Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  14 4504
Denne posten var opprinnelig rettet til en tråd som omhandlet medikamentet Atarax, men ble litt mer skriving, så jeg omgjør bare det hele til en ny tråd for og fortelle litt om min livssituasjon - for og ha noen å dele mine tanker og frustrasjoner med.

Atarax fungerer for min del som forsterker i kombinasjon med andre medikamenter. Jeg er heroinavhengig og benzoavhengig og venter for tiden på å komme inn på avrusning/nedtrapping i forkant av døgnbehandling på Sigma Nord.

Får medisiner i venteperioden før jeg kommer meg inn på behandling. Står på 8mg Suboxone (Buprenorfin) som substitutt for heroin for og unngå abstinenser, og får 6mg (3stk/2mg) Rivotril (Clonazepam), 125mg (5stk/25mg) Sobril (Oxazepam) mot angstplager. For søvn får jeg 20mg (2stk/10mg) Stilnoct (Zolpidem) og 10mg (2stk/5mg) Apodorm (Nitrazepam). Får også utskrevet Truxal (Chlorprothixen) 25-50mg (1-2stk/25mg) og Atarax (Hydroxizin) 25-50mg (1-2stk/25mg) som alternativmedisin.

Holder meg totalt unna det kriminelle narkotikamiljøet å alle illegale stoffer for tiden, å prøver selv å trappe meg ned på medikamentene jeg går på. Har fått meg ned på 2-4mg Suboxone daglig som jeg snorter. Prøver å minimere mitt benzo-inntak å tar ca 2-4mg Rivotril å 25-50mg Sobril dalig.

Bytter imellom Stilnoct og Apodorm som sovemedisin ca hver 3-4 dag, samt daglig kombinert med 25mg Atarax, og 25mg Truxal.

Det er lange ventekøer for rus-behandlinger og spesielt avrusninger/nedtrapping. Trapper meg ned på egenhånd, uten noen avtale med lege, så han tror framdeles jeg tar de doseringene jeg får utskrevet på resept. Grunnen til personlig nedtrapping er at jeg vil bli best mulig forberedt på en rask avrusning/nedtrapping for å fortest mulig komme igang med selve rus behandlinga, hvor jeg planlegger å gå til grunne for og løse de psykologiske knutene som er knyttet til mitt alvorlige rusmisbruk. Har tidligere injisert amfetamin i ca 6 år, i kombinasjon med hasjrøyking i 7 år. Min benzo og opiat avhengighet har bare vart siden 2010.

Må legge til at under disse lange årene med daglig tungt sprøyte- og blandings-misbruk har jeg hatt ca ett års opphold, til takke for mitt overraskende spontane magiske og spirituelle opplevelser med psykedelisk substanser som Psilocybin og LSD rundt årstallet 2009. Klarte aldri legge hasjen helt på hylla, å greide meg økonomisk med salg av hasj under denne nyktre perioden, å som alle vet er det en ustabil og uforutsigbar inntektskilde, så når mine kilos-dealere havna i buret en etter en resulterte det i at jeg økonomisk og livsstilmessig havnet på bunnen å mistet mye av det stabile rotfestet jeg hadde. Derfor fikk jeg ett tilbakefall, og resultatet av det var utrolig kritisk rusmessig.

Var 7 måneder på en døgnbehandling i 2010, men grunnet dårlig oppfølging og ettervern fikk jeg en krise i livssituasjonen min og kraftige tilbakefall når det gjelder angst å panikkangst. Så rett og slett svart på hele framtiden, å det er grunnen til mitt nå nylige tilbakefall som startet oktober 2010. Etter oppholdet mitt i 2010 avsluttet kvittet jeg meg med 2 mnd fengselsstraff på §12 - soning i behandling, for bøte-soning på 40 tusen, å nedbetalte også alt resterende gjeld og inkassoer på rundt en 30 tusen. Fikk meg leilighet, og heldigvis har jeg enda beholdt den. Jeg flyttet til Tromsø og fikk meg leilighet her under mitt forrige opphold for og komme meg vekk fra mitt tidligere rusmiljø for og få en ny start - men skit øu, nå består nettverket mitt bare av det tyngste av det tyngste rus-miljøet. Har måtte pendle opp å ned fra oslo for og selge heroin for og dekke mitt egent forbruk, å føler meg bare mer å mer som ett rottent menneske, oppå alt jeg i tillegg av dårlige gjerninger tidligere har gjort mot mennesker og spesielt familie.

