Sitat av Petter Pan
Er villig til å vedde en tier på at hadde ikke NSO svart som han gjorde, ville utfallet av de første postene blit langt anderledes.
Må si jeg støtter DonTomaso her, selv om det er et risikofyllt yrke, er det fremdeles en tragedie. Og hadde jeg virkelig vært i det spydige hjørnet i dag, hadde jeg vært villig til å vedde ytterligere en tier på at samtlige av skribentene i denne tråden ikke vil få på langt nær så mye oppmerksomhet når de dør
Hvorfor ville det blitt annerledes?
Denne tråden ligner på en hvilken som helst samtale som ville foregått i spisepausen på en hvilken som helst arbeidsplass. En eller annen ville ha fått med seg den tragiske hendelsen om at en norsk journalist var drept i afghanistan, dette blir nevnt under spisepausen og fakta f.. er at de samme uttalelsene ville kommet fram uten nso's påvirkning.
Fakta med denne hendelsen er at den, for enkelte mennesker med relasjon til hendelsen på et eller annet vis, vil gjøre sterk inntrykk - for oss andre er dette en ny tragisk nyhet som kommer fra dette landet. Som med alle andre tragiske nyheter fra dette landet går den fort i glemmeboka. Om en utenforstående uten tilknytning til hendelsen kommer og påstår at dette er en risikodel av den jobben journalisten visste om, ser jeg overhodet ikke på som kynisk, følelsesløs eller reinspikka piss. Det er fakta F.
Skal jeg uttale meg annet enn gjengs oppfatning om at dette var trist, men en del av jobben hans, skal nyheten sette en viss preg på meg - i første omgang skulle den overrasket meg. At den i dette tilfellet ikke gjorde så, er paradoksalt nok som følge av resultat fra bl.a. denne journalistens arbeid - jeg er blitt immun mot slike typer nyheter. De har jeg fått servert ofte og nesten daglig. Det handler om dødsfall på arbeidsulykken, jeg kan ikke dra det mot den politiske motivasjonen som herjer i det landet, jeg kan ikke dra den mot det politiske i dette landet. Det handlet om terror, det å spre frykt eller skremme utenforstående - og et liv gikk tapt. Sørgelig, men langt fra noen overraskelse.
Hvis det er noe som virkelig setter preg på meg, er en hendelse på midten av 90-tallet der en norsk mann og fem andre vestlige ble kidnappet av en islamistisk gerilja-gruppe. For yngre forumbrukere kan jeg da opplyse at kort tid etter kidnappelsen ble den norske mannen funnet død - halshugd. Dette var på den tiden en ganske uvanlig hendelse, og satte en avsky i stort sett alle som fulgte med på denne nyheten.
Hans Christian Ostrø ble halshugd i Kashmir 13. august 1995. Husker ikke om han var en musikk-student eller lignende, men hans hensikter var å lære mer om musikkens vugge som visstnok befinner seg i Kashmir. Forbehold om hukommelsessvikt i dette tilfellet bes tas til følge, siden denne hendelsen kun bar såpass preg på meg at jeg husket kun de viktigste detaljene. Kan hende husker jeg feil.
Roten til den hensynsløse drapet var å føre en politisk krigføring, som vi idag kjenner som terror. Kashmir ligger vel mellom India og Pakistan og konflikt i området har vært kjent i årevis. Det fins til og med klare advarsler om å holde seg unna området av sikkerhetsmessige grunner. Allikevel er det noen som trosser det, og selvom hendelsen i midten av '95 vakte sterke følelser, var det ikke til å komme fra at Ostrø selv måtte ha trosset disse advarslene. Senere, en gang i '96 var det gjengs oppfatning om at mannen visste om risikoen - og spørsmål ble reist om han hadde seg selv å takke. Dette ikke på et forum, men på mange like hete diskusjoner på arbeidsplasser.
Nå, i 2008, husker jeg fortsatt denne hendelsen godt, og samtalene som gikk om islamske geriljagrupper, hva norske myndigheter gjorde for å avverge det, politiske motivasjoner, etc. Det er snart 13 år siden dette hendte. Jeg beklager Petter Pan, om jeg ikke husker dødsfallet til denne dagblad-journalisten like godt om 13 år..