk vil høre etter.

Forhåpentligvis er dette en periode og ikke noe som fortsetter i lang tid, håper på det beste for deg og kompisen. Jeg var heldig som fikk et skummelt møte med mdma tidlig inni min testfase og dette gjorde at jeg leste meg mye opp og fikk kunnskapen som jeg syntes enhver som prøver mdma burde ha. Har selv sett kompiser bli fried av mdma, og det er mildt sagt fucka.

Og viktig for deg å sette ned foten et sted. Du kan ikke la deg bli dratt med inn i hans hull fordi han nekter ta tak i bekymringene dine. Finn grensene dine og respekter dem.
Sist endret av Emilher1; 8. oktober 2022 kl. 18:03. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Anonym bruker
"Løpende Vette"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Kaktus1 Vis innlegg
Jeg har en kompis som nå har tatt mdma 6 helger på rad og jeg begynner å bli bekymret. Har alltid en ny unnskyldning for hvorfor han skal ta det den og den helga .

For 3 uker siden så sa han at da var det siste helga han skulle ta og så ha en lang pause. Men så helga etterpå så tok han enda en gang fordi kompisen hans skulle flytte. Og så blir det ny og ny unnskyldning og her om dagen kom det fram at det var sjette helga på rad. Jeg var på en fest hos han når det var 3 helga på rad og han sa det at de tok bare "små" doser på 100mg hver gang så var ikke så farlig, men jeg påpekte at han grillet hjernen sin men han mente at det ikke skjedde. Samme kvelden så følte jeg at jeg satt i et skikkelig narkoreir fordi folk gikk rundt og var helt fucka på emma og øynene rullet tilbake i skallen og de drev og tigget etter mer og mer. De visste at jeg hadde mer, men jeg hadde det jo ikke med meg , men da prøvde de å finne dealer osv. Så det med at han sier de bare tar 100mg på en kveld er bullshit fordi samme kvelden så skyldte han meg 1gr i forbindelse med tidligere kjøp, men dette var jo plutselig brukt opp av han denne kvelden. Så de har jo null kontroll på hvor mye de har tatt... Jeg var ikke på emma denne kvelden selv vell og merke så jeg så hvor mye rart som foregikk den kvelden.

Samme på jobb så begynner folk å merke at han er veldig annerledes og bipolar i oppførelsen. I forhold til tidligere har han ikke vært sånn.

Så rett og slett jeg bekymrer å bli bekymret. Hva kan jeg gjøre for å få han til å få opp øynene om at dette ikke er sunt?

Jeg hadde tenkt til å ta han med på en emmakveld om noen måneder og vise han hvordan det skikkelig gjøres med riktig stemning, teste greiene, måle riktig osv osv. Men en av premissene da var at han skulle være edru fram til da og det har han jo åpenbart ikke klart.

Så hva skal jeg gjøre? Føler at han virkelig er på vei i feil retning. Han har jo ikke råd til å leve dagligdags mer og ser jo på hjemmet at ting begynner å forfalle også. Noen forslag? Vet liksom ikke åssen jeg skal ta det opp med han, vil liksom ikke være moren hans heller...
Vis hele sitatet...
ville stilt han noen åpne spørsmål som gjør at han må tenke selv for å svare (egen reflekjon). Gå forsiktig frem og gi han den tiden han trenger. Er du for hard og han opplever det mer som kjeft er det fort gjort å lukke seg, gå rett i forsvarsmodus. Noe å ta med seg: Du kan ikke hjelpe noen som ikke vil ha hjelp. Uansett. Han må selv ville endre vanene sine for at det skal gå.