Livssituasjonen er ihvertfall bedret nå som jeg er en "stats-sponset" narkoman i vente av behandling. Men byråkratiet å papirmølja man må igjennom for å få seg behandlingsplass er slitsomt. Kan ihvertfall nå bruke pengene mine (AAP - 6000 utbetalt etter husleie) på god mat å ta vare på meg selv.

Har måtte sende 3 søknader om å få meg behandlingsplass. Svarene jeg får er at jeg (som FYSISK opiat og benzo avhengig) ikke er velegnet rett til behandling, å får istedenfor tilbud om rus-polikliniske samtaler. Hvordan skal samtale terapi hjelpe meg når jeg er fysisk hekta? Blir så oppgitt. Har selv vært i kontakt med vurderingsteamet (de som behandler søknader) i Tromsø, men det er ingen framgang i prosessen uansett hva jeg prøver og gjøre. Har hatt 5 nære-døden overdoser i løpet av 2012, å er livredd for og miste medisinene mine fra legen. Jeg går på urinprøver, å mister tvert alt hvis jeg så mye som tar ett skudd heroin, speed eller røyker meg en rev eller noe annet i det hele tatt. Er redd for og sprekke, men er viljesterk! Er nå på min 10ende dag uten illegale rusmidler.

Har vært i kontakt med Sigma Nord, å de har åpne plasser - uten noen ventekø, men vurderingsteamet gir meg ikke plass. Var nå sist fredag innom min ruskonsulent å sendte kritiske hastesøknader om spotplasser (akuttplass) via vurderingsteamet i Bodø å via vurderingsteamet i Finnmark. Håper på lykke der.

Jeg vet at klinikkleder, samt flere andre medlemmer, av vurderingsteamet i Tromsø har noe personlig imot meg. Klinikkleder er også overlege over behandlingsplassen jeg var på i 2010, å mens jeg var der bevitnet jeg (som også var tillitsvalgt) tilsammen 5 brudd på pasientrettighetene. Jeg sendte klage direkte til pasientombudet, å 2 av de sakene er svært alvorlig, og utfallet av det er at min tidligere behandlingsplass får en bot på rundt to til tre-hundre tusen kroner, samt klager på papirene er ikke bra for de. Så jeg er overbevist på at dette er personlig.

Har allerede sendt klage til fylkeslegen ang denne saken om at jeg ikke får behandling, å gikk også til avisa iTromsø med historien for og legge press på vurderingsteamet....men nei, det var til ingen nytte. Får mye støtte da, men vurderingsteamet vurderte enda min tredje søknad til samtale terapi. Samtale terapi 2 måneder fram i tid, å er redd for å DØ i ventekø. Jeg ringte klinikklegen personlig for og snakke med han om hvorfor de gjør slike vedtak, å han sa at jeg/vi(ett par) overdrev, å at det ikke gjaldt liv eller død, å at en heroinavhengig godt kan leve i 20 år uten noen problemer eller bekymringer for og dø. Overdosene sa at til meg at jeg bare måtte slutte og overdrive å lære meg å dosere riktig..... Det er jo jævlig lett når man er abstinent, fått i seg benzo, så plutselig er heroinen man får tak i av 10 ganger styrke enn hva man opprinnelig er vandt med.... Når man er abstinent tenker man ikke klart, å vil bare ha neste dose inn for og bli frisk.

Har nå på nytt avtalt med avisa iTromsø å skal på nytt intervjues førstkommende mandag ang de absurde avgjørelsene de gjør. Det koster mer og ha en ressurssterk narkoman på gata enn og investere penger på å få han ut i samfunnet som en nytteverdig borger! Han brøt også taushetsplikt si med å fortelle meg sensitiv informasjon om min bostedsløse venninne som bor hos meg over telefon, så det skal også med i avisintervjuet!

