Hei

Antar det faktum at det er mange med innvanderbakgrunn her inne på freak.no. Jeg er i hovedsak interessert å vite hvordan det opplevdes å lære seg det norske språke, hvilkne språkvanskeligheter støttet du ofte på, og var det lett og vanskelig tilpasse seg ovs.

Norsk er vanskelig. Klarer ikke å skrive det. Sori

Spørs jo helt hvilket orginalt språk du kommer fra.

Jeg kjenner mange tyskere og nederlendere som har perfekt uttale av norsk pga språket er veldig nært, for en fra Kongo eller andre klikk-klakkspråkland ser jeg for meg veldig store utfordringer.

Da jeg er Norsk er det nokk ikke meningen at jeg skal svare på denne tråden, men jeg føler meg nødt til å kommentere at Norsk faktisk er et ganske lett språk å lære rent vokabularmessig. Du kan faktisk uttrykke deg upåklagelig godt på Norsk med bare noen få tusen ord. Når folk prøver å uttrykke seg på f.eks. Engelsk med samme ordforråd hadde du blitt sett på som dårlig språkmessig.

En annen ting er da sammensetningen av setninger på Norsk som skiller seg en del fra andre land. Vi har en ganske simpel sammensetning av ord som noen ganger er stikk i strid med hvordan andre språk bruker. (Men dette kan jeg ikke noe serlig om :P)

Alle språk har dialekter som er like fjerne som de norske, vi kan bare ikke høre det.

Innvandrere med kasusspråk har vansker for å lære norsk, som er et ordsstillingsspråk. For dem avhenger subjekt/objekt etc av endingene på ordene og ikke rekkefølgen, slik som i norsk. For folk med germanske språkopprinnelser som dansk, svensk, tysk (tysk er kasus så de sliter litt mer), islands er det nok veldig mye lettere å lære seg norsk fordi det er mange ord som ligner veldig.

Men generelt vil jeg ikke tro norsk er så vanskelig å lære

De aller fleste land som har mange dialekter har vel et "hovedmål" som man klarer seg greit med rundt om kring. Det å skulle forstå folk som snakker dialekter kan være en vanskelig ting derimot. Bodd i Norge hele livet mitt, men i det innerste bygdenorge hender det jeg hører noen gloser som blir som gresk.

Kan tenke meg at det kan gjelde noen dialekter, men ikke alle. Det er flere dialekter selv vi nordmenn kan ha problemer med å forstå.

Jeg trur det går mye på om man faktisk gidder å lære seg språket, hadde en fra hviterussland i klassen som hadde bodd i Norge i 3 år som snakket nesten 100% norsk og det var bare noen ord han sleit med mens moren min som har bodd her i 20år snakker så dårlig norsk at jeg blir flau også har hun hatt rundt 2000 timer i norsk kurs
Hvis man vil så kan man.

For meg som tysker var det veldig lett å lære Norsk. Selvfølgelig har jeg noen ganger problemer med uttalelse og noen skrivefeil her og der. Jeg får heller ikke gjort noe med dialekten, men jeg får alltid kommentarer hvor bra jeg snakker Norsk for å ha bodd her i 3,5 år.
Så er Tysk og Norsk jo også litt like av ord og grammatikk, så kanskje lettere å lære for meg enn andre.

Jeg er etnisk mexicansk, og jeg synes norsk har vært veldig enkelt å tilpasse seg. Jeg går nå i 9. klasse og ligger på en solid 5 i både norsk muntlig og skriftlig når det gjelder karakterer.

Det virker som om det er utrolig vanskelig å skrive helt korrekt norsk. Jeg er veldig interessert i å skrive så bra som mulig, men føler oppgaven er nesten uoverkommelig. Det er nok veldig få, om noen, som skriver helt korrekt norsk.

Gikk på skole med en tysk utvekslingselev som hadde vært i Norge i 1mnd før vi møttes, hun snakket helt forståelig norsk. Hun sa at norsk var kjempelett siden hun var tysk.
Så kan man et språk som liner som tysk er det nok lett.
Norsk må være et av de letteste språkene å lære, er veldig lite avansert, alle nordmenn kan norsk.
Er ikke hauger med kasus og merkelige greier å forholde seg til, er ganske enkelt og fattig språk.

