Er "syntetisk narkotika" nødvendigvis farligere eller verre enn "naturlig/ikke-syntetisk narkotika"?

Hvordan defineres syntetisk narkotika?

Vil morfin være annsett som syntetisk narkotika hvis den ble lagd i laboratorium selv om den finnes naturlig i opiumsvalmuen?

Jeg synes å kalle det syntetisk narkotika/dop er et vagt og veldig "uvitenskapelig". Det er ikke i seg selv klart hvilke stoffer som er "syntetisk" og hvilke som ikke er, og i deres artikkel virker det som dere bare mener nyere narkotiske stoffer. Blir det ikke bedre å kalle det f.eks. forsøks kjemikalier? Har du noen kommentar til dette?

"Syntetisk dop" er idiotisk begrepbruk, jeg skal si meg enig i det. Hvis du snakker om doping som steroider har du bedre greper for det, for rusmidler er jo begrepet rusmidler det mest dekkende.

Vil dere bare ha spørsmål om nye syntetiske rusmiddel eller kan man spørre om amfetaminer, LSD, og legemidler?

http://tidsskriftet.no/article/2117744
Forskjellen mellom opioder og opiater er jo nettopp det du beskriver. Altså er opioder "naturlige" og er fra opiumsvalmuen, evt. med litt foredling og opiater er syntetisk framtstilte.

Mulig noen har spurt tidligere, men har du, Fridtjof Heyerdahl, prøvd noen syntetiske stoffer (dop) selv? Hvordan har det isåfall påvirket deg/ditt synspunkt?

Hei
Jeg lurer på hvor skadelig syntetisk benzo er iforhold til vanlig? Tenker mest på Pyrazolam, Diclazepam, Etizolam og Flubromazepam. Hvem er minst/mest avhengihetskapende?

Har dere opplevd noen kjente negative effekter/bivirkninger/episoder når det kommer til Methoxetamine?

Utrolig bra initiativ! Skal sette av tid til det her i morgen.

Har hørt at man kan få kronisk astma/pustebesvær etter bruk av syntetiske cannabinoider. Har dere funnet noen sammenheng i det? Kan også legge til at jeg kjenner en person som har blitt akutt psykotisk etter inntak, men det kommer sikkert ikke som noen stor overraskelse.

Har dere opplevd/dokumentert noen kjente negative effekter / bivirkninger ved bruk av 2C-B og resten av 2C familien?

Hei.

I dagens medisin i desember, så går kollegaen din ut og advarer mot syntetisk narkotika, og forteller om folk som er så krakilske at de går til angrep på sykepleiere.

Jeg vet at andre steder i landet, så bringes dophuer som har tatt for mye amfetamin til legevakt med politi, mens de spreller. Jeg har hørt rykter om at noen må legges i narkose, fordi det ikke er andre måter å håndtere de på.

Jeg lurer derfor på følgende:
- ved aggresjon, farlighet for omgivelser inklusive personell og umulighet for anamnese mht inntak, hvem skal håndtere dette? Hvem er det som har ansvaret i Oslo, og hvem har ansvaret generelt i mindre fylker? Er det indremedisinske avdelinger, eller er det psykiatrisk?
- hva vil man deretter gjøre for å behandle denne aggressive pasienten når man ikke vet hva han har fått i seg?
Må pasienten monitoreres på intensivavdeling?
Bør han legges i narkose?
Bør man forsøke med en type antipsykotika?
Bør man ta noen forhåndsregler mtp evt suicidal blandingsintox (TCA, paracetamol etc) - acetylcystein infusjon? Annet?

Omvendt:
Fins det noen som helst intoksikasjon hvor pasienten ikke samarbeider, som kun kan sendes hjem igjen fra legevakt, og ikke tvangsinnlegges på sykehus?

nr1. Hva er det værste utfallet du har sett av syntetiske droger?

nr2. Hvilket syntetisk dop gir deg mest jobb og hodebry?

Der tar du feil.