Under Sigma Nord behandlings-oppholdet skal jeg flytte til Trondheim å starte på en utdanning samtidig som jeg mottar AAP (Arbeids avklarings penger) fra NAV + stipend! Skal klare det denne gangen. Har hatt ett ønske om å bli rusfri å fungere rusfri siden 2008, men nå skjer det ting...... 2012... Skal starte meditasjon og min åndelige praktisk igjen også!

Jeg har trua! Jeg har viljestyrke! Jeg har motivasjon! Jeg vet jeg klarer dette å alt skal gå bra, så da gjør det det! La rettferdigheten seire! Og jeg er 23 år... skal de la meg dø??

Unnskyld for rotete og kanskje meningsløs tråd, men måtte få tømt hodet mitt for frustrasjon en plass. Glemte sikkert å nevne masse, men har noen spørsmål så gjerne spør ivei. Har forresten iTromsø avisutgaven i PDF på nett, hvis noen vil se.

https://docs.google.com/file/d/0B73x...2twT1plZw/edit
Håper vurderingteamet får huet ut av ræva når det nye intervjuet kommer på trykk.
Stå på, det virker som om du er klar for komme deg ut av dette. Lykke til!
Ble nesten paff her jeg leste… Kan ikke si så mye annet enn at jeg av hele mitt varme hjerte ønsker deg alt vel nå fremover! Jeg husker meget godt disse nydelige tripprapportene du skrev for noen år tilbake. Det virket som om du var inne på en god vei i livet. Ressurssterk og oppegående tror jeg du er, og tekstene dine er det ingenting å si på. Og den derre meditasjonen og åndelige praksisen din synes jeg jaggu meg ikke høres så gæli ut! Vende om alt det fæle til noe positivt og lærerikt i stedet. Er i hvert fall det jeg forsøker på selv når ting bare virker helt forjævelig. Skaper fort en haug med styrke og visdom på den måten.
KP til deg! Narkotikapolitikken er helt på trynet.. I tilegg er det en stor SKAM at narkomane dør i mndsvis lange køer for behandling! En ting jeg alltid har lurt på er om weed har noe positivt å bidra med under nedtrappingen? Hjelper det på abstinensene eller blir man bare mer urolig? Det er også en skam at du mister hele opplegget hvis du røyker da det for meg høres ut som at weed kan bidra positivt til nedtrapping hos tungt narkomane.
Høres hvertfall ut som du fortsatt har mer stå-på vilje igjen og det er jo en kjempe fordel. Det skumle skjer når du ikke ser lyset i andre enden,når du slutter å gjøre de tinga som fungerer for deg idag. Eneste jeg kan si er at du må ta en dag av gangen,tru på år din tur kommer i hjelpeapparatet hvis du står i detta dødskjipe som er nå. Vet at detta er kjipt,er selv tidligere rusavhengig men vært nykter i 13mnd,men ikke med samme inntaks-historie som deg. Virker som de virkelig tester hvor mye du vil bli rusfri, at det i tillegg er en historie fra tidligere mellom deg og klinikkleder gjør ikke saken noe bedre..
Ta denne avtalen med avisen din igjen,fortsett med å ta en dag av gangen.
Dette vil løse seg tilsutt,det kan jeg love!

Stå på,flere har klart dette før deg så det er mulig!!
Trist lesning. JEg husker også triprapportene dine fra noen år tilbake. Da virket du som en oppegående kar. Når jeg leser dette blir jeg mest sint over at en kar som deg roter deg borti heroin og klarer å kjøre deg sjøl i grøfta slik du har gjort. Og her er du frustrert, sikkert med rette - men den du burde være mest frustrert over er vel egentlig deg selv?

Har du vurdert ibogain-klinikk? Krever litt innsats av deg selv, villighet til å møte dine egne demoner - men det tror jeg du kan klare. Også slipper du å gå rundt å bruke energien din til å være frustrert over systemet der ting tar tid (og folk muligens er imot deg). Da kan du heller gjøre noe med situasjonen du har satt deg selv i.

Det er du som har rota deg dit du er nå - og det er du som kan komme deg ut.


