Hei!

Sitter her og funderer litt over konseptet motivasjon. Hvordan klarer dere å opprettholde motivasjonen for å realisere deres mål? Har dere motivasjon i utgangspunktet?

Hva er motivasjon for deg? Er det i det hele tatt nødvendig, eller kan man klare seg med ren viljestyrke?

Selv har jeg problemer med å holde oppe "momentet" fra en dag til en annen. Jeg kan i et øyeblikk være veldig inspirert til å jobbe med mine mål og få realisert planene mine, men gi det en natt's søvn, og jeg er tilbake til start.

Har dere noen teknikker/tips for å klare å oppretholde motivasjonen?

Kratom gjorde underverker for min motivasjon. Var close call fra å bli utbrent, men det dro meg rett ut av hølet

Loggfør når du gjør noe og hva du gjør. I starten er det bare brysomt, men etterhvert begyner du å sammenligne... Da får du klappet deg selv på skulderen i gode tider og du får analysert egen utilstrekkelighet i de dårlige.

Når jeg begynte (januar 2016) gjorde jeg noe "ordentlig" kanksje 3 x 3 timer i uken. Ved utgangen av året var snitttet på over 80 timer i uken.

Dette er et enormt tema som det er vanskelig å oppsummere i enkle tips. Hva er det du sliter med motivasjon til? Begynne å trene, sånne ting? Eller en generell manglende gnist likson? Det er jo to ganske ulike problemstillinger som krever ulike tilnærminger.

Takk til dere som har svart.

Gode spørsmål du kommer med. Jeg vil vell generelt si at jeg mangler motivasjon til det meste. Er for tiden i en litt dårligere periode i livet mitt, om man bedømmer det ut ifra trening, jobb, vennskap og det jeg vil kalle vell anbrukt tid.

Mulig jeg har småproblemer med depresjon, men isåfall er dette noe jeg har levd med i flere år uten å være klar over det.

Finner det vanskelig å motivere meg selv for ting over lengre perioder. Jeg kan ha daglige oppturer og nedturer, men om man ser ting over en lengre tidsperiode er ikke motivasjonen tilstede.

Mindfulness meditasjon og yoga vær dag er det eneste som motiverer meg. Uten det vile jeg ikke orket og stå opp engang. Kan si at meditasjonen reddet meg fra en dyp depresjon og sosial angst, og nå føler jeg meg lykkelig og energetisk uten mye problemer,selv om jeg har gjeld og lite og gå til.

Jeg har tenkt mye på dette temaet, funnet ut at mye henger sammen med det psykososiale, altså hvilke folk man har rundt seg. Og da helst i den næreste krets, som familie og nære bekjente, og også i arbeidslivet. Hvordan disse behandler deg, om du får gehør og ros for det du gjør og den du er, påvirker om du får lyst til å gjøre ting eller ikke. Hvis du aldri får gehør og bare kjeft, så får du mindre lyst til å gjøre ting.

Man kan selvmotivere- og inspirere seg selv til mye, men det når bare så langt. Alle på NAV og jobbkurs sier man må kanskje prøve noen titalls jobber før man finner det stedet man passer inn, men man har jo ikke alltid så mye motivasjon aleine. Det koster krefter å bygge seg opp til å prøve på nytt og på nytt.

Har gått til rusterapeut i en del år nå, og også hatt noen faste samtaler med fastlegen som jeg har god kjemi med, og bare det at jeg gidder å komme tilbake er et tegn på at det oppleves som motiverende og inspirerende. Det gjør at jeg gidder å opprettholde en viss tro på at det finnes håp for fremtiden. Nå har jeg nettopp fått ny terapeut som har stor innsikt i familierelasjoner, og bare den éne (egentlig to, første for 3 år siden) timen vi har hatt nå, ble det sagt så mye vist at jeg nesten fikk angstreaksjon da jeg kom hjem fordi jeg føler at endelig det er noen med mangeårig erfaring og riktig kompetanse som forstår hele livssituasjonen min. Og det gir meg mye håp og bekreftelse om det jeg alltid har tenkt; At det ikke er jeg som er tulling, men hvordan oppvekst og jobbliv har vært uheldig for meg.

Ett annet eksempel er å se på toppidrettsutøvere, ofte har de hele lag av alle slags motivator, psykolog, terapeut, massør og annet. Det er ikke vanskelig å gjøre det bra når man har et sånt lag rundt seg, som jobber bare for ditt beste. Men du og jeg har ikke et sånt lag. Da blir det fort litt verre å bli motivert til å gjøre alt mulig.

Så det kan være komplisert. Men jeg har dog alltid tenkt at i hvert fall boligsituasjonen vil jeg ha det ryddig. Prøver å vaske klær og holde det reint i hjemmet, det gjør at man gir seg selv inntrykk av at man er en ryddig person. Og det er en belønnende tanke som varer livet ut. Det er slike belønninger som skal ligge til grunn for handling, det ferdige resultatet til slutt. Det er som med alt annet en treningssak.