Så spørsmålet er fortsatt hvordan defineres syntetisk narkotika og hva er forskjellen mellom syntetisk (lagd i laboratorium) og usyntetisk (lagd av moderjord) morfin, eller andre naturlig forekommende rusmidler?

Trur du akkurat svarte på ditt eget spørsmål, anyhow, så er det jo at lab dop er lagd for å få mest mulig ut av minst mulig.

Er methiopropamine helseskadelig? Kan det ødelegge for serotoninnivået permanent? Andre skader?
Erfaringer? Behandling?

Kommentar (kanskje feilaktig):
AM-2201 er et stoff i seg selv, men den molekylære strukturen ser slik ut:
1-(5-fluoropentyl)-3-(1-naphthoyl)indole
Mer kan jeg ikke si, får håpe OUS svarer på ditt spm, for det er det jeg har i rullingsen nå

Hvilke dokumenterte helseskader er det man har funnet ved bruk av syntetiske cannabinoider?

Lurer også på hvordan disse dødsfallene har skjedd? Hvordan har de dødd, hvilke kroppslige funksjoner er det som har sluttet å fungere?

Hei!

Har hørt mye om at det røykes endel syntetisk uten om at personen i det heletatt merker dette. man har sider som selger hasj "essens" ala http://fakehash.com/products.php hvor det blir blannet inn syntetisk narkotika, smaken, lukt og alt skal være ganske likt vanelig. veit du hvor utbredt dette er i Norge? har tidligere lest rapporter hvor jeg ser avmålinger av kloakken og ser at de nordlige strøk er det mere syntetisk enn andre steder. er det pga tilgjengelighet eller kan man anta at det er endel syntetisk hasj som røykes uten at brukern veit det?

Nå skal jeg bli kraftig imponert om Fridtjof klarer å besvare alle disse spørsmålene. Han er ingen gud, han er et menneske. Gleder meg til å høre svar. Det er mange av disse spørsmålene jeg lurer virkelig på, og håper at jeg kan få svaret på.

Hei alle, her forklarer jeg hvorfor Oslo universitetssykehus lager nettmøte

Vi ønsker å gi så korrekt informasjon som mulig om syntetisk narkotika, og om konsekvenser av overdoser og forgiftninger som følge av inntak. Nettmøtet er et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus og freak.no.

Les intervju med meg om kveldens nettmøte i Dagens Medisin

Kjøreregler for nettmøtet:

• Vi svarer bare på spørsmål om syntetiske / nye rusmidler
• Vi svarer så langt vi rekker frem til kl. 22 i kveld
• Vi har taushetsplikt
• Vi besvarer ikke henvendelser på e-post.
• Du kan ikke ringe til oss. Trenger du å snakke med lege, kontakt legevakten

Litt om meg
Jeg heter Fridtjof Heyerdahl, jeg er overlege ved Oslo universitetssykehus. Jeg er spesialist i anestesiologi og jobber som klinisk toksikolog. Det er jeg og kollegene mine på medisinsk klinikk som tar oss av pasienter med forgiftninger etter inntak av syntetisk narkotika.

Les temaartikkel om syntetisk narkotika på sidene til Oslo universitetssykehus

Hilsen Fridtjof Heyerdahl
overlege ved Oslo universitetssykehus
http://www.oslo-universitetssykehus.no/SiteCollectionImages/DSC_3051-fridtjof-heyerdahl-foto-Ram-Gupta-OUS2014-300px.jpg

Jeg sovnet etter en litt for høy dosering, snorket som en helt, og sov såpass tungt at jeg rullet ned på gulvet fra sofaen uten å våkne, og sov videre der til jeg ble vekket. Men har ikke merket noen direkte bivirkninger i etterkant av bruk. Kjøpte et gram, brukte opp det, og har ikke rørt det siden.