Beklager om dette virker fullstendig ufølsomt - men du får ta det som et kompliment. Jeg tror du er en såpass oppegående og resurssterk person at et kraftig spark bak muligens er det du trenger.

Legger ved link til ibogain-behandling i Slovenia som er gratis eller tilnærmet gratis. Det eneste du trenger penger til er flybillett. Noe å tenke på mens du surrer rundt uten behandling kanskje.. http://sacrament.kibla.si/
Det at du ikke har velegnet rett til behandling, betyr ikke at du ikke har rett på behandling, men at du ikke er et akutt tilfelle. Du sitter trossalt og skriver på en pc, og bare det er for andre fremfor deg i køen noe som aldri hadde skjedd.

Misforstå meg rett, du trenger garantert hjelp, men det er ikke så akutt som for andre. Institusjonen du viser til er offentlig, og så lenge den er det, er den styrt av statlige midler. Man må hele tiden ta de som trenger mest hjelp og handle etter midler man har tilgjengelig.

I en drømmeverden hadde alle fått hjelp. Slik er dessverre ikke virkeligheten.

Og en annen ting. Endring må skje hos deg. Det er ikke slik at man ved rusbehandling blir rusfri. Du må selv ta avgjørelsen. Du sier du har holdt deg unna illegale rusmidler i 10 dager. Det har du jo klart uten hjelp, og etter mine erfaringer bør du sammen med subben være fysisk tørr. Samtalene de tilbyr er kanskje ikke så dumme likevel da. Jeg anbefaler deg hvertfall å vurdere det inntil videre.

Lykke til. Fokuser på det positive og glem det negative.
Kan ikke si annet enn virkelig lykke til! Du har hele livet framfor deg, og det er DU som bestemmer over DEG!
Må virkelig si jeg kjenner meg igjen i den køen og klagingen mot norsk offentlig byråkrati!
Jeg kan likevel ikke knytte mine hendelser opp mot dine, da mine tilfeller gjelder psykiatrien. Men den samme papirmølla og treneringen er på lik linje!
Nå er jeg såpass lei av alt dette, og ingenting hjelper meg. Nå er det likevel sånn at jeg har hatt psykolog, vært innlagt og fått flere utredninger. Problemet er at det ikke har vært noe kontinuitet i dette. De siste tre årene har jeg hatt fire psykologer, og jeg skulle igrunn vært inne til en/ei til, men på grunn av at helsevesenet begikk et fristbrudd, fikk jeg ikke oppstart til vedkommende, og måtte derfor vente i ytterligere tre måneder.

Jeg har nå bedt om å få alle journalene mine fra alle stedene jeg har hatt behandling/innleggelser for å se hva som faktisk har skjedd alle disse årene. Og deretter sette dette sammen mtp. datoer knyttet opp til de enkelte hendelsene, og deretter kontakte den lokale avisen i byen(en av norges største), i tillegg til VG og dagbladet.
▼ ... over en måned senere ... ▼
Hei igjen. Jeg stakk innom her for og fortelle at det går helt fint med meg for tiden. Har nå vært rusfri i 6-7 uker, etter ett 3 ukers klinikkopphold for nedtrapping. Plassen ble innvilget som akuttplass igjennom anbefaling fra ruspoliklinikken ettersom de så saken min som svært alvorlig i og med at jeg ikke fikk i meg næring og har hatt 2 nære dødsfall overdoser i år.

Og glad er jeg for det. Huff, kan ikke huske hvordan det starta engang. Slet en del med kraftige angstanfall i oktober i fjord, å husker ikke helt hvorfor da, eller hva som foregikk oppi hodet mitt rundt den tiden. Det var da jeg fikk ett tilbakefall til rusen. Vinglet mye fram å tilbake i rusen. En uke på, en uke av. Og selvfølgelig endte det opp med at jeg hekta meg skikkelig igjen. Er så glad for at jeg er ute av det livet igjen, for når jeg er på kjøret endrer jeg meg totalt som menneske, å gjør ting jeg aldri ville gjort ellers. Jeg får ett totalt ukritisk og destruktivt handlingsmønster, er gjerne sleip å frekk mot andre, frakter å selger dop med kyniske langsiktsplaner hvor jeg innvolverer andre kun for personlig vinning, stjeler i butikker, lyger til meg medisiner fra tilgjorte psykiatriske innleggelser å fastleger. Har bare glimt i hukommelsen av hele 2012.

