God dag kjære godt folk!

I det siste har jeg hørt veldig mye kritikk om helse norge. Om hvor dårlig og fælt det er.
Så, jeg vil gjerne fortelle min historie, som forsåvidt ikke er ferdig enda. Mest fordi jeg kjeder meg og gjerne vil ha medfølelse av dere!

Jeg lå først nesten en uke med høy feber og var veldig dårlig. Var den værste uka i mit liv. Det kan jeg ærlig si. Rommet dit blir veldig kjedlig etter å sett på det samme taket konstant. Ikke få sove eller noe. Rettere sagt, du får sove i 15min, så våkner du, og ligger å ser i taket i 30min forså å sove i 15min igjen. Slik gikk det. Ingen matlyst eller noe.
Etter vel en uke kvikkner jeg tiligjen litt og det går vel en 1-2 dager der jeg spiser litt, men ikke mye. Heller nedpå en god del drikke menst jeg tar livet med ro.

Natt til Lørdagen drar jeg opp for å sove hos dama. Midt på natta våkner jeg av et sinnsykt knip i magen. Kjenntest ut som noen hadde presset 2-3 fotballer opp i ræva mi og plasert de fint i magen. Jeg står opp før dama, noe som er første gang. Jeg spiser en halv liten baguett den dagen. Slik går jeg frem til i går. (Mandag 23.06) Lite drikke og enda mindre mat. Føler meg totalt ødelagt i kroppen. Snakket med moren til dama og hun mente det kanskje kunne være blindtarmen som vær i ferd med å sprekke, ettersom knipet var mest på høyre side (der blindtarmen er). Så jeg fikk totalt noia og gikk hjem og begynte å google og lese på wikipedia. Fant ut at det var dødelig og at om du fikk slike symptoner burde du dra til lege med en gang.

Så, klokka 23.30 ringte min mor til legevakten og forklarte situasjonen. Fikk beskjed om å få på meg klær å sette meg i bilen, noe jeg da gjorde. Kjørte i hu å hast opp på sykehuset. Gjorde forresten ufattlig vondt på alle humper å dumper i veien. Bor trossalt på vestlandet hvor veiene er forferdelige. Jeg ringte på en dørtelefon, hvor en lege såfint svarte at han ville opne døra og jeg skulle gå inn å sette meg, så kom han. Han kom etter mindre en 2 minutter. Deretter ble jeg dratt inn på et lite kontor hvor han sjekket meg med diverse instrumenter. Følte det var mindre behagelig å bli tafset på nedre del av magen og lysken av en eldre mann med mye skjegg. Han konluderte med at jeg burde bli innlagt for overvåkning ihvertfall en natt.

Så jeg ble lagt i en seng på et annet kontor/sykehusrom der en ganske pen turnus lege kom å sjekket meg. Fikk spørsmål om jeg røykte, drakk alkahol, hvor jeg bodde, hva mine foresatte het og alt mulig annet. Noe som faktisk er veldig ubehagelig å ligge å svare på når magen holder på å vri seg å bli ødelagt. Jeg fikk 1gram paracet av en grei lege. Han tok ut snusen min og gav den til meg. Han sa det hjalp "å ta seg ain kjeft" visst en var nervøs. Noe jeg gjorde. Så fikk jeg en nål i armen hvor jeg skulle få diverse veske intravenøst. I tilleg fikk jeg et pent bånd hvor navnet mitt stod. Så lenge den ikke henger over storetåa mi skal jeg ikke klage for mye..