1. a)Etter en lovendring i fjor kan stoffer med samme ruseffekt oppføres gruppevis, og det går derfor raskere å oppføre de nye stoffene på narkotikalisten. Hvor ofte dukker det opp nye grupper, og hva er det som må gjøres for å få den nye gruppen definert som narkotika?

b)Er dette en omstendelig og langvarig prosess, eller er det ganske enkle rutiner som er raske å gjennomføre?

c)Hvor mye ressurser settes inn i dette arbeidet, og hvor blir de i så fall tatt fra?


2.Det er åpenbart fånyttes å få stoppet produksjonen av disse stoffene, ei heller er det enkelt å holde seg oppdatert på de stadig nye variantene. Har man en strategi for hvordan man skal få bukt med dette problemet?

Bra initiativ.

Hei
Jeg mener her typiske nyere rusmidler. Så selv om det jo er mange av de "gamle" som også er fremstilt syntetisk, så er det mer nyere ("novel phsychoactive drugs") vi snakker om her.

Fridtjof Heyerdahl
Overlege
OUS

Hei
Det er ofte slik at brukere opplever syntetisk kannabinoider som sterkere enn vanlig cannabis, men dette er naturlig nok avhengig av styrker og doser. Det er ikke gitt at styrken oppgitt er sann. Det er også forskjell på de forskjellige syntetiske cannabinoidene. De kan ha forskjellige profiler på hvilke cannabisreseptorer de virker på.

Fridtjof Heyerdahl
Overlege
OUS

Hei
Godt poeng...
Det er ikke slik at dette er en beskyttet tittel, nei.
Jeg er anestesilege med erfaring i å behandle forgiftninger, og har forsket mye på dette. Det gir meg en såkalt "ekspert-status".
Jeg har i hvert fall ikke blitt noen ekspert ved å bruke stoffene selv, så der er jeg ingen kapasitet.

Fridtjof Heyerdahl
Overlege
OUS

Hei
Det er sannelig ikke godt å vite hvilket det er brukt mest av. Vi på sykehuset ser jo mest overdosene, og det kan være fra andre stoffer enn de det er brukt mest av. Jeg TROR at det brukes mye syntetiske cannabinoider, men vi ser mindre av dette enn av feks amfetamin-derivater. Hvorvidt man kan si noe om farligheten ut fra dette vites ikke med sikkerhet, men i toksikologimiljøet antar man nok at feks katinoner og andre fenetylaminer er "skumlere" i overdosesammenheng. Vi ser jo dessverre også mer og mer overdoser med syntetiske cannabinoier, så de er ikke ufarlige de heller.

Fridtjof Heyerdahl
Overlege
OUS

Når det gjelder langtidsbruk er det nok litt sparsomt med dokumentasjon ennå. Men all den tid vi vet at også vanlig cannabis kan gi langtidseffekter, vil også disse syntetiske med sterkere affeksjon på reseptorene (særlig CB1) også sannsynligvis kunne gi senfølger.

Hei
Det er aldri lett å kommentere enkeltcaser, fordi det jo er vanskelig å kjenne til hele historien. Det høres imidlertid ikke bra ut det du skriver. Vi vet at alt som virker på reseptorer i hjernen vil påvirker hvordan hjernen fungerer. Selv om sannsynligvis de fleste som bruker dette en gang ikke får varige skader, vet man aldri helt hva man tar, hvordan det funker på seg selv, og om man har spesielle disposisjoner for å få særlig kraftige effekter. Jeg mener at det mest skumle er at man jo ikke kan være sikker på hva man faktisk tar i seg.

Først: Fantastisk gjort til både freakforum og Oslo sykehus.

Hvor beredt er norske legevakter, ambulanser og eventuellt politi på nye syntetiske stoffer og/eller blanding med mer kjente stoffer.

jeg kjenner en veninne som har intatt en god del blottere med stoffet 25c/25i-nBOME. Hvor fanrlig ville du sagt dette stoffet er, med tanke på psykiske og neurologisk-relaterte lidelser? og er det noe som kan minst/øke faktoren for de evt. skadevirkningene?