Jobbet med noen polakker som mente at nordmenn nesten synger når de prater. I ettertid har jeg også lagt merke til at innvandrere har et veldig jevnt tonefall når de snakker norsk, som får det til å høres rart ut for oss sangfugler.
[COLOR="White"]Regner ikke med at det ligger noe solid fakta eller forskning bak dette.[/COLOR]

Regner ikke med at det ligger noe solid fakta eller forskning bak dette.

Nei! Mange nordmenn gir blanke faen i korrekt norsk.

Her på forumet, for eksempel, er det flaut dårlig norsk, men ingen bryr seg om å forbedre seg.
Jeg har inntrykk av at de innvandrerne som lærer seg norsk, med intensjoner om å virkelig lære seg norsk, er flinkere enn den gjengse freak.no-bruker.


Dette er litt vel utenfor det TS spør om, og det er selvfølgelig lov å ha skrivefeil, men se hvor mange her som skriver ett når de mener et. Og hvor mange som skriver ord med stor forbokstav midt i en setning..

Er nok ikke bare i Belgia, men i en hel rekke andre europeiske land! Er selv halvt italiensk og har vært der nede hver sommer siden jeg kan huske, og det er akkurat som du beskriver der også.

Har du eksempler eller kilder på det? Jeg har nær familie som bor i Brussel på tredje året nå, men jeg har ikke hørt noe om dette. Men jeg tviler ikke! Det virker interessant.

Tvert i mot er den norske grammatikken ganske vanskelig, fordi den er så sinnsykt ustabil, nesten så jeg vil kalle det irregulært. Det finnes knapt en grammatisk regel uten en haug med unntak, og dette er et helvete for innvandrerne. Vi slipper riktignok å lære forskjellen på am/are/is og were/was og lignende, men dette er av mindre betydning i forhold til det å lære seg språket flytende.

Uttalen er også vanskelig, ja, fordi den også er veldig inkonsekvent hva regler angår.

Det er forresten helt umulig å rangere språk etter hvor vanskelig det er å lære dem. Et kjapt søk på Google etter "hardest language to learn" viser dette. Det er stor uenighet om de spesifikke språkene. Arabisk og japansk er to språk som ser ut til å gå igjen i mange lister, men man har også kommentarfelt med mange protester på nettopp dette. Det finnes ingen fasit, og det ser ikke ut til at folk blir enige om noe spesielt svar heller. Selv har jeg vokst opp med å vite at norsk er et av de vanskeligste språkene utlendinger kan lære, kun slått av et fåtall andre språk, blant annet islandsk. Her er en video jeg så for lenge siden, av en fyr som lærte seg islandsk på en uke, og demonstrerte det i et snakkeprogram på islandsk tv. Jeg har ikke sett videoen på flere år, men jeg mener å huske at de i den videoen sier at islandsk er blandt de vanskeligste språkene å lære.


Ellers, en artig sidefact som jeg oppdaget just nu. Jeg så denne kuriositeten her om dagen. Mens jeg skrev dette innlegget, googlet jeg etter et ord for "mindre viktig" som jeg har på tungen, men ikke fant. Et av resultatene Google fant, minnet meg veldig om det bildet.... Jeg blir stadig imponert over hvor mye som faktisk kan beskrives ved hjelp av ett, eller et fåtall av, ord.

http://en.wiktionary.org/wiki/flocci...lipilification

er selv Persisk, og klarte veldig fint og lære meg Norsk i og med at jeg har vokst opp blandt nordmenn og mine aller beste venner er Norske. Moren min lærte seg raskt Norsk, min far henger litt bak i utalen men klarer seg fint. Alt har noe med hvordan du vokste opp og om du faktisk menger deg med Nordmenn i fritiden. Kjenner mange utlendinger som bare menger seg med hverandre og scorer derfor dårlig på muntlig og skriftlig Norsk.

Fransk er jo kjent for å være et typisk "klikk-klakkspråk".

Tulling.

Offtopic, men hvorfor er brukere nødt til å kalle hverandre idioter hver gang de er uenige her på forumet? Vi ender jo bare opp med at folk til slutt ikke gidder å ta seg bryet med å poste.


Ontopic. Er veldig mange nordmenn som ikke kan skrive skikkelig norsk. Kaller meg selv ingen ekspert, men jeg irriterer meg stort sett over orddelingsfeil som gjerne gjør at setningen faktisk blir plagsom å lese, og i værstefall ikke lenger gir mening for den som leser den.

http://www.forskning.no/artikler/2011/oktober/303233

Det der er feil. Moren din snakker ikke dårlig norsk fordi hun ikke gidder å lære seg språket, men fordi hun flyttet hit da hun var voksen. Et barn kan lære seg å snakke norsk på akkurat samme måte som nordmenn fordi de er ikke er ferdig utviklet enda. Mens det er umulig for voksne mennesker å flytte til et annet land å lære seg et språk å snakke det feilfritt. Jeg har aldri hørt et voksent menneske som har flyttet til norge å kan snakke norsk med korrekt aksang.