Det morsomste var nok å bli trillet igjennom hele sykehuset av en lege. Kjøre heis i en behagelig seng var faktisk mer morsomt en hva jeg først hadde trodd.
Jeg ventet i gangen mesnt de skulle finne et rom til meg. Fikk et enerom siden det var første gang jeg var på sykehus og at de andre rommene var fult av eldre menn og kvinner. Jeg fikk et klapp på skulderen av turnus legen og han ønska meg god bedring. Så ble jeg trillet inn på rom 431 hvor jeg skulle tilbringe natta. Dama som trilla min forklarte meg litt om en skala på smerte de hadde også. fra 1-10, da vi konkluderte med at jeg hadde 4-5. Hun satte på et lite nattlys for meg, og skrudde av annet lys. Og jeg sovnet vel i 04.30 tiden. Så kom dama på besøk 07.00 tida og skjønte ingenting da jeg var blitt innlagt å greier. Hun var litt satt ut tror jeg.

Nå har jeg fått frokost, frukt og akuratt fått forespørsel om middag, noe jeg takket nei til, ettersom magen min nok på en 3'er. Etter blodprøve og urinprøve fant de ut at de bare var baterier fra forskjøelsen min som hadde satt seg i magen. Noe som forferdelig vondt!!

Så, jeg vil konkludere med at helse norge er på topp og ingeting kunne blitt bedre nå, utenom magen min. Ca ingen vente tid, og aldri et minutt mer før de kommer etter jeg har ringt. Dette er jo helt topp synest jeg

Så, om du bor nærme Voss, og må på sykehus, så vil jeg så absolutt anbefale sykehuset her!

Nå kommer snart legen og skal se om jeg får ut i dag eller ikke.


Fred ut!

Hehe. Fint nok at du har en relativt positiv opplevelse hva sykehus-opphold angår.

Men det å trekke konklusjonen om helse-norge utifra EN opplevelse (din opplevelse) er vel gjerne litt drøyt.

Når det er sagt, så er det nok liten tvil om at det er mye bra folk, og mye bra hjelp å få om vi blir syk her i landet. Jeg har selv både positive og negative erfaringer på dette området. Men det har jeg egentlig på alle områder der jeg må forholde meg til flere forskjellige individer. Jobb, skole, arbeidskontor, osv...

Det som alltid gjelder, er at noen ting er bra.. men andre ting kan helt klart blir bedre.

Kjempeflott at du fikk så bra og kjapp behandling.

Jeg og hele min bekjent krets inklusive familie vil bare anbefale alle som en og styre unna Akershus Universitets sykehus (Ahus, tidligere kjent som SiA), pga feilbehandling, feil operasjoner, (På min far holdt de på og operere og legge jernskinne på feil ben, to hofteoperasjoner på besteforeldre på hver side har begge løsnet grunnet dårlig arbeid, brukt feil sytråd, feil behandling for og hindre arrdannelse((hele venstrearmen mine fra albue til håndledd har ett stort arr på utsiden)), og sist men ikke minst de glemmer pasienter og sjekker ikke opp så ofte som de lover/er nødt til for og opprettholde pasientens vel og ve.)

Selv om jeg kanskje stjelte tråden litt, så følte jeg at jeg burde si det.

God bedring!

Tenk om alle historier som denne hadde kommet på forsiden av VG i tillegg til alle de trasige opplevelsene, da tror jeg nok de fleste hadde hatt et litt annet syn på hvordan helsevesenet i Norge er.

Denne posten kommer til å virke veldig ironisk når vi får beskjed om at du omkom etter å ha feilaktig blitt sendt hjem med en alien i magesekken.

OoM; Synest det er frekt å oppdatere nff, før familien har fått beskjed om hvordan det går med deg :P

Mye enig med deg her.
I høstferien i fjor hadde jeg noen mystiske magekramper, mye likt det du beskriver. Fikk ikke sove, men lå istedet i sengen min og vred meg i smerter.
Når vi endelig dro på legevakten, var det en sinna utenlandsk lege der som drev og dunket meg på magen med fingeren sin. Deretter fikk jeg en svær sprøyte i ræven fordi de trodde jeg hadde magesår. Da dette ikke funket (overraskende nok), ble jeg sendt opp på akutten.