Hei
Det vi oftest ser i akutte overdoser (i tillegg til de tradisjonelle opioidene etc) er stoffer som fører til uro/agitasjon/hallusinasjoner. Det er ikke alltid lett for oss å vite nøyaktig hvilke stoffer som har vært tatt, det oppgis ofte ikke. Det er heller ikke alltid nyttig for oss å ta blodprøver fordi svarene kommer etter at pasienten har kommet seg og skrevet seg ut. Vi starter nå et prosjekt der vi skal finne mer ut av nøyaktig hvilke stoffer som har vært tatt, nettopp fordi vi trenger å vite mer om dette.

De vi ser sjeldnere (fordi de ikke gir samme grad av overdoser) er vanlig cannabis. Spørsmålet er imidlertid vanskelig fordi vi jo ikke har fullgod oversikt over hva folk faktisk har tatt.


Det vi merker av forskeller de siste årene er mer stoffer som gir uro, psykisk ubalanse, og mindre av de klassiske dempende stoffene. Dette er nok i tråd med mer bruk av syntetiske cannabinoider og amfetaminderivater. Syntetiske cannabinoider gir ofte mer phsykiske bivirkninger, psykoser og av og til kramper enn vanlig cannabis.

Hei
Som du sier, spørsmålet er jo ikke så enkelt...
Vi har ikke noen offisiell mening om legalisering, så jeg vil ikke spekulere på det her. Det er jo langt fra sikkert at selv om klassiske stoffer blir legalisert (du tenker nok på cannabis), så vil ungdom ikke ta i bruk syntetiske varianter. Det kan jo ha mye med spenning å gjøre også. Men dette vet jeg ikke nok om til å kunne uttale meg sikkert om.

Fridtjof Heyerdahl
Overlege
OUS

Hei
Dette var et komplisert spørsmål.
De har forskjellige profiler, med varierende grad av fettløselighet og metabolitter. Det blir nok litt spesifikt å skulle svare detaljert på dette. Mange av substansene oppfører seg dog ikke veldig ulikt THC, men kan ha forskjellig affinitet til de forskjelliige reseptorene.
Når det gjelder kreftfremkallende egenskaper vet jeg ikke mye om dette. Jeg tror heller ikke det er gjort mye studier på slike lang-tidseffekter.

Fridtjof Heyerdahl
Overlege
OUS

Takk
Det er nok bra for alle å ha en dialog om dette.

Norske behandlingssteder (legevakter, sykehus etc) er nok ikke spesielt rettet mot syntetiske stoffer, men man må jo forholde seg til det man ser og finner hos pasientene. Heldigvis har vi giftinformasjonen og andre kunnskapsmiljøer som kan konsulteres. Det viktigste ved alle typer forgiftninger er jo å behandle pasientenes plager og tilstand, uavhengig av hva de har tatt. For eksempel vil man behandle kramper med de samme midlene uansett om krampene kommer fra amfetamin, syntetiske cannabinoider, mefedron el.
Det som er viktig er jo å gjøre helsevesen, politi og andre i stand til å ta fornuftige beslutninger når man har med overdoser å gjøre. Så når rusmidlene skifter fra tradisjonelle til nye, må vi følge etter. Særlig gjelder det stoffer som har spesielt farlige egenskaper, feks de som kan gi høy kroppstemperatur, Blodtrykk, hjerteproblemer osv.

Fridtjof Heyerdahl
Overlege
OUS

Hei
Det jeg vet er at alle psykedeliske fenetylaminer kan gi langvarige psykoser, og at dette kan være et stort problem for noen. Disse stoffene kan absolutt trigge psykiatrisk sykdom hos enkelte, men jeg vet dessverre ikke om 2C-B utpeker seg spesielt i så måte.

Fridtjof Heyerdahl
Overlege
OUS

Kan du si noe om hvilke symptomer dere ser etter ved forgiftning? Hva er det som gjør at dere kan konkludere med at det er rusmidler i nevnte spekter?

Slik jeg har forstått det, så er uro, agitasjon og hallusinasjoner fremtredende. Flere symptomer enn dette som kan si noe om forgiftning?