Men nå går jeg utifra at moren din flyttet til norge når hun var voksen da vell å merke.

Som en liten sidenote kjenner jeg en fra Russland, som lærte seg sykt bra norsk på 3 måneder. Nå har han bodd her i 2 år, og snakker helt som en nordmann. Ikke sjangs å høre forskjell. Bergensdialekt til og med
Kom når han var 17, nå er han 19.

Ellers traff jeg to islendinger for en måneds tid siden. De hadde flyttet hit bare 4 uker tidligere, og de kunne allerede kommunisere sykt bra på norsk. Særlig mannen i forholdet. Ufattelig imponerende. Han foretrakk enda å snakke engelsk, selv om han prøvde seg på noe meget imponerende norsk i ny og ne. Hørte at aksenten ikke var norsk, men ordforrådet og grammatikken var allerede veldig bra, og han skjønte alt jeg sa, på min brede bergensdialekt. Da ble jeg VELDIG imponert.

Synes det er ganske mange nyinflytta som er flinkere enn nordmenn til å skrive, siden de er ektra påpasselige på å ikke gjøre feil.

du vet henne kari kan ikke forsjell på og å og.

For øvrig skrives norsk med liten forbokstav. Siden vi først snakker om språket.

Hehe.. Vi fikk en polsk innvandrer i klassen vår på ungdomsskolen, etter ett semester hadde han bedre karakter enn meg i Norsk muntlig og skriftlig :P Også nynorsk.

Helt sant det du sier, jeg er selv fra Nederland og vil egentlig si at jeg har perfekt uttale. Etter ca 8 måneder snakket jeg greit Norsk, etter 2 år var det så godt som perfekt.

Det eneste jeg noen gang sliter med er tonefallet, særlig med navn som Mona og Tore. Da kan det bli litt merkelig .

Jeg kjenner pakistanere som har bodd her i 20 år, men fortsatt har en veldig dårlig uttale.

Har selv polsk som morsmål, kom til Norge når jeg var 9 år gammel. Det tok ca 6mnd før jeg snakket greit nok norsk, etter litt over 1 år snakket jeg tilnærmet perfekt "bergensk" :-) Jeg husker at det jeg slet mest med var dobbel konsonant, f.eks spise og spisse, da polsk mer eller mindre ikke bruker dette i det hele tatt var det litt vanskelig å forstå forskjellen i uttale.

Same story. Lærte norsk veldig fort og etter et år hadde jeg minst like bra resultater på grammatikkprøver som mine medelever. Kan ha noe med at jeg faktisk hadde veldig mye grammatikk på skolen. I tillegg til at i Norge så har vi et utrolig godt system for å hjelpe innvandrere til å lære seg språket. Det er bare snakk om å gidde å engasjere seg og ikke falle tilbake med å se på tv på morsmål og ha venner som prater på ditt morsmål. Selvsagt er dette lettere sagt enn gjort, da integreringen i Norge har litt stive formål. For en innvandrer føles det som om det er noe galt med deg derfor må du forandre deg, det er naturlig å falle tilbake til gamle vaner da.

Det er tonefallet i norsk som gjør det vanskelig for å høres ordentlig ut.Uttalen kan jeg ikke skryte som deg. Uttalte C som tze isteden for se lenge.

Hva har at han er en tulling noe som helst med diskusjonen om språk å gjøre?

''Tulling''.

Dette er et godt poeng. Jeg har selv ofte tenkt at det er noe unikt med norsk at dialektvariasjonene er så store, men slik er det neppe. Poenget er vel at man i Norge gjerne kan snakke dialekt på radio og TV, mens man i andre land er forventet å slå over på standardspråket.

