Ok, jeg kan forklare dette her. Det er noe som kalles for et FASESKIFTE, altså når is går over til vann. Og ved faseskifte holdes temperaturen konstant! Altså, is ved minus 10 grader blir varmet opp til 0 grader. Så ved 0 grader går all energi med på å bryte de svake van der waals kreftene og gjøre is ved 0 grader om til vann ved 0 grader. Ved tilførsel av mer energi vil vannet så bli varmet opp til 100 grader, hvor nok et faseskifte finner sted.
*Copy paste fra en annen tråd hvor jeg skrev et svar på dette*
SOM KJEMIKER vil jeg bare si at oppvarming går på hvor mye av stoffet som skal varmes opp (i mol), til hvilken temperatur skal den varmes opp til, og det viktigste i denne saken er noe som heter Cp (heat capacity).
Cp for vann ved 0 (grader) som fast stoff (is) er = 39 Joule per Kelvin per Mol, altså, det trengs 39 joule for å varme opp 1 mol (ca 18 gram) opp 1 grad.
Og ja, det finnes noe som heter trippelpunkt. Det er et stadie hvor under gitte omstendigheter vannet kan være enten fast, flytende eller gass. Dette trippelpunktet er 0 grader.
http://no.wikipedia.org/wiki/Trippelpunkt her står det greit forklart. Noe som slashdot var inne på, is som går direkte til gassfasen.
TEMPERATUREN HOLDER SEG KONSTANT VED EN FASEOVERGANG! Det er det viktigste! Altså at temperaturen på vannet som smelter av isen = 0 grader!!
Så det som skjer, er at all energien blir brukt til å gjøre isen om til vann her. En såkalt faseovergang. Her står temperaturen stille mens faseovergangen skjer. Kan også fort nevne at kokende vann ved 1 atm trykk aldri blir varmere enn 100grader. Men DAMPEN derimot, auch! Det er den du brenner deg på!
Når alt vannet så har blitt flytende ved 0 grader får vi en ny Cp = 70 Joule per Kelvin per Mol. Altså at det tar 70 joule å varme opp 1 mol (ca 18 gram) en grad. Men nå skal vi varme det opp til 100 grader celsius, altså må vi gange med 100, som er delta T (endring i temperatur).
DVS at det tar 7000 J + 39 J å koke 18 gram is. (vi ser selvfølgelig bort fra urenheter i vannet og antar at Cp'en holder seg konstant under opvparming) Og vi tar heller ikke med oppvarming av kjelen. Men det kan vi godt gjør! F.eks en ren aluminiums kjele med Cp 24 Joule per Kelvin per Mol som også må varmes opp til 100 grader. Her kan vi se bort fra faseoverganger, så det trengs 2400 J til for å varme opp vannet fra fast til koketemp.
UANSETT!!!
Her kommer da egentlig svare på spørsmålet: Faseovergang! Ved 0 grader kan vann både være fast(is), flytende(vann) og gass(vanndamp)! Det spørs bare på trykket.
Og som du så av mine beregninger over her så må man ta hensyn til energien som blir brukt til faseovergangen i tillegg til energien som trengs for å oppnå temperaturen man ønsker å oppnå!
Når vannet er fast(is), så står molekylene tilnærmet i ro. (de står ikke helt i ro, det skjer bare ved det absolutte nullpunkt, 0K =-273,15 grader celsius). Når varmen økes, så øker også bevegelsen til molekylene, og når den energien er blitt stor nok til å kunne "løsrive" seg fra de andre til en viss grad så har vi vann! Og når de så oppvarmes videre til gass, blir de helt løsrevet fra hverandre. TEMPERATUREN ENDRER SEG IKKE I EN FASEOVERGANG!
http://www.chemtutor.com/sta.htm#wok ctrl+f og søk a walk up
Hvis du vil ha ENDA mer info, si ifra! Eller om det var noe som var uklart, noe det sikkert er!
EDIT: ble kanskje litt smør på flesk her, andre som har forklart dette fra før, men jeg tenkte det kunen være greit å få noen tall på det også?
EDIT2: Så at Provo hadde forklart dette fint, men har inkludert et regneeksempel slik at du får noen tall på dette her