Blir rett å slett dårlig av å tenke på hvordan jeg har vært, å forsto ikke hva jeg har gjort før jeg hadde vært nykter i 2 uker. Først da skjønte jeg hvor forferdelig dårlig menneske jeg har vært, men når det hele pågår lyger jeg for meg selv å andre å sier det ikke er ett så stort problem. Alt dette går jo helt imot mine verdier og holdninger om hvordan jeg vil være som menneske. Og som nykter er jeg veldig streng med meg selv om og være ett godt menneske å ikke verken gjøre eller tenke dårlig om meg eller andre mennesker.


Neida, Bearass, jeg tok ikke det som kritikk Har lagt merke til deg her før å du virker som en klok mann, men det du sier om at man selv må gjøre det, ikke legge ansvaret på andre for å klare det, det er helt sant. Men der å da inni ruståkehelvete skjønner jeg jo ikke opp eller ned, men nå klarer jeg å ta det ansvaret selv - å på alvor! Så den tuppen i ræva jeg fikk av det 3 ukers klinikkoppholdet var gull verdt.

Har begynt å gjøre stående og sittende meditasjonsøvelser igjen, samt kultivere meg som menneske å gi slipp på fastholdene å personlig vinning. Det er lov å snuble, men da gjelder det å hente lærdom ut av det og så gå videre!

Ha en fortreffelig god uke videre alle sammen!
Sist endret av Quetzalcoatl; 25. mai 2012 kl. 01:44.
Trist å høre hvor dårlig det offentlige er for folk i din situasjon - Ikke særlig overraskende men. Ser for meg mangfoldige med dine utfordringer detter av mens de står i køer og venter behandling. Virker som du har de rette instillingene og motivasjonen som skal til dog, lykke til!
Nå har det bare gått noen uker. Du skal holde på resten av livet, det vil si aldri mer rusmidler. Nykter hele livet.

Vil du greie det?
Sist endret av Taurean; 26. mai 2012 kl. 11:24.
Utrolig sterk historie. Jeg er glad det blir postet om dette på forumet fra tid til annen så andre mennesker kan få øynene opp for hva som faktisk foregår i offentlig rusbehandling.

Stå på! Dette klarer du
Why so serious?
Vandringsmann's Avatar
Jeg er glad for å høre at ting går bedre med deg nå.. Er tragisk at helsevesenet er slikt som dette.
Og med tanke på alt annet som har skjedd med deg synes jeg det er fantastisk at du reiser deg for å klatre igjen..
En av verdens glemte helter kan man nesten si

Jeg har også tro på at dette er noe du vil klare.. Du er en smart og oppegående person, med en utrolig viljestyrke, dette får du til

Støtter deg i tanken på meditasjon og åndelig praksis. Dette har hjulpet meg gjennom tunge tider selv om jeg ikke har vært i samme situasjon som deg.

Dette får du til kompis Ha en god pinse Quetzalcoatl
Sitat av Vandringsmann Vis innlegg
Jeg er glad for å høre at ting går bedre med deg nå.. Er tragisk at helsevesenet er slikt som dette.
Og med tanke på alt annet som har skjedd med deg synes jeg det er fantastisk at du reiser deg for å klatre igjen..
En av verdens glemte helter kan man nesten si

Jeg har også tro på at dette er noe du vil klare.. Du er en smart og oppegående person, med en utrolig viljestyrke, dette får du til

Støtter deg i tanken på meditasjon og åndelig praksis. Dette har hjulpet meg gjennom tunge tider selv om jeg ikke har vært i samme situasjon som deg.

Dette får du til kompis Ha en god pinse Quetzalcoatl
Vis hele sitatet...
Tusen takk vandringsmann, det varmer!


Taurean: Ja, jeg klarer dette! Har jeg en annen innstilling enn dette vil jeg ihvertfall ikke klare det! Nå har jeg snublet utallige gangen, og med og ha gjort det vet jeg ihvertfall hvordan jeg ikke skal gjøre det!