Hei
Til pkt 1:
Det er et vanskelig spørsmål. Farlighet dreier seg alltid om doser, hvor ofte man bruker stoffet osv. Det som er spesielt med alle de nye stoffene, er at vi har mindre erfaring med dem enn med de tradisjonelle stoffene. Vi vet veldig mye om opiater, og mye mindre om syntetiske cannabinoider, mefedron, andre katinoner etc for å gi noen eksempler. Derfor kan det være effekter med de nye som vi først vet om om noen år. Et eksempel er MDMA, der man etter noen år så strukturelle (fysiske/anatomiske) endringer i hjernen på folk som hadde brukt dette, selv om bruken var moderat. Det er jo selvfølgelig store individuelle forskjeller her, men det er også det som er litt av problemet. Pga individuelle forskjeller, tar det ofte tid før man finner sammenhengen mellom enkeltstoffer (hvilket stoff man har tatt) og lang-tids skader.

Til pkt 2:
Vi har i økende grad erfaring med dette, men det vanskelige er jo å vite hva vi behandler. Det er ofte slik at vi ikke får vite hva som er tatt av pasienten, og blodprøver vil først gi svar etter noen dager (når pasienten er utskrevet). Vi tar ikke blodprøver for slik analyse av alle, men kommer nok til å gjøre det mer og mer for å øke vår kunnskap om dette.
Det finnes ikke noe antidot (motgift) til de fleste av disse midlene, slik man har for opiater/heroin eller benzodiazepiner (beroligende). Vi må behandle symptomene som det de er: Uro med dempende medisiner, kramper med krampestillende, varme med kjøling, dårlig pust med pustehjelp osv.

Til pkt 3:
Hvis du merker skade av syntetisk rusmiddel, tror jeg dessverre at mye skade allerede har skjedd. Du skal selvfølgelig ta kontakt med helsepersonnell, levevakt, fastlege el. Du kan nok regne med at de har hørt om syntetiske midler, men det er vel varierende hvor mye de vet. Legevakten i Oslo er veldig vant til dette, og det gjelder nok en god del andre steder også. Det viktiste er å formidle at man er plaget, og at man trenger hjelp.
Hvis alle skulle ringe meg, blir jeg nok behandlingstrengende selv...
Men vi er mange som kan litt om dette, og mange som kan hjelpe. Snakk med din lege eller legevakt.

Til pkt 4:
Vi oppdaterer vel litt hele tiden.. Nå er vi igang med en større EU-studie som tar sikte på å kartlegge dette i mange land. Vi har også bred kontaktflate til setrale miljøer i både europa og USA. Les gjerne mer her:
http://www.dagensmedisin.no/nyheter/...isk-narkotika/

Til pkt 5:
Dette kan jeg ikke svare nøyaktig på, rett og slett fordi jeg ikke vet eksakte tall. Det er nok endel mørketall. Dessuten er det forskjell på å dø av stoffet direkte og å dø som en følge av ulykker/skader relatert til bruk, eller av senvirkninger. Så jeg vet faktisk ikke.

Fridtjof Heyerdahl
Overlege
OUS

Gir tryptaminer og fentylaminer like stor forekomst av psykoser?

Hei
2C-P er jo ganske spesielt, så jeg ville ikke forvente at dette var noe folk på legevakten visste noe om.

Til spm: Jeg har ikke tall for senskader. Mitt felt er akutte forgiftninger, så egen erfaring med behandling av senskader er begrenset.

Fridtjof Heyerdahl
Overlege
OUS

Nei, det er så vidt jeg vet ikke motbevist at MDMA gir strukturelle/fysiske forandringer.

Det er jo mange forskjellige stoffer i begge gruppene. Tryptaminer gir jo gjerne mye hallucinasjoner (som vi regner som psykoser). Men hallucinogene fenyletylaminer (eks 2C-familien) gir nok mye de også, kanskje til og med mer enn tryptaminene noen ganger. Så spørsmålet er ikke lett å svare entydig på.