Ett siste tema er penger. De fleste blir motivert av penger, for penger gir frihet. Men penger er ikke alt heller. Et morsomt eksperiment jeg har gjort med noen opp igjennom er å spørre hva du ville gjort om jeg gav deg 100 millioner kroner? De fleste svarer "dratt på lang ferie, reist, gitt til venner og familie, kjøpt hus, og satt resten i aksjer". Da spør jeg, greit, men hva så? Hva når alle disse punktene er gjort, og hverdagen kommer tilbake igjen? Det er de punktene som dukker opp DA man skal fokusere på her i livet! For -alle- har et fundamentalt behov om å bidra til samfunnet og få anerkjennelse. Så da kan man like gjerne gå gjennom regla, skriv opp sine indre motivasjonstriggere og drømmer og begynne å jobbe mot disse allerede i dag.

Som Tøffetom skrev, å -skrive- ned tanker, og gjerne holde en dialog gående med seg selv gjennom hele livet, tror jeg er temmelig fundamentalt viktig for alle som får til store ting. Man gir hjernen fri og handlingsrom til å utvikle nye tanker når man får de gamle ned på papir.

Dette temaet om Motivasjon og inspirasjon burde vi lære om i barne- og ungdomsskole under hovedfag Psykologi, men staten synes det er viktigere at vi skal pugge diktanalyse, brøk og algebra i 10 år i stedet for. Ikke at det også er litt viktig, men vi kunne helt sikkert kuttet ut 10-20% av det uten at befolkningen led noen nød. Å lære om det vi skriver om her er mye, mye viktigere.

Hva sliter du med å motivere deg for? Det er ganske essensielt, for vi skiller mellom indre og ytre motivasjon. Ytre motivasjon er noe utenifra som belønner deg for å gjøre noe. F.eks du får beskjed om å tømme en utedass, og svarer ikke faen. Så får du spørsmål om å tømme utedassen for 150.000 kr, da gjør du det. Da er pengene ytre motivasjon.

Indre er din egen drive. Kan bruke penger som eksempel der også. Jeg personlig har en lavtlønnet jobb, men jeg trives så godt med arbeidsoppgavene samt at det føles meningsfylt, og kollegene er supre, så jeg jobber her likevel. Det er indre motivasjon. Andre som kjennetegnes av sterk indre motivasjon er gjerne idrettsutøvere, de gjør det ikke for pengene gjerne, det er noe som driver den innenifra.

Derfor er spørsmålet essensielt, hva mangler du motivasjon til? Jobbe? Trene? Skole? Lage deg skikkelige middager? Er du umotivert for ALT er det gjerne en form for depresjon.

Sliter med akkurat det samme som deg for tiden. Det jeg har erfart er at det som skjer rundt meg har alt og si. De årene jeg har komt inn på skole som fungerte bra, hatt gode venner rundt meg og et greit sosialt liv, har jeg aldri slitt med motivasjon. Akkurat nå sitter jeg på et studie som ikke fungerer, har flyttet fra vennene mine og dessverre ikke møtt mange nye, og det skjer alt for lite i hverdagen. Da sliter jeg med å få gjort noe som helst. På svært dårlige dager er det vanskelig å bare komme seg ut av senga, fordi jeg vet at det ikke skjer noe hele dagen uansett.

Har ikke noen gode triks å dele dessverre. Trening og meditasjon er jo klassiske tips når det kommer til denne typen problem, men for min del er det vanskelig å finne motivasjonen til å hverken trene eller meditere fast. Jeg vurderer å avslutte studiet for å ta opp noen fag, slik at jeg kan prøve å finne et studie som forhåpentligvis er mer interessant, og i tillegg få en ny start igjen etter at ting ikke har gått veien der jeg er nå.

Det høres jo ut som et ganske generelt problem. Du har fått noen tips allerede, men det du kan gjøre selv er å lage noen gode rammer for livet ditt på helt grunnleggende nivå:
- Ha en fast døgnrytme
- Få frisk luft og fysisk aktivitet
- Spis regelmessig og ordentlig
- Ha orden i sysakene
- Ha en jobb eller studer noe
- Ha gode relasjoner og noe sosial omgang

Det omfatter jo mye av det du sier du ikke har for tiden, så det kan fort være grunnen til problemet. Å ha disse tingene på stell er god mental hygiene, og bare det å ha et prosjekt med konkrete mål kan være motiverende i seg selv. Skriv en ukeplan, baby steps.

Det er du isåfall ikke alene om. Mildere depresjoner er veldig vanlig, noen kaller det "psykens forkjølelse". Det går stort sett over med tid og litt egeninnsats.

Av og til går det ikke over så lett, og da er terapi en god ide. Det kan være fordi du trenger en dytt for å komme over kneika selv, eller det kan være at det ligger mer bak depresjonen enn du kanskje var klar over. Det er hjelp å få for det også.