Der ble jeg liggende i ca. en time i en sykehusseng, rett innenfor døren til akutten, og kunne ikke gjøre annet enn å vente. Da det endelig kom en lege, gransket hun meg for symptomer, og sjekket slik du sa, lysken.

Etter dette ble jeg tildelt en sykehusseng, der alt som skjedde de neste 3-4 dagene var at jeg måtte faste, fordi de skulle utføre en gastroskopi. Så jeg lå i ming seng med en laptop og hadde det ok nok, med tanke på at jeg fikk smertestillende. (Selv om 2x Paralgin Forte knapt ga meg en reduksjon i smerte i det hele tatt).

Selve personalet og helsevesenet var utrolig imøtekommende når jeg først havnet på sykehuset. Jeg fikk den hjelpen jeg ba om, og de satt og pratet med meg når de ikke hadde noe annet å gjøre.

Eneste jeg har å klage på er at da jeg ankom akutten i ambulanse etter en ulykke fikk jeg nesten ingen beskjed om hva som skulle skje. Men ellers var alle hygelige og ga smertestillende etter behov. En annen ting er at det ble ca 4 timer venting og 20 minutter inn til lege da jeg var til undersøkelse i går når jeg kunne vært i på arbeid.

Jeg deler akkurat samme mening som deg OoM!
Jeg lå en uke på Voss sykehus før jeg ble overflyttet til Haukeland for operasjon! Flinke leger, greie sykesøstre! Jeg fikk eget rom, og fikk xboxen min med meg! De kom innom meg hele tiden og spurde om jeg trengte noe! Gjorde oppholdet litt mindre ubehaglig!

Det er ikke noe hemmelighet at helsenorge er kjempe bra, det er som det har blitt sakt tidligere her at det er de værste historeiene som når avisene. En forside med "5 måneder vente tid på kreftbehandling" selger mye bedre enn "kreftoperasjonen gikk fort for guri (22)"

Men så har vi historiene som aldri når media. F.eks tilfellet med mine foreldre som har blitt behandlet veldig dårlig, feildiagnosert, feilmedisinert for å nevne noe. Sendt på kryss og tvers gjennom helsenorge, nesten aldri fått den behandlingen de virkelig har trengt. Kastet ut og inn av sykehus. Det er ikke noe hemmelighet at helsenorge ikke alltid skinner. Langt fra alt dukker opp i media, og man trenger nok ikke se altfor langt etter om man skal finne hull...

For folk som ikke har sett "Psyco" av Michael Moore, anbefales den. Den tar for seg forsikrings-virksomheten i USA kontra andre land og innebærer også helseordninger!

Klart det finnes eksempler på feildiagnosering, feilmedisinering og dårlig behandling, og jeg skjønner fortvilelsen til dem og familien dems, men jeg tror Norge har et meget godt helsetilbud kontra andre land i Europa, for å ikke snakke om verden.

Den dårligste erfaringen jeg har hatt med norsk sykehus eller syketjenester, har nødt til å være da jeg måtte vente 1 time på legevakta. Men det var ingenting akutt og heller ikke noe smertefult, så jeg må si jeg egentlig er veldig glad de gjør det slik. Prioriterer de som virkelig trenger det. Må si at jeg er svært fornøyd med norsk helsevesen fra mitt ståsted i hvertfall utfra egne erfaringer.


PS: Legevakt eksempelet er et eksempel på noe som jeg ikke er misfornøyd med, men alikevel klarer å være min verste opplevelse, noe som sier litt om hvordan jeg har opplevd helsevesenet fra mitt ståsted.

Det somregel veldig bra pleie inne på sykehuset når man først er innlagt har jeg erfart de gangene jeg har vært inne.
Men på legevakta derimot, kunne ting ha skjedd litt annerledes.
Men jeg er egentlig veldig fornøyd med det norske helsevesenet.
Vi har nok ett av de beste og mest velfgungerende helsevesen i verden.
Tør jeg å påstå.