Fridtjof Heyerdahl
Overlege
OUS

Hei
Til det siste først: Ja, man kommer vel ikke utenom Shulgin når man driver med dette...

Jeg har nok ikke nok erfaring med disse forgiftningene (psilocin/psilocybin forløpere) til å kunne gi noe godt svar på spørsmålet ditt.

Hei, journalist Halvor Hegtun i Aftenposten her, vi arbeider med en reportasje til A-magasinet om syntetiske rusmidler. Vi snakker med helsepersonell, politi og tollmyndigheter, men ønsker absolutt også kontakt med brukere av disse stoffene.

Er det noen med erfaringer her som vil snakke med oss, åpent eller helt anonymt? Ta kontakt på mail (halvor.hegtun@aftenposten.no) eller på telefon 22863000 (Aftenpostens sentralbord, spør etter meg). Ikke kom med sensitive opplysninger på e-post, det kan vi heller ta på telefon.

Det blir en seriøs og ryddig reportasje dette her, ingenting blir trykket uten at intervjuobjekter har lest gjennom og godkjent på forhånd.

Vennlig hilsen Halvor H, A-magasinet.

Ikke for å være pirkete, men du sier at tryptaminer og fentylaminer gir hallusinasjoner og regner dette som psykose. Ansre dere at personer som er under påvirkning av ett psykedelisk stoff som psykotisk, eller at en evt utløst psykose har hallusinasjoner som ett fremtredende symptom?

Hei
Du har rett i at mye dreier seg om dose. Problemet er at dosering av syntetiske cannabinoider åpenbart er vanskeligere enn å dosere kaffe...
Disse stoffene har jo en annen bindingsprofil på reseptorene enn vanlig cannabis, noe som også forklarer endel av bivirkningene. Samtidig er det også derfor man har forsket på disse, i håp om å finne terapier for andre lidelser (alt fra smertebehandling til parkinson). Advarselen dreier seg jo om at det ikke er godt å vite hva effektene vil være på deg, og hvilken styrke du har fått på stoffet.

Jeg vil ikke spekulere på gradering av advarsel, men verre enn alkohol er det i hvert fall!

Fridtjof Heyerdahl
Overlege
OUS

Hei
Du peker på noe veldig viktig her. Det er jo ikke akkurat et marked som reguleres av kjøpsloven...
Det er ikke noe tilbud for å få testet dopet sitt som jeg kjenner til. Men studier fra andre land (litt eldre riktignok og med tradisjonelle rusmidler) viser at man får feil vare i et stort antall av tilfellene. Det dreier seg både om at man ikke får det man trodde man kjøpte (feks koffein og effedrin i stedet for amfetamin), eller at stoffet er tilsatt noe. Vi har i Norge hatt tilfeller der feks heroin har vært tilsatt antikolinerge stoffer (som gir en helt annen rus). Det er også ingen garanti for at man ikke får bakterie-forurensinger i stoffet. Særlig er dette farlig der man injiserer (feks botulisme eller andre farlige sykdommer), så litt mindre der det røykes. Min like fullt - ikke noe å spøke med.
Når det gjelder novel drugs /syntetiske rusmidler vet vi ikke så mye om slike tilsetninger (i hvert fall ikke fra helsevesenets side), og konsekvensene av dem. Dette bør man følge tettere, men er ikke så lett i praksis.

Fridtjof Heyerdahl
Overlege
OUS

Hei
Med syntetisk går jeg ut fra at du snakker om syntetiske cannabinoider. grunnen til at det er større risiko for å få psykotiske episoder er at mange av dem virker kraftigere på den type cannabinid-reseptorer som er mest av i hjernen (kraftigere på CB1). Det kan nok være andre mekanismer også. Det er uansett slik at man observerer mer psykiske bivirkninger av disse enn av tradisjonelle i et akutt stadium.