En tysk dame som hadde jobbet på sykehus i München fortalte meg forresten en gang om en pasient de rett og slett ikke forstod. Dette var en eldre mann fra et øde sted oppe i Alpene, og de måtte få sønnen til pasienten til å kjøre ned til sykehuset for å oversette mellom mannens dialekt og mer standardisert tysk. Det er fascinerende at man på en to timers kjøretur har så store dialektforskjeller i tysk at man trenger tolk. Nå er Alpene riktignok noe spesielle, men likevel…

det er ikke helt korrekt... det finnes spesielle metoder som _kan_ hjelpe til å redusere eller bli av med aksent, men det tar en masse tid. voksne mennesker har ikke så mye tid som barna, og det er strengt tatt ikke påkrevet at de snakker ideell norsk / engelsk / et annet språk. det dreier seg om at brukere av språket først lærer seg å snakke "mer eller mindre" korrekt, oppnår det punkt når de snakker "nesten perfekt" norsk / engelsk / et annet språk, og deretter slutter å bry seg om det. resulatet: de har det "nesten perfekt" og ingenting bedre... det tar mye mer tid til å gjøre det perfect enn å gjøre det nesten perfect, og jeg tviler at det er nødvendig for det meste å sløse med tid til å bli pro i et eller annet språk.

Det er faktisk _helt_ korrekt. Det er langt lettere for barn å lære seg et språk enn for voksne.

Jeg er halvt belgisk, og går på en internasjonal skole i Oslo. Alle jeg kjenner (både fra Egypt, Sveits, USA, Pakistan, Polen osv...) har lært seg norsk på under 1 år. Egypteren lærte norsk på 3 mnd med god stå-på vilje og sier det har vært veldig enkelt i forhold til fransk og arabisk.

I Belgia (på den fransktalende siden) forstår jeg ingenting av f.eks. tekster i aviser eller nyheter da ordforrådet er så enormt at et ord har 50 synonymer i tillegg til et gammelt språk med helt ugjenkjennelige ord. Snakker flytende fransk, og alle i familien min slår opp i ordboken noen ganger om dagen om de er litt nyskjerrige.

Bøyning og grammatikk på norsk er en lek og ord skrives i 99% av tilfellene etter uttale. Helt forskjellig på f.eks. fransk!(!!!!)

Jeg vil si norsk er et enkelt språk å lære. Derimot kan uttalen ta litt tid hvis man aldri har hørt lydene før, men du blir forstått.

Dette er helt korrekt. Tror det er vanskeligere å lære et språk etter at ungen er ca 10 år gammel..

Det er bevist, her er noen artikler om dette:

http://www.eldr.com/article/brain-po...n-new-language
http://www.forbes.com/2005/10/19/cho...24chomsky.html
http://www.ehow.com/about_6297929_ea...ge-adult_.html

Moren min studerer pedagogikk og har fortalt dette til meg i årevis.

vel, kanskje det funker for en del av befolkningen, men ikke for alle. jeg føler at det vanskeligste er faktisk å lære seg det første språket (morsmålet), og barna lærer seg det faktisk veldig langsomt (to - tre år til de begynne å snakke?), og jo mer erfaring du har med språkene, jo lettere er det for deg, med mindre du er gammel og sliter med Alzheimers.

Det er HELT korrekt at barn lærer et språk _bedre_ enn voksne. Jeg var selv 10 når jeg flyttet til Norge, og barn under 12 år er best til å lære et nytt språk. Jeg snakket flytende norsk etter 1-2 år, mens søsteren min, som var 18 når vi flyttet hit, snakket veldig dårlig norsk etter 3 år, og hun gikk på Videregående skole, og jobbet på en barneskole. Altså hun snakket like mye norsk som meg, men kunne ikke "lære" seg språket.

Hun har flyttet tilbake til Nederland, så hun kan forsatt ikke språket flytende.

Har en kompis som er 19 år og flyttet fra USA i fjor. Han lærte norsk på ett år, og snakker nå nær-flytende, med en anelse av aksent. Det er bare viljen (og talent) det står på.

+1

hvis du sitter på raeva og ser på tv* i norge (eller et annet sted) og gjoer ingenting for aa forbedre norsken din, da kommer du aldri til aa bli flytende.

* uten aa slaa det paa

Har selv venner og bekjente som har lært norsk utmerket selv om de ikke har bodd i Norge i mer enn 1-3 år.

På den andre siden har jeg også venner og bekjente som har bodd i Norge nesten hele livet, eller hvertfall over halvparten, som enda snakker gebrokkent og/eller med tjukk aksent. Dette gjelder da land fra midtøsten og afrika.

Derfor vil jeg si at det sannsynligvis har litt å si hvor du er fra til å begynne med, og hvor hardt du prøver å lære norsk.