Første gang jeg var på sykehuset ble jeg stappet inn på et lite trangt rom på overvåking sammen med en gjeng andre syklinger. Noen sykere enn andre. Bla. en som stadig kastet opp, gammle menn som var tydelig demente og gjorde både nr.1 og 2 på seg selv. Og forheng mellom sengene fantes det ikke :-X
Senere ble jeg stappet inn på en gang, og fikk beskjed om å sove, noe som ikke var så lett når det valset pasienter og leger opp og ned gangen hele døgnet. Og lyst var det også.

Så var det middag, hvor jeg ble sendt ut på en stygg liten kafeteria, hvor maten låg i noen store metallbøtter. Noe som er mindre kjekt når folk med alt fra magevirus til bronkitt gikk og kladdet på dette. Kald var den også...

Også fikk jeg ikke lov til å gå ut å røyke. Og når jeg endelig fikk rom så måtte jeg dele med en som hadde blinntarmbetennelse, som forresten sprakk utpå dagen. (jippii...)

Men det kjekkeste er jo når man blir sendt på sykehus og de kobler til deg en masse med maskiner og nåler, slik at man ikke kan bevege seg ut av senga uten assistanse. Og man må vente 1 - 2timer før det kommer noen etter å ha trykkt på alarmknappen fordi man må tisse...

Da kan man jo lure på hvilket sykehus på Vestlandet du har vært på.
Hvertfall ikke det i Haugesund!

St. Olavs hospital, Trondheim:
3 Dager med faenskap, trodde det var influensa, dag 3 hosta jeg opp slimete blod.

Ringte lege, forklarte alle symptomer, men fikk fremdeles ikke komme samme dag, etter noe krangling fikk vi komme. Jeg kollapset på venterommet, gjennomvåt av svette.

Legen ser på meg i 10 sekunder, spør om blodet jeg hosta opp og sender meg rett til infeksjonsavdeling st. olav.

Første par dagene er ikke mye å huske igjen av, jeg sov 20 timer i døgnet, noe ut på gang, noe i rom.

Diagnose kommer dag 3-4: Lungebetennelse (pneumoni) med blodforgiftning (bakterien har spredt seg til resten av kroppen via blodet).

IV Apocillin gis til meg fire ganger døgnet, siste uken ble jeg flyttet til pasienthotellet:
Jeg har et EGET rom, med nettilgang, det er en spisesal i hotellet med buffé til frokost, lunsj, middag og kvelds med nybakt brød og andre ferske varer, valg mellom kjøtt og fisk til middag.

Jeg har særdeles lite å klage over

Haha, litt morsom skrivefeil der

Jeg har vært litt inn og ut av sykehus hele livet, og jeg kan i likhet med en del andre si at jeg utelukkende har positive opplevelser med helsevesenet. Både som liten (~50 sykehusopphold av varierende varighet pga kraftig astma) og som 19-20 åring (3-4 uker sammenhengende pga en stygg sak som involverte en sirkelsag og ~1-2 fingrer i manko, og ~10 opphold fra 1-7 dager i forbindelse med opptrening og kontroll av skaden).

Astmaen ble behandlet på gamle SiR (nå SUS) og fingerskaden ble behandlet på Rikshospitalet.

Spesiellt vil jeg trekke frem Rikshospitalet som satte alle kluter til for å hjelpe meg, hjelpsomme sykepleiere og utrolig dyktige leger. Selve sykehuset er også et flott bygg, med mye lys og god ventilasjon.

Jeg vil også tro at det svir med masse batterier i magen

Men fint at det gikk bra, jeg må si jeg ble litt sint da du ikke ville svare meg på telefonen når jeg prøvde å få tak i deg, men du er unnskyldt i.o.m at du koste deg så omhyggelig med en eldre mann som småkoste med kroppen din.

God Bedring!

Vil tro dette har litt med hva tråden handler om.