Ved excited deilrium er det jo viktig å få dempet hele "systemet", og det gjør man jo som kjent ikke vet å reime pasientene. Man behandler dette best ved skjerming, ro, evt mørke omgtivelser. Men oftest må man ty til medikamenter, og typisk vil være benzodiazepiner (eks diazepam). Man kan også bruke andre. Hvis man ikke kommer til målet med dette, hender det at man må legge pasientene i en sedasjon, eller narkose.

Fridtjof Heyerdahl
Overlege
OUS

Hei
Jeg kan nok ikke anbefale noe av dette for deg, av åpenbare grunner. Det ville ikke tatt seg bra ut om jeg oppfordret noen å bruke disse stoffene.
Og jeg vet heller ikke om noen fremtidige norske studier på dette. Det blir litt utenfor mitt felt.
Sorry.

Fridtjof Heyerdahl
Overlege
OUS

Hei
Den mest kjente, i hvert fall fryktede effekten er den du beskriver: Psykose.
I tillegg er det jo fryktet med kramper, men dette er heldigvis mindre vanlig.

Fridtjof Heyerdahl
Overlege
OUS

Tja.. Det er jo interessant.
Nå er det stor forskjell på LSD og en rekke andre droger, så man bør nok ikke generalisere. Dessuten er studien basert på selv-vurdering. Men interessant.

Mitt felt er den akutte forgiftningen, så jeg skal ikke være bombastisk i den ene eller andre retningen når det gjelder lang-tids effekter.

Fridtjof Heyerdahl
Overlege
OUS

Hei
Angående Euro-DEN: Det er ikke noe samarbeid med politi eller myndigheter i det hele tatt. Selve Euro-DEN er en ren klinisk kartleggingsstudie. Vi ønsker i tillegg å analysere stoffene, slik at vi har får en bedre presisjon på det vi driver med (behandling av forgiftninger). Visjonen vår er at vi skal finne mer ut av hva som er farlig (for å kunne advare brukere), at vi skal kunne behandle bedre, og av vi vet hva som "rører" seg av stoffer i forskjellige deler av europa. Vi tror vi kan bli flinkere ved å ha mer info om dette.

Jeg vet faktisk ikke om befolkningen i sin helhet i økende grad bruker rusmidler. Det jeg vet er at det er et skifte i hva man bruker og hvordan.

Fridtjof Heyerdahl
Overlege
OUS

Enig i at det er litt kunstig inndeling.
Vi mener vel egentlig nyere stoffer. OG du har helt rett i at det er mange tradisjonelle stoffer som er syntetiske.

Fridtjof Heyerdahl
Overlege
OUS

Vet ikke om du enda svarer på poster, men la oss si jeg tar en overdose på Syntetisk eller noen andre stoffer og må til akutt, vil jeg da få noe følger av politiet eller må jeg sitter redd hjemme og håpe det går over?

Hei
Godt spørsmål!
Jeg har ikke brukt syntetiske stoffer selv.

Fridtjof Heyerdahl
Overlege
OUS

Hei
Mange gode spørsmål:
Ja, det stemmer at vi av og til må legge folk i narkose fordi de er for aggressive. Det er heldigvis ikke så ofte.
Den medisinske håndtrering av dette må nødvendigvis være på en somatisk avdeling. De fleste overdoser i sykehus behandles jo i somatiske avdelinger. Hvis det senere er behov for innleggelse i psykiatrien får man vurdere overflytning. Det er ingen forskjell på håndtering av dette i større eller mindre fylker eller byer. Anvaret er det samme.
Aggresjonen må behandles / håndteres uavhengig av hva man har fått i seg, fordi man ofte jo rett og slett ikke vet hva pasienten har tatt.
Ja, noen ganger må pasientene monitoreres på intensivavdeling. Vi bruker sjeldent antipsykotika i akutt fase, men kan bli aktuelt etter hvert. Og vi må jo alltid ta høyde for at forgiftningen kan være resultat av suicidalitet. Dette har vi rutiner for.

Hilsen
Fridtjof Heyerdahl
Overlege
OUS