Har hele livet slitt med tvang. Det er så ødeleggende. Noen har vært forbigående, men det er ting som mest sannsynlig har skadet meg.
Da jeg var barn kunne det være blunking med øynene, små lyder ut av halsen. Dette var lite. Men 2 har nok vært til skade.
Flere år som barn og langs tenårene så knakk jeg kjeve. Hadde en følelse av at det var skeivt inni der. Og så måtte jeg høre den og den lyden for å bli tilfreds. Så tenkte jeg «nå er jeg ferdig, fra nå skal jeg aldri mer gjøre det, jeg har bevist at jeg kan få til ønsket lyd og følelse inni der». Men likevel startet det. Jeg holdt på i flere år men den forsvant ut av det blå. Jeg var skamfull. Jeg gjemte meg bort i klassen fordi jeg ville ikke se ut som retard som knakk kjever.
Så begynte jeg å bite kinnet innvendig i stedet. Dette har jeg holdt på med i mange år! Lovet meg så mye at jeg skal slutte. Må få revet av kjøtt. Det er liksom tilfredsstillende og høre lyden av at det rives av inni der. Det gjør ikke vondt. Det gjør først vondt når jeg har bitt en stund i strekk til jeg blir sår og det ikke er igjen særlig kjøtt å bite av. Så må jeg bevise for meg at jeg kan få tak i likevel og når jeg hører det rives og kjenner det så er jeg fornøyd og tenker «skal aldri mer». Hvorfor i helvete driver jeg med slik? Hvordan slutte?

Ville oppsøkt fastlege. Jeg slet veldig med tvang som yngre, var helt invalidiserende. Gikk fra å ha 100 tvangstanker i timen til å ikke ha en eneste tvangstanke på 6-7 år. Og det etter 5-6 behandlinger hos psykolog.
Nå har det blusset opp igjen, er i en vanskelig periode i livet og har fått tilbake en del tvang igjen.
Tvang virker som en slags midlertidig glede. Hvis noe er vanskelig i livet, så distraherer tvangen deg fra virkeligheten og skaper deg et eget system hvor du er sjefen og du har kontrollen. Det blir en form for mestring.

MEN: intens jobbing hos psykolog kan gjør underverker hos deg på bare få behandlinger. Hvis du er helt ukjent med behandling i psykiatrien kan du få en «ahaaa-opplevelse» på hvorfor du gjør som du gjør.

Har vært i psykiatrien lenge. Litt ut og inn. Mange år uten men nå er jeg på 2.året. Ikke intenst, men jeg har moderat depresjon. Denne tvangen er ikke noen glede, men en plage!! Det er virkelig vanskeligere å slutte med enn snus!
Og en annen irriterende ting er at noe byttes ut med noe annet. Som barn var det kjeveknekking. Nå er det biting i kinnet som er greia. Hvordan legge det fra seg? Jeg begynner automatisk, men prøver å stoppe så fort jeg startet. Men da er det i gang fordi jeg ikke fikk høre lyden jeg ville høre eller fikk ikke bevist at jeg fikk tak i nok «kjøtt». Og så trenger jeg å bevise at selv om det begynner å gjøre vondt så kan jeg motstå smerten. Men jeg prøver å tenke at det bare sitter i hodet. Litt slik at det også kan gi svar. Feks «får jeg jobben jeg har søkt på?» og hvis jeg da klarer å bite av kjøtt er svarer ja, men det kan også være nei. Da blir jeg redd for å få bitt av noe, hvis svaret er nei. Men så får jeg tak i det uten å anstrenge meg så tenker jeg at dette var svar fra ovenpå på en måte. Som en slags spådom...

Flere steder i Norge tilbyr kortvarig intensiv behandling av angst og tvangslidelser nå. Som et kurs, i bunn og grunn. Hovedsaklig eksponeringsterapi under veiledning, men også noe teori. Det høres kanskje "for enkelt" ut, men de kan vise til veldig gode langvarige resultater. Dette er jo foreløpig en ganske liten greie, men det kan utvikle seg til mer livshemmende tvangshandlinger, og muligens vil også depresjonen din ha godt av å slippe det stresset her. Ta det opp med behandleren din (eller undersøk selv hva som finnes der du bor) og hør om ikke du kan få et opphold da!

Litt mer om det her: https://forskning.no/angst-hjernen-p...-dager/1627255

Jeg vet ikke noe om hvordan de med tics tenker om det de gjør, men jeg kjenner til at et par med tourettes diagnose får tourettsen sin i sånne tics som du beskriver som tvangstanker utenom det å rive av huden i kinnet. Fastlegen og spesialisttime er uansett stedet å starte! Må være jævlig...

Får tourettes på samme måte? Skjønte ikke. Jeg har absolutt ikke toUrettes. Det er ekstremt. De sier ting de er redd for, for det er nettopp derfor de sier det de IKKE skal si?
Ticks forbinder jeg mer med lyd og små bevegelser. Ticks er noe de fleste har ila livet. Men det er så lite at det merkes ikke. Men ticks er plagsomt! Broren min var ekstrem. Satt og lagde lyder. Mens jeg er mer der at jeg gjør ting.

Nei altså tourettes er tics, ukontrollerte reaksjoner. Det å si banneord er bare en type tics. Man kan ha tourettes selvom eneste ticset man har er å blunke med øynene. Jeg sier ikke at du har tourettes men en utredning hos lege og spesialist er uansett veien å gå. Det jeg mente er at jeg kjenner folk som hvor tourettsen utspiller seg på lignende måte du beskriver ( blunke, lage lyder ut av halsen, knekke skulderen, knekkelyd med nakken) , tourettes er ikke ekstremt og banneord, det kommer i mange grader og utspiller seg på forskjellige måter. Men du har en viss tanke bak dine handlinger, og jeg vet ikke om de med tourettes kjenner det som tvang (til å foreksempel blunke, knekke kjeven, lage lyder ut av halsen) så de bare måå gjøre det, eller om det skjer ukontrollert uten noe "tanke bak" (som du har) var det jeg mente.

Trudde jeg var den eneste som gjorde dette, har gjort det hele livet og aldri tenkt over det som noe "problem", hehe.