Jeg fikk skikkelig noia på sopp en gang for en stund siden.
Begynnelsen av opplevelsen kunne minne en del om den samme følelsen man kan få når man bråvåkner full av angst etter et forferdelig mareritt, men følelsen var mange ganger sterkere enn som så.

Følelsen ble ytterligere forsterket fordi jeg måtte sitte i et rom med to andre førstegangstrippere mens jeg prøvde å holde pokerfjeset så godt jeg kunne mens jeg egentlig opplevde den verste følelsen jeg noen gang har hatt.
De andre to personene opplevde situasjonen som merkelig og ubehagelig pga. den samme årsaken som utløste noia for min del, men de var ikke klar over hvordan jeg hadde det der og da, bare at stemningen var dramatisk annerledes enn noen minutter før.

Dette førte til at det ble en veldig trykkende stemning i rommet.
Man kan på en måte sammenligne det med når det oppstår en pinlig stillhet i en liten forsamling, men her var det er ingen som tok ansvar for å bryte isen med en vittig kommentar e.l. så vi endte opp med en slags loop som forhindret den ekstremt trykkende stemningen i å forsvinne.
Dette gjorde bare at jeg fikk tidenes mindfuck-følelse i tillegg til å ha skikkelig noia.

Etter å ha kjent på denne forferdelige følelsen en stund begynte jeg å legge merke til at jeg helt uten videre kjente en pulserende følelse som kunne minne veldig om et skikkelig adrenalinkick, men det sprøe var at jeg ikke kunne relatere følelsen til noe.
Altså jeg satt der som tulling og opplevde serier med "adrenalinkick" og hadde kraftig angst uten å engang huske hva som hadde utløst det.

Etter at ting begynte å roe seg ned en del begynte følelsene å skifte, blande seg og slå seg sammen vekselvis.
Jeg kunne oppleve hele følelsesregisteret mitt i løpet av få sekunder og dette fortsatte en stund til, men i helt tilfeldig rekkefølge.
Dette var en av de aller merkeligste opplevelsene jeg har hatt så jeg skal prøve å beskrive det litt nærmere:

Angst --> Eufori og herlig kribling i hele kroppen ---> Frustrasjon og full forvirring --> Glede --> Irritasjon --> Ingen følelser i det hele tatt, følte meg som et tomt skall --> Sorg og elendighet --> .....

Dette fortsatte til jeg begynte å lande og etter hvert kjente jeg at jeg ble mer og mer meg selv igjen.

Etter å ha inntatt 10mg 4-HO-MET og røyket potent cannabis på toppen av det hele fikk jeg for første gang oppleve noia/bad-trip. Det som utløste hele bad-trippen var denne (http://www.youtube.com/watch?v=0P0CL1EqLVc ) sangen av Radiohead som kom på akkurat da jeg var på vei opp på en ny "peak". Jeg klarte på en måte å overbevise meg selv om at det ikke ble spilt noen musikk, og dette var mine egne tanker.

De neste 2 timene var preget av en uendelig meningsløshet. Uansett hvor mye jeg har lest om rusmidler så fikk jeg den klassiske tanken om at "kanskje det var noe feil med rusmidlet", "kanskje jeg kom til å bli slik for alltid". Uansett hvor mye jeg prøvde, så kunne jeg aldri klare å se for meg hvordan jeg skulle leve normalt og gjøre dagligdagse ting etter at rusen hadde gått over. Og hva er egentlig "normalt" og "dagligdags"? Det spørsmålet surret rundt i hodet mitt i en evig loop. Følelsen av at alt var meningsløst var også noe som gikk igjen.

Etter ca. 2 timer begynte rusen å dabba av, og det var som om hjernen sakte men sikkert koblet inn igjen. Etterpå var jeg helt fullstendig "normal" igjen, og satt igjen med en veldig forsterket respekt for psykedeliske stoffer. Jeg lærte også to ting:

- Aldri prøv RC igjen, når man har langt bedre alternativ som vokser opp av bakken i naturen.
- Aldri hør "Fitter Happier" av Radiohead under påvirkning av psykedeliske stoff.