Jeg syns det er ganske sjokkerende at de ikke har et behandlingstilbud for barn etter vanlig arbeidstid. Jeg håper ikke det er slik som i denne saken over hele landet. Er det færre barn som skader seg enn voksne, er det grunnen til manglende tilbud til barn?
Jeg tviler ikke på at legen på legevakten gjorde alt i sin makt på å prøve å finne en løsning for denne uheldige lille gutten. Synes det litt drøyt av fylkeslegen å legge skylden på kommunen som forsåvidt har ansvaret for legevakten.

Artikkelen ---> http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/06/24/539044.html

Syns det er bra at det er folk som har et positivt inntrykk av helsevesenet i Norge. Har aldri selv måttet benytte meg av sykehus eller legevakten men husker når jeg var liten og knakk en tann(etter arbeidstid) så fikk jeg hjelp rimelig raskt fra "tannlegen på hjørnet".

Jeg lå en uke på St.Olavs Hospital i Trondheim, pga at jeg pådro meg et kjevebrudd etter en fuktig kveld på byen.

Servicen der var IKKE å klage på. Kom hele tiden noen å spurte hvordan du hadde det, om du trengte noe og sånt

Så jeg har heller ikke noen personlige negative erfaringer av det norske helsevesen.

Sykehus er som førstegangs tjenesten. Enten får du noe deilig, og et godt opphold.. Eller så får du et reint helvete.

Jeg hater og lese om hvor dårlig norske sykehus er. Men jeg må si jeg har hatt en veldig kjip opplevelse når jeg måtte få behandlet en bruddskade i hånda mi på en søndag. Det var 6 lange timer med kjøring fram og tilbake..

Du har hatt en fin opplevelse med helse-Norge. Det er fint. Jeg er glad i sjukehus. Spesielt pirrende er det med den svære nåla de stikker i deg for å gi deg intranevøst.

Det som er fascinerende er hvor hyklersk nordmenn er. De røyker seg ihjel, selv om det står klart og tydelig på pakka: "Røyking dreper." Så får de kreft. Og dør. Og familien kjefter på staten, fordi sjukehuset ikke oppdaga det tidlig nok.

Nå ligger jeg på haukeland og er igrunn veldig fornøyd. Fikk ligge på barneavdelingen selv om jeg er over alderen. Dette er jeg veldig glad for, mye bedre her. De har x-box 360, ps2 og laptop til utlåns. rommet har Sony bravia og dvd spiller. Personalet har også vært veldig behjelpelige og hyggelige. har et brudd i hoften, men gjør egentlig ikke noe vondt. Fikk først 1g paracet, så 100mg tremadol. De sier hele tiden at jeg bare må si ifra om jeg vil ha noe sterkere. Er bare jenter i alderen 18-30 som jobber her. Ganske digg egentlig!

Har ikke noe vondt nå, men om jeg ikke får sove skal jeg spørre om sterkere saker.

Kanskje du får velge, hvis du blir tilbudt Flunipam eller Dormicum er du heldig. Sikkert ikke ved flere anledninger du får prøvd ut det Du skal ha ganske vondt/være ganske dårlig for å få dette da...

Jeg bare kødder med deg. Du får ikke noe av dette om du ikke er veldig dårlig. Du får kanskje Imovane om du ikke får sove.

Foresten bare sånn, jeg tror de pleier å bruke høy dose Dormicum som premedikasjon til narkose.

Er forresten ikke heeelt kjempetriks å be om navngitte preparater. Fort gjort å havne med en liten stjerne i margen på medisineringsskjemaet ditt da. og da blir det straks litt strengere å få utdelt noe å varme seg på...

Eksempel. Hvis jeg plukker opp en kar med uspesifiserte smerter i korsrygg og "legalize it" skjort. og vedkommende allerede i ambulansen begynner å mase om "gi meg nokke oxycontin då, eg ligger her å døøøøøøøør" (reelt eksempel) ringer svært mange bjeller hos meg og pallativ behandling faller ned til ett minimum.

Men kjekt å lese at norsk Helsevesen funker